Knut Pedersen Gribbestad

[Helge Bjerkevoll]

I 1793, 21.juli, er det døpt en "uekte" jente Inger Sirene i Ørskog (trolig min tipp-tippoldemor) der faren er oppgitt til å være Knut Pedersen Gribbestad fra Romsdalen.

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-147

Jeg har kommet til at dette må være Gribbestad på Skålahalvøya, og da er det vel i dag Molde Kommune.

Finnes det noen bygdebok for området som kan omtale Gribbestad og eventuelle slektninger.

Lurer også på litt av det som står i teksten i linken ovenfor.
hva gjorde han på Sør-Sylte, og teksten mellom Wiset-- og Knut Pedersen?

Vh Helge

[Tore Kristiansen]

Moderen Gyri Ellingsdatter Wiiset, som angiver for dette Barns Fader Drengen Knud Pedersen Gribbestad i Romsdalen tienende hos Aslag Søre Sylte.

Gribbestad, gnr. 128, skal stå i Bygdebok for Nesjestranda av Arnold Solemdal. Utgjeven av Veøy Helselag, Molde 1995

[Helge Bjerkevoll]

Takk for den Tore.

Fra Sylte i Tresfjorden og over Kjersemfjellet til Viset og Halvardseter på Sunnmørssida er det jo bare en fin spasertur, og i grensetraktene der har det skjedd mange heldige sammensmeltinger
Aslak Eriksen på Sør Sylte har i 1801 en Knut som tjener 29 år i passende alder, men han heter dessverre Knutsen.


Har lett i folketelling 1801 uten å finne gode kandidater i Veøy som også Gribbestad da lå under.

I perioden 1750-1775 finner jeg 5 døpt Knut med far Peder i Veøy ( ifølge FS/IGI), men ingen av disse på Gribbestad i følge sjekk i kirkeboka. Men familien kan jo ha kommet til Gribbestad senere, selv om jeg ut av folketellingen 1801 ikke blir noe klokere på det.

Har heller ikke funnet han viet rundt 1800.


Vi får avvente og se om det dukker opp noen med tilgang til Bygdeboka.

vh Helge

[Tore Kristiansen]

Det er ikke nevnt noen Knut Pedersen på de to Gribbestadgardene i Nesjestrandboka. Heller ikke på husmannsplassene nevnt i boka.

Det var ingen Knut på de to gardene tidligere på 1700-tallet. Det var en Peder men han ble født i 1769 og døde i 1774, Pedernavnet var her "importert" da mora var ei Pedersdatter. Omtalen av Gribbestadgardene begynner på side 1138 i boka.

[Helge Bjerkevoll]

Spørsmålet som jeg stiller meg her er om Guri har oppgitt rett navn. Om hvor nøye presten tok opplysningene, og om myndighetene tok farskap og fars forpliktelser på alvor.
Men en Knut Gribbestad på Sør Sylte i Tresfjord kunne vel ikke oppgis som far om han ikke var en virkelig person.

Men jo mer en graver i slekta, jo mer interessert blir en i menneskeskjebnene som kommer frem. Det var harde bud.
Guri var selv uekte barn født av en "gammel pige" i 40-årene (Ørskog 21.juni 1770 s. 1127). Så øvrigheta brydde seg kanskje ikke så hardt om å fastslå farskap til "lausungen" som ho fikk.
Har ikke klart å finne Guri i 1801-tellinga, men i følge "Stordalssoga" gifter ho seg i 1817.

Inger, barnet til Guri og Knut? finner jeg derimot på Viset i Ørskog "fattig uækte barn. Underholdes av Sognet".
Og mormora Marte Kristendtr. på samme sted som "Gammel pige, lægdslem 74 år.

Men tipp-tippoldemor, Inger klarer seg jo likevel gjennom livet og blir over 80 år. Men som barndommen blir også alderdommen karrig. Ho blir begravet som "fattiglem".

