Andreas E Graven f 1822

[dn18791]

Hei,

Søker opplysninger om Andreas E.Graven f. 1822 i Meldal. far til John A. Graven f.1877 i Orkdal.

Ann Britt

[Marit Hegsvold Nyhus]

Hei

Dette bør være Andreas Eriksen på garden Graven i 1875
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =6698#ovre

Mon tro dette er Andreas i 1865 som enkemann på samme garden
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =5712#ovre

Andreas og Karis vielse i Orkdal 6/4-1866 ( nr 9)
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-250

Marit

[Carsten Henrik Schanche]

Han er her i 1865 på Graven som enkemann

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =5712#ovre

Han gifter seg 6-4-1866 i Orkdal med Kari Olsdtr. Far er Erik Johnsen Fagerlie

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 020250.jpg

og er i Orkdal i 1875

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =6698#ovre

Dette er kanskje faren på Fagerli hos sinn sønn i 1865?

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =3149#ovre

Her er konfirmasjonen til Andreas i Meldal i 1838 (nr.50) født 23.febr.1822

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 020506.jpg

[dn18791]

Hei

Takker Marit og Carsten Henrik så mye for hjelpen.

Ann Britt Moe

[gj06582]

Hei, Dette er kanskje lovlig sent å svare, men jeg er litt fersk på dette ennå. Andreas Erikson Fagerli (Graven) 1822-1920 er min manns tippoldefar. Min svigermor kommer fra gården Graven, og John som du nevner er hennes gammelonkel. Jeg har litt mer informasjon om det fortsatt skulle være av interesse. Mvh May Bente

[Stig Løchen Dragseth]

Hei!

Jeg er interessert i denne slektsgreina og kunne godt tenkt meg å få mer informasjon.

Min kone er etterkommer etter søsteren til Andreas; Elisabeth Eriksdatter Fagerli gift med Daniel Lovitsen Fagerli.

Elisabeth f 1830 og Andreas hadde to søsken til; Daniel Eriksen og John Eriksen. Har ikke funnet fødselsår på dem enda...

Mvh

Stig Dragseth

[Odd Roar Aalborg]

Du finner info i Meldalsboka 3/I s. 305 på Oppi Fagerlia og på s. 332 på Jordhusbakken, dertil på Klingen i Orkdal. Orkdalsboka III nevner på s. 296 kun at fergemannen Daniel Jakobsen (vel helst av verksslekt?) i 1808 kjøpte plassen Klingøya under Klingen. Han er vel gjerne far til Ingeborg Danielsd. Klingøya, f. 1785, som er kone til Erik Jonsen Jordhusbakk på Fagerlia.

[Stig Løchen Dragseth]

Hei Odd Roar!

Er det denne Eric Jonsen som etterhvert blir gift med Ingeborg? ft. 1801 Nederst

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... k=481#ovre

Fant et skifte på statsarkivet som ga en del opplysninger om denne slekta - Det var skiftet etter John Jonsen- Erik Jonsen Jordhusbakk under Fagerlia var hans farbror (onkel). John Jonsen var ugift og derfor ramses det opp en del arvinger både på hans mor og fars side. På fars side er det da Erik Jonsens Jordhusbakks arvinger - bl.a Andreas og Elisabeth

Skiftet var fra 15.01.1904

Stig

[Odd Roar Aalborg]

Ja, det er disse. Meldalsboka 3/I nevner på s. 332 Jon Brønjølsen (f. 1755) som kunstknekt i gruven og hans kone (f. 1754) er fra Storsten. De gifter seg i 1783.

Daniel Lovitsen Fagerli er nok også av verksslekt -- Lovits (helst en variasjon av Louis eller Ludvig, så sant det ikke er avledet av Laurits) er et navn som brukes i det miljøet.

[Stig Løchen Dragseth]

Har funnet Joen Brønnølsen og Valborg Haagensen døpt. Fikk hjelp til tyding av Else B. Rustad på DIS

Lenke til DIS

https://slektsforum.slektogdata.no/view ... 469#311469

Har slitt en del med Lovits, Louis og ludvig når jeg har jobbet med denne greina og det var derfor godt å få bekreftet at det variasjon av samme navn!

Står det noe i Meldalsboka om slektsforholdene til Daniel Lovitsen Fagerli? Må vel ta en tur på biblioteket skjønner jeg.

Stig

[17887]

Den første som er omtalt under Fagerlia, Uti Bakkom, er
"Daniel Lovitsson, f. 1764 på Nyplassen, var ertsskeidar og gm. Guru Olsdt. Fagerlimoen."
Hans 2. barn var Lovits, f. 1798, tok over plassen.
"Lovits Danielsson, f. 1798, vart i 1826 gm. Marit Olsdt. Bustadlykkja."
Daniel Lovitsson, f. 1826 (kjøpte rommet) var deres eldste barn.
Han ble gift med Elisabet i 1856.
De til 10 barn sammen.
Opplysningene finnes på side 303 og 304 i bind I, Gard og Ætt (Nils Lykkja).

mvh Aud Marion Røen

[17887]

- vil tro dette er Daniels dåp (nederst, 2. "kolonne")
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-111

[Odd Roar Aalborg]

Ang. navnet Lovits:

Louis og Ludvig er samme navnet. Jeg kan ikke garantere at Lovits har tilsvarende betydning, men det virker jo ganske sannsynlig. Som nevnt kan det ellers tenkes å være en dialektvridning av Laurits. Tror rett og slett at en må finne det første utenlandske opphavet her for å si dette sikkert.

[Stig Løchen Dragseth]

Dette var interessant!

Jeg har noen papirer jeg ikke vet gehalten i. Har brent meg på "gamle" papirer tidligere men legger dem ved som vedlegg. Kanskje noen kan verifisere eller avkrefte....

Ser jo at det er noe surr; Fødselsår for Lovits Danielsen f 1763 skal være fødselsår 1798

Daniel Lovitsen f 1763 gift med Gurru Olsdatter har, ifølge dåpen du fant Aud Marion, en far som heter Louis Simensen og ikke Lovits Olsen. Ser imidlertid at Lovits Simensen er brukt lengere mot toppen av slektstreet. Hva tenker dere?

Stig

[dn03296]

Fra "Løkken Verk 300 år" side 67 hentes:

"Grutseterhyttens betjenter og arbeidere var av høyst foskjellig avstamning - norsk, svensk, tysk og engelsk. --------Fra Sverige var kommet noen kullbrennere og røstvendere, Räfvel fra Falun og den opprinnelige engelske familie Luten, far og sønner, samt Simon Olofson Røstvender og sønner av Lovits-familien*"
Fotnote:* Efter det engelske Louis

[Stig Løchen Dragseth]

Takk skal du ha Leiv!

Noen som vet hvor jeg kan finne ytterligere informasjon om disse bergverkslektene?

Stig

[17887]

Hei
Til ditt siste spørsmål; det vet jeg ikke, men jeg skal se i de bøkene jeg har om det kan finnes noe der.
Her er Lovits` dåp i 1798 (ca. midt i andre "kolonne")
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-209

Aud M

[17887]

Giftemålet til Daniel Lovitsen Grutsæter og Ingeborg Olsd. Fagerlie (2. "kolonne") 13. juni 1793
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-288
Ved trolovelsen 18. mai 1793 har kona fått riktig navn !
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-278
(venstre side, 1. "kolonne").

[Odd Roar Aalborg]

Ragnvald Støren har en del persondata om innvandrede verksslekter i manuskriptet til sin vel ikke utgitte historie for Kvikneverket (en kortversjon finnes riktignok i Kvikneboka). Arne Dag Østigaard har også med lister over verksfolk i sin nyutgitte bok om samme verk. Dertil finnes en god del opplysninger i "Folk og buplasser i Nord-Østerdalen" av Jon Krokmoen. Her listes arkivdata for alle tiårene på 1600-tallet, og boken er meget nyttig som tillegg til svært spartanske bygdebøker når det slektsforhold såpass tilbake i tid.

Har alle de nevnte, men tror imidlertid ikke at Lovits-slekten nevnes noe særlig i noen av disse.

[Stig Løchen Dragseth]

Takk skal du ha Aud Marion!
Har lett etter denne vielsen selv men har trolig oversett den.

Manntall 1663-66 for Dalane, Fosen og Innherad
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =3121#ovre

Her er det jo noen interessante navn men det hjelper lite når jeg ikke har kommet så langt tilbake.

Burde kanskje laget en ny debatt - vi er jo langt forbi Graven Meldal....

Stig

[Odd Roar Aalborg]

Vær oppmerksom på at Lovits-navnet følger en bestemt slekt, som muligens har kommet direkte utenfra til Løkkenverket, siden den ikke omtales ellers. Imidlertid dreier det seg her om flere slekter og dertil inngiftede i Lovits-slekten. Disse kan muligens også opptre i Kvikne og Innset, og kan i så fall muligens være nevnt i den litteraturen jeg nevner.

Leter en litt mer i Meldalsboka, kan det tenkes at noen linjer bakover kan kartlegges direkte fra den.

[Odd Roar Aalborg]

Har tatt en titt i Meldalsboka 3 / I på s. 428 om Grutseter:

Hyttemester Jørgen Arntsen, f. 1629, antas å muligens ha sønnen Lovits, som anføres med fire sønner: Jørgen, f. 1684 -- Simen f. 1686 -- Henrik f. 1686 -- Ole f. 1688. Når Lovits dør, gifter enken seg på nytt med Arnt Jonsen, og får med ham rundt 1706 også en sønn med navnet Lovits Arntsen.

Denne Lovits Arntsen er gift med Ermegård Alexandersd. Nyplassen, f. 1706. Dette parets barneflokk er født i årene 1725 til 1750. Ingen sønn Daniel er nevnt, så det spørs vel om dette er riktig linje, men den rette slekten kan det likevel evt. være. Daniel kan jo ætte fra en av sønnene til Lovits Jørgensen? Grutseter, siden disse gjerne har sønner med navn Lovits, helst født fra 1710 og utover. Dette går vel muligens opp i tid i forhold til Daniel Lovitsen?

En annen mulighet er at hyttemester Jørgen Arntsen har en svigerfar med navnet Lovits, og at navnet her arves fra sistnevnte, men ikke som etterslekt til Jørgen.

