Hvilket navn bør jeg legge inn i slektsprogram som etternavn

[17669]

Jeg har nettopp kjøpt meg et slektsprogram TMG (The Master Genealogist) og skal legge inn dataene.
Så har jeg blitt litt i tvil hvordan jeg skal legge inn etternavn. Hva anbefales det å gjøre? Bør jeg legge inn stedet hvor vedkommende var født (eller oppholdt seg) som etternavn, eller legge inn farsnavnet (eks. iversen)?

Jeg ser at begge deler brukes, men hadde vært interssant å høre hva andre slektsforskere gjør/anbefaler.

Eksempel: Ola Iversen født på Sola. Bør jeg legge inn Iversen eller Sola som etternavn?

Problemet er fra den tiden de brukte farsnavnet som etternavn.

[Otto Jørgensen]

Det naturlige må være å bruke det som er døpenavnet. De aller fleste programmer kan i tillegg legge inn alternative navn, f.ekc. navn som gift person, navn som personen er kjent under etc.

[17669]

Når jeg går inn kirkebøkene på "Fødte og døpte" så står bare fornavnet oppført. Ut på siden står faren sitt navn.

[Per-Olav Broback Rasch]

Hei

Jeg bruker selv farsnavn og slektsnavn som etternavn til en person, f. eks Petter Andreas Hansen Lund.

I ditt eksempel ville jeg brukt Iversen som etternavn, og Sola som fødested.

Jeg bruker bare å registrere farsnavn ved dåp, med mindre faren har et slektsnavn, da registrerer jeg det også

[Arild Jarle Kompelien]

Siden du bruker TMG har du muligheten til å gjøre det som er logisk riktig. Fornavn i fornavnsfelt, farsnavn i farsnavnfelt, og slektsnavn i slektsnavnfelt. Uten slektsnavn - tomt slektsnavnfelt. Og er han født på Sola registreres han som født på Sola. Sola har etter min mening ingenting i et slektsnavnfelt å gjøre av den enkle grunn at det ikke er noe slektsnavn.

[Otto Jørgensen]

Står det Ola og faren heter Jens Hasnsen og bodde på Vefsn
blir barnet Ola Jenssen med bopen Vefsn. Med andre ord bruker jeg patronymikon
Barnet navn er Kari og samme far som ovenfor blir Kari Jensdtr fødested som Vefsn.
Det er meget uvanlig at barna har garsnavn som etternavn eller som kjennenavn ved fødsel. Dette kommer gjerne senere ved at Ola kan senere i livet bli kjent som Ola Småstuen, men det er igjen en følge av at vedkommede i voksen alder bor på Småstuen og dermed i sammenheng er kjent for det. Det er senere mulighet for at Småstuen blir tatt i bruk som familienavn, men det er gjerne rundt 1900.

[17669]

Arild,

Kanskje et dumt spørsmål, men hvor legger du inn farsnavnet? Dette programmet er helt nytt for meg. Har ikke ikke sett dette feltet "farsnavn".

Tusen takk.

[Arild Jarle Kompelien]

Navnestilen i Tmg er inndelt i mange felt, og du kan da velge hvordan du bruker den.
Jeg bruker ikke Tmg lenger, og husker ikke i detalj, men du må lage din egen norske navnestil (hvis den ikke er innebygget nå). Eller du kan bruke det amerikanske oppsettet og bestemme deg for hvilket felt du vil bruke til farsnavn.

Du kan sikkert få hjelp til dette hos Torleif Haugødegård på http://www.tha.no. Ellers har tmg egen e-postliste der du kan få hjelp.

