Aarsele (Åse) Madsdatter Snoen, f. 1705

[Erling Myrbostad]

Tidligere har jeg notert at Aarsele (eller Åse) Madsdatter Snoen, Sørgard, ifølge Meldalsboka ver ugift. Dette kan ikke stemme. Ifølge kirkeboka for Meldal i 1724, side 79 oppe til venstre på første side, giftet hun seg med en løytnant Schielderup, tror jeg det står. Hun var da 18 år, står det, og løytnanten var 31. Om jeg leser rett, var det begges 1. ekteskap.

Noen som har mer greie på hvem løytnant Schielderup var, og om det var barn i ekteskapet (har ikke funnet noe). Eventuelt om de flyttet andre steder.

Jeg har sjekket Per Nermos sider, men finner ingen som passer aldersmessig. Alle sønnene av Peder Schielderup, som vi finner på disse sidene, var for unge.

Erling

[Odd Roar Aalborg]

Navnet Schjelderup er jo litt utbredt, men i Ovenstads militærbiografier finner jeg kun Peder Stephan Schielderup som en mulighet her: Han er fra 1718 sek.lt. ved Meldalske kompani, er redusert og satt på vartpenger fra 1720 og utover mot 1728, da han igjen blir ansatt som fenrik i Nærnesske komp. Han oppgis født ca. 1698 i København og gift med Elsebeth Johanna Jonston, død 1782 -- men det kan jo evt. være et senere ekteskap.

Den omtrentlige alderen her stemmer ikke helt, men feil ang. slikt er jo ikke helt uvanlig.
En 20-åring (vel knapt myndig) er gjerne litt for ung til å bli sek.lt., så han er gjerne noen få år eldre.

[Odd Roar Aalborg]

Tar med litt mer her ang. Mads-slekten fra Snoen, siden Meldalsboka på langt nær kjenner til alt her. Jeg benytter diverse kilder, mest bygdebøker, men også enkelte arkivutskrifter utført av Kåre Hasselberg i Trondheim:

Mille Madsd. Snoens sønn, Hans Jonsen Muan, gifter seg som nevnt i annet tema i 1750 på sorenskrivergården Negard Stokke, og hans kones forlover er sorenskriver Krog, mens Mikkel Snoen er forlover for Hans. Mikkel er vel Marit Madsd. sin mann Mikkel Anderssen, dvs. brudgommens inngiftede onkel.

Noen år senere bygsler Hans Jonsen gården Espås i Orkdal, men dør tydeligvis få år senere, siden hans kone, Gunhild Pettersd. (Schwanner, alt. Francke) som enke i 1762 bor til leie hos presteenken Hammond på Voll (stedatter av Thomas von Westen, "Finnmarks apostel") og i 1769 på nabogården på Voll (begge steder sammen med den litt eldre Johanna Pettersd., som gjerne er søsteren). I 1769 er Hans og Gunhilds eldste datter i tjeneste hos major Krog.

Hans og Gunhilds barn:

Jon Hanssen flytter først til Vinje i Hemne, men senere blir han selveier på Strøm på Hitra. Slekten er omtalt som dyktig både i landbruk og felespill, og en ætling blir ordfører på Hitra.
Jon er gift med en Anne Larsd., som påstås å være fra Voll i Rennebu, men jeg har funnet noen passende svigerfar der.

Barbro Hansd. er muligens identisk med Barbro Hansd. på Jevikåsen i Sandstad på Hitra, der gift med innflytteren Gabriel Nilssen, som påstås å være svenskfødt. (En tidligere ansatt ved Løkkenverket?) Det finnes ganske nære personforbindelser mellom Jevikåsen og etterslekten til søsteren Mille i hennes første ekteskap på Dombu, se nedenfor.

Mille Hansd. er som nevnt i annet tema gift to ganger på Dombu i Meldal, først i Schaar-slekten, deretter med naboen på Sørgard Dombu. Etterslekten etter første ekteskap finnes kun på Hitra (der også en bror av Milles første mann bor som nabo til hennes bror på Strøm), mens ætlinger etter andre ekteskap blir foregangsfolk innen landbruk og strømforsyning og dertil ordførere i Meldal. (Mille selv ætter fra flere viktige verksslekter, mest av tysk opphav fra Thüringen (dvs. Sangerhausen, som er nær naboby til Eisleben, der smeltersønnen Martin Luther både ble født og døde) via Kvikne / Innset og første ektemann fra Sachsen (Ober-Schaer) via Kongsberg, dertil den ene av de to embetsslekter Tostrup, bl.a. med diverse prester og offiserer. Milles første mann kjøper like før sin død Kjellgard i Orkdal, som overtas av neste ektemann, men selges litt senere.