[Odd Roar Aalborg]

Støren forteller i sin verkshistorie (s. 106 i manuskript) at Jørgen Arnesen, f. 1629, er sønn av røstvender Arne Sverkersen, helst fra Falun. Jørgen er først røstvenderknekt i Kvikne 1650-56, deretter smelter og så i 1670-årene hyttemester ved Grutseterhytten. Hans sønn, Arne Jørgensen f. 1669, etterfølger ham i samme stilling og er gift med en datter av Valentin Hartung. (Deres datter Cathrine er ifølge Støren gift med hyttemester Johan Johansen Schwanner i Budal, f. 1666 og antagelig litt eldre helbror av lensmann Andreas J. Frank på Kalstad i Meldal, samt omtrent trekvartbror av mitt opphav i samme strøket, Petter Johansen Schwanner, som er omtalt i et annet tema her (om Siri Mikkelsd. Snoen). Helt fastlagt er dette ennå ikke, siden det også finnes en Johan Andreassen Francke i Innset, som kan være en alternativ far til disse.)

[Odd Roar Aalborg]

Føyer til at mine seneste kommentarer er skrevet uten at jeg har sett på slektstavlen som er lagt inn i et tidligere innlegg. Den klarlegger antagelig dette litt mer. Skal se på den nå.

[Stig Løchen Dragseth]

Takk skal du ha Odd Roar!

Har en følelse av at du er inne på riktig spor her.


FS Lovis Simensen gift 27.08.1713
ttp://www.familysearch.org/Eng/Search/f ... search.asp

I kirkebok har jeg funnet en Lovis Simonsen som gifter seg på Grut med Beret Danielsdatter 1746 - s2 helt til høyre nr 8
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-210

Her er blir de forlovet s 1 kol 2 vielse nr 4
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-197

Stig

[Odd Roar Aalborg]

I tavlen ovenfor nevnes Lisbeth Jørgensd., f. 1663. Hun er gjerne datter av Jørgen Arnesen, dvs. at sistnevnte kan være svigerfar og ikke far til Lovits.

"Margrete J. Frank, f. 1687" kan muligens være en helsøster av Petter Johansen Schwanner som jeg nevner ovenfor. Har ikke data om dette tilgjengelig nå, men så vidt jeg husker har smelter Johan Johansen Scwanner ved Grutseter en datter med dette navnet, som muligens kommer inn i familien via (ifølge Støren) hans andre kone, som skal være Margrete Jonasd. Rävfel av kullbrennerslekten fra Falun (datter av Jonas Nilssen, først i Kvikne, senere ved Grutseter). Hennes mor er (også ifølge Støren) datter av hyttemester Andreas Frantzen Francke i Innset, og i så fall kusine av Johan Schwanners første kone (som er antagelig er mor til lensmann Andreas Frank på Kalstad og den litt eldre hyttemester Johan J. Schwanner d.y. i Budal. Utvilsomt er det et nært kompaniskap mellom familiene Schwanner og Rävfel ved Grutseter -- det viser andre data. (Det dreier seg enten om forlovere eller faddere, det er en stund siden jeg så på dette sist.)

[Odd Roar Aalborg]

Identiteten til "Margrete Frank" bør antagelig kunne "peiles inn" via fadderlister, siden dette er innenfor tidsrammen til kirkebøkene. Er hun fra Meldal, er det sannsynlig å finne noen ikke særlig fjerne slektninger som faddere for hennes barn eller barnebarn.

[dn03296]

Margrethe Johansdatter Swan Franck f 1687 finnes på min Hjemmeside:

http://leskjerv.seria.no/aner/0014/18631.htm

og hennes far Johan Johansen f 1629 ?

http://leskjerv.seria.no/aner/0014/18612.htm

Margrethes søster Marit f 1692 var g m Henrik Pedersen Fagerli f 1685 ?

http://leskjerv.seria.no/aner/0016/21605.htm

Leiv

[Odd Roar Aalborg]

Det er vel mindre sannsynlig at Barbro får en datter når hun er 50 år enn at Støren faktisk har rett i at Johan J. Schwanner er gift to ganger. (Andre kone skal ifølge Støren være filleniese av den første.) Den store spredning i alder blant Johans barn tyder også på det, og dertil navneskikk og nære forbindelser mellom familiene Schwanner og Rävfel ved Grutseter. (Dette har for øvrig vært omtalt i et annet tema ang. dette personmiljøet for noen få år siden.)

Som nevnt: Et litt nærmere studium av fadderlister i Meldal vil kanskje kunne avklare disse forholdene litt mer?

[Odd Roar Aalborg]

Følgende tema er av interesse her, ikke minst listen i (29).

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... aak=#anker

Ifølge denne dør en Margrete Jonasd. ved Grutseter i 1683. Hvis dette er den Margrete som Støren nevner som Johan Schwanners andre kone, er hun ikke mor til Margrete og Petter Schwanner, men navnet Jonas brukes også i slekten Dägel, så helt sikker på noe som helst kan en ikke være her.

Listen i (29) antyder i alle fall nære forbindelser mellom Schwanner og Rävfel.

Fødselsåret til Margrete Johansd., dvs. 1687, tyder på at hun kan være identisk med "Margrete J. Frank" i slektstavlen i et tidligere innlegg her.

[dn03296]

Anne Britt ønsker opplysning om bergverkslekter.

Den mest kjente er slekta til Frantz Franck.

Jeg hitsetter fra innledningen"

Da kongen kom heimat til Kjøpenhamn (fra Kvikne) den 9.juli (1635) sendte han
hyttemeisteren ved Kongsberg, Caspar Helbich og intendanten Jokum Walberg til Sachsen
for
å skaffe fagfolk til hyttedrifta. Det galdt 10 hyttefolk og 6 kolbrennarar, som alle vart henta frå
koparverket i Sangerhausen (Mansfield-distriktet) i Thüringen. Noen av desse folka kom til
Kvikne i desember 1635. Det var hyttemeisteren Tobias Fogtman, garmakaren Franz Francke,
smeltarane Christian Haen, Lorentz Nikler og Hans Zizler og kolbrennarane Franz Jagoww,
Andreas Dichter og Jacob Tille "¥

Jeg mener å ha full oversikt når det gjelder denne slekt i Norge

Den finnes på:

http://leskjerv.seria.no/aner/0009/12559.htm

[Stig Løchen Dragseth]

Ja her har det skjedd mye siden jeg var innom tidligere i dag. Kjenner jeg har vansker med å henge med her og må sette meg inn slektsforholdene. Holder på å gå gjennom kirkebøkene som er tilgjengelige og det er et møysommelig arbeid.

Skulle ha sett ft 1706 for Meldal. Den er vel sikkert på Statsarkivet men har ikke anledning de nærmeste ukene. Får jobbe med kirkebøkene - ser bl.a at familiene på Grutseter går igjen som faddere for hverandre.

Stig

[dn03296]

Kjære Ann Britt

Tilgivelse for feilhusk utbes

Vennlig hilsen
Leiv

[dn03296]

I Meldalsbøkene treffer jeg på brukene "Graven" og "Nyplassen" uten
å finde dem i innholdsfortegnelsene,

Hjelp ønskes

Leiv

[Odd Roar Aalborg]

Det er mye data her og mye som kan kommenteres, både hva angår nettdebatten jeg lenker til og Leivs side om Francke, som i alle fall gir en brukbar oversikt, også over data som nevnes i Krokmoens "Folk og buplasser i N-ØD". Tror det er nok å lese gjennom foreløpig, så jeg kommer ikke med mer nå.

Gjør oppmerksom på at folketellingen for Meldal i 1701 ligger på DA, men ikke den i 1706 (merkelig nok finnes det visst en slik for dette området, det gjør det vel ikke ellers). Regner med at opplysningene i disse ikke avviker altfor mye. I 1706 er Petter (21 år) nevnt som dreng hos Andreas Johansen på Kalstad, som er mye eldre (38 år). Så sant dette er Petter Johansen (som er mest sannsynlig, navnet er ikke veldig vanlig i Meldal), så tyder det på at de helst er halvsøsken, men såpass aldersforskjell kan nok også forekomme innen ett og samme ekteskap hvis moren har vært gift ung. "Margrete J. Frank" i slektstavlen tidligere i dette tema er som nevnt ikke usannsynlig identisk med helsøsteren til Petter -- se (29) i debattlenken.

[Odd Roar Aalborg]

Tar med litt til:

Margrete Jonasd. som dør i 1683 kan faktisk tenkes å være mor til Jonas Nilssen Rävfel. Hvis sistnevnte er sønn av Nils Nilssen Rävfel i Kvikne, som er sannsynlig (i Kvikne nevnes for øvrig også en Rafael smelter som er sønn av den trollkyndige Gjertrud Halvorsd.), kan han ha fått navnet fordi moren er en Jonasd. (vet ikke om det passer i tid at Jonas Dägel evt. kan være hennes far), og Jonas Rävfels datter kan i så fall kalles opp etter sin farmor. Altså: Hvis Støren har rett i at Margete Jonasd. er gift med Johan smelter, kan hun f.eks. være født rundt 1660 (med barn på 1680-tallet), og en evt. farmor med samme navn rundt 1610. Da kan det passe bra i tid at sistnevnte dør på 1680-tallet og litt senere kalles opp hos et oldebarn.

Dette er vel å merke bare en spekulasjon, men fullstendig usannsynlig er det faktisk ikke.

[Odd Roar Aalborg]

Støren forteller i sitt manuskript til Kvikneverkets historie på s. 107 at Jonas Nilssen Rävfel ikke er nevnt i Kvikne i tiden før 1657, men han er kullbrenner i Meldal i 1664, og i 1639 opptrer den mulige faren Nils Nilssen ved Kvikneverket. Han ankommer muligens sammen med belgmaker Jonas Dägel fra Falun, som er der fortsatt litt utpå 1640-tallet. Dette kan jo faktisk da tids- og miljømessig tenkes å være svigerfar Jonas og svigersønn Nils, med sønn og dattersønn Jonas Nilssen, som passende er voksen rundt 1660 og får en datter da, som kan være mor til Margrete og Petter på 1680-tallet. Altså en teoretisk linje, men denne er godt tenkelig.

[Odd Roar Aalborg]

Legger til at den ved fornavn ukjente Andreasd. Francke som ifølge Støren er mor til Johan smelters andre kone, Margrete Jonasd. Rävfel, må være født helst mellom 1630 og 1640 for at det jeg nevner ovenfor skal "gå opp", men det stemmer jo faktisk ganske godt overens med alderen til Petter Franckes barn.

