Kapellan Otte Jacobsen Friis, f. 1675 i Frostad

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Hvis noen kan hjelpe meg med å finne ut hvem foreldrene til

presten Otte Jacobsen Friis, f. 1675 i Frostad,

som fikk en sønn Jacob Ottesen Friis, f. 7 nov 1702 i Molde, med ukjent mor, er, vil det bringe tingene videre.

Otte Jacobsen Friis ble gift med Inger Margrethe Michelsdatter Greve, i 1707 i Veøy, Møre og Romsdal.

Otte Jacobsen Friis må ha hatt en far "Jacob Friis" med en viss tilknytning til Frostad, er det mulig å identifisere denne Jacob Friis, som må ha vært født omkring 1620-1645.

Friis er jo også et spesielt navn med tilknytning til Bergen og Danmark, men hva er forbindelsen til Trøndelag?

Vennlig hilsen Kyrre

[Anne Lise Hovdal]

Ifølge Frostaboka bind 3 side 173 så var det iallefall en prest som het Jacob Olufsen på Frosta som hadde Logtun kirke som hovedkirke. Han førte manntallet i 1660-årene, og virket som prest til iallefall 1675. Han bodde da på Mostad, og var gift med Clara(Christine Tausan). Hun var av presteslekt. Dette kan jo være Ottes foreldre. Dessverre så står ikkke gården Mostad i de bindene jeg har av Frostaboka(3-9).

Anne Lise Hovdal

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Tusen takk,

dette er interessant, fordi en Tausan kvinne kommer inn også senere i denne Friis slekten. En Jakob Jacobsen Friis giftet seg nemlig med Christine Nilsdtr. Tausan, (datter av Niels Hansen Tausan (prest på Støren)og Kirsten Nielsdtr. Balg el. Balle. Så her er det tale om en Jacob Olufsen Friis, prest på Frosta, gift med Clara(Christine Tausan). Så denne Jacob Olufsen Friis må da ha vært født omkring 1635?

Vennlig hilsen,

Kyrre

[gj01599]

At Jakob Olsen (Olufsen) var gift med Klara Tausan, skal være feil. Svein Tore Dahl skrev "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700", og var vel den siste som fortok grundlige kildeundersøkelser om prester i dette distriktet. Da vi skrev jubileumsskrift for Åsen kirke for et par år sia, gikk vi ut fra bl.a. det Dahl skrev (og det en del andre hadde skrevet). Jakob ser ut til å være født omkring 1600-05 (ut fra en aldersoppgivelse senere i livet). Hans kone var Elisabet Sebastiansdatter Withe (mener jeg har dette fra Dahls bok).

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Hmm, interessant! Hvem var Elisabet Sebastiansdatter Withe. Jakob Olsen (Olufsen) (Friis?) kan fortsatt være en mulighet. Altså er det en Ole/Oluf... og kanskje Friis, et sted for Jakob Olsen(Olufsen)? Friis, fordi det er uvanlig, i allefall på denne tiden hvis ikke du het Friis, man brukte ikke slektsnavn til vanlig. En annen ting, det er tale om fiiine familer her, og de holdt vanligvis sammen. Hva med navn som Otte, Jacob, Christian. Finnes det en Ole/Oluf Ottesen/Jacobsen/Christensen/Christiansen
Friis i forbindelse med Frosta, kanskje som en prest før Jakob Olsen(Olufsen)?

Vennligst i takknemlighet for all hjelp

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Det begynner å bli spennende, og innviklet!

Altså, for å summere, Jacob Jacobsen Frostensis (?) kan være Jacob Friis? Far til Otto Jacobsen Friis? summert nedenfor, eller på: http://www.nose.dk/Norge/white.html#18

1.0. Sebastian White
Født sep. 1591, London.1.
Død 16562,3.
Stilling: Foged i Trondhjems St. (= stift ?, stad ?).4
Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal riddersoge.1
Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525-30 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne «hollendertida» var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.1
I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åt seg Settem i 1639.1


Gift _____4med

Ingeborg Audunsdatter (Trygge)
Død 16713.
Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet.



