Håkavik

[Knut Ragnar Ansnes]

Finner gården Håkavika i 1900, muligens nabogård til Steinsdalen.
Jeg har opplysninger ( fadderlister ) som viser at det bodde folk på denne gården i perioden 1815 - 1825, nemlig: Maren H, Ole Olsen H, Sidesel(le) Olsd. H, Lars Olsen H,
Jonetta Larsd ( Lorntsd. ) H. ( Disse 5 er alle faddere for barna til Arnt Olsen og Johanna Eriksdatter i Steinsdalen ). Men hvor finnes gården/plassen Håkavika i 1865 ? Og eksisterte plassen allerede i 1801, og i så fall under hvilken gård ?
Skulle gjerne sjekket litt mer om folket i Håkavika og hvor de kom fra. Er det noen som har direkteinfo er det naturligvis flott.

Vennlig hilsen
Knut

[Knut Ragnar Ansnes]

Her er beboere i Håkavik i 1900, og et flott bilde av stedet i 1961 er satt inn på denne folketellingssiden. Flotte farger ! Ser ut til å ha vært bebodd siden 1747 ( minst ) ?

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... ilete=true

Knut

[dn23027]

Det var da fryktelig så vanskelig det var å finne gården, fikk opp tilsvarende i alle andre fylker enn der den skulle være. 1886matrikkelen ga svaret: Håkavik er et bruk under gården Asbjørnvik

* Fylke: Sør-Trøndelag
* Kommune: Ørlandet
* Sogn: Værnes Sogn K:Ogsaa kaldet Sør- og Vasbygden Sogn.
* Gårdsnummer: 30
* Gammelt matrikkelnr: 30
* Navn på gård: Asbjørnvik

Sør-Trøndelag Ørlandet Værnes Sogn K:Ogsaa kaldet Sør- og Vasbygden Sogn. 30 1 Asbjørnvik Haakaviken Olaus Hansen Musdalsvik 0-1


Mvh
Linda W

[Knut Ragnar Ansnes]

tusen takk for assistansen !
Da finner jeg paret Sidselle Iversdatter og Ole Knudtsen bosatt i Asbjørnsvik år 1801,
og det kan godt hende de er foreldre til de 5 faddere som jeg ramset opp.
Disse 5 er faddere for Arnt Olsen og Johanna Eriksdatters 4 yngste barn, benyttet som faddere 7 ganger ( noen altså 2 ganger ).
Kan ikke finne noe slektskap mellom Asbjørnsvik/Håkavik på den ene side, og Arnt og Johanna i Steinsdalen, slik at det kanskje helst er naboskap og ikke slektskap som er bakgrunnen for valg av faddere fra Håkavika.
Jeg hadde håpet på slektskap - for muligens å komme litt lenger i letingen etter Johanna Eriksdatters herkomst.

Knut

[Knut Ragnar Ansnes]

Christiane Petersdatters dåp i Ørland, i 1816, ses her, høyre side nedre halvdel:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-224
Er det noen som ser moderens navn oppført? En av fadderne, Arent Øren, er sannsynligvis min ane Arnt Olsen.
Jeg vil tro at Christianes konfirmasjon er oppført i Dolm kirkebok ( Hitra ), i 1832, nr. 83:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-171
Konfirmant i Fillan kirke, bosatt på Fjellvær. Mors navn er her Martha Andersdatter Baadsvig. En plass under Fjellvær er kalt Båtsvik, så kanskje er Martha derfra; men Båtsvik finnes vel også i Ørland ( Agdenes? )
Christiana er oppført født i Håkavik 2.2.1816, døpt bededag ( i mai ? )

All videre informasjon er av interesse !
Knut

[gj10154]

Jeg skal skrive litt om Håkkavika i Agdenes.

Håkkavika er et navn som brukes i daglig tale her i Agdenes, men gården er matrikulert under navnet Asbjørnsvik gårsnr 30 bruksnr 1.

I professor Jørn Sandnes bok "Øde og gjenreising" står det at det var 28 navnegårder i tidligere Agdenes i året 1330. Etter at svartedauen hadde herjet fra året 1349 var dette tallet redusert til bare 12 navnegårder i året 1520. Ca 70 år senere var det ingen bruk som var i drift i Verrafjorden. Professor Jørn Sandnes nevner at Stensdalen, Espe, Sætran, Hopen og Sletvik lå som ødegårder.

I "Fooessens Jordebog", fra kapitelet "Ørielands Tinglaug" fra året 1661 var det kommet bosetning igjen på brukene: Løffnes, Øren, Stensdal, Espe, Skibiung, Almuig og Asbiørnwig.