[9244]

Hei
"Nyplassen" brukes om "sentrum" der kirka, smeltehytta og slagghaugene lå/ligger. Nå vises bare rester av kirkegården, pluss at det står igjen et hus som ble brukt av arbeidsfolka der ute. Slagghaugene er selvfølgelig godt synlig det samme er restene etter dammanlegget.

Nyplassen kan vel kanskje være omtrent det samme som "Sæterdalen" i Meldal bygdebok.

Graven vet jeg ikke hvor ligger.

Jeg synes denne debatten er spennende å følge, selv mener jeg å nedstamme fra Caspar Helbrich.

Med hilsen
Kari-Elin R. Lillemo

[9244]

Hei

Ved nærmere ettertanke.......
Kan Graven være det samme som Lergrava/Lergraven? I såfall var det en husmannsplass som lå under Grutsætra.

Den er nevnt på side 430 i Meldal bygdebok bind 3.

Med hilsen
Kari-Elin R. Lillemo

[dn03296]

Det viser seg at gården Graven er å finde i Orkdal.

Fra Orkdalsboka IV, side 322 siteres:

"I 1863 hadde Andreas Erikson på løpenr, 390b, sk. 0.2.6,. 66 mål, 9 tønner korn, 9 tønner poteter, 70 lass høy, 1 hest, 2 kyr og 6 sauer. Andreas Erikson var i 1865 44 år og enkemann, og i skifte etter kona, Marit Eriksdatter, vart garden utlagt til enkjemannen for 555 spd"

Dette var det hele.

Tidligere innlegg synes å ha vært på rett spor, med et untak.

Andreas må ha vært g første gang med Marit Eriksdatter, som hadde dødd tidlig.

Hennes død og skifte bør findes.

Leiv

[17887]

Andreas Eriksens første giftemål, 2. juni 1852 i Orkdal:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-197

[17887]

Marit Olsdatter døde 19. mai 1864
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... =2011#ovre

[gj05619]

Orkdalsbøkene er ikke alltid så nøyaktige....

Her er Andreas og Marits giftemål http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =2672#ovre

-og her begraves Marit Olsdatter http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =2011#ovre

Mvh John Tore

[gj05619]

Der var vi enige Aud Marion!

Marit er født 31. august 1823, dåp her fra Orkdal Mini http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =8406#ovre

Mvh John Tore

[gj05619]

Nåja, hun ble født 16.8.1823.

Her er dåpen til Stenetta Rasmusdatter http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... 15974#ovre

John Tore

[dn03296]

Fra Gardtales i Orkdal 1978-1979. Bind I side 19.

Evjensmoen 10 - 2

I 1907 selde han (Ole Pedersen) garden til Jon Andreassen Graven f 1877, son av Kari og Andreas Eriksen Fagerli i Meldal. Dei flytta åt Graven Gagnåsvassbyda og tok namn etter garden.---------
Jon Graven var g m Oline Jonsdatter Moe f 1882, dotter av Eli og John Moe.
Barn: Karen f 1903, Eli f 1906, Andreas f 1911, Johanna f 1921----------------------
Andreas var g m KLara Tiset f 1919 i Meldal
Barn: Oddveig f 1940, Reidun f 1946, Ella f 1950

Noe tekst utelatt.

Leiv

[Stig Løchen Dragseth]

Litt tilbake til slektsforholdene på Grutseter;

har nå gått igjennom en fødte 1736 til 1741 for å sjekke fadderne på Grutseter.

Det er flere interessante navn som dukker opp blant disse familiene;

Kan ta med noen;

1736 s 284
Maret; foreldre Thore Lorensøn og Kiersti
Faddere;
Anne Junghans
Kari Jonasdatter
Sara Danielsdatter
Daniel Michelsøn
Aren Sverchersen


1737 - 4. advent nederst høyre s 2)
Barbro; foreldre Johan Jonason og Kari Andreasd
Michel Lorensen
Margrethe, Olluf Lovisens q
Gurru, Lorens Jonsens q
Kari Jonasdatter

1741 s 324
Maren; Foreldre Ludvig Grusetter og Ermegaard
Jørgen Arensen
Lovis Simensen
Ingebor, Daniel Michelsens q
Anne, Thore Lorensens q
Lisbet Simensdatter

1741 s 325
Ranni; foreldre Michel Iversen og Kari
Olluf Lovisen
Olluf Danielsen
Ingebor, Daniel Michelsens q
Kiersten, Jørgen Sverchersens q
Siri Knudsdatter

Stig

[11271]

Kanskje disse opplysningene da kan være til hjelp:

Fra Siæle Mandtall for Meldalens Præstegield d. 1ste Augusti 1769

No 278 Grutsetter

1 Lorents 68 gift
2 k. Ermegaard 67 gift
3 Michel giftt b 40
4 Marit 48
5 Karj t 18

...

Grutsetter Pladser

1.

1 Lovis Simondsen 50 gift
2 k Berit 40 gift
3 Simon b 22
4 Ingbor b 19
5 Daniel b 6
6 Malena Ind 80 ugift (senere lagt til kommentaren: død)

2.

7 Andreas Thoresen 40 gift
8 Gurri 38 gift
9 Thore b 19
10 Mekel b 17
11 Even b 10 (senere lagt til kommentaren: død)
12 Kiersti b 8
13 Anderss b 3

3.

14 Enk Marit 50 ugift
15 Frantz skomager b 28
16 Vallentin b 24

4.

17 Arn Sverkersen 69 gift (senere er det lagt til kommentaren: bortflyttet til Tronh.)
18 Sara 67 gift
19 Johanna Moder b 32
20 Ingbor Daatter b 9 (senere lagt til kommentaren: tiener paa Høelandet)

5.

21 Enk Kari Sverkersd 60 ugift

6.

22 Han Jørgen Jorg. 25 Soldat (senere lagt til kommentaren: Giftt 75 flyttet til Ørked.)
23 Enk Marit Ind 50 ugift (senere lagt til kommentaren: død)
24 Ole b 11 (senere lagt til kommentaren: død)

7.

25 Caspar Michels 38 gift
26 Kierstj 48 gift
27 Michel b 15
28 Anne b 13
29 Kierstj Ind 64 ugift (senere lagt til kommentaren: flyttet til Tr.)

8.

30 Karj Rasmusd 60 ugift (senere lagt til kommentaren: flyttet bort)
31 Arn b 28 (senere lagt til kommentaren: flyttet til Ørked men bruger pladsen)
32 Karj b 4

9.

33 Johan Jonasen 60 gift
34 Berit 50 gift
35 Ane Johansd t 26
36 Lisbet b 1 (senere lagt til kommentaren: død)

10.

37 Jorgen Arnsen 63 gift
38 Catharina 50 gift
39 Malena b 33

11.

40 Thore Lornsen 65 gift
41 Ane 63 gift
42 Lorentz b 20

12.

43 Enk Lusie Simendsd 50 ugift
44 Simend b 20

13.

45 Jacob Hansen 53 gift (senere lagt til kommentaren: død)
46 Sara 60 gift
47 Daniel b 18
48 Lisbet b 15 (senere lagt til kommentaren: død)
49 Sara b 12

14.

50 Jonas Jonasen ?6 gift
51 Berit kone 36 gift
52 Jonas b 6
53 Lorentz b 3
54 Andreas b 1
55 Bronnel Ind 62 ugift (senere lagt til kommentaren: død)


Mvh. Arnt

[Odd Roar Aalborg]

Takk for en ganske interessant liste, som nok bør ses litt i forhold til listen i innlegg (29) i den debatten jeg lenker til i mitt innlegg 15. nov. kl. 18.31.51.

Du må gjerne komme med flere slike fadderlister hvis de har litt aktualitet -- de kan av og til fortelle ganske mye om familieforbindelsene.

Beklager for øvrig at jeg for sikkert n'te gang også her har feilskrevet navnet Rafael som Rävfel, ikke Räfvel som riktig ser ut til å være. Det er vel samme navnet som også finnes hos "Rafael smelter" i Kvikne i 1640, det kan vel tenkes å dreie seg om Jonas Nilssens sannsynlige far, Nils Nilssen, som i så fall har moren Gjertrud Halvorsd., som nevnes i en trollskapssak. (Gertrude er jo også et tysk navn -- Halvor / Hallvard vet jeg ikke om brukes i utenlandskættet verksmiljø).

For øvrig kan en jo virkelig lure på hvor navnet Rafael egentlig har sitt opphav, siden verksfolk vel over tid og gjennom mange generasjoner innen samme, nærmest arvelige fagfelt mer eller mindre beveger seg over hele Europa. Navnet Schwanner, som gjerne betyr noe slikt som "svanefanger", kan muligens ha forbindelse med fuglefangsten som de europeiske bergverkene visstnok skal ha hatt enerett til. (Slekten Falck ætter opphavelig fra falkonérer, som hadde en høy posisjon ved enkelte hoff.)

[Odd Roar Aalborg]

Mitt siste innlegg er en kommentar til Stigs ovenfor, og ble lagt inn før jeg så Arnt sitt. Jeg begriper ikke hvorfor sjeleregisteret 1769 ikke for lengst er lagt ut i DA, det ser jo ut til å være et meget nyttig hjelpemiddel. Det kan da vel ikke være noen så voldsom jobb å skrive det av for nettutlegging, sett i forhold til alt ekstraarbeidet som granskere får når det ikke finnes der.

[Odd Roar Aalborg]

I innlegg (29) i debatten jeg har lenket til nevnes det at en Margrete Johansd. i 1715 har et leiermål med Frantz Pettersen. Dette er gjerne den samme Margrete som finnes i slektstavlen tidligere i herværende tema, og Frantz er ut fra navnet helst ætling av hyttemester Petter Frantzen Francke på Svorkmo. Da er de antagelig ikke særlig fjerne slektninger. (" I forbudne ledd"?)

[11271]

Her er litt mer

Fra Siæle Mandtal over Meldalens Præstegield d. 1ste Decbr 1762

278 Grutsetter

1 Lovitz Arnsen grubearb
2 Ermegaard Alexandersd k
3 søn Michel Lovids
4 Datter Maren Lovidsd
5 Pige Ane (senere kommentar: afgang 1 Jan 1764)
6 hos sig haver Giertrud Lovisd

...

Her eftter følger pladser som var Pae
Lochentil i panter??? Grunder og ej forte
her under noget Matricul Number

1.