Børn af Sebastian White og Ingeborg Audunsdatter (Trygge):

2.1. Torstein Sebastiansen White, f. 1618, d. 1695
3.1. Elisabet Sebastiansdatter White, f. 1621, d. 1711
4.1. Michel (Michael) Sebastiansen With, f. 1628, d. 1697
5.1. Christopher White, f. 1633, Stangvig sogn., d. 1668

3.1. Elisabet Sebastiansdatter White
Født 16217.
Død 17117, begravet 27 okt. 1717, Støren.8,9.
Ifølge Hans Hyllbakk hadde Sebatian en datter Elisabet (Lisbet), der først var gift med vicepastor til Frosta hr. Jakob Olsen, og siden med sogneprest til Støren Peder Jørgensen Schjelderup (død 1721). Iflg. Erlandsen er hr. Jakob Olsen gift med Clara el. Christine Nielsdatter Tausan, der siden ægtede sognepræst til Støren Peder Schjelderup.
Efter et håndskreven notat i det kgl. bibl. udgave af Erlandsen: Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund&#;s Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whitte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup&#;s Hustru, (der "havde først Hr. Jacob paa Fråsten, siden Hr. Peer Schellerup") ikke Clara? eller Christine, men "Lisbet", og synes heller att have været en Whitte, da hun ståer som No. 14 af Bastian Whitte&#;s Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjönt Hr. Lund rigtignokk ogsaa (allerede för hende) har nevnt en anden Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) levede hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enke efter en Christopher Dorp.10


Gift 1° _____med

Jacob Olsen
Født 160111.
Død efter 8 aug. 168111.
Søn af Ole.
Stilling: Sogneprest til Frosta.11.
Herr Jacob (Olsen), sogneprest til Frosta, synes å ha hatt to brødre, Haftor gift med datter av Daniel grytestøper, som det ble holdt skifte etter 14. april 1653, og Søfren Olsen som kjøpte grytestøperens gård.12
I 1650 og utover betalte Biørn Mostad 4-, 5- og 6-dalarskatten. I 1658 krøtterskatt med 2 ort 14 skl., ekstra hestskatt s.aa. 3 ort. Alt i hop krigsskattar. Bjørn var brukar enda i 1665. Matr. 1669: Mostad, brukar kapellan Jakob Olsen. Vi kan synast det er rart at ein prest skulle drive gardsbruk. Vi får da hugse at det er snart 300 år sidan dette, og i den tida var det ikkje så stor skilnad på prest og bonde i kvardagen. Les Heber: Norske Boender. Etter skattelister og andre dokument, ser det ut til at kap. Jakob Olsen dreiv Mostad som bygselmann. Heilt til 1690, om ein skal tru det ein les. Han hadde sikkert også inntekt av Mo prestegard, enda han i ein rapport i 1665 seier at han ingen ting fekk, "hverchen af tienden eller af landskylden, iche det ringeste." Men han vedgjekk at han fekk "offerskjeppen" - "offver alt 24 tynder haffver korn af bynderne". Av Mostad vestre betalte han skyss-skatt, rytterskatt, korn- og høyskatt, tiend og leidang til klosteret. I matr. 1669 for Mo prestegard står at kongen eig garden 3 sp., men "vice pastor besidder og niunder frj pro officio". Frå 1685 var Mostadgardane og Galtvik samen i soldatlegd. Dette skifta såleis at seinare (1711) var Mostad v., Galtvik og Skogset i same legda. Bastian Mostad hadde bygsla frå 1695...."13
I skrivelse datert 8. august 1681 kalder han sig Jakob Olufsen og hadde da været prest i 50 år, 9 år som huskapellan og 41 år som sogneprest - rimeligvis den hele tid i Frosta, hvor han således må antages at ha blit ansat 1632, og må ha overtat sognekaldet 1641. I de 9 år han var huskapellan hadde han 8 rdl. i løn. Da Frosta sognekald 1641 blev tillagt hospitalsforstanderen i Trondhjem blev hr. Jakob vicepastor her. Han var født 1601.11
I 1676 betalte han for seg, sin kone Lisbet og datteren Else Jacobsdatter.14