Ut fra den tette kontakten med verks- og embetsslekter i dette miljøet (som nok også litt skyldes nærhet rent geografisk) kan en lure på hvem Mads Endresens ukjente kone på Sørgard Snoen, Sigrid Hansd., kan være. Hun er født i 1674 og farsnavnet kan evt. peke mot en eller annen verksslekt, siden navnet Hans vel ellers ikke er altfor vanlig i strøket.

[Odd Roar Aalborg]

Korrektur -- første avsnitt om Hans og Gunhilds barn:

Riktig setning: Jon er gift med Anne Larsd., som påstås å være fra Voll i Rennebu, men jeg har ikke funnet noen passende svigerfar der.

Kommentar: Mer sannsynlig her ville Voll i Meldal være, men hun ser ikke ut til å være derfra heller. Hun oppgis født 1755 i Hitraboka.

[Knut Ragnar Ansnes]

Følger med på dette temaet, siden jeg slekter fra Gabriel Nilssen og Barbro Hansdatter Jevikåsen.
Det er vel mye som tyder på at vi her har Barbros opphav.

[Odd Roar Aalborg]

Dette kan vi ta nærmere ved en senere anledning, men så sant din Barbro er identisk med Barbro Hansd. i Meldal (som ikke finnes der i 1801), så er altså farmoren søster av de Madsdøtrene som Erling skriver om. (Det er i alt fire søstre, hvorav tre har initialen M.) Da er det jo interessant at slekten også forgrener seg i retning Nordmøre, som vi får vite litt om i Erlings tema om Siri Mikkelsd. Ingenting nevnes om dette i Meldalsboka.

[Erling Myrbostad]

Takk igjen for gode opplysninger, Odd Roar. Hadde Hans Jonsen Muan flere søsken? Jeg har ikke startet på jobben med å følge denne grenen enda, så alt er av interesse.

Erling

[Odd Roar Aalborg]

Hans Jonsen Muan nevnes i Meldalsboka med to brødre og to søstre (en bror er eldre, resten er yngre). Om faren står det at han fikk skjøte på Oppigard Muan i 1737, men antagelig eide han gården alt noen år før, og han solgte den senere og flyttet bort.

[Inger Johanne Bjørnaas]

Kirkebokinnførslen forteller at Åse Madsdatter hadde hatt leiermål med Lieut. Schelderup.
Dette var begges første leiermål. De var altså ikke gift.

Publ. absolv. 26.3.1724 (D. Lætare), Meldal: Aassele Madzd. Sneen, besoved af Lieut.
Schelderop, beggis 1.st..


Beste hilsen Inger

[Erling Myrbostad]

Takk for oppklarende hjelp. Inger.

Det er vel trolig et barn også inne i bildet her da. Men finner det ikke registrert noen plass.

mvh Erling

[17887]

22. november var det vel barnets far som måtte innerømme sin "synd" ? (høyre side, 1. "kolonne")
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-83
Jeg har heller ikke funnet barnet de må ha fått ...

Hilsen Aud M

[Inger Johanne Bjørnaas]

Jeg fant dette i tingboka for Meldal, tinget på Kalstad 28.7.1724:

Aasel Matzdatter Sneen besoved af lieutn. Peder S.... Shieldrup begges første forseelse hun bøde 6 rdl. ?

Prøvde å legge med et bilde av siden, men fikk det ikke til.

Beste hilsen Inger

[Erling Myrbostad]

Hei,

Ser vanskelig ut å finne barnet ja. Peder S.... skriver Inger, det stemmer jo bra med Peder Stephan Schielderup som Odd Roar Aalborg nevner i et tidligere innlegg. Men det er kanskje ikke det viktigste heller.

Ellers en ganske intressant familie dette. Det var jo betydelige garder de kjøpte, båder søstersønnen Anders i Rindal og de andre brødrene hans på Frei. Så det må ha vært ressurssterke folk. Men kanskje pengene kom fra Jerpstad, og ikke fra Snoen? Må visst få lånt Meldalsboka, det står sikkert litt om forholdene der!?