1 Lovids Simons grubearbejder
2 kone Berit Danielsd
3 søn SAimon Lovids
4 datter Ingbor Lovisd
5 Inderste Malena Nielsd

2.

1 Anders Thores land???
2 kone Guri Michelsd
3 søn Thore Anders

1 Michel Anders 01 oct 1752
2 Ane Andersd 7
3 Even Anders 4 aar
4 Kirsten Andersd 1/2 aar


3.

Siri Knudsd (senere kommentar: død)

4.

1 Niels Frantsen grubearb
2 kone Marit Olsd
3 Vallentin Niels søn
4 dat Giertru? Nielsd

5.

1 Arne Sverchers grubear
2 Sara Lorensd kone
3 søn Sivert Arnsen

1 Ingbor Rasmusd 1 1/2 aar

6.

1 Enchen Kari Sverchersd Pens?

7.

1 Enchen Gunil Estensd Pens? (senere kommentar: afg. d. 15 octbr 1763 til Ørc anføres)
2 Inderste Magnil Hansd Pens?
3 søn Lorens Ols

8.

1 Hans Jorgen Jorgens grubar (senere kommentar: anført Lisbet Jørgensdatter April 1764)
2 Inderste Marithe Nielsd

1 Lisbe Jørgensd d. 4 Apr 1752
2 Ole Jørgens 5 aar

9.

1 Casper Mi??s grubar. sold
2 Kirsten Thoresd

1 Michel Caspers 7 aar
2 Ane Caspersd 5 aar
3 Thore Caspers 3 aar (senere kommentar: død 1763)

10.

1 Enk Kari Rasmusd
2 søn Arn Johans grubar

11.

1 Enk Magreth Johansd
2 hos sig haver Barbro Olsd
(senere kommentar anført Knud Jorgens hiemkom fr. Fridrichstad)

1 Ole Knuds 1/2 aar

12.

1 Johan Jonasen grub
2 Berit Evensd kone
3 datter Ane Johansd

13.

1 Jørgen Arns grubearb
2 Cathrine Johansd kone
3 søn Arn Jørgens (overstrøket og sener kommentar: død 24 sep 1763)

Karen Jørgensd 12 April(overstrøket) 1751 Julij

14.

1 Thore Lorents grubearb
2 kone Ane Amundsd
3 søn Loretz Thoresen

15.

1 Michel Lorets grubearb
2 kone Kirsten Evensd
3 Michel Michels
4 Eche Mod. Ane Junchans?

16.

1 Jacob Hansen grubar
2 Sara Danielsd kone
3 datter Ingbor Jacobsd
Daniel Jacobseb anf. tilg 1 Aug 63

1 Daniel Jacobs d. 1 Aug 1751 (overstrøket)
2 Ole Jacobs (overstrøket)
2 Lisbet Jacobsd 9 aar
3 Sara Jacobs 6 aar


Mvh. Arnt

[Stig Løchen Dragseth]

Takk for listene Arnt! Er helt enig med Odd Roar om at dette burde vært lagt ut på DA.

Har funnet en Simen Røstvender død 1691 samt en Lovis Simensen.
s 2 helt til høyre;
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-62

Finner dem også igjen her
s 2 øverst under april og s2 under juni
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-103

Stig

[11271]

Her er skiftet etter Lovitz Simensen:

Løkken kobberverks jurisdiksjon
Skifte og auksjonsprot nr 1
1779-1798

Folio 37b

Johan Hammond Giør Vitterligt
At Anno 1781 den 8de Septembr indfandt jeg mig paa
Salig Bergskriver Møllers vegne paa Grutsætter
hytte-Plads for at Registrere og Vurdere den for ny-
lig bortdøde Lovitz Simensens Efterladenskaber, til
paafølgende Skifte og Deeling imellem Enken Berethe
Daniels Datter og Deres i ægteskab samen avlede 3 Børn,
nemlig: 1ste Søn Simen Lovitzen gl. 32 aar; 2den Søn Daniel
Lovitzen, 18 aar gammel, og Datteren Ingeborre Lovitzdatter
gift med Anders Halvorsen, samt Stervboets Debi- og Cre-
ditorer. Til denne forretnings Lovlige Behandling vare
udnævnte de 2de Mænd Knud Jørgensen og Thore Andersen
der Vurderede at med andet som følger:

...

Summa Stervboets formue efter vurderingen: 35 3 20

Anno 1781 den 1te Decembr. blev skiftet efter Lovitz
Simensen bragt til Ende og Slutning efter de derom
udstædde Placaters Lydelse Saaledes:

Folio 38

Giøres hermed bekiendt: at skiftet efter
den paa Grutsætter Hytte-Plads bortdøde Lovitz
Simensen, bliver Løverdagen den 1te Decembr.
her paa Svorchmoe foretaget til afgiørelse
tilhvilken Tiid og Stæd enhver Vedkommende
ville indfinde sig. Svorchmoe d. 21 Novbr. 1781
Hamond

Derpaa blev følgende Gield opgivet at hæfte paa
Boet: nemlig:

Til Hr. Proviant-Skriver Krog .................... 3 3 8
Erick Fieldhougs Enke ............................ 1 3 16
Derefter begiærede Enken at nyde forlods sin
Salige Mands Begravelses Omkostning, hvil-
ket hende blev tilstaaet med ..................... 5 - -
Den yngste Søn Daniel Lovitzen paastoed Løn
for 3 aar, som han havde gaaet i Grubearbeide
for sin syge og sengeliggende fader, da samme
var grundet paa største Villighed, og ikke allene
hans Moder, men endog hans Sødskende begiærede,
at ham samme maatte tilstaaes, saa blev ham ac-
corderet 4 rdr aarlig, for de 3 aar er ........... 12 - -

Skiftets Bekostning

Stemplet Papiir ....................... - 1 -
Vurderings Mænds Opnævnelse ........... - - 16
Placaters Skrivning ................... - - 16
Pro Salario ........................... - 1 8
Skydspenge til Grutsætter ............. - 1 -
Skifte-Brevets Beskrivelse paa 2 ark .. 1 - - 2 - 16
Vurderings-Mænderne:
Knud Jørgensen ............................... - - 16
Thore Andersen ............................... - - 16
Wilchen Løfshuus, som viiste Skifte forvalteren
vejen til Grutsætter ......................... - - 16

Summa Stervboets Gield og Afgang 25 1 16

...

Folio 39

...

Til Laugværge for Enken Bereth Danielsdotter og
Curator for Daniel Lovitzen ansættes Michel Grut-
sætter, som efter Lovens Tilhold i alle Maader bør
Inn paa Enkens og den mindre aariges Beste

Saaledes Registreret og Vurderey samt skiftet og
deelet, bekræftes med min haand, underskrift
og hortrykte Zignete

Svorchmoe ut Supra Hammond

Mvh. Arnt

[Stig Løchen Dragseth]

Du verden! Her kommer det opplysninger så det holder!

Tusen takk skal du ha Arnt!

Stig

[Odd Roar Aalborg]

Selv om dette egentlig mest hører hjemme i andre temaer, vil jeg ta med litt mer om slekten Francke, siden denne muligens kan være noe av opphavet her (gjelder "Margrete J. Frank"):

Dette slektsvilniset (særlig Schwanner og Francke) blir bare verre og verre jo mer en arbeider med det, og det skyldes både mange like navn og mange ekteskap mellom de samme få slektene, men også i stor grad usikkerheten om leveårene til de aktuelle personene. Derfor har jeg tatt en titt i folketellingen 1701 for Orkdal. Der finner vi følgende:

På Tallerås bor i 1701 postbonde Petter Frantzen, 70 år. Andre data forteller at dette er garmaker og hyttemester Petter Frantzen Francke. Han er altså født så sent som rundt 1630!

På Hongslo bor garmaker Pe(tte)r Pettersen, 42 år. Han har sønnene Petter og Fredrik, hhv. 14 og 9 år.

Det er vel liten grunn til å tvile på at dette dreier seg om tre generasjoner av familien Francke, og det viser at garmaker og hyttemester Andreas F. Francke i Innset antagelig også er født på 1630-tallet. (Andreas og Petter har også broren Gudbrand ved gullverket på Eidsvoll.)

Med dette innskrenkes jo mulige eldre ættelinjer radikalt, siden sønner og døtre av disse to hyttemestrene da tidligst vil være født helst litt utpå 1650-tallet. Det er ut fra dette ingenting i veien for at Johan smelter ved Grutseter, f. 1629, kan være gift med en godt yngre Pettersd. Francke, som kan være mor til hans barn født på 1680-tallet (da kalles jo en sønn faktisk Petter), men mye mindre sannsynlig på 1660-tallet. Barbro, som ifølge Meldalsboka dør på Kalstad i 1726 (helst med feil oppgitt alder, som ikke helt uvanlig er), kan da evt. være lensmann Andreas Franks stemor (Andreas er født i 1668), mens han selv (og den evt. eldre broren i Budal) har en annen mor, som dør senest på tidlig 1680-tall. Moren og den evt. stemoren er gjerne i nær slekt -- det viser forbindelsene ellers her.

Er det ikke nå snart på tide å systematisere de kalde fakta litt mer, og kanskje løse noen av aneflokene i denne slektskretsen? Dette er i alle fall et forsøk. Kan gjerne overføre det til et annet tema hvis interessen skulle være til stede. (F. eks. det tillenkede tidligere i dette temaet.)

[Odd Roar Aalborg]

Ser av Leivs side om Francke at Andreas Francke nevnes som hyttemester i Innset alt i 1652. I så fall er han helst ikke født senere enn på 1620-tallet og er da noe eldre enn broren ved Svorkmo. Siden Johan Johansen Schwanner har en sønn Andreas, f. 1668 (muligens som nr. 2 etter en eldre Johan!), og en Petter, f. 1685-87 (sistnevnte er antagelig dreng hos førstnevnte på Kalstad i 1706), kan den enkle forklaringen her muligens være at Andreas Francke er Johans første svigerfar og Petter Francke hans andre (evt. tredje). Det vil forklare hvorfor Andreas Kalstad kaller seg "Frank", og evt. også hvorfor Margrete J. også heter "Frank". Sistnevnte er nok helsøster av den litt yngre Petter hvis hun er datter av Johan smelter. (Evt. kan Margrete Jonasd. som dør ved Grutseter i 1683 være Johans andre kone, og ifølge skikk oppkalles litt etter hos en datter Margrete med en evt. tredje kone, som da som nevnt helst er datter av Petter Francke. En konstellasjon som dette er godt tenkelig ut fra de dokumenterte forbindelsene ellers her.)