"Fooessens Jordebog" nevner at i året 1661 var det Hans Asbiørnswig som var bruker av Asbjørnsvik (Håkkavika). Det var Manderup Schiønbøll som hadde bygselsrådigheten på 18 marklaug. Hans Asbiørenwig betalte 3 ort i skatt.

I tidsrommet mellom 1661 og året 1772 var det blant andre Christopfer Nilsen (Clausen?) Aasøen som hadde Asbjørnsvik. I året 1772 ble det holdt skiftesamling etter Christopfer Nilsen Aasøen den 14 nov. 1772 som førte til at denne gården ble utlagt til fru Fritz Schiøller.

Skjøte til Elias Fæster fra fru Fritz Schiøller på denne gården og "Fjellet", datert 21 jun. og tinglyst 6 juli 1780.

Skjøte til Ole Olsen Øren fra madam Fæster på denne gården datert 21 jun. 1798.

Skiftebrev etter avdøde Ole Olsen Øren datert 21 jun. 1798.

Auksjonsskjøte til Ole Knutsen Terningen på denne gård for 191 spesidaler. Datert og tinglyst den 24 juni 1871 på litra 45 Asbiørnwig.

Skjøte til Hans Martinsen Holtan fra Ole Knutsen Terningen på litra 45 Asbiørnswig for 300 spesidaler.

Skjøte til Helmer og Ludvig Hanssønner fra Hans Martinsen Holtan på denne gård, litra 45 Asbjørnsvik og litra 41 Holtan for 4000 kroner pluss kår. Datert og tinglyst den 19 okt. 1881.

Skjøte til Jens Aage Jensen fra Ludvig Hansen Holtan og Olaus Hansen Musdalsvig på Asbjørnsvik for 1200 kroner. Datert den 27 jan. og tinglyst 21 feb. 1910.

Skifteskjøte til Henriette Jensdatter Asbjørnsvik fra skifteforvalteren i Jens Aage Jensen Asbjørnsvik og hustru`s dødsbo for 1600 kroner. 1923.

Skjøte til Martin Knutsen Hopen fra Henriette Jensdatter Asbjørnsvik på denne gården for 2000 kroner. 1924.

Skjøte til Magnus Edvard Hopen fra Martin Hopen for 5000 kroner. 1951.

Skjøte til Jann Gunnar Værnes fra Magnus Hopen for 25000 kroner. 22 aug. 1983.

Skjøte til Ingvar Værnes fra Jann Gunnar Værnes for 40000 kroner. 28 mars 1994.

I matriklene er følgende personer bosatt i Asbjørnsvik (Håkkavika).
1661 Hans Asbiørnwig.
1701 Jens Ollsøn m/Fjeld.
1801 Ole Knutsen
Sidsele Iversdatter.
1865 Ole Knutsen.
Ingeborg Olsdatter.
Anne Olsdatter.
1900 Jens Aage Jensen.
Ane Pedersdatter.

Magnus Hopen var min onkel og hadde utrolig god greie på gamle slekter i Verrafjorden. Det er av han jeg har fått disse opplysningene. Han er død nå, men min gamle mor lever. Jeg skal spørre om hun vet om det var noe slektskap mellom folkene i Håkkavika og Steinsdalen.

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei Ingvar,

du skriver :

Skjøte til Ole Olsen Øren fra madam Fæster på denne gården datert 21 jun. 1798.

Skiftebrev etter avdøde Ole Olsen Øren datert 21 jun. 1798.

Ole Olsen Øren er antaglig min ane, far til Arnt Olsen Stensdal og/eller Øren.

Gledelig om du finner ut mer ved å snakke med din mor. Selv om det kanskje ikke skulle medføre noen løsning på mitt problem med å finne ut hvor Arnt Olsens hustru Johanna Eriksdatter kom fra, så er det interessant å få vite mer om dette området i Agdenes.

Ditt første innlegg er et solid stykke "minnesmerke" over Håkkavika/Asbjørnsvik, folk og gård !

Mvh
Knut Ragnar Ansnes

[Knut Ragnar Ansnes]

P S
Ser nå at du er den som har lagt inn det flotte bildet av Håkkavika i 1961, under folketellingen av 1900. Se mitt innlegg nr. 2 ovenfor, med lenke.

Knut

[gj10154]

Jeg har funnet noen flere notater etter min onkel.
Jeg skal skrive det av som det står.