Erling

[Odd Roar Aalborg]

Ang. dette kan jeg nevne at Mille Madsd. Snoens sønnesønn, Jon Hanssen, etter et opphold i Vinje i Hemne kjøper seg en bra gård på Strøm på Hitra. Imidlertid er den ikke billig, så han må selge unna et par gårdparter (den ene til sin søsters svoger fra Dombu), samt en tredel av Strøm sag. Men etter det sitter han gjeldfri på bruket Haugen på Strøm, som han bygger opp rundt 1800, få år etter gårdkjøpet. Han nevnes også som en meget dyktig spillemann. Sønnesønnen med samme navn omtales som en foregangsmann i jordbruket (bl.a. bygger han et vanndrevet treskeverk på 1860/70-tallet og legger også inn vann til huset), med en sønn som blir ordfører i Dolm-delen av Hitra. Samme slekt har dette vervet i Meldal også, det gjelder ætlinger av søsteren Mille på Dombu.

(Opplysningene er hentet fra Fugelsøys Hitrabøker. Det er mye rot ang. slektsdata der, men omtalene av en del folk på øya virker det som om forfatteren håndterer litt bedre.)

[Remi Trygve Pedersen]

Aud: I lenken du ga til side 81, den 22 nov. der du mener at Lieut. Schelderup må innrømme sin synd så står der dette: "d. 22 Nov. Dr. Brix - Comm. 13 blant hvilche Lieut. Scheldr." Jeg ser ingen publice absolverede på løytnanten her, bare at han er nevnt blant de 13 som mottok nattverden. Han er trolig nevnt siden han er en av de "høyere" herrer i Meldal, som jo løytnanter var. På venstre side (29 F. S. Mich) er han også nevnt som forlover til Sold. Michel Terpstad og Marith Sneen.

Vielsen mellom Joen Hansøn Vaslien og Ane Larsdr. Vold den 2. juni 1784 i Meldal finner dere her: Høyre kolonne på høyre side.

Dersom det ikke eksisterer en Lars på Vold i Meldal i passende alder, så kan denne Anne være en kandidat, selv om hun er i Gisnadalen i Rennebu. Geir Strøm har tipset meg om henne, men jeg er ikke sikker: Høyre side, nederst venstre kolonne. Foreldrene hennes skal i følge Geir Strøm være Lars Mikkelsen Skamfær og Mali Rasmusdatter Gorset.

Remi

[17887]

Hei Remi
Takk for opplysningen; jeg har langt igjen før jeg blir bra på å lese kirkebøker og da er det å nytting få korreksjoner når jeg gjør feil.

Hilsen Aud M

[17887]

Jeg er klar over at dette er utenfor tema, men etter det jeg mener å lese er en av forloverne (andre "kolonne", venstre side nederst) Cornelius Schieldrup ... eller tar jeg feil ?
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-14
Den andre "forloveren" er Brønnild Grut og de forlovede er vel Niels Evensen Hoel og Kari Pederdatter Grut ?

[Odd Roar Aalborg]

Kommentar til Remis innlegg:

De ikke altfor pålitelige Hitrabøkene opplyser (II s. 312) at Anne Larsd. Vold er fra Rennebu og født i 1755, og (I s. 210) at Annes far heter Lars Risan før han overtar en av Vold-gårdene.

Det ganske forvirrende her er at Jon Hanssens mor, Gunhild Pettersd. Schwanner, som enke bor som leieboer på Voll i Meldal, der hennes far også tidligere er nevnt å holde til (i 1718). "Alle solemerker" skulle jo da tilsi at Jon henter sin kone fra Voll i Meldal, men det ser jo ikke ut til å være slik. (For øvrig bygsler foreldrene gården Espås i Orkdal en periode, men faren dør tydeligvis etter få år, og moren returnerer da til Meldal. Hennes døtre bor på hhv. først på Mosbrynd i Meldal i 1769, senere på Gumdal i Orkdal i 1775 (Mille) og er i tjeneste hos major Krag i 1769 (Barbro).

[Odd Roar Aalborg]

Litt til ang. Remis innlegg:

"Terpstad" er nok Jerpstad. "Sneen" er den gamle betegnelsen for dagens Snoen.