[Odd Roar Aalborg]

Litt til:

Det er vel nokså sannsynlig at Johan smelter, som kommer fra Kvikne, gifter seg der i trakten før han flytter til Grutseter. Hvis denne konen dør ganske ung (svært vanlig på den tid), er det ganske tenkelig at han "fortsetter" i samme familien i Orkdal, nær hans eget tilholdssted i Meldal. En evt. andre kone av Räfvel-familien dør her gjerne i barsel (hvis hun eksisterer)? Dette er jo svært vanlig.

[Stig Løchen Dragseth]

Jeg kjenner for lite til disse slektene og slektsforholdene til å kunne bidra med noe her Odd Roar.

Fant Margete Jonasdatter gravfestet 1683 på Grutsetter
Fant også en Frans Hartung som døper Lorens, 1690 på Grutsetter
Fant videre en Johan Smelter som døper Barbro 1690 på Grutsetter

Har også prøvd å finne Lovitz Simensen død 1781 uten å finne ham død. Arnt har jo referert skiftet men finner ham ikke i kirkeboka!

Stig

[Odd Roar Aalborg]

Grunnen til at jeg tar dette opp her i temaet er jo "Margrete J. Frank", som nevnes i den slektstavlen du har lagt inn tidligere her. (Den er fraværende ganske ofte, dvs. at den forsvinner helt fra det aktuelle innlegget. Ser gjerne at den er kontinuerlig "til stede".)

Ut fra de listene som ligger i andre innlegg her, er jeg nå litt i tvil om Margrete er en Johans- eller en Jonasd. Men muligens brukes Johan og Jonas nærmest som samme navnet, kanskje for å skille far og sønn Johan. Begge disse formene av "Johannes" er vel vanlige i Grutsetermiljøet.

Har ikke orket å gå gjennom listevillniset her ennå, noe som nok vil kunne klargjøre et og annet. Men det jeg altså antagelig kan slå fast: De fødselsårene som nevnes for Frantz Franckes sønner på Leivs Francke-side stemmer neppe. Sønnene er nok født noen år senere, og det synes altså som om de eldste sønnene til Johan smelter ikke kan være barnebarn av Petter Francke, slik det påstås diverse steder. En mulighet her er ellers at Johan smelters kone kan være en søster av Andreas og Petter Francke. Da vil hun kunne være født tidlig nok til evt. også å være mor til Johan og Andreas Johansen.

"Johan smelters enke, Barbro" benevnes også ved en anledning "Barbro Johansd.", men det kan tenkes å være en "oversmitting" av mannens patronym. Jeg har i egen slekt i Trøndelag ellers sett minst to skifter der den avdøde mannen benevnes med sin svigerfars navn som farsnavn, så slikt forekommer utvilsomt.

Ang. den slekten som er aktuell i dette temaet, så ser "Margrete J. Frank" ut til å ha etterslekt med navn Barbro (datter) og det har også den sannsynlige helbroren, Petter Johansen (datterdatter). Når Andreas Johansen Frank på Kalstad også har en datter Barbro, synes det i alle fall som om det kvinnelige opphavet som gjerne er felles for disse, bærer dette navnet. Men som nevnt: Andreas Franks mor er neppe datter av Petter Francke, hvis da ikke folketellingen oppgir denne en del år for ung, som jo ikke er absolutt utenkelig. (Andreas kan jo gjerne kalle en datter etter en stemor av samme slekt som sin mor, det er vel ikke usannsynlig.)

[Odd Roar Aalborg]

Presiserer at når jeg ikke er sikker på patronymet til Margrete J., så gjelder det hun som er født i 1687, ikke hun som dør i 1683 (som førstnevnte som tidligere nevnt faktisk kan tenkes å være oppkalt etter.)

[Stig Løchen Dragseth]

Takk for utfyllende info!

Når det gjelder slektstavlen jeg la inn må man være pålogget for at den skal vises. Skal prøve å legge den inn annerledes men vet ikke om det går. Skal prøve dette i morgen!

Fant en Margrethe døpt 1687- datter av Johan Smelter på Grutsetter.

Stig

[Stig Løchen Dragseth]

Fant også en trolovelse 1682 mellom Oluf Simenson og Olaug Størkersdatter. forlovningsmenn Jørgen Hyttemester og Lorentz Hartung. vanskelig å lese men andre kan jo prøve...

Helt til høyre;
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-3

Her er vielsen
Dom 11 Trin s 2
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-4

Ser også at det er en Miche Hartung som døper datteren Sara i samme rute!

Stig

[Odd Roar Aalborg]

Det er jo den Margrete Johansd. (Schwanner), f. 1687, som du nevner i nestsiste innlegg, jeg helst regner med er "Margrete J. Frank" i din innlagte slektstavle, der hun angis med samme fødselsår. Det er også grunnen til at jeg skriver om miljøet Schwanner og Francke i dette temaet, siden det jo da er en del av opphavet. Petter Johansen, som jeg ætter fra, er født i 1685 eller 1687, og er da enten litt eldre enn eller tvilling med Margrete (ikke yngre som jeg sa litt tidligere i dette temaet).

Som nevnt før, ser det ut til at deres mor heter Barbro, og er av slekten Francke, siden dette navnet brukes både for Margrete og av den godt eldre broren Andreas. (Her kommer det neppe inn ved fadderoppkalling, som forekommer en del ellers i Trøndelag.) Så sant Johan Johansen, f. 1666 (ifølge Støren bosatt i Budal), er eldste sønn, og Johan smelter får barn helt til litt utpå 1690-tallet, må en evt. felles mor Barbro for alle disse være født antagelig rundt midten av 1640-tallet, og hun er da neppe datter av Petter Francke, som ifølge folketellingen 1701 får en sønn i 1659 og selv er født i 1631. (Men datter av broren Andreas kan hun muligens være.)

Flere data bør studeres her, men det får komme etter hvert. Vil føye til at interessen for å kartlegge denne interessante slektskretsen vel ikke akkurat later til å være overveldende -- i så fall burde mye mer vært avklart alt for flere år siden. Vil også legge til at det faktisk er mulig å tenke litt selv, ikke bare mekanisk skrive av andres data, og så gi opp så snart litt resonnement må tilføres! (Les f.eks. mitt innlegg (32) om inngiftesystemet i det tillenkede DA 37440. Dette har visst ingen oppdaget før, og da er det på tide at det "finnes". Regner med at dette systemet muligens videreføres fra noe litt tilsvarende i verksmiljøet på 1600-tallet, og da er det viktig i herværende sammenheng også.)

[dn03296]

Mange takk til Kari-Elin for tipset om "Nyplassen", som jeg ganske riktig fandt under "Sæterdalen", Meldal Gard og Ætt side 422.

Du nedstammer fra Caspar Helbich, som også har en godt kjent etterslekt fra bergverksmiljøet både fra Kongsberg og Kvikne.

Du finder ham på min Hjemmeside:

http://leskjerv.seria.no/aner/0011/14397.htm

Hitsetter et utdrag:

Omtalt Kvikne II¨
¥
side 131, Tysksæter 76/14 og side 300, Dolpen 96/1
¥
Var hyttemester ved Kongsberg Sølvverk før han kom til Kvikne. I 1635 blev han av kongen
sendt til Tysklsnd med oppdrag å verve kyndige bergfolk til Kvikneverket. De vervet da en
gahrmaker, en gahrmakerknekt, 4 smeltere og fire kullbrennere. Disse kom til Kvikne fra
Sangerhausen i Thyringen i desember 1635,
¥
Da smeltevirksomheten i 1638 blev besluttet lagt til Innset ledet han reisingen av den nye
smeltehytten på Innset som blev tatt i bruk sommeren 1640.
¥
Ttok derefter fatt på oppførelsen av kirken som kunde innvies i 1642.

Med hilsen

Leiv

[Odd Roar Aalborg]

Vil ta med litt mer ang. Johan smelters familie på Grutseter:

I tellingen 1701 er smelter Johan Johansen 72 år, og han har sønnene Andreas Johansen (29 år), Jonas Johansen (16 år) og Petter Johansen (14 år). Margrete Johansd. skal også være 14 år i 1701, og kan være tvilling med Petter. I tillegg har Johan muligens den eldste sønnen Johan Johansen, som i så fall på denne tid er mer enn gammel nok til å bo på et annet sted enn Grutseter.

Navnene Jonas og Margrete litt etter 1683, da Margrete Jonasd. dør på Grutseter, kan tyde på en oppkalling av henne, som i så fall kan være en tidligere kone til Johan smelter enn barnas mor (ant. Barbro) på 1680-tallet, men for så vidt like gjerne en mormor. Nære forbindelser med familien Räfvel på Grutseter tyder i samme lei. (Johan smelter er antagelig født for tidlig til å ha noen Jonasd. fra verksmiljøet som mor.)

Hvis Johan smelters første sønner er født så sent som rundt 1670 (Andreas i 1672 ifølge tellingen) kan deres mor teoretisk være datter av Petter Francke, men da er hun i så fall helst gift meget ung.

Ikke lett å kartlegge alt dette, men jeg gjør i alle fall enkelte forsøk. Undres forresten på om det finnes skifter som kan si noe mer om de faktiske forbindelsene? Særlig hvis Johan smelter skulle være gift flere ganger, bør det forekomme skifte etter avdøde kone, siden hennes barn da vil være mindreårige, med plikt for faren til offentlig skifte etter avdød ektefelle før inngåelse av et nytt ekteskap.

[Odd Roar Aalborg]

Noen flere i Grutseter-miljøet i 1701 kan også være av interesse her:

Vi finner også kullbrenner Andreas Jonassen (41 år) og hytteknekt Nils Jonassen (37 år).
Jeg antar at disse er sønner av Jonas Nilssen Rävfel, og navnet til den eldste tyder på at Støren har rett i at Jonas Räfvel er svigersønn av Andreas Frantzen Francke, som også ser ut til å passe bra i tid.