"Endelig har jeg gravd frem de notater jeg har om Ola Håkkavitja, alias Ole Olsen Asbjørnsvik. Han eide Håkkavika, Nord- Leksen og Viken. Far til Ola Håkkavitja var Ole Olsen Frosta og kona Karen Hansdatter. De flytta til Steisdal i Verrafjorden i Agdenes 1784-85.
Deres barn var: 1. Kjerstin. Født 1757.
2. Inger. Født 1758.
3. Petter. Født 1768. Besatte seg på Sæter på Sandstad.
4. Ole. Født 1770. Asbjørnsvik.
5. Arnt. Født 1774. Stensdal.
6. Benjamin.Født 1777. Bakken."

Resten av dette stykket som onkel har skrevet handler bare om folka i Håkkavika, men som det ser ut var det slekskap mellom folka i Håkkavika og Steindalen, og også Bakken som er en tredje gård innerst i Verrafjorden.

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei,
og takk igjen !

Når det er notert Ole, f. 1770. Asbjørnsvik, går jeg ut fra at det
menes med det at Ole bosatte seg i , kanskje giftet seg til Asbjørnsvik.
Nedstammer du fra denne Ole Olsen Asbjørnsvik, som også var eier av
Nord-Leksa og Viken, da er vi jo i slekt, ettersom jeg nedstammer fra hans
bror Arnt.

Den eldste broren Petter havnet altså på Sætra, Sandstad. Tror det dreier
seg om Kåldsætra i Strandgrenda. Sandstadboka, som ellers er en detaljrik
bygdebok, har ikke mye å si om Petter:
"I 1807 bygsla Nannestad bort gården til Petter Olsen."
og: "Kjeldene gir ingen flere opplysninger om Petter Olsen."
I 1823 var det andre bygslere på Kåldsætra, kan tyde på at Petter hadde flyttet
derfra eller døde ung og uten etterkommere.

For at ingen skal misforstå: Foreldrene deres kom ikke fra Frosta i N-T,
men fra Frosta ( Frostad ) i Lensvika.

Kjempefint om du eller andre kommer over mer info her !
Knut

[gj10154]

Jeg har snakket med min mor Margit Værnes og her følger de opplysninger som jeg fikk av henne:

Håkkavika var i utgangspunket et selvstendig bruk. Det skal ha bodd en Håkon (Håkkå) der en gang i tiden. Også en Asbjørn har bodd der, men jeg vet ikke sikkert hvem som kom først. Jeg tror det var Asbjørn etter som det ble matrikulert som Asbjørnsvik. Den er beskrevet som en av de elsdte gårdene i Agdenes. En liten plass kaldt Fjell (Fjillet), litt utenfor hovedbruket, hørte også med. Det var ikke mye dyrket mark, men ganske store vidder med utmark. Bratt og ulendt, med mye fjell og skoglier. Den ligger på vestsida av Verrafjorden i Agdenes. Det er en liten trang fjord. Nå ligger gården alene på vestsida. De andre brukene ligger på østsida. Det var båten man brukte for å komme til og fra.
Husene var gamle og dårlige. Den eldste delen av stuehuset er fra 1747. Det er hugget inn i en stokk inne i huset. Det er påbygget og restaurert flere ganger. Martin Hopen kom hit i 1922. Han løftet taket da det var veldig lavt. Både taket mellom etasjene og selve hustaket. Han bygget også på til større kjøkken. Den siste restaureringen er det Ingvar som har holdt på med.
I årene etter svartedauen, da bygdene begynte å bli befolket igjen, var det mest leilendinger som bodde på brukene. De ble kjøpt opp av storfolk, men de bodde ikke på stedet.

Arnt Olsen Stensdal bodde på Stensdal. Han tok over etter sin far. Ole fikk Asbjørnsvik (Håkkavika). Benjamin (Benjamen) fikk Bakken. Et bruk på østsida av Verrafjorden. Ganske langt inn i fjorden det også. Utmarka grensa mot Stensdal. Passen Vårvik hørte til. Den lå nærmere Stensdal. Både Håkkavika, Bakken og Vårvika er i dag fritidseiendommer. Ole Olsens hustru het Sofia. De hadde flere barn. En datter Johanna fikk en datter som ugift. Datteren het Mathea født 1839, gift med Knut Berg fra Hølonda. De fikk flere barn. Martin Hopen født 1878 som var min far, var en av dem. Knut tok navnet Hopen da han flyttet hit. Martin Hopen ble gift med Gunhild Berg som var min mor, fra Moldtun i Agdenes. Han var gift to ganger. Han fikk to barn i første ekteskap, Magnus og Anna født henholdvis i 1912 og 1915. Margit i andre ekteskap født 1933. Gift med John Nilsen Værnes. Vi har 4 barn hvorav Ingvar er den tredje. Så vi er nok av samme folk, som de sa i gamle dager.