Beklager ellers litt dårlig korrektur i siste setning i mitt forrige innlegg.

[Remi Trygve Pedersen]

Det er bare ei Anne med en Lars til far som blir døpt i årene 1754-1756 i Meldal. Far heter Lars Svachyld. Høyre side, venstre kolonne, Die Virid.

Om dette kan være samme Lars som Lars Risan, senere Lars Vold har ikke jeg forutsetninger for å si noe om.

Dersom denne Lars på Svachyld ikke kan være samme Lars som var på Risan og Vold, så tar Hitrabøkene feil på dette punktet, i hvertfall på fødselsår.

Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Kan det være samme jente nevnt i forrige innlegg som blir konfirmert her i 1770: Ane Larsd. Holstad, høyre side, venstre kolonne.

Remi

[Odd Roar Aalborg]

Det finnes svært mange datafeil og feilslutninger i Hitrabøkene, så andre kilder er nok å foretrekke når de finnes. Navnet Risan kan jeg ikke huske å ha sett i disse bygdene, og da jeg for noen år siden så på Voll i Rennebuboka, fant jeg der ingen passende far til Anne, så derfor kan det jo godt hende at du har funnet riktig person.

Hitraboka opplyser også at Jon Hanssens sønn, Hans Jonsen Strøm, på Hitra er gift med Marit Arntsd. Holstad fra Meldal, f. 1791, og dette er ifølge Meldalsboka helt riktig. Dette parets sønnedatter (f. 1852) flytter til Meldal og blir kone på Nordgard Berg. Hennes mann er fra Kalstad og ætling av lensmennene der og på Merk i Rennebu, dvs. at de er slektninger et stykke uti. Både Jon Hanssen og Hans Jonsen nevnes i Hitraboka I s. 210 som svært dyktige felespillere.

[Odd Roar Aalborg]

Nå har jeg funnet henne i Meldalsboka 3/I på s. 427. Anne Larsd. er født i 1753 og datter av Lars Knutsen Nordgard Re og Guri Rasmusd. Espås på Svahylla i Sæterdalen. De bor også på plassen Holstadstuggu under Sørgard Holstad og er nevnt der på s. 492 i samme bok. Hvordan Lars Re i Hitraboka kan bli kalt Risan og knyttes til Voll i Rennebu er jo noe merkelig, men navnet Re er kanskje feillest og en eller annen tilknytning til Voll i Meldal feilplassert i Rennebu?

Takk for assistansen med å oppklare et gammelt uløst problem. Det er jo av interesse, selv om mitt eget opphav er hos søsteren til Jon Hanssen på Strøm.

[Remi Trygve Pedersen]

Her er ei Ane Larsd. Slette konfirmert. Høyre side, nr. 30.

Remi

[Odd Roar Aalborg]

Den siste er fra Rennebu, og ut fra sammenhengen ellers her, særlig det at Annes sønn gifter seg nettopp på Holstad i Meldal, så taler vel alt for at det er Anne Larsd. Svahylla som er den korrekte ektefellen til Jon Hanssen Strøm.

[Odd Roar Aalborg]

Anne Larsd. Volls forlover i 1784 er Ole Ellevsen Voll, som nok er den samme som Meldalsbokas Ole Tellevsen på plassen Nordvollsetra. Han er fra Oppstuggu Lo og f. 1722.

Jon Hanssens forlover er Andreas Mesøra (nabogård til Holstad), dvs. Andreas Fredriksen, sønn av lensmann Fredrik Jonsen Asbøll og lensmannsdatter Barbro Andreasd. Schwanner (Frank) Kalstad. Det betyr at forloveren nok er halv- , trekvart- eller heltremenning av brudgommen, og bidrar også til å bevise hvilken slekt mitt opphav Petter Johansen (bl.a. på Voll) tilhører. Utmerket!

[Remi Trygve Pedersen]

Da er nok det dåpen til Anne jeg har funnet i innlegg kl. 1730 og konfirmasjonen hennes i innlegg kl. 1740 i dag. Bare en av fadderne har et bosted nevnt og det er Lisbet Grutsetter, resten har bare patronym.

Eneste Anne med far Lars i 1753 er denne: Nederst høyre side, høyre kolonne. Jeg synes fars navn ser ut som Lars Jern, mor Anne. Fadderne er i det høyere skikt av befolkningen i Meldal med navn som Daldorph, Ringen, Grube og Lossius. Så dette er vel ikke riktig Anne.