Via dette er Andreas og Nils antagelig nær beslektet med Johan smelters ætlinger, som delvis kan forklare de nære kontaktene mellom disse to familiene. Det er heller ikke usannsynlig, også i tid, at Johan smelter kan være svigersønn av Jonas Nilssen, men en evt. slik kone kan nok ikke være mor til Johans eldste sønner. Kfr. nok en gang Margrete Jonasd., som dør på Grutseter i 1683: Som før nevnt kan hun alternativt være datter av belgmaker Jonas Dägel, som arbeider i Kvikne rundt 1640, og godt kan tenkes å være svigerfar til Nils Nilssen Räfvel (som antagelig har sønnen Jonas!). Nils er gjerne identisk med "Rafael smelter", nevnt i Kvikne i 1640. Det synes for øvrig som om enkelte verksfolk alternerer litt mellom smelting og kullbrenning, etter hva jeg ellers har observert. (Belgmakere kan vel også være smeder, siden de bl.a. arbeider med metall. Veien fra smed til smelter er kanskje heller ikke så lang?) Ang. "Gjertrud Halvorsd., mor til Rafael smelter", så kan det etter datidens språkbruk kanskje like gjerne dreie seg om en svigermor, som han har giftet seg til her i landet?

[11271]

Hei Stig

1706 tellingen for Meldal finnes tilgjengelig her: http://www.astavne.net/Rennebu/ui33.htm

Mvh. Arnt

[Odd Roar Aalborg]

Bra! Da kan data i denne sammenlignes med den fra 1701, som jeg regner med de fleste finner i DA. Noen forskjeller er det vel, og både slike og de antagelig mange overensstemmende opplysningene kan bidra til å kartlegge mer her. Samsvarende data i de to tellingene kan en vel regne med er noenlunde riktige, og det er nyttig å vite.

[9244]

Hei

Jeg vil først få si takk til Leiv Skjerve for hans opplysninger om Caspar Helbrich, noe av det hadde jeg fra før og noe var nytt. Vi har visst brukt to forskjellige kilder.

Jeg følger med på denne diskusjonen, litt fordi dette er nytt og spennende, noe fordi Franks og Kalstad er noe som flere har diskutert i forskjellige fora i flere år og delvis fordi min mann har ei slektsgrein fra Kalstad og derfor muligens kommer inn på Franks-siden.

Selv har jeg en Hansjørgen (Hansjørn på Meldalsdialekt) Jakobsen Grutsæter som dukker opp fra ingenting der ute på Nyplassen, så fortsetter denne føljetongen så dukker kanskje hans opphav opp også?

Jeg tror nok at det er interesse for denne slektsgreina fra Nyplassen "der ute", selv om det ikke virker slik på slektsforumet her. Det kan jo kanskje også være en sak for Meldal historielag og "årboka"?

Meldal bygdebok er dessverre ikke særlig til nytte når det gjelder plassene på Nyplassen, den tar kun for seg gårdene der ute. Jeg har bare sett en oversikt over plassene en gang, og det er på kobberplata som står på minnesmerket på Nyplassen - men på den andre siden, det betyr også at en slik oversikt finnes og muligens med plassnavna på.

Med hilsen Kari-Elin

[Odd Roar Aalborg]

Se pkt. 13 i sjeleregisteret for 1769 (Arnts innlegg 16. nov. kl. 19.32.37), så finner du antagelig foreldrene til Hansjørgen Jakobsen Grutseter. Han har eldste datter Sara, som nok er oppkalt etter sin farmor.

Innlegg (32) i

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... aak=#anker

beskriver det tette nettverket i slektskretsen rundt lensmannen på Kalstad. (Advarsel: Folk som har lett for å bli svimmel bør vel ikke lese dette.)

Ellers har jeg nå gjennomgått en del av nettkirkeboken for 1680-tallet. Der er ikke Johan smelter nevnt mellom Margrete Jonasd. sin gravferd og dåpen av Johans sønn Petter. (Årstall ikke oppgitt.) Det betyr at Margrete neppe er Johans kone, og muligens er Petter eldre enn Johans barn Jonas og Margrete (hvis jeg ikke har oversett noe).

[Odd Roar Aalborg]

Tilleggsopplysning:

De jeg viser til i pkt. 13 i sjeleregisteret for 1769 nevnes også i pkt. 16 i den tilsvarende listen for 1762 i et litt senere innlegg. Ut fra navnene her bør det vel også være mulig å komme litt lenger bakover.

[Odd Roar Aalborg]

Det er nok rom for flere tolkninger her:

I lenken ovenfor er det også verd å lese (3) og (6). Hvis Finn Oldervik redegjør noenlunde korrekt i (3), så er faktisk Margrete Jonasd. Räfvel gift med Johan smelter (som jo også Ragnvald Støren beretter, han sier at hun er Johans andre kone og datterdatter av Andreas Francke), og hun er mor til mitt opphav Petter Johansen, som blir døpt først etter hennes død. Petter er i så fall oldebarn av garmakeren og hyttemesteren i Innset. Denne "versjonen" av Margrete Jonasd. passer bra med at faren er voksen og gjerne gift rundt 1660, forutsatt at Johan smelter har vært gift en gang før (og gifter seg en tredje gang senere).

"Margrete J. Frank" vil ut fra (3) i lenken være halvsøster av Petter, men også mødrene er gjerne ganske nær beslektet. (Mitt forslag nok en gang: Johan smelters første svigerfar er Andreas Francke -- den andre Jonas Räfvel, svigersønn av den første -- den tredje Petter Francke, bror av den første.)

Hvis noen mener listen i (3) er feil, så bør de si fra, slik at familieforholdene rundt Johan smelter nå snart kan fastlegges noenlunde klart. Olderviks liste virker faktisk ganske troverdig ang. Petter, og kirkeboken forteller i så fall hvem moren er (navneskikken og nære kontakter til Räfvel ellers tatt i betraktning!). Det er heller ikke lang vei i kirkeboken mellom Margretes gravferd og Petters dåp.

[Odd Roar Aalborg]

Litt til:

Johan smelters kone oppgitt i (3) er muligens den første eller tredje, mens Margrete kommer inn imellom. Fødselsdatoen for Petter i 1684 er vel heller dåpsdatoen, som passer bra med Margretes død litt før i 1683.

Muligens får sønnen navnet Petter fordi Johans neste, i familien allerede "avtalte" kone er datter av Petter Francke. På den tid blir jo slikt ordnet ganske raskt og "forretningsmessig". Som jeg før har nevnt er moren til Andreas Frank på Kalstad neppe en Pettersd., heller en Andreasd. Francke, som sønnens navn jo også antyder.

Jeg kjenner ikke til i hvilke perioder det er strengt forbudt å gifte seg med slektninger av avdød ektefelle ("forbudne ledd"), men siden det i alle fall forekommer en mengde slike giftermål rundt i landet, er vel det like mulig her. Både søsken og søskenbarn etc. av avdød ektefelle er en vanlig ny forbindelse.

[dn03296]

Til Kari-Elin

Sjæleregistrene har jeg ennu ikke gjennemgått.

Vi har vel begge endt opp med Hans Jørgen Jakobsen Grutsæter f 1745

http://leskjerv.seria.no/aner/0014/19425.htm

og mangler hans far, Jakob antatt fkr 1710

Muligens er denne Jakob en bror av: Malene Hansdatter Grutsæter fkr 1710

http://leskjerv.seria.no/aner/0015/20755.htm

og

Cathrine HansJørgensdatter Grutsæter fkr 1727 (antagelig for høyt antatt)

http://leskjerv.seria.no/aner/0015/20614.htm


Leiv

[9244]

takk.
Jeg ble ikke svimmel, jeg fikk hodepine........

[Odd Roar Aalborg]

Det er i øyeblikket dessverre knapt mulig å få bedre oversikt her, derfor er jeg såpass opptatt av i alle fall å få fastlagt sikkert en del forhold, slik at alle andre varianter kan kuttes ut. Det er på tide...

For øvrig hadde det vært enklere om dette og andre fora hadde hatt en enkel rubrikkfunksjon for innskriving av sikre og tenkelige slektssammenhenger. Som utdannet arkitekt vet jeg at et bilde ofte gir en mye bedre og lettfattelig oversikt enn endeløse tirader av ord kan makte. (Kfr. Stigs tavle tidligere i temaet.) Det burde rett og slett vært en knapp her til å trykke på når en ønsker å gi en skjematisk "boks"- oversikt over de forhold en prøver å beskrive. Egentlig rart at en slektsgranskerforening med databehandling som spesialfelt ikke har tenkt på det. (Det finnes jo i DIStreff, men der er datakvaliteten mildt sagt elendig.)

[dn03296]

Som sivilingeniør med utdannelse fra N T H , har jeg en helt annen oppfatning enn Odd Rpoar Aalborg.

Uten sikkert fundament vil det hele rase sammen,

[Odd Roar Aalborg]

Jeg er jo ikke uenig i det. Men det er også viktig å stille en del hypoteser, som er en helt vanlig fremgangsmåte i all forskning (velkjent som den hypotetisk-deduktive metode). I tillegg er det som nevnt viktig å fremstille dataene slik at de blir noenlunde greit fattbare for andre (ved illustrasjon, i modell eller i oversiktlig tekst). Mitt innlegg (32) i den tillenkede debatten tilfredsstiller beklageligvis helt sikkert ikke sistnevnte krav.

I dette temaet har jeg valgt bl.a. å anta at Ragnvald Støren har en god del rett i sine skrifter ang. den her aktuelle slektshistorien, og de data jeg finner tyder jo faktisk mer og mer på akkurat det, uten at det er noe absolutt bevis for noe som helst (jeg vet jo ikke hvor sikre dataene er). Hvorvidt folketellingen 1701 for Orkdal er helt riktig ved aldersangivelsen av Petter Frantzen Francke på Tallerås kan jeg ikke vite sikkert, siden en del avvik forekommer i slike, men det er i alle fall mer sannsynlig at han er 70 år i 1701 enn at han er rundt 90, som Leivs Francke-side opplyser. (Hva er kilden der?) Sannsynligheten forsterkes av sønnens alder i samme telling (dvs. Petter Pettersen på Hongslo). Og da begynner det å bli litt tvilsomt om den "evige sannheten" som bastant sier at Petter Francke er morfar til lensmannen på Kalstad egentlig er så sikker.

Dette har jeg kommet frem til ved å tenke litt "utenom skjema", det blir altså å regne som en ny hypotese at en må endre litt på den mest tilvante oppfatningen her, men det gjenstår å fremlegge sikre data som "låser" situasjonen i form av en endelig bevist sannhet. Da må en granske alle tilgjengelige dokumenter i arkivene, og det er jeg utvilsomt ingen ekspert på.