Lørdagskveldens utskeielse

Vh Helge

[Tore Kristiansen]

Faren måtte jo betale farskapsbidrag, så det var nok viktig for myndighetene at de fikk noen de kunne stille til ansvar.
Ei forordning 14. oktober 1763 bestemte at faren skulle bidra med minst halvparten til barnets underhold.

[Helge Bjerkevoll]

Ser du har vært innom temaet i andre fora og gitt vettuge svar:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... aak=#anker

og

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... manr=40369

<<"Tidligere kunne bidragssaker avgjøres lokalt, hos lensmann og/eller fogd, og da finnes de i disse arkivene...>>

Så spørs det om alle disse arkivene er bevart da?
Og så var det dette med prioritering og tid/evne til å lete. Vi får nok legge Knut Gribbestad på vent

Men så mye å bidra med var det nok ikke når ho må underholdes av sognet som det står i 1801-tellingen.

Vh Helge

[Tore Kristiansen]

Du har funnet disse ja Selv har jeg problemer med å finne igjen mine egne innlegg i Brukarforumet. Det er derfor jeg har sluttet å bruke det også. Jeg har tidligere lett etter disse innleggene uten å finne dem.

Men du kan jo regne med at sognepresten i Ørskog skrev et brev til sognepresten i Veøy om tildragelsen der han forklarte at Knut Pedersen Gribbestad hadde fått et barn i Ørskog. Det er derfor jeg mener at de kan ikke ha diktet opp navnet. Knut Pedersen var jo i tjeneste hos Aslak på Sør-Sylte også. Det er jo også en identifikasjon. Drar du innom Statsarkivet, kan du sjekke om det finnes noe i prestearkivene for Ørskog og Veøy så langt tilbake som 1793. Det kan være at du er heldig.

Siden dette var i 1793 skal denne saken ha vært oppe på tinget, og både moren og faren skal ha fått sin straff. I den forbindelse kan du lete i tingbøkene for Romsdal og for Sunnmøre. Disse er mikrofilmet og du kan fjernlåne dem fra fylkesbiblioteket til biblioteket i Vestnes.

Mikrofilmene som inneholder tingbøkene for Sunnmøre sorenskriverembete i denne tida er NT 618 og NT 619.
Tingbøkene for Romsdal sorenskriverembete er NT 623 (1765-1802) og NT 624 (1789-1802).

De to vil nok finnes igjen i futeregnskapene i sikt- og sakefallsregnskapet, men så seint som dette, ligger det i Riksarkivet: Fogderegnskap for Romsdal og Fogderegnskap for Sunnmøre.

Det enkleste er nok i første omgang å låne mikrofilmene.

[Helge Bjerkevoll]

Først får jeg be om unnskyldning til Tore for ikke å ha svart på det gode siste svaret her

Tore skriver:

Siden dette var i 1793 skal denne saken ha vært oppe på tinget, og både moren og faren skal ha fått sin straff. I den forbindelse kan du lete i tingbøkene for Romsdal og for Sunnmøre. Disse er mikrofilmet og du kan fjernlåne dem fra fylkesbiblioteket til biblioteket i Vestnes.

Betyr dette at vi kan finne disse sakene i det rettergangsmaterialet som er anonsert lagt ut i dag
http://www.arkivverket.no/URN:rg_read

Det ser jo litt tungvinnt ut å lete i disse protokollene. Er det noen som har noen erfaring med hvor lenge det vanligvis gikk fra at en hendelse skjedde og til den kom opp til doms? Dette kan jo innskrenke søket noe.

Mvh Helge

[dn04977]

Trådstarter skriv i ein melding til meg: Sitat:
Lurer på om ikke denne skulle ha vært plassert under Ørskog.

Det var trolig der unnfangelsen skjedde, og mora var fra Ørskog.
Tror også faren var fra dengang Ørskog prestegjeld og at Molde er feil.
Sitat slutt.

Som alltid fornuftige ord frå Helge og eg følger oppfordringa