Min interesse i denne saken er barna til Lars Mikkelsen Skamfær (Rennebu) og hans hustruer Mali Rasmusdatter Gorset og Ildri Ingebrigtsdatter Eggan. Men jeg har ikke gode kilder til barna derfor tvil om dem. Opplysningene jeg hadde sa at Lars Mikkelsen Skamfær og Mali fikk datteren Anne (født mens de bodde på Slettet) og at det var denne Anne som giftet seg med John Hanssen Vasslien, men dette ser nå ut til å være feil. Lars Mikkelsen Skamfær sin mor var Ane Svendsdatter Schjelderup gift med Mikkel Evensen Flå og at de skulle bo på Skamfærhaugen. Ser ut til at jeg må gå igjennom denne slekten med litt mer argusøyne, for her har jeg noen feil.

Remi

[Odd Roar Aalborg]

Litt avvik ang. fødselsår er vel ikke utenkelig i Meldalsboka. Sammenhengen her peker ut Anne Larsd. Svahylla som den rette, jeg tviler ikke så mye på det. Takk for hjelpen -- den har bidratt til å utvikle kunnskapen om denne personkretsen litt videre.

Vet ikke om folkene du nevner på Skamfer ætter helt tilbake til bergskriver Svend Rasmussen der, men gjør de det, så fastholder jeg min påstand om at Svend er identisk med Svend Rasmussen i Kvikne, som er sønn av proviantskriver Rasmus Hanssen på Orkeng og sønnesønn av hr. Hans Lauritzen. Selv om endelig dokumentasjon mangler for han i Rennebu, så viser også her sammenhengen i personmiljøet hvordan slektskapet er. Hvis noen vil kverulere videre på dette, foreslår jeg heller at de bruker tiden til å bevise hvem Sven ellers skulle være. Bevislig er Svend Rasmussen sønnesønn av Kvikneverkets grunnlegger, det eneste som her mangler er den uomtvistelige sikkerhet for at han i voksen alder blir bergskriver ved Undals verk. Jeg er selv i liten tvil om dette. Noen bror av bergskriver Claus Rasmussen (Haderslev) i verksmiljøet er han nok ikke -- de er heller ikke av samme generasjon.

[11271]

Anne Larsdatter ble gift med en Jon Hansen og bosatt på Fieldet i Hemne i følge skiftet etter Mali Evensdatter (faster til Lars Mikkelsen) som du finner her:

http://www.astavne.net/Rennebu/p17760.htm

Mvh. Arnt

[Odd Roar Aalborg]

Ganske snodig hvis begge de aktuelle, nær jevnaldrende Anne Larsd. er gift med hver sin Jon Hanssen og begge parene bor i Hemne (hhv. Vassli og Fjellet, den siste har jeg ikke funnet på kartet). Anne Larsd. og Jon Hanssen på Vassli og deretter Strøm har ifølge Hitraboka eldste datter Mali, og det er jo navnet til den avdøde i skiftet. Denne Mali er født noen år etter broren (hhv. 1791 og 1784), som får navn etter farfaren. Hun er ikke oppkalt etter sin farmor (Gunhild) eller mor til Anne Larsd. på Skahylla (Guri). Men muligens kan navnet være en avspeiling av Mille, som er farens farmor.

[Remi Trygve Pedersen]

Joda, Ane Svensdatter Schielderup er datter av Sven Rasmussen og hustru Mille Michelsdatter Schielderup. Ingen tvil om at datteren til sognepresten i Beitstad (Mille) neppe kunne giftet seg med hvem som helst og da passer det at Sven kan være sønnesønn av grunnelggeren av Kvikne gruver.

I tillegg reiste mange av Mille sine søsken til Østerdalen. Gidsken ble gift til Tynset, med en født i Meldal og Anders ble sogneprest til Tolga. Ikke utrulig at Mille etter foreldrenes død i 1684 og 1685 (da var Mille bare 6 år gammel) ble f.eks oppvokst hos eldste søsteren Gidsken (født i 1666) som senere ble hustru til sognepresten til Tynset (som også Kvikne tilhørte på denne tiden) Even Steensen Meldal. De ble gift 14. mars 1687.