Gift 2° _____med

Peder Jørgensen Schjelderup
Født 26 jun. 1637, Trondhjem.10.
Død 11 aug. 17219, begravet 26 aug. 17219.
Søn af Jørgen Pedersen Skielderup og Anna Hansdatter Busch.
«Jubellærer».
Han var som Student med i Kjøbenhavns Beleiring af den svenske Konge Carl Gustav, og var Capellan her [Støren Præstegjeld] fra 1661 til 1689, da han fik Sognekaldet, paa hvilket han længe havde havt Exspectance, naar det blev ledigt. I Aaret 1700 blev han paa følgende Maade skildt ved Embedet. Sønnen Jørgen, foregav, Faderen uafvidende, at have erholdt Afstaaelse paa Kaldet, og erholdt det derfor af Kongen. Sønnen havde hermed ingen anden Hensigt, end at tjene Faderen som Capellan, mod at være vis paa at faae Kaldet ved dennes Død. Da nu Sønnen døde 6 Aar derefter, saae Faderen sig skildt ved Embedet, hvilket han dog paa Forestilling og af synderlig kongelig Naade beholdt paa det Vilkaar, at han skulde afgive Halvdelen af Kaldets Indkomster til Eftermanden. Døde 1721, omtr. 83 Aar gl., og efterat have været henimod 60 Aar Præst.10
Efter et håndskreven notat i det kgl. bibl. udgave af Erlandsen: Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund&#;s Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whitte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup&#;s Hustru, (der "havde først Hr. Jacob paa Fråsten, siden Hr. Peer Schellerup") ikke Clara? eller Christine, men "Lisbet", og synes heller att have været en Whitte, da hun ståer som No. 14 af Bastian Whitte&#;s Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjönt Hr. Lund rigtignokk ogsaa (allerede för hende) har nevnt en anden Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) levede hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enke efter en Christopher Dorp.10
Ifølge Gerhard Schønning er Peder Schjelderup gift med Clara Nielsdatter Tausan.15

[Gift 1° med Clara Nielsdatter Tausan; Gift 2° med Elisabet Sebastiansdatter White (1621 - 1711)].



Børn af Elisabet Sebastiansdatter White og Jacob Olsen:

17.3. Else Jacobsdatter
18.3. Jacob Jacobsen





18.3. Jacob Jacobsen
Var student ved Trh katedralskole i 1664 som Jacob Jacobi Frostensis.14

[Anne Lise Hovdal]

Døde Peder Jørgensen Scheldrup i 1721 eller 1729? Jeg har hans søster Maren som ane, men dette er en så fersk ane at jeg ikke har rukket å gjøre noe særlig. Har lånt 2 av Svein Tore Dahls bøker som jeg ikke tenkte på at jeg hadde da jeg svarte på forrige innlegg. Kan også tipse om Simon Ellefsens hjemmeside og Frode Holthes hjemmeside når det gjeldern Peder Jørgensens slekt. Så her fikk jeg informasjon på noe jeg trengte, uten å spørre om det. Jeg har en anerekke på Jørgen fra nevnte hjemmesider, men tror jeg skal lese litt mer i de bøkene jeg har lånt før jeg legger ut noe her.

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Hei!, Tusen takk, dette høres supert ut, men se her hva jeg har funnet!
Jacob FRIIS
ABT 1630 - ABT 1665
RESIDENCE: Bosatt på gården Molstad (Modstad)
OCCUPATION: Sogneprest i Frosta

BIRTH: ABT 1630, (us. eksistens) (av Vadskær-Friis&#;ene ?)
BAPTISM: (Forvekslet med Jacob Olufsen ?)
DEATH: ABT 1665, Molstad, Frosta, NT
Family 1 : Clara Christine Nielsdatter TAUSAN
MARRIAGE: ABT 1660, (?) (usikkert ekteskap)
+Otto Jacobsen FRIIS

Det kan jo være at denne Jacob Olsen/Olufsen var en Friis, ikke uvanlig at man la fra seg slektsnavnet, i allefall i nord Norge på denne tiden, jeg er litt usikker på skikk og bruk i dette området. Han kan ha vært gift med
Elisabet Sebastiansdatter White (1621 - 1711).