Ole Olsen født 1730 på gården Frostad i Lensvik. Frostad uttalt med trykk på første stavelse. Gamle folk i Lensvik sier "Frostan". Gift med Karen Arntsdatter. Han kjøpte gården Solem i 1755. Han solgte den i 1760. Kjøpte så gården Øyangen i 1767, men solgte den i 1784. Øyangen ble også kaldt for "Angen" med trøndersk uttale. han ble kaldt Ola Angen. Han flyttet med hele sin familie til Stensdal i Verrafjorden i Agdenes. Den ligger innerst i fjorden og er den største gården i Verrafjorden med mye skog og en god del dyrkamark. Den er nå kommunal eiendom. Ganske gjengrodd og husene er revet. Den var egentlig delt i to. Nede ved sjøen var Øren "Øra" og lenger oppe var Stensdal. En flom ødela nede ved sjøen så det ble til at de flyttet til Stensdal høyere oppe. De tok det som familienavn.

Oles foreldre: Ole Arntsen Frostad og hustru Inger. Han hadde vært gift før med Joda. Frostad tok han over etter sin far ca 1712. Ole hadde 1 bror.
Oles far: Arnt Olsen født 1643. Han var 58 år i manntallet i 1701. Han kjøpte gården Frostad i 1701. Faren het altså Ole, men mer vet jeg ikke.

Petter Olsen bodde en kort tid på et nes i Fjell (Fjillet) i Verrafjorden. Han flyttet til Sandstad på Hitra. Hvor gammel han ble vet jeg ikke. Min far Martin, har fra sin mor fått opplyst at han hadde familie der, så det fins vel slekt nedstammet fra ham. Det kan jo hende han skiftet navn, slik skikken var i den tida.

Arnt Olsens sønn Anders tok over Stensdal etter sin far. Anders var gift med Berit (Berret) fra Snillfjord. De hadde to sønner Anton og Johan. De ble gift med hver sin søster, Maria og Kristine fra Lensvik. Da eieren av Moldtus-gården gikk konkurs, solgte de Stensdal og kjøpte Moldtua. De delte gården mellom seg.

Johanna Eriksdatter Bjerkan. Kanskje du skal undersøke i Hemne. Der er det i allefall mange med det navnet. Det var også en del samkvem mellom Lensvik og Hemne. Arnt var født i 1774, så hun kan vel ikke være så veldig mange år unna det tidsrommet.

[Knut Ragnar Ansnes]

Fra omtrent ingenting vet jeg nå adskillig om Verrafjorden og forholdene der.
Du får hilse din mor stor takk fra en etterkommer av Arnt Olsen (Øren) Stensdal.

Har litegrann mer info om folket fra Øyangen:
Ole Olsen Frostad, født 24.11.1730. Karen Arntsdatter, f. ca 1738.
Ole hadde en bror Knut Olsen Frostad, ca 1726 - 1803. Kanskje hadde de en bror som het Hans også, og flere søsken.
Deres foreldre: Ole ( Oluf ) Arntsen Frostad, født ca 1680, og Inger Hansdatter Auset fra Hemne. Ser nå at denne Ole også hadde en bror, samt at han var gift med Joda først.

Når det gjelder Arnts kone Johanna Eriksdatter Bjerkan, så har jeg søkt mye i Hemne, det hadde som du skriver vært naturlig at hun var derfra. Har søkt forgjeves, har vært inne på at det er noe som mangler i bøkene der eller at jeg overser noe. Kanskje kan det være en dåp som er borte - konfirmert kan hun være annetsteds. Ellers er det flere Bjerkan i Nord-Trøndelag, foruten i Leksvik, så det er fortsatt muligheter der. Kanskje tilhørte hun det reisende folket - eller andre som var på reisefot.
Nå har jeg tenkt som så, og det var litt av bakgrunnen for denne etterlysningen kalt "Håkavik": Dersom hun var fra Hemne - som ikke ligger så langt unna Verrafjorden heller - så burde vel Johanna noen gang hatt faddere til barna sine fra sin slekt i Hemne ? Har hittil ikke funnet noen faddere fra Hemne jeg - bare folk fra Agdenes og Ørlandet.