[Sigmund Sunde]

Om det enn kan ha vært uvanlig, sitter jeg meg en kirkebokside fra 1818 (Fana, Hordaland) hvor "Barnets fulde Navn" er ført med fornavn, patronymikon og gårdsnavn. (F.eks. Johan Thomassen Nordrevold).
Det kan nok diskuteres hva som var "etternavn" på 1800-tallet og tidligere, men når man skal føre personene inn på data kan det være vel så interessant å tenke på hvor brukbare dataene vil bli.
I TMG kan man f.eks. søke personer på fornavn eller etternavn, og resultatet blir etter mitt skjønn atskillig mere oversiktlig og nyttig når man ved søk på etternavn får personene sortert på gårdsnavn enn om de listes opp som Olsen og Hansdatter!
Dette gjelder i enda høyere grad om jeg skal se om jeg har noe til felles med andres data, finner jeg en Nordrevold er det sannsynlig at det er interessant, mens en Thomassen er en mindre sannsynlig slektning.
Forøvrig er det gårdsnavnet som står som etternavn i DIS-treff, mens patronymikon står under fornavn, så det virker som om denne måten å sortere navn på er funnet hensiktsmessig av flere.

Mvh
Sigmund Sunde

[Otto Jørgensen]

Når du sier kirkeboken, mener du da originalen eller en avskrift av boken?

[Arild Jarle Kompelien]

I TMG kan man f.eks. søke personer på fornavn eller etternavn, og resultatet blir etter mitt skjønn atskillig mere oversiktlig og nyttig når man ved søk på etternavn får personene sortert på gårdsnavn enn om de listes opp som Olsen og Hansdatter!
Mvh
Sigmund Sunde

Ja, enig. Men det du viser til er heller en mangel ved de fleste? slektsprogrammer. Ei sorteringsliste vil for meg være langt bedre om personene ble sortert på formen - Ole Martinsen f. 1763 Lund, (og helst skulle man samtidig også få når og hvor personen døde).

Hvis noen presenterer for meg en Ole Martinsen Lund f. 1763, begynner jeg med en gang å tenke - hva betyr dette Lund? Ble han født på Lund, døde han på Lund, eller var det på Lund han tilbrakte mesteparten av levetida, eller brukte han Lund som slektsnavn? I utgangspunktet vet man ikke hva meininga er. Det ville selvfølgelig være enklere hvis alle var enige om at man førte fødestedet. En slik enighet eller standard finnes ikke.

Ole Martinsen f. 1763 på Lund kunne flytte med foreldrene til Øverby i 1764, og Ole Martinsen kunne bo der resten av livet. Og så skal jeg kalle ham Ole Martinsen Lund?

For meg blir det mer entydig å tenke Ole Martinsen f. 1763 Lund, og Ole Martinsen død 1813 på Øverby.

[dn10375]

I TMG kan man f.eks. søke personer på fornavn eller etternavn, og resultatet blir etter mitt skjønn atskillig mere oversiktlig og nyttig når man ved søk på etternavn får personene sortert på gårdsnavn enn om de listes opp som Olsen og Hansdatter!
Mvh
Sigmund Sunde

Ja, enig. Men det du viser til er heller en mangel ved de fleste? slektsprogrammer. Ei sorteringsliste vil for meg være langt bedre om personene ble sortert på formen - Ole Martinsen f. 1763 Lund, (og helst skulle man samtidig også få når og hvor personen døde).

Hvis noen presenterer for meg en Ole Martinsen Lund f. 1763, begynner jeg med en gang å tenke - hva betyr dette Lund? Ble han født på Lund, døde han på Lund, eller var det på Lund han tilbrakte mesteparten av levetida, eller brukte han Lund som slektsnavn? I utgangspunktet vet man ikke hva meininga er. Det ville selvfølgelig være enklere hvis alle var enige om at man førte fødestedet. En slik enighet eller standard finnes ikke.

Ole Martinsen f. 1763 på Lund kunne flytte med foreldrene til Øverby i 1764, og Ole Martinsen kunne bo der resten av livet. Og så skal jeg kalle ham Ole Martinsen Lund?

For meg blir det mer entydig å tenke Ole Martinsen f. 1763 Lund, og Ole Martinsen død 1813 på Øverby.

Ei liste med kolonner for navn, født dato, født sted, død dato og død sted er jo enkel å definere i TMG. Hvis så Ole Martinsen registeres både med Lund og Øverby som etternavn vil han stå i lista både som Ole Martinsen Lund og Ole Martinsen Øverby, hver med samme fødsel og død.