[9244]

Hei

Jeg sitter her og ser over "Siæle Mandtal 1ste Decbr 1762"
nr. 16

1. Jacob Hansen grubar

Hva er "grubar" ?

Med hilsen
Kari-Elin

[11271]

Hei,

Det er nok grubearbeider, noen steder står det grubearb mens det andre steder bare står grubar eller grubarb

Mvh. Arnt

[Inger Johanne Bjørnaas]

Når det gjelder disse gruveslektene vil jeg bare nevne at de kan finnes i k.bøkene for Svorkmo også. Disse k.bøkene er ikk med i avskriftene for Orkdal som ligger på Digitalarkivet, men må sjekkes i originalkilden.

Beste hilsen Inger

[Odd Roar Aalborg]

Ang. evt. flere ekteskap for Johan smelter, så kan et slikt være inngått på Svorkmo hvis Petter Francke er en svigerfar. Har ikke sett videre i KB etter sønnen Petters dåp, men hvis Johan ikke nevnes gift på Plassen etter 1683 (da den mulige ektefellen Margrete Jonasd. dør), så bør også Orkdal sjekkes.

[Odd Roar Aalborg]

Ang. betegnelsen "gruvearbeider" så er nok det et uttrykk som både i eldre og nyere tid brukes om de fleste som ikke er funksjonærer ved verket, muligens av og til også inkl. "betjentene". Verkssamfunnet har en rekke spesialfunksjoner, og disse er nok innbyrdes ganske stridt gradert i stausnivåer, i likhet med håndverkerverdenen, der det er stor forskjell på yngste læregutt, en utdannet svenn og mesteren selv. Etter hva jeg har lest løp bondetausene i Meldal i eldre tid på skogen for å sikre seg kullbrennere som ektemenn heller enn hjembygdens gårdbrukersønner, som forteller ikke så lite om anseelsen til de verksansatte. Dette har vel noe å gjøre med at verksfolkene hadde ganske sikre og gjerne høyere inntekter enn bøndene, som var avhengig av det enkelte årets avling, som sikkert varierte en god del.

Særlig de innhentede utenlandske garmakerne og smelterne, og dertil enkelte håndverkere som belgmakere og tømmermenn, hadde nok spesialkunnskaper som nordmennene på 1600-tallet manglet, og da var de neppe å anse som noe proletariat. På den tid var det en kan kalle verksindustri noe helt nytt, som i utviklingsnivå gjerne lå et stykke foran det sikkert ganske gammeldagse jordbruket. (Hadde bøndene f.eks. begynt å grøfte jorden ennå?)

Ut fra dette er det kanskje ikke så merkelig at verksætlinger blir lensmenn og ordførere i Trøndelag, og det gode er også at de bringer med seg nye tanker fra kontinentet hit "opp i steinrøysa". Kanskje noe en del av de hissigste EU-motstanderne i norske bygder kunne lære litt av? Det er jo ikke sikkert at Norge er fremst i verden på alle områder i dag heller. Tror faktisk ikke det...

[Inger Johanne Bjørnaas]

En liten korreksjon av mitt forrige innelgg. Avskriften av kirkebøkene for Orkdal som ligger ut på Digitalarkivet omhandler Svorkmo fram til 1708 (trolovede til 1716).

Ellers kunne mye være sagt om Eu-debatten, men det hører nok ikke til i dette forum. Er sikker på at vi kunne snakket lenge om det, Odd Roar.

Beste hilsen Inger

[Odd Roar Aalborg]

Er enig i det, men greide ikke å la være å nevne fenomenet, sett på bakgrunn av all innvandringen til dette strøket, som vel i ganske stor grad har bidratt mer positivt enn negativt. Jeg har heller ingen problemer med å forstå at ulike synsvinkler og forutsetninger kan gi ulike oppfatninger om en del saker -- slik må det jo bare være.

Ang. Johan smelter, så bør jeg vel også se litt på Svorkmo for å avklare om mine utlegninger om hans evt. flere ekteskap kan ha noe for seg, men det får jeg ta litt over tid. Ikke akkurat lett å lese en del av skriften i de skannede kirkebøkene, men sammenligninger av vanskelige bokstaver hjelper av og til litt på vei. Hvis avskriftene inneholder noe interessant, vil det jo være bra, men det har jeg ikke sjekket hittil.

Når vi er inne på verksmiljøet, bør en vel også ha et lite sideblikk til om det finnes en eller annen passende Hans der som evt. kan være svigerfar til Mads Endresen Kalstad på Sørgard Snoen -- det er jo for øvrig deg å takke at patronymet Hans er kjent her, Meldalsboka forteller bare at Mads sin kone heter Sigrid. (Kfr. et par andre aktuelle temaer her.)

[Stig Løchen Dragseth]

Hei

Har ikke vært innom på noen dager! Takk skal du ha Arnt for ft 1706. Den skal bli spennende å studere. Har noen andre slektsgreiner som skal gjennomgås opp mot ft 1706.

Det blir mye spekulasjoner her og det må nødvendigvis til for å danne noen hypoteser. Merker forøvrig at jeg også blir litt svimmel innimellom men det er vel først og fremst et utslag av at jeg ikke har lest litteraturen som det henvises til.

Debattene omkring disse slektene er lange og mange men det må da vel være mulig å finne noe på Statsarkivet som kan verifisere eller avkrefte slektsforholdene.

En ting er å finne opplysninger det andre er jo kompetanse på å lese dem! det er vel dette som er den største utfordringen.

Har ikke oversikt over hva som kan finnes på Statsarkivet av opplysninger men kanskje noen har tips om hva man bør lete etter.

Skifter er jo mulig å finne noe ut av men det spørs hvor mange slike som finnes.
Vet at det ved skifter ble sendt inn opplysninger til stiftsamtmannen om hvem den avdøde var og eventuelle arvinger. Arvingene ble ofte kuttet ut hvis den avdøde ikke etterlot seg noe arv. Bakgrunnen for at stiftsamtmannen fikk disse opplysningene var at det skulle betales avgift ved skiftene.

Hva med arkiver fra gruvene - finnes det noe slikt?

Annet?

Stig

[9244]

Hei

Jeg takker for oppklaringen om benevnelsen "grubar" og også på forklaringen om hvorfor en smelteverksarbeider kalles gruvearbeider.

Jeg er derimot ikke helt sikker på om jeg er helt enig i Odd Roars videre forklaring om hvilken status industriarbeidere uti Sæterdalen hadde og deres forhold til bondestanden.
De hadde nok utdannelse, og verket pliktet å holde skole til barna, men straks de f.eks trådte innenfor kirkedøra ble plassfolket henvist til bakerste benk, langt bak storbøndene på fremste benk. For en bonde som tenkte i kyr, korn og skog, ble nok en plassfamilie som måtte kjøpe mat og klær ikke vurdert høyt.

En annen sak er at bøndene gjorde så godt de kunne for å skaffe seg penger fra verket, i en tid med lite kontanter i omløp så kom det godt med å kunne betale f.eks. skatten i rede penger. I Meldal var det på denne tiden veldig mange hester i forhold til folketallet, i motsetning til bygder uten industri. Hester var dyre i anskaffelse og måtte ha havre, noe som bedre kunne brukes som menneskemat, men hestene var viktige for å kjøre malm og kull og slik skaffe penger til eierne.

Spesialkunnskaper hadde også f.eks "de reisende" som reiste rundt og fortinnet kopperkjelene til bygdas folk, uten at "de reisende" dermed nødvendigvis ble sett opp til.

Og til slutt, de personene som brøt opp fra Tyskland for å begynne på et nytt og sikkert primitivt liv langt ute i ødemarken, måtte nødvendigvis være både ressurssterke og flinke, og det skulle bare mangle om ikke noen av dem hadde evner til å bli embedsmenn.

Om det jeg har skrevet er fasiten, er vel tvilsomt, men noe riktig er det forhåpentligvis?????

Med hilsen
Kari-Elin

[Odd Roar Aalborg]

Kommentar til Kari-Elin:

En del av verksekspertene ble "samlet inn" i Sachsen og omegn (noen kom vel også fra Ardennene) under 30-årskrigen, da broderfolket herjet rundt på kontinentet. Verkslederne her nord fikk da tak i de flinkeste folkene som var villig til å reise nordover (og det var de vel gjerne når krigen mer eller mindre raste rundt dem). At de ble verdsatt viser lønnsnivået, som i alle fall for noe av mitt opphav ifølge lønnslistene vel lå like oppunder funksjonærer i øverste sjikt i verksmiljøet. (Dette er jo et kjent fenomen i nåtiden også: Godt kvalifiserte oljeingeniører som arbeider "direkte i faget" kan nok tjene like mye og mer enn administrerende sjefer på land.)

De jeg særlig snakker om er folk som spesialutdannede smeltere og garmakere, som delvis også var hyttemestere eller tekniske driftsledere for den viktige smeltingen og garingen. (Sistnevnte avgjorde kvaliteten på kopperet og dermed muligheten for å selge det på verdensmarkedet. Det var jo fullstendig avgjørende for inntjeningen og dermed driften ved verket!) Ifølge Støren var smelteprosessen svært komplisert og krevende på 1600-tallet, mens den senere via nyutvikling ble forenklet, og dermed også kunne utføres av mindre kompetente folk.

Av min verksslekt i Meldal kan nevnes fra "det sivile liv" at Andreas Johansen på Kalstad blir lensmann og opphav til diverse senere lensmenn i Meldal og Rennebu m.m., og Jørgen Schaar gifter seg med kapteinsdatteren på Kvam, omgitt av offiserer og presteskap på alle kanter (bl.a. sin svigerinne, som er søsteren til Ludvig Holberg). Andreas sin bror Petter har nær etterslekt i embetsmannsmiljø, men det er nok på tjenernivå. Familiene er til dels selveiere på bra gårder, enten gifter de seg til dem eller kjøper slike. Noe "utarmet proletariat" synes de dermed ikke å være. Men dette utgjør kun en del av verksmiljøet, og det finnes nok en hovedpart ansatte på et lavere nivå enn disse, men de er likevel neppe alene om å stå seg godt etter innvandringen til landet. (Kan nevne at Schaar-slekten i sitt hovedmiljø på Kongsberg også til dels er godt gift, og bl.a. er hyttemestere. Det er nok sikkert ikke den eneste slekten som i generasjoner gjør det brukbart ved sølvverket.)