Men, jeg gleder meg til å se hva du finner frem, jeg holder en hånd over at navnet Friis er ekte, uvanlig at man tar et slikt navn uten at det har et fundament i virkeligheten, særlig på denne tiden - navnet som etterslekten bruker må bety en ekte slektstilhørighet??? Vi får se.

Venter spent.

Vennlig hilsen,

Kyrre

[gj01599]

Hva er kildene for denne familieoversikten? Det er flere ting jeg mener skurrer her. Presten på Frosta var utvilsomt Jakob Olufsen. Han var i full vigør i 1660-åra da han skrev manntall. Var i live enda i 1681 (kanskje også lenger). Så vidt jeg vet, var han den eneste Jakob som var prest på Frosta (Jakob Olufsen var visepastor etter at Frosta soknekall ble lagt under Hospitalet i Trondheim).

Jeg ser du i et annet innlegg (DIS Norges forum) skriver at Jacob Friis var gift med NN Nilsdtr. Tausan (datter av Niels Hansen Tausan). Hvor har du funnet dette? "De Bullers og Balgers Slegte-Register" (http://www.nose.dk/GerhardS/large/De%20 ... gister.pdf) oppgir ingen datter av Niels Tausan
og hustru Kirsten Nilsdatter (Balg) som gift med Jacob Friis.
Jakob Olufsen drev Mostad som sin egen gård, og skattet av denne. Han drev også prestegården (Mo), men hvilken av gårdene han bodde på er jeg ikke sikker på. Jeg vil tro det er mest sannsynlig at han bodde på prestegården, og hadde annen driver som bodde på Mostad, men dette er det sikkert andre som kan svare på.

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Hei,

takk for det. Jo jeg vet svært lite, det er jo derfor jeg vil finne ut mere over denne linjen. Altså, den familieoversikten fant jeg her: http://209.85.135.104/search?q=cache:3X ... t=clnkcd=3

Noe som heter http://www.nermo.org

Det med at han var gift med en NN Nielsdatter Tausan, tror jeg også er feil, det fikk jeg tilsendt av en slektsforsker (fag historiker), jeg vil ikke nevne navn. Det merkelige er jo de forskjellige praksiser med navn på den tiden. Men også i vår egen tid - jeg blir ofte bare kalt Jan Berg, eller Jan Olsen, eller Jan-K. Olsen, eller Kyrre Berg... Jacob Olsen blir også steder kalt Jacob Olufsen, eller Jakob Olsen, Jakob Olufsen, andre bruker Jacob Friis på denne personen i dette tidsrommet på dette stedet. Et er sikkert, det er en Otte Jacobsen Friis, som ble født på Frosta (det skrives Frostad (sic!)hvorfor Frostad hvis det er Frosta? - se websiden http://www.moldefolk.no)og som ble prest og flyttet til Molde. Et navn som Friis er vel ikke noe man bare finner på. Det var faktisk noen få danske og norske Friis slekter i Norge på denne tiden, også i Trøndelagsområdet. Kan ikke Jacob Olufsen og Jacob Friis være samme person, men hvis dette er tilfelle, hvor er Otte Jacobsen Friis?

[Anne Lise Hovdal]

Tror at slekten Friis opprinnelig var fra Tyskland, og det er vel den samme slekten som der kalles Freese? Jeg har iallefall en Marina Freese i Tyskland på 1500-tallet som mulig ane, som døde i Flensburg i 1570(fått tilsendt).

