Kirkelige handlinger

[Bjørn Olav Haugom]

Jeg forsøker å finne beskrivelse av betydningen av hva som ble ført inn i kirkebøkene.
Har ikke funnet en samlet oversikt ennå.
Kanskje det finnes en her i Slektsforum?

[Per-Olav Broback Rasch]

Hei

Tenker du på hva ordene betyr eller hvilken dato de ble holdt på? Til det siste bruker jeg Dage http://www.disnorge.no/genress/ut.php?id=620

På Wikipedia finner jeg dette om betydning av noen av dagene http://no.wikipedia.org/wiki/Kirke%C3%A5ret

[Bjørn Olav Haugom]

Takk for tipsene - hjelper meg en god del.

Jeg lurer på både datoer og betegnelser for de ulike kirkelige handlinger i tiden fra 1730 til 1770.

Hva står det i eksemplet som jeg har vedlagt? Først er det noen som er introdusert, men deretter klarer jeg ikke tyde så mye.
Jeg antar at det er noen som er gravlagt, men jeg skjønner ikke betgnelsen som er brukt.


Bjørn Olav

[Per-Olav Broback Rasch]

Holdet liigprediken over sergiant Elling ?? quinde Marthe Larsdatt: 91 aar gl

Hvis du har permanent sidelenke blir det lettere å tyde resten

[Bjørn Olav Haugom]

Takk skal du ha!

Det var bare et eksempel. Det jeg er ute etter er nettopp beskrivelsen de har benyttet de ulike kirkelige handlinger. I dette tilfellet var det "liigpregen". Ble det benyttet andre betegnelser for begravelse, jordpåkastelse el.l.?

Bjørn Olav

[Per-Olav Broback Rasch]

Aha Bjørn Olav

Jeg vet ikke om en oversikt over dette, men det finnes kanskje. Mulig noen andre har oversikt? Det ble nok brukt forskjellige ord for samme handling ja. "liigprediken" var en slags minnetale over den avdøde etter jordfestelsen som presten holdt på vegne av pårørende som hadde betalt for det.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Alle handlingane har namn både på dansk og latin, gjerne fleire ulike namn - og somme prestar greip til tysk eller gresk i tillegg. Dei latinske orda (og tyske og greske) møter vi i ymse grammatikalske former (eintal når det gjeld eitt tilfelle, ofte fleirtal når det er overskrift på ei side/kolonne).

Dei vanlegaste handlingane var

dåp (latin: baptisati) -

innleiing ("mødres kirkegang"; latin "introduction") - første gong mora kom til kyrkja etter fødselen , møtte presten henne i kyrkjedøra og leidde henne inn med eit visst rituale.
dette skulle vere ca. 6 veker etter fødselen, i praksis oftast 3-9 veker etter.

Konfirmasjon (som er eit latinsk ord...)

truloving (offisiell handling til 1799); det finst fleire latinske nemningar brukt om dette, m.a. "sponsalium".

vigsel (bryllaup) ( latin: "copulatio", "nuptalia", m.fl)

jordfesting ("Funera", m.fl) - legg merke til at det er jordfestinga som er den kyrkjelege handlinga, gravlegging var ei privat sak for familie/grannar til fram på 1900-t.
Likpreike var eit tillegg til jordfestinga, og for dette måtte familien betale (jordfesting var gratis, bortsett frå at folk i byane kunne gje ei friviljug avgift til presten).

I tillegg finn vi no og då privat og offentleg ("publice") skriftemål (absolusjon - eigentleg ettergjeving, avløysing). Og så skulle presten undervise ungdommen, lære opp og føre tilsyn med jordmødre, lærarar og klokkarar.

Kristian Vs Norske Lov
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5register.html
gjev ei grei oversikt over presten sine embetsplikter (sjå "Anden Bog" litt ned på sida).
Konfirmasjonen kom til seinare, som formalisering av "Ungdommens undervisning".

[dn22204]

Merk at Embla har bedt DIS Norge om å fjerne linken til Dage fra GenRess. Den er nå kun tilgjengelig for nedlasting for medlemer av Norsk Familiehistorie på deres hjemmeside.

Mvh
Petter Stene