Vennlig hilsen
Knut

[gj02876]

Hei!
Lenge siden sist Knut Ragnar! (ikke så lenge siden jeg prata med Ingvar )
Tror jeg har en mulig løsning på opphavet til Johanna Erichsdtr. Bjerkan, og den befinner seg som jeg har hevdet (og nå også Ingvar) i Hemne. En av grunnene til at Hemne har vært i søkelyset, er at Ole Olsen Frostad/Øyangen solgte Øyangen til Morten Lossius fra Hemne, så forbindelsen dit skulle være ganske grei. Har snust litt i folketellingen fra 1801, og fant bare en Johanna i passende alder: Johanna Olsdatter 16 år. Foreldre: Ole Jeremiesen (43) og Ingeborg Olsdtr. (59). Bosatt på gården Bierchlien. Et raskt søk i ministerialboka over døpte i det aktuelle tidsrommet gav treff på Johanna med de nevnte foreldre (døbte 1786 nr 4). Men så, blant fadderne. finner jeg Erich Bierchan!! Slå den!
Se lenken : http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?u ... 134#bunnen

En mulig forklaring på Bjerkannavnet (og Eriksdtr) er at nevnte Erich Bjerkan adopterte Johanna (eller var han like godt far til barnet?)
Vel, jeg tror løsningen ligger snublende nær her et sted!
Mvh
Stig

[gj02876]

En liten tilleggsopplysning: I oversikten over døde i Hevne 1788:
17 á Trinit. Erich Olsen Bierchan 53 Aar
Noen form for adopsjon skulle derfor være utelukket. Da er det nærliggende å forslå følgende mulighet:
Erich er far til barnet, men siden moren er gift (med Ole J.), blir ektemannen oppført som far. Siden blir dette rettet opp (f. eks etter at mor Ingebor er død). Det kan selvsagt også tenkes andre muligheter. Ingebor hadde f. eks. et tidligere ekteskap bak seg, (men var altså gift med Ole J ved Johannas dåp).
ST

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei Stig !

Denne Johanna Olsdatter har jeg visst også funnet en gang - som eneste Johanna i passende alder i Hemne. Har også funnet Erich Bierchan, og ingen Johanna blant hans barn. Men nå, og slik du skriver det, kommer en mulig sammenheng klart for dagen.
Ikke bare mulig, jeg tror rett og slett du har funnet den riktige Johanna Eriksdatter Bjerkan. Erik Bjerkan kan ha vært hennes biologiske far, hennes fosterfar en periode eller verge. Det er etter min oppfatning litt for mange elementer som passer her til at det kan bero på tilfeldigheter. Veldig morsomt dette, må takke deg x tusen for dette innspillet.

Har jo tidligere fått brev fra etterkommere i Agdenes som gikk ut på at hun var fra Leksvik. Jeg tror det skyldes at de, i likhet med meg, ikke fant henne i Hemne, og det er jo kjent at det er noen Bjerkangårder i Leksvika, så da ble hun vel "plassert" der.

Dette var skikkelig artig !
God helg til deg Stig, og til alle andre.
Knut

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei igjen Stig, ser nå ditt innlegg nr. 2, og er enig i at alternativet med Erich som biologisk far da er mest aktuell, med Ole Jeremiassen som oppfostringsfar eller verge. Ole er ellers 16 år yngre enn kona. Blir spennende å se mer på disse 2 familiene !

Knut

[gj02876]

Hei igjen!
Det er slikt som gjør slektsgransking så interessant:-) Jeg hadde også snust på denne Johanna fra Bjørklia før..
For videre spekulasjoner kunne det være interessant å finne ut når Ole og Ingeborg giftet seg.. Tror kanskje noen hadde det litt travelt i tiden før fødselen til Johanna, og Ole kunne nok ha vært til stor hjelp i denne situasjonen..
Stig

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei,
Ole og Ingeborg giftet seg 18.7.1785.
Ser ut som Johanna ble døpt Septuagesima søndag 1786 :
Septuagesima, 70 dager før påske, inntreffer vel i løpet av februar -
dermed er hun vel født senhøstes 1785 eller rundt juletider. Det er mulig at Erik Bjerkan hadde et forhold til Ingeborg i 1785 før hun ble gift med Ole, og at Johanna kanskje tok farsnavn Eriksdatter da hun i voksen alder eventuelt ble kjent med resultatet av dette forholdet. Ved konfirmasjonen i 1800 og folketellingen året etter heter hun jo fortsatt Olsdatter. I så fall hadde Erik noe "på si" som gift mann, for han ble viet 21.11.1774 med Berit Larsdatter Bjerksæther, og hadde 4-5 barn med henne før Johanna ble født. Mens Erik døde i 1788, levde Berit ennå i 1801, hos en søster sammen med det yngste barnet.