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Hei, ja både tysk og hollands faktisk. Friis eller Vreese, Vrese, Frijs, Freese, etc, betyr bokstavelig en som kommer fra Frisland (og de Frisiske øyer) i Nederland. Det var rundt 1000 års skiftet allerede stor handelsvirksomhet mellom denne delen og Danmark, Norge og Sverige, men også Tyskland fikk vel en del Friisere som slo seg ned, tenker jeg, din Marina Freeses forfedre var sikkert hollandske. Det finnes vel to, tre av disse gamle Friis familiene som er "norske", det er fem "danske", og flere av disse danske kom også til norge som embedsmenn til Bergen, Trondheim, etc., og de fleste ble boende, men dessverre, hvilken Friis slekt man stammer fra har blitt borte i fortidens skyggelandskap. Men vi har da et godt utgangspunkt til å finne ut noe her synes jeg. Hva med de helt nærliggende områder rundt Frosta, var det noen Friis der mon tro?

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Hei igjen, en liten avsporing: jeg fant dette på nettet om navnet Friis, eller Freese.

Slektsnavnet Friis er meget gammelt og er i sin opprinnelse en nasjonalitetsbetegnelse, en friser, altså benevnelsen på en person fra Frisland eller De Frisiske Øyer som ligger nord i Nederland.

Navnet har vært skrevet på mange måter: Frise - Fris - Friis - Frijs - Fries - Vries - Vrese og Frese

Friserne er et germansk folk i slekt med angelsakserne, og deres historiske hjemland er marsklandet fra Zuidersjøen til Ems, altså Vestfriesland og Groningen. De var handelsfolk og farmenn hvis handelsferder strakte seg helt inn i Østersjøen.

Nordfriserne bosatte seg allerede på 800-tallet i Sønderjylland, hvor de i Slesvig opprettet en handelskoloni.

Tidlig, antakelig før vikingtiden, er de kommet på handelsferder til Norge, hvor deres handel har satt varige spor etter seg gjennom ord som fra frisisk gikk over i gammelnorsk.

Danmarks adels årbøker omhandler fem forskjellige slekter, Friis fra Hesselager - Friis fra Vadskjærgård - Friis fra Haraldskjær - Friis til Arvelad.

Dessuten er det den Dansk-Norske Friis slekten, Friis til Molland (Aust-Agder) og Friis til Landvig.

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Jeg tror ikke Otte Jacobsen Friis har noe som helst med Trøndelag å gjøre! Han og slekten virker alt for lommekjent på vestlandet til det, og etterslekten velger da også å bo her, og først senere, med Jacob Bastian Christian Friis, min tiptiptipoldefar eller noe sånt, kommer slekten til Lenvik i Troms. Dette er kystfolk (sikkert gammel handelsfamile)! Jeg holder en knapp på Bergen (Hordaland), Sogn og Fjordane, Lenger sør Aust-Agder, Møre og Romsdal som de egentlige geografiske stedene hvor den Friis slekt som er av interesse her har holdt til i Norge.

Dog, det finnes prester med navnet Friis, kan det være en forbindelse her?

Det finnes en i MELDAL som heter Nils Friis SP 1547-1552. En Nils Friis i Meldal! En far eller farfar til en Jacob Friis? Finns det en Jacob Nielsen Friis???
_________

Det finnes i Tronheim en:
Jens Jensen Friis KAN 1662-1680

Kanskje heter Otte egentlig Otte Jensen Friis? Jensen kan ha blitt til Jacobsen pga av utydelig geistlig snirklete håndskrift??? Kanskje en uekte sønn av denne Jens Jensen Friis? Hva het sønnen som Presten Friis fikk med Martha Ibsen i 1667?

Nå vel, vill spekulasjon!

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Hei Anne Lise,

er ikke du etterkommer etter Jens Pedersen Schjeldrup 1557-82?

her har du noe om han:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?sl ... 3storleik=

[Anne Lise Hovdal]

Den linken virker ikke. Jeg har skrevet han inn i slektsprogrammet mitt, og skal skrive mer om han i julen fra Svein Tore Dahls bøker. Jeg har fått flere nye aner i hans bøker, og har nettopp begynt på den ene. Det har blitt litt lite tid i det siste til slektsforskningen, men jeg regner med å få mye tid til det i julen.