Remi

[Odd Roar Aalborg]

Til orientering for evt. interesserte begrunner jeg Svend Rasmussen Skamfers opphav her:

https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=28559

At enkelte ikke har lyst til å godta min påvisning forhindrer ikke at den kan være riktig.
Ved bruk av den nye og svært viktige slektskoplingen bes finneren oppgis som kilde
(så tar jeg også skylden hvis noen skulle klare å bevise at den er feil, men det har ingen hittil gjort).

[Odd Roar Aalborg]

Vil legge til at prestesønnen Rasmus Hanssen (Tønset), som da vel er leder ved verket i Alvdal, i 1658 har en leiermålssak med Randi Olsd. Grøntvedt (Grøntyven), som er i tredje ledd beslektet. Årsaken her er vel gjerne sønnen Svends fødsel rundt 1657? (Deres mest sannsynlige felles opphav er hr. Hans Olsen På Tynset og i Kvikne.)

[dn03296]

Det har ikke latt seg gjøre å fastlegge Svend Rassmussens opprinnelse. men høist sannsynlig innfant han seg
på Orkdalsøra tidlig på 1680-tallet som kontormann hos tidligere fogd Morten Knudsen og fortsatte son fullmektig hos Christen Nilsen Brun.
Dette må forutsette at han tidlig har skaffet seg utdannelse og erfaring for å fylle slike stillinger


Orkdalsøra ser ut til rundt 1700 å ha vært importhavn for ærgjerrige, kunnskapsrike unge dansker som også har hatt kapital å investere i gårdkjøp, skog og sagbruk.

Svend Rasmusen Skamfer
Fkr 1658 død 1709, 51 år gml.
“Ligpredichen over Bergskriver Svend Rasmussen Skamfærd. Dom 6 p. Trin 1709. Rennebu”

Svend ble g m en datter av Christen Nilsen Brun. Hun er antatt f kr 1675, død 1697/98.
De fikk en datter Berit Margrethe Svendsdatter Skamfer f. 3. februar 1697, død 24.mars 1697.
Svends kone introduseres 13.juni 1697

Svend ble 1699 gm Mille Mikkelsdatter Schjelderup f 1679 i Beistad.
De fikk 4 barn: Kirsten f 1701 gm Jon Simonsen Sotten som var funksjonær ved Løkken Verk, Hans f 1706, Anne f 1708, gm Mikkel Evensen Flå og Mikkel f 1708,

Den 3.november 1693 var det på Fannrem i Orkdalen skifte etter tidligere sorenskriver Morten Knudsen. I boet var det gjeld på 2 rdl. til en Svend Rasmussen.

Rennebu kirkebok 1693 : Com Svend Skamfer

Tingbok Orkdal 1, 1688-1694
Christen Brun ved sin fullmektig Svend Rasmussen krever en del bønder i Rennebu:.
Antagelig angår dette gjeld vedr. proviantlevering

Svend bygsler Skamferhaugen fra 1696

Ting holdt på gården Hol i Rennebu 15.Juli 1700.
Svend Rasmussen lot publicere et forsichrings bref under haand og Seigel fra Christen Brun hvorudi hand for sig og sine Arfvinger afstaar ald den Pretention hand Kunde hafve effter sin sl. datter som var Svend Rasmussens hustrue, det være sig af godes eller annen eyendele, men skal følge Svend Rassmussen og hans Arfvinger, til Vitterlighet under H. Evind Stenss. og Jon Jonss.
Datered Holte paa Indset d. 4. Juli 1699.

Folketelling 1701. Skamferd Rennebu
“Svend Rasmussen, gårdbruker, 43 år gml, har tjent for korporal til hest, har ingen sønner”
Det er her ikke nevnt at han er bergskriver ved Undal Verk

At Svend har tjent for korporal til hest må bety at han har hatt sin beskjeftigelse hos major i kavaleriet Curt Christoffer Koppelow i rytterkvarteret på Tverdal i Rennebu en tid før 1700.
Koppelows datter Dorothea ble g m sogneprest i Støren Jørgen Pedersen Schjelderup, som var søskenbarn av Svends kone Mille Mikkelsdatter Schjelderup. Deres felles bestefar var Jørgen Pedersen Schjelderup, res. Kap i Domkirken fra 1657.

For øvrig må antaes at Svend har oppholdt seg i Orkdal/Rennebu fra ca 1690 og muligens vært i tjeneste hos tidligere sorenskriver Morten Knutsen som ved sin død i 1693 hadde gjeld til ham.