En annen variant i egen slekt (må jo hente fra det jeg har litt greie på) er en verkssmedslekt i Kvikne, som begynner med en stamfar som straks bygger seg eget hus ved ankomsten til det nye verket. Senere ser de ut til å gifte seg inn i stigerslekten Prytz, som medfører en etterslekt av far og sønn med såpass tiltak at de med opptil 12 hester i fast kjøredrift mellom verkene i Kvikne og på Røros (begge er grunnlagt av mine 7-tipp'er) tjener så mye at de kan kjøpe seg diverse gårder, slik at hver av sønnene blir sittende som selveier på eget bruk. Men selv om de arbeider seg litt opp, så er altså ikke starten så dårlig heller. (En av de første Prytz'ene er også skrivekyndig -- noe få bønder er på den tiden.)

En god del av de verksansatte tjenestegjør nok som nevnt på et mer moderat plan enn disse, men det finnes nok ganske mange slekter av nevnte type rundt ved verkene. Så langt jeg har sett er bl.a. Rørosmiljøet også delvis opphav til kjente norske slekter både i Oslo og Bergen, og det skjer faktisk ganske tidlig. Det er mulig å finne en god del om slikt i "Skanke ätten" av Robelin. F.eks. Prytz havner delvis i embetsslektsmiljø og er opphav f.eks. til den svært så sentralt plasserte og i sin tid ytterst moderne Tostrupgården ved Stortinget. Slike slekter hadde ikke klart en såpass rask "karrierestige" hvis ikke de også var normalt ansett i sin samtid, så det antar jeg faktisk at de var.

[17887]

Jeg vet ikke om dette er av interesse, men jeg mener en av nattverdsgjestene ved Grutsæter; venstre side, 2. "kolonne" er Barbro, Johan Smelters enke (nr 14)
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-17
Sør-Trøndelag fylke, Meldal, Ministerialbok nr. 672A03 (1725-1751), Kronologisk liste 1726

[Odd Roar Aalborg]

Takk for en nyttig lenke. Opplysningen her om "Barbro, Johan smelters enke" har vel også tidligere vært nevnt i forbindelse med miljøet, men det er jo greit å se det "på trykk". At hun heter Barbro samsvarer jo bra med navneskikken i familien -- spørsmålet er bare om Margrete Jonasd. som dør i 1683 er en forgjenger som Johan smelters kone (som navnene i hans barnerekke absolutt tyder på), eller om herværende Barbro er det før den tid også. Har prøvd å se litt i nett-KB for Plassen fra 1683 og utover, men ikke funnet noe mer der. (Ikke alt der er lett å lese, så noe kan evt. ha blitt oversett.) Regner for øvrig med at det kun finnes én Johan smelter i Grutsetermiljøet, og at det er Johan J. Schwanner som er født på 1620-tallet. Det er flere Johan'er i denne familiekretsen, men det virker ikke som om de andre har nevnte betegnelse.

I lenken her finnes jo også andre interessante data, f.eks. får vi øverst i samme spalte vite at Jonas Johansen og Anne Torsd. døper datteren Malene.

Ser også at en Arne Skomaker forekommer i lenken her. Jeg har i lengre tid lagt merke til en flokk av skomakere og skreddere helt fra Fåset på Tynset over Kvikne og altså hitover til Meldal. Har litt vanskelig for å tro at befolkningen i strøket er så tallrik at det trengs folk med nevnte yrker "nærmest på alle hus", så derfor har jeg en mistanke om at dette heller dreier seg om innvandrede tyske slekter med navn som Schuhmacher og Schreiter eller Schröder. (I Europa generelt er det svært vanlig med håndverkerbetegnelser som arvelige etternavn, noe som også forekommer på Røros, f.eks. som slektsnavnet Garmaker.) De er gjerne i mange sammenhenger i kildene omtalt bare med fornavn og farsnavn, så etternavnet i nyere tid lett blir glemt. (Ætter selv fra Skomakerjordet på Nergard i Kvikne, det er gjerne et bruk med navn etter en slik Schuhmacher.)

[dn03296]

Odd Roar anfører:

Av min verksslekt i Meldal kan nevnes fra "det sivile liv" at Andreas Johansen på Kalstad blir lensmann og opphav til diverse senere lensmenn i Meldal og Rennebu m,m."

I Meldal 3.I heter det om denne Andreas:

I 1709 ble han medhjelper i kirka og seinare lensmann, men hadde ingen berømmelse for sit embede.

Hans sønn Erik etterfulgte ham som lensmann i Meldal.

Hvem ellers av Andreas sin etterslekt ble lensmenn i Meldal og Rennebu?

[Odd Roar Aalborg]

Meldalsboka gir lensmann Erik Andreassen Kalstad skussmål som en rettskaffen mann, så det er sagt.

Jeg var litt upresis ang. etterfølgende lensmenn i Kalstad-slekten. Det jeg særlig tenker på er det tette lensmannsslektsnettverket som oppstår via giftermål hos etterslekten til Andreas Johansen:

Datteren Barbro er gift med lensmann Fredrik Jonsen Asbøll på Mesøra i Meldal.

Sønnen Erik er altså lensmann som faren.

Sønnesønnen Andreas Eriksen Kalstad er svigersønn av lensmann Erik Larssen Merk i Rennebu og svoger av sønnen, lensmann Lars Eriksen Merk, som også er hans tremenning. (Deres felles oldefar er Johan smelter på Grutseter.)

I en gren av etterslekten inngiftes langt senere barnebarnet til lensmann Joakim Fyhn.

Dette er bare litt av inngiftesystemet som jeg redegjør for i (32) i DA 37440. Langt på vei er det en fortsettelse av de tette familieforbindelsene i kretsen Francke / Schwanner / Räfvel, og fenomenet er ikke ukjent i landet ellers heller. (I Hordaland kan jeg føre opptil 20-30 anelinjer tilbake til de samme forfedrene på 15/1600-tallet, men delvis skjer dette via ektefeller som kun er beslektet et godt stykke uti.)

Til slutt:

Hvis leserne her kunne være litt mindre rigid opptatt av å låse seg fast i arkivdetaljer, som tidvis også kan inneholde feil (f.eks. alder i folketellinger) eller være mangelfulle, og i stedet betrakte helheten i det nettverket en ser, så kan den riktige eller i alle fall sannsynlige sammenhengen gjerne finnes uten altfor mye langdryg dokumenttyding. Imidlertid bør jo slike utledninger så langt det lar seg gjøre kontrolleres i arkivet -- ellers blir det vanskelig å bygge helt sikre konstruksjoner. Men det kan altså tegnes skisser på forhånd, og den gode løsning ligger kanskje alt i disse, selv om de må bearbeides videre.

[9244]

Hei

Denne lenken er visst blitt en slags "sekkepost" for familiene på og rundt Grutsæter i flere ledd, så la da meg få fortsette med mitt....

Min ane er bla.andre Hansjørgen Jakobsen Grutsæter f.1745. Han er muligens sønn av Jakob Hanssøn Grutsæter f. ca 1710 og Sara Danielsdt.

Hansjørgen Jakobsen var smed ved Løkkengruva. Han var en flink smed og etter det jeg kan se av de smedarbeidene han etterlot seg så var han flink i faget og har tydeligvis lang utdanning og erfaring. Siden yrke vanligvis (?) gikk i arv fra far til sønn, så lurer jeg på om noen har vært borti noen Jakob smed på Nyplassen?

Med hilsen
Kari-Elin

[dn03296]

Jeg har en:

Hans Jørgen Grutsæter fkr 1680 med to døtre Malene og Cathrine fkr 1720.

Hvis disse to hadde en bror Jakob Hansjørgensenn fkr 1720 ,vilde han passe som far til din

Hans Jørgen Jakobsen f 1745, som jeg har

registrert som gruvearbeider, husmann imed jord i Skåveien

med sønn bl.a. :

Jakob Hansjørgensen Skåveien f 1790

Vennligst
Leiv

[Svein Erik Sæther]

Hei.
Tilfeldig under titel "Graven i Meldal" finner jeg informasjon jeg har søkt en tid.
Min TT Oldefar Daniel Lovitsson f.1764, hans datter Marit Danielsdatter får barn med Arnt Arnson Reberg. Via Rye i Meldal kommer så denne familie til Trondheim via min bestemor Eli Rye.

Nå var det over 80 innlegg under "Graven", og Veldig mye varierende stoff også om Fagerli og Lovitzen. Må nok bruke endel tid på å sortere all fin informasjon.

Svein

[Stig Løchen Dragseth]

Hei!

Vet ikke om du er interessert men jeg har en del opplysninger om etterslekta til Lovis Danielsen - bror til Marit Danielsdatter. Kunne godt tenkt meg å få etterslekta til Marit Danielsdatter

Stig

[Svein Erik Sæther]

Hei Stig
Marit Danielsdatter Fagerli f. 1801 ikke gift, men fikk sønn Andreas med Arnt Arntson Reberg f. 1799.

Andreas Arntson Røsberg ( Røsbergan under Rye) f. 27.08.1829 d. 03.12.1917.
Han gift med Valborg Pedersdatter Rye f. 29.04.1834 d. 10.05.1910.
Se Røsbergan under RØSMOEN, g.nr 6 br.nr. 6 Meldal bygdebok.

De fikk 9 barn der på den lille stuen oppe i bergan over Rye. ( Var der i sommer)
Ingeborg f. 1860 gift til Hesthagen, Storås
Erik f. 1862 - til Amerika
Eli f.29.12.1864 ( min bestemor) til Amerika
Marit f.1866
Johanna f.1869 gift til Lyngen, Å i Meldal
Valborg f.1872 - døde 19 år
Petter f.1875 - døde 2 år
Ane f.1878 - døde 1 år
Ane (Anne) f.1880 til Amerika

Eli traff Paul Kristian Sæther i Amerika, og de blev gift i Trondheim Bakke kirke 5 August 1899.

Paul Kristians far fra Soknedal

Arne Sæther - min far f. 1900.



Svein

[Stig Løchen Dragseth]

Takk skal du ha Svein Erik!

Du sier ikke noe om du er interessert i opplysninger om etterslekta til Lovis Danielsen. Hvis du er interessert kan jeg sende deg en etterslektsrapport på mail, men da må jeg vite mailadressen din!

Det blir rett og slett for mye å skrive inn her...

Stig