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Hva med denne:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?sl ... okid=lampe

Du skal bla deg frem til ham, det er ikke så mange sidene, han er blant de første.

Dessuten se her, jeg fikk det tilsendt av en hyggelig mann:
18. Clara Nilsdtr.5 Tausan, (Kirsten Nilsdtr.4 Balg, Sara Jensdtr.3 Bull, Jens Andersen2, Anders1) f. 16?, d. 169?, bosted i Frøset, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, bosted i Prestegården, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag.
Hun ble gift med Peder Jørgensen Schjelderup f. 26 jun 1637, d.11 aug 1721, og fikk 11 barn med ham - ikke alle registrert.
Clara nevnes i forhandlingene om delingen av Trondhjeims Sogne i 1694. Hun giftet seg med Peder Jørgensen Schjelderup, f. 26 jun 1637 i Trondheim, Sør-Trøndelag, (sønn av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdtr. Busch) d. 11 aug 1721 i Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, gravlagt 26 aug 1721 i Støren kirkegård, Midtre Gauldal, bosted i Prestegården, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, bosted i Frøset, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, yrke Kapellan/Sogneprest i Støren. Peder:
Han var sønn av Jørgen Pedersen Schjelderup f.ca.1605, d.24 des 1657 og Anna Hansdtr. Busch f.16? , d.ca.1679.
Han var gift I med Clara Nielsdtr. Tausan f.16? , d.16 ?, og fikk 11 barn med henne - ikke alle registrert.
Han ble gift II med enken Elisabet Sebastoiansdtr. White f.1621, d.1711 - barnløst ekteskap ?

Han var som Student med i Kjøbenhavns Beleiring af den svenske Konge Carl Gustav.
Han var kapellan i Støren Prestegjeld fra 1661 til 1689, da han fikk Sognekaldet, paa hvilket han længe havet Exspectance, naar det blev ledigt. I Aaret 1700 blev han på følgende Maade skildt ved Embedet. Sønnen Jørgen, foregav, Faderen uafvidende, at have erholdt Afstaaelse paa Kaldet, og erholdt det derfor af Kongen. Sønnen havde hermed ingen anden Hensigt, end at tjene Faderen som Capellan, mod at være vis paa at faae Kaldet ved dennes Død. Da nu Sønnen døde 6 Aar derefter, saae Faderen sig skildt ved Embedet, hvilket han dog paa Forestilling og af synderlig kongelig Naade beholdt paa det Vilkaar, at han skulde afgive Halvdelen af Kaldets Indkomster til Eftermanden.