Forøvrig var Ole Jeremiesen viet første gang 4.11.1772 med Johanna Trondsdatter Grøttan. Denne Johanna døde altså i løpet av et år eller to, men Ole og Ingeborg oppfylte i hvert fall omgivelsenes forventninger da de kalte "sin" førstefødte Johanna etter den avdøde.

Flere barn av dette paret har jeg ikke funnet i kirkeboka.
Ole må være død rundt 1801 - 1804, for enka Ingeborg Olsdatter giftet seg igjen 2.7.1805 med Lars Andersen Witsø.

Kronglete, men ettersom Johanna ikke har vært å finne hittil, så holder jeg det for svært sannsynlig at det er denne personen, Johanna Olsdatter fra Bjerklien. Hun har da fått kjennskap til sin virkelige far ( Men hvor mange barn i samme situasjon er det som aldri har fått vite noe om sin egentlige far ? ) I 1805 var både hennes far og fosterfar borte, og hennes mor gift på nytt. Kan kanskje forklare hvorfor Johanna hadde liten forbindelse til hjemstedet mens hun bodde i Øren/Steinsdalen, og hvorfor barna bare ble oppkalt på farssiden.

Knut

[Knut Ragnar Ansnes]

Men 13.6.1805 blir Johanna Olsdatter Bjerklien viet til Lars Jonsen Kiønsvigen.

Dermed kan vi være på feilspor likevel, for om den Johanna jeg leter etter har jeg dette:

Ørland 28 09 1805 08 04 1806 Ole U Arnt Olsen Øren Johanna Eriksdtr, Randi Fiorden, Dorotea Viklem, Ingebrigt Fiorden, Anders Fiorden, Benjamin Holtan.

Kan likevel være riktig dersom Lars Jonsen døde i perioden 13.5.1805 - 8.4.1806.
Arnt Olsen Stensdal og Johanna Eriksdatter fikk ikke sitt neste barn før i 1815, så noe mystisk er det kanskje her likevel ...

Får ta et nytt dypdykk i kirkboka.

Knut

[gj02876]

Ja, her er det stoff for en hel roman!
Johanna har nok fått vite "sannheten" etter at stefaren døde, vil jeg tro. Muligens tidligere også, vanskelig å holde slikt skjult i så små samfunn!
Forøvrig gir FT 1801 feil informasjon ang. Ole Jeremiesen, da han oppgis å være i sitt første ekteskap.
Kjempeartig dette
Stig

[gj02876]

Hm!
"Hemneslekt" bekrefter giftermålet med Lars Jonsen Kjønsvik. Han ble døpt 29.01.1769. Av fadderne ved denne dåpen finner man også Eric Bierchen
Det er imidlertid ingen etterslekt å finne etter dette ekteparet. De har muligens flyttet ut? (ingen dødsfall registrert på Lars Johan). Her må det letes mer for å bekrefte/avkrefte ...
Stig

[gj02876]

Den Ingeborg Olsdatter som gifter seg med Lars Andersen Witsø i 1805, er en annen enn "vår" Ingeborg, hun er nemlig født så sent som i 1773..
ST

[Knut Ragnar Ansnes]

Som Stig nevner, slektsforskning er interessant. men også litt frustrerende. Trodde et øyeblikk at vi hadde identifisert denne Johanna Eriksdatter Bjerkan, men nå er det høyst usikkert. Lars Jonsen og Johanna Olsdatter fikk faktisk et barn, en datter så sent som 29.12.1813, hun er døpt med navnet Eli, som nr. 2 på første side her:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-35
Dermed er Johanna Olsdatter Bjerklien kanskje ute av bildet.
Arnt Olsen Stensdal og Johanna Eriksdatter fikk denne sønnen i 1805, døpt i Viklem 8.4.1806: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-185
Riktignok gikk det 10 år før sistnevnte par fikk et nytt barn, og da var de heller ikke gift.
Sammendrag:
Johanna Olsdatter Bjerklien vies til Lars Jonsen 13.6.1805
Johanna Eriksdatter får en sønn 28.9.1805, far oppgitt som Arnt Olsen, de er ikke gift.
Johanna Olsdatter Bjerklien får en datter 29.12.1813, far er ektemannen Lars.
Johanna Eriksdatter får datteren Marta med Arnt Olsen Øren 19.6.1815, fortsatt er de ugift.
Samme paret får den 1.11.1817 sønnen Anders, men nå er de gift.
Så får de datteren Andrea ( min tippoldemor ) 30.6.1819 og sønnen Ole, 14.3.1824 ( Eldstesønnen Ole døde i 1819 )
( Opplysninger fra Ørlandet v/ Leif Kvernhusvik. )