I 1694 finner vi ham i Rennebu som fullmektig hos Christen Brun og følgelig også i en periode før 1700 som bergskriver ved det haltende Undal Gruber.

[Odd Roar Aalborg]

Legg merke til at Svend Rasmussen Skamfer da er født akkurat samtidig med at Rasmus Hanssen i Alvdal får et barn, som nødvendigvis må være årsaken til leiermålssaken i juli 1658. Og sønnen er antagelig identisk med Svend Rasmussen, siden han jo er gammel nok til å vitne i saken i 1774 etter drapet på faren, der Kristoffer Hanssen også er med, av meg antatt å være identisk med kullfut og bruker av hr. Hans sin gård Tislaug i Melhus, (Fredrik) Kristoffer Hanssen Tisløf, som nok også er en av de mange sønnene til Tynsetpresten.

Rasmus Hanssen har vel antagelig sin tremenning, "matmor" Randi Grøntyven, som sin eneste kone, og da er neppe Svend noe senere barn enn det som blir født rundt 1657/58. Det finnes ellers diverse kontakter i retning Trøndelag og Trondheim i Rasmus Madssens og Hans Lauritzens prestemiljø, så det er da svært så tenkelig at Svend Rasmussen kan være en tur innom Orkdal før han slår seg til i Rennebu.

Det finnes faktisk svært mye som identifiserer Svend Rasmussen Skamfer hvis en bare evner å overskue mønstre og sammenhenger og ikke kun låser seg fast i konkrete skriftlige detaljer. Akkurat dette er en vesentlig forskjell mellom arkitekters og ingeniørers tenkemåter, selv om også sistnevnte type folk selvsagt kan være kreative på nevnte vis hvis de har litt evne til det. Nok en gang: En god skisse kan være nok til å fastlegge en riktig løsning, men den må normalt bearbeides en god del før det endelige resultatet foreligger.

[Odd Roar Aalborg]

Korrektur: Årstallet i 3. linje ovenfor skal selvsagt være 1674.

[Inger Johanne Bjørnaas]

Har ikke fulgt med i denne debatten på en stund, men skumleste litt og fant sprøsmål vedr. Anne Larsdt. og hennes mann, Jon Hansen. (Remi, innlegg 23.11.2008).

Jeg har Anne Larsdt. Skamfer i min base og i hun skal iflg. skifte etter Mali Evensdt. Øvre Hoel, som Arnt Stavne henviser til, være gift med Jon Hansen Fjeldet i Hemne.

Her er forlovelsen7giftermålet som Remi viser til:
Trol. ons. 2.6.1784, Meldal: Joen Hansen Vaslien med Ane Larsd.
Vold. Forlovere: Ole Ellevsen Vold og Andreas Mesøren. Gift 5.7.1784, Meldal: Joen
Hansen Vaslien med Ane Larsd. Vold.


Mor til Ole Ellevsen Vold (forlover ved vielsen til Jon Hansen Vasli og Ane Larsdt. Vold) er
Randi Rasmusdt. Gorset og søster til Anne Larsdt. Slettes/Skamfers mor, Mali Rasmusdt. Gorset.

Iflg. skiftet etter sin formynder, Engel Ellefsen Meslo i 1784, er det oppgitt at Anne (Anne Larsdt.) snart skulle gifte seg.


Dette stemmer jo godt med den Anne Larsdt. som ble gift med Jon Hansen i 1784.


Døpt 12. p. Trin. (3.9.)1786, Hemne: Jon og Ane Wasliens søn Hans. Faddere: Endre Eidet,
Friderich Houen, Petter Sluppen, Bronild Eidet, Marit Michelsd. Flauget.

Døpt D. Fastelavens. 1792, Hemne: Jon og Ane Waslliens Malie. Faddere: Niels Berhalsen,
Niels Stølen, Hans Endresen Eidet, Marit Gravdalen, Marit Flauet.