Kapellan Peder fikk tak i en part av gården Frøset i 1665, men han nøyde seg ikke bare med 18 mkl. av gården. Det varte ikke lenge før han hadde hånd om klokkerparten, og i 1672 hadde han dessuten fått skjøte på det som brukerne Ole og Ingebrigt satt med som leilendinger, og dermed rådde han over hele Frøseteiendommen. Han satt som selveier av Frøset til han i 1686 solgte det hele til Jochum Marzin, og resten av tiden han drev gården var han leilending, og det var storparten av de 60 åra han var prest.
I 1673 forsøkte han å legge "Prestslettet" i Ramstad under gårdsbruket sitt på Frøset, samt å legge både Skålvoll og Nygarden under prestegarden, men soknepresten Joen Eriksen Jamt skulle ha seg denslags frabedt da han mente Ramstadeiendommen hadde hørt prestegarden til fra arilds tid. Han reiste sak i 1694 og det endte med at "Prestslettet" gikk tilbake til prestegarden.
Forøvrig hadde kapellanen nok å stri med når Gaula herjet på det verste. Han sier selv i et brev fra 1691 at han mistet 3 utløer og at elva har ødelagt england der han før høstet 80 lass høy. Det var særlig den gamle klokkerjorda det gikk hardt utover, og gården fikk da også avfelling i skyld av den grunn.
Etter at sønnen Jørgen og kone, som var sokneprest, døde på forsommeren 1706, kom retten til den slutning at bestefaren helst burde drive gården Frøset, for skulle det ordnes opp barnas regning ville mye gå til spille. Slik ble det også, og han satt med gården til 1715.
Barn:
i. Jørgen Pedersen6 Schjelderup, f. 1666 i Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag ?, d. 8 jun 1706 i Prestegården, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, gravlagt 17 jun 1706 i Støren kirkegård, Midtre Gauldal, , bosted i Prestegården, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,47, yrke Sogneprest i Støren.
Schønau i sin Samling af danske lærde Fruentimmer, 2den D.S. 1303 beretter, at Jørgen Schjelderup, en habil Student, blev af Professor Steenbuch i Kjøbenhavn antagen til at følge den bekjente danske Lærde, Frederik Rostgaard, paa hans Reiser som Copist, og at han i Paris blev brugt til at afskrive Libanii Sophistæ græske Breve i det kongelige Bibliothek, og havde Rostgaard med megen Flid underviist ham i at læse de forekommende Abbreviaturer efter den saakaldte codicis regii maximi Anviisning. Denne Reise maa mære begyndt i Aaret 1692; thi i dette Aar var Rostgaard i Leyden, 1694 i England, 1695, 96 og 97 i Frankrig, 1698 og 99 i Italien og reiste i September s. A. derfra over Alperne igjennem Tyskland til Leipzig, hvorfra de det følgende Aar kom tilbage til Kjøbenhavn.
Jørgen blev 16. april 1700 Sognepræst i Støren. (Til fortrengsel for sin far). Jørgen hadde vært hos kongen i København og fortalt at faren avsto kallet til ham. Jørgen hadde nok ment det slik at han skulle få bli kapellan hos faren og ta over embedet etter ham. Gift 1700, med Dorothea Curtsdtr. Koppelow, f. 1682 i Tverdal, Rennebu, Sør-Trøndelag, (datter av Curt Christoffer Koppelow og Maren Frantsdtr.) d. apr 1706 i Prestegården, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, gravlagt 5 mai 1706 i Støren kirkegård, Midtre Gauldal,51 (Dorrethea Coplou, Hr. Jørgens Kieriste) bosted i Prestegården, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,52 yrke Prestefrue. Dorothea:
Hun døde på barselseng med det 3. barn, 6 uker før mannens død.
ii. Gidsken Pedersdtr. Schjelderup, f. 1670 i Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, d. 1742, gravlagt 4 mai 1742 i Kongsvinger, Hedmark ?, bosted i Tynset, Hedmark.24
Hun var gift I med enkemann Niels Jensen Friis f. 18 apr 1628, d.1705.
Hun ble gift II med sorenskriver Bendix Heide.

Gidsken Pige hos Hr. Even paa Quechne.
I Wilhelm Lasses notater s.203B står der "Gidsken Schjelderup, enke efter Sorenskriver Bendix Hejde, blev begravet i Vinger 4. mai 1742, 72 Aar gl." (1) Hun giftet seg med Niels Jensen Friis, f. 18 apr 1628 i Danmark,24,25 d. 1705 i Tynset, Hedmark, bosted i Kvikne, Tynset, Hedmark,26 bosted Sist i Tynset, Hedmark, yrke Kapellan/Sogneprest. Niels:
Niels var dansk, men vokste opp i Norge. Han var sønn av Jens Nieolsen Friis og Johanna Vinzentsdtr. (Schøller?).
Han var første gang gift med enken Kirsten Andersdtr. Bruse i Meldal, som var enke etter schichtmeister Lorentz Lossius i Kvikne. Dei budde på Vollan.
Han var kapellan i Kvikne i 1660, suspendert i 1667. Niels Friis ble utnevnte til prest i Tynset i 1667, og byttet kall med stesønnen Christopher Lossius kapellan i Kvikne. I 1672 ble bergprest i Kvikne Niels Friis utnevnt til sokneprest i Tynset. En tid deretter var det Christopher som etterfulgte Niels som