Det er teoretisk mulig at Johanna kan ha giftet seg med Lars Jonsen i 1805 for å skaffe en far til det barnet som da var godt på vei. ( Arnt Olsens barn ) Men så har hun i så fall holdt seg til sin mann noen år, og fikk altså en datter med ham i 1813. En tid deretter er hun vel hos ( sin ungdoms kjæreste ? ) Arnt Olsen, får et barn med ham i 1815 og gifter seg med ham før neste barn kommer i 1817.
Vanskelig til å få alt til helt å stemme - dessuten er det jo de 2 forskjellige farsnavnene.
Vielsen til Arnt og Johanna er ikke funnet i Hemne, Ørlandet, Orkdal, Rissa, Leksvika eller Dolm. Det er en periode på litt over 2 år det dreier seg om, mener også at jeg har søkt i domkirka i Trondheim, men ikke i Vår Frue for eks.

Johanna skal ifølge opplysninger fra etterslekta være omkommet i Strauman på vei til/fra Reins kirke i 1832, og være begravd på Reins kirkegård. Har ikke funnet henne i Ørland eller Stadsbygds kirkebøker i 1832. Årstallet kan jo være feil, men hvis hun ikke ble gjenfunnet, så skulle hun vel likevel være ført i kirkebøkene ? I Dolm ( Hitra/Frøya ) ble omkomne på sjøen innført, enten de ble gjenfunnet eller ikke. Var det ikke slik i Stadsbygd også ?

Ser ellers i kart at avstanden mellom Øyangen og Stensdalen er kort. Arnt Olsen var tømmerhugger, så det er godt mulig at han var på hugst innover i Lensvika, Snillfjorden og Hemne ellers. Det er nærliggende å tro at det var i dette området han fant Johanna, og andre gode kandidater enn Stig har funnet er det vel ikke der. Men hvordan det var med ekteskap og den slags - det kan i så fall ikke ha vært helt etter kirkens oppskrift. Får se om vi kan finne Lars Jonsens død før 1817, levde han lenger, kan ikke Johanna Olsdatter være den som til slutt ble gift med Arnt Olsen Stensdal.

[Knut Ragnar Ansnes]

En Lars Jonsen Kierksæter ( tror jeg det står ) døde faktisk 27.10.1814, 46 år gammel.
Har ikke funnet noen Lars Kirksæter i Hemneslekt. Alderen kan passe bra på den Lars Jonsen Kiønsvig som 13.6.1805 vies til Johanna Olsdatter. Han er født i 1769.
Dette er den eneste voksne Lars Jonsen jeg finner død i Hemne i 1812 - 1817, men det må sies at kirkeboka er vond å lese. Dette kan stemme noenlunde med at Johanna igjen kommer sammen med Arnt Olsen Øren, deres datter Marta blir født 19.6.1815. ( Litt tidlig kanskje. ) Altså ikke mulig å avkrefte at Johanna Eriksdatter er identisk med Johanna Olsdatter ut fra dette. Derimot noe mer sannsynlig at de er identiske.

[gj02876]

Hei!
Bare for å strø litt mer salt i såret: Lars og Johanna bærer sitt første barn, Ingebor, til dåpen i Hemne krk 2. mars 1806. Fødselsdato oppgitt til 7. februar.
Vel, vel - det var nære unna. Godt forsøk, og det ble mange gode historier ut av det
Stig

[Knut Ragnar Ansnes]

Takk Stig, det ble jo det !

Har tatt dette grundig ja, og andre gode kandidater i strøket sør for Trondheimsfjorden er det vel ikke ?

[gj02876]

Jobber med saken

[Knut Ragnar Ansnes]

Arnt Olsen Stensdahl døde i 1854 ( nederst på sida ):
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-409
Etter hva jeg kan se står det Gbr ( gårdbruker ) foran navnet. Er litt ukjent med Ørlands kirkebøker, men burde det ikke også stå Em eller enkemann ?

Ellers har jeg noen kandidater til Johanna Eriksdatter i 1801, Stig. Se denne etterlysningen, dagens innlegg: https://slektsforum.slektogdata.no/view ... 400#362400

[Aud Mari Kalland Sterten]

Litt mer om familien på Frostad først på 1700-tallet.