Min metode er å registrere personene med fornavn og farsnavn i fornavnfeltet og etternavn i etternavnsfeltet. Dåp, fødsel, ekteskap, bosteder, død, begravelse o.a. registreres som egen hendelser. Hvis en kilde beskriver personen med et annet etternavn enn før registrert, blir dette lagt inn som et ekstra navn.

Torleif Haugødegård

[Sigmund Sunde]

Til Otto:
Kirkeboken var utskrift av mikrofilm, men det ser ikke ut til at fødte rundt 1818 er digitalisert ennå. Det er derimot ekteviede 1841 - 51, hvor samme praksis følges: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?u ... =4369&js=j

Men, jeg ser at i senere kirkebøker for døpte i samme sogn står bare fornavnet oppført som "Barnets fulde navn", som i 1862: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-5 hvor vi under "Forældres fulde Navn, borgerlige Stilling og Opholdssted" finner foreldrenes (fulle) navn som fornavn og patronymikon, mens "opholdssted" (= gårdsnavn) står understreket for seg selv.

Så jeg vil ikke bestride at man før har regnet fornavn + patronymikon som det fulle navn, men av praktiske grunner mener jeg at det nå kan være hensiktsmessig å bruke gårdsnavnet som etternavn.

Mvh
Sigmund Sunde

[Otto Jørgensen]

Det er også klart at barnet ikke er gitt noe etternavn. Det er under foreldrene du finner stedsnavnet. Min praksis er at barnet gis det fulle navm og pratronymikon og at det understrekede navn er å betrakte som foreldrens oppholdsted ved fødsel, jfr overskrift på kolonne.

Barnets filde navn er her presentert som fornavn og evt mellom navn. Noe etternavn er ikke presentert og jeg bruker her patronymikon. At barnet senere i levet brlir kjent med et opphildsted som et tillegg legges inn andre plasser i registreringen og byr ikke på problem. En person kan ofte gjennom livet ha flere oppsteder og er i sin tid kjent med det som del av navnet (under det navnet) men ved fødsel ikk. Da er det et føde sted som er knyttet til fødsel og av og til en del av foreldrenes gjennkjennelse.

[Bjørn Flor]

Av mange grunner - blant annet at flere slektsprogram har mangelfull mulighet til å legge inn ubegrenset antall navn på en person - har det innarbeidet seg flere praksiser når det gjelder å gi navn til en person. Det kan være rett å si at man tidligere vanligvis hadde døpenavn og patronymikon som eneste navn, og at resten (gårdsnavnet, feks), var adresse. Men man må da ta hensyn til at dette var en offisiell navnsetting i et begrenset geografisk område, hvor alle kjente alle. På folkemunne var nok som regel navnet et helt annet.

Å følge dette i dag, gir flere ulemper. Skal man finne fram blant alle sine hundrevis av Ole Olsen-er, blir det både en problematisk og tidkrevende oppgave. Og leser man bygdebøker eller slektsbøker, er det straks mye lettere å vite at man er på rett spor når man kjenner personen som Ole Olsen Bakken, enn bare som Ole Olsen.

I TMG har du den store fordelen at du kan gi personen de navnene som passer til en hver tid. Mitt råd er at du bruker som etternavn gårdsnavnet der personen er født, om du opererer med personer fra før fast slektsnavn er innført. Dette er hovednavnet. Når vedkommende flytter til en annen gård, eller gifter seg, kan du gi personen et nytt familienavn. Dette har i TMG to funksjoner. Du finner personen lettere hvis du søker etter vedkommende under et annet navn enn det opprinnelige. Og du kan velge dette som navn når du legger inn en hendelse på vedkommende på et senere tidspunkt. Når Kari Oppigard senere gifter seg til navnet Berg, og senere blir ordfører, så vil du kunne gi dette vervet til Kari Berg, og unngå forvirrede lesere som ikke kan huske en ordfører med navn Oppigård.