FT1801, Hitra, Strøm:
Jon Hansen, 50 år, bonde,
Anne Larsdt., 46 år
Hans Jonsen, 15
Mali Jonsd. 9



Beste hilsen Inger

[Odd Roar Aalborg]

Siden John Hanssen på Vasslien kommer fra Espås i Orkdal og Voll i Meldal og dertil nok er en ganske nær slektning av sin forlover Andreas Fredriksen Mesøra (f. 1737 og sønn av Barbro Andreasd. Schwanner på Kalstad), er det i utgangspunktet ganske sannsynlig at den andre forloveren har navnet Voll fra Meldal. Der finnes to brødre, begge med navnet Ole Tellefsen Oppstuggu Lo (f. hhv. 1722 og 1716) på hhv. Nordvollsætra (under Nordvoll, se MB 3 s. 153) og Samskotet II (også kalt "Nordvollgjelen", men senere beliggende under Sørgard Voll, se MB 3 s. 169). Når begge disse bor på plasser under Vollgårdene, kan de vel bli kalt "Ole Tellevsen Voll", som jo er svært likt Ole Ellevsen Voll.

For øvrig får Lars Eriksen Skamfer ifølge MB 3 bygselbrev på Nordvollsætra i 1802.

Dette er altså ikke bare enkelt. Dertil oppgis Anne Larsd. på Svahylla (MB 3 s. 427) og
Holstadstuggu (under Sørgard Holstad, se MB 3 s. 492) i Meldal å være født 1753. Det samsvarer ganske bra med alderen til Anne Larsd. på Strøm (manntallene har mange mindre avvik), som har sønnen Hans Johnsen Strøm. Han henter seg kone (til Hitra) fra Nordgard Holstad i Meldal! (Dordi Arntsd. Holstad, f. 1791. Se MB 3 s. 486.)

Får håpe dette snart kan sikkert avklares, så det om nødvendig kan oppdateres i andre av mine innlegg.

[gj01872]

Har ikke fulgt med i denne diskusjonen, men ser at det er spørsmål om Anne Larsdatter voll, gift med Jon Hansen, sønn til Hans Jonsen Muan. I flg. mine opplysninger var Anne Larsdatter datter til smeden Lars Olsen Bottenflaten (1683 - 17459 som kom fra Smedhaugen under Løkken. Lars Olsen var bygsler på Nordgard Voll fra 1716. Han giftet seg i 1709 med Kari Johansdatter Swan (1681 - 1759), datter til smelter Johan Johansen Swan og Barbro Christina Pettersdatter Franche.

[Odd Roar Aalborg]

Dette må være feil.

John Hanssen er døpt 21. nov. 1751, så hans kone Anne Larsd. kan umulig være identisk med Anne Larsd. Voll (f. 1715), som ifølge Meldalsboka 3/I s. 162 er gift med Erik K. Resell i 1736!

Anne Larsd. (Schwanner) Voll er imidlertid kusine av Gunhild Pettersd. Schwanner på Voll, som er John Hanssens mor. Altså er hun filletante til den senere Anne Larsd. sin mann.

En del data tyder også på at både Kari Johansd. og Petter Johansen Schwanner er barn av Margrete Jonasd. Räfvel, som dør på Grutseter høsten 1683, antagelig ved Petters fødsel. Han blir døpt noen måneder senere i 1684. Muligens får han da navn etter sin fars seneste og muligens tredje svigerfar (som kan være Petter Francke ved Svorkmo, det er en sannsynlig forklaring ut fra navneskikken i familien og andre data). Jeg har nå argumentert for dette i årevis i flere temaer, og når Ragnvald Støren i sin verkshistorie for Kvikne også nevner Margrete som Johan Smelters andre kone (og datterdatter av Andreas Francke i Innset), så bør denne debatten nå snart kunne bevege seg et trinn videre enn den evinnelige gjentakelsen av at Barbro Pettersd. Francke er Johan smelters eneste kone! (Regelen om at "mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves" bør ikke være ledetråden her!)

Omtrentlig beregnet fødselsår for Margrete Räfvel gjør at Johan smelters to eldste barn, lensmann Andreas Johansen Frank på Kalstad og den sannsynlige litt eldre broren (som Støren nevner), Johan Johansen i Soknedal, må være barn av en første kone, som ut fra antatt alder og sønnens navn ("Andreas Frank") ganske opplagt synes å være en hittil ukjent datter av Petter Franckes eldre bror Andreas, som antagelig går greit i tid. Denne første konen heter muligens "Kari Andreasd. Francke", dvs. at Margretes første datter får navn etter farens da avdøde første kone (som i så fall er Margretes tante).