I 1718 ble Ole Arntsen Frostad forlovet med Inger Hansdatter Auset fra Hemne. Forloverne var Jon Olsen Solem og Jon Aune. De ble viet i Hemne kirke 22. juli 1718. Ved vielsen er bruden ført som Ingeborg.

Jon Aune er trolig identisk med Jon Olsen Aune, 10 år ved 1701-tellingen og sønn av Ole Knudsen. På nabogården Sandvik finner vi Hans Knudsen som er ført med en alder på 40 år ved samme telling.

15. mars 1683 ble det holdt skifte etter Knud Ellingsen på Aune. Han etterlot seg enka Gjertrud Hansdatter og barna Ole, Elling, Anders, Hans, Knud, Kirsten og Gunnild. Lenke

Fra Manntallet av 1701. Lenke
Ole Knudsen, 50 år, Aune
Elling Knudsen, 46 år, Snillia
Hans Knudsen, 41 år, Sandvik

I 1714 ble det holdt skifte etter Gurri Olsdatter, kona til Elling Knudsen i Snillia. Lensmannen Tyge Leth og Hans Knudsen Auset møtte ved skifteoppgjøret.

Vi må ut fra disse opplysningene kunne gå ut fra at Hans Knudsen Auset, tidligere Sandvik, er far til Inger Hansdatter som kom til Frostad. Forloveren Jon Aune i 1718 kan vi notere som brudens søskenbarn.

Oles foreldre: Ole Arntsen Frostad og hustru Inger. Han hadde vært gift før med Joda. Frostad tok han over etter sin far ca 1712. Ole hadde 1 bror.

Oles far: Arnt Olsen født 1643. Han var 58 år i manntallet i 1701. Han kjøpte gården Frostad i 1701.

Noen opplysninger utover det som står i Lensvikboka.

Ole Arntsen var 12 år i 1701. Lensvikboka oppgir at han var gift første gang med Jodda. Det har jeg ikke funnet bekreftelse på. Han er ikke ført som enkemann ved vielsen i Hemne i 1718.
Ved dåpen til sønnen Hans i 1722 er mor riktig nok oppgitt å hete Joda, men vi ser av og til slike feilførsler i kirkebøkene. Når vi da vet at Ole Arntsen Frostad ble gift med Inger i 1718, så beror det sannsynligvis på slurv fra prestens side.

Ole hadde en bror Gabriel og ei søster Mali eller Malin.

Arnt Olsen var sannsynligvis den første sjøleieren av bondestanden i Lensvik. Han fikk skjøte på Frostad fra Joachim Manzini datert 31. desember 1701 i Trondheim. Tingbok nr. 1, Fosen

Det finnes få opplysninger om kona til Arnt Olsen Frostad. 17. mars 1700 er hun kun nevnt som "Arent Frostens quinde" ved dåpen til Peder Olsen Auset.

Ei Ingeborg Frostad ble gravfestet 2. juli 1736, 92 år gammel. Kanskje er hun kona til Arnt Olsen. Det er fristende å tenke seg at hun var datter av en Gabriel og da er Hemne som fødested igjen interessant. Jeg tenker da særlig på slekten Røgh i Hemne, men dette vil jeg se nærmere på. Så langt er dette bare tanker rundt navnet Gabriel som vi ikke finner brukt i andre familier i Lensvik på denne tida.

Far til Ola Håkkavitja var Ole Olsen Frosta og kona Karen Hansdatter. De flytta til Steisdal i Verrafjorden i Agdenes 1784-85.

Ole Olsen Frostad, født 24.11.1730. Karen Arntsdatter, f. ca 1738.

Ole Olsen Frostad var gift med Karen Andersdatter. Vielsen 24. februar 1757.

Karen var født på Kvernmo, Geitastranda i 1738. Foreldrene var Anders Jørgensen Våvassli og Kari Samuelsdatter Gangås. I 1753 er mora Kari Samuelsdatter nevnt med adresse Auset i Hemne. I 1762 er Kari, enke etter Anders Jørgensen, nevnt (i et skifte) med adresse Solem i Lensvik.

Mvh Aud

[Knut Ragnar Ansnes]

Her har du gjort en solid innsats for å avdekke mer om vårt felles opphav, Aud. Har idag oppdatert og tildels korrigert en del av det jeg hadde fra før. Gleder meg til å se hva som kommer senere vedrørende Gabriel og opprinnelsen i Snillfjord. At Ingeborg er en Gabrielsdatter virker svært sannsynlig ut fra oppkalling også.

Tusen takk !
Knut