Har du behov for det, kan du selvfølgelig også legge inn patronymikon som familienavn som en ekstra navnevariant, i tillegg til kallenavn og annet.

mvh
Bjørn F

[Otto Jørgensen]

Brother Keeper har ingen problemer med å legge inn personer med sitt rene døpenavn, fornavn, mellomnavn, patronymikon; dette om det gjelder kvinner eller menn. Man kan også angi hvilke navn man er kjent med i perioder av livet (ikke uvanlig hvis en flytter på seg), navn og gift (gjelder i første omgang kvinner) hvor kvinner ofte tok ektefelles etterhavn i en tidsperiode men hvor en før det hetter...dtr og idag hvor de gjerne beholder sitt pikenavn eller hvor etternavnet blir kombinasjon av ektemann og sitt eget.

Det er i grunnen ingen begrensning om hvilke navnvarianter en person er kjent som i deler av sitt liv. Reglene vil variere avhengig av tidsperiode man omtaler.

En søkemulighet gjør heller ikke dette som problem, om en f.eks. søker etter Gjertine Johannesen (min mors pikenavn) eller som Gjertine Jørgensen (min mors navn som gift). Begge gir samme utslag. En forutsetning er dog at navnene registreres.

Så det hele ender med at det er barnets navn ved fødsel man registrerer og da er neppe fødestedet noe annet enn fødested (en adresse)

[Arild Jarle Kompelien]

Enhver kan selvfølgelig føre et navn som han vil, og i hvilket felt han vil, men for meg blir det feil å gi slektsnavn til et menneske som ikke hadde slektsnavn.

[Bjørn Flor]

Man skal vel passe seg for bastante meninger, men jeg tror det er helt klart at det ikke er rett å ta navn skrevet i kirkebøker og andre skriftlige kilder som uttrykk de eneste navn en person har gått under. Ola Oppigard var nok like ofte, om ikke oftere benevnelsen på den noen insisterer på å kalle Ola Olsen.
mvh
Bjørn F

[dn21341]

Gammel tråd, men lurer nå på det samme spørsmålet. Har to permer som jeg har tenkt å føre inn på data, og til nå har jeg brukt å skrive Tor Hansen (eller blir det mer riktig å skrive Hansson?) istedet for Tor Hansen Tveit der "Tveit" er gårdsnavnet. I mitt tilfelle har jeg puttet gårdsnavnet i kommentarfeltet for født-feltet.

Fordelen med å registrere det slik er jo at du unngår dobbeltposting, og har større sjangse for å finne personer to steder (de har da byttet gårdsnavn, så om du skriver gårdsnavnet som etternavn vil jo ikke programmet oppdage dette).

Men det jeg lurer på, er det lurt mht. eksportering til GEDCOM og publisering på nettet?

Bruker forresten Brother's Keeper.

[Otto Jørgensen]

Jeg Vet ikke hveilke versjon du bruker av BK. Se Hjelp / Om BK for å se versjon. Der står 6.2.??

Jeg legger personlig alltid inn personen med det navn vedkommende har ved fødsel. I utgangspunkt er gardsnavnet ikke noe fødenavn, men en adresse og jeg ville ikke registrere det som del av fødenavnet.
Men her er praksis forskjellig. Du kan imidlertid velge fliken Navn og der legge inn alle navnevariater personen får igjennom livet og til disse opplysninger knytte både merknader og kilder.

Gjør du det slik vil programmet under søk søke etter alle de navne variantene du har lagt inn, både etter Peder Hansen som er fødenavnet og Peder Hansen Oppigarden og det er et aktuelt søkebegrep. Dette er forklart i hjelpefilen.

Dette med endring av navn kommer jo ofte i forbindelse med kvinner også hvor du har disse med fødenavn, men så gifter de seg og i en periode tok man ektefellensetternavn. Så kommer man til fadderne og så finner man ikke damen; men er hun registrert inn i navnefliken med sitt navn som gift, vil du også få tilslag på hennes navn som både gift og før hun ble gift.

Anbefaler deg forøvrig å bli medlem av postlisten, http://home.online.no/~otjoerge/bk/bkmail.htm hvor du vil få hjelp og bli holdt løpende orientert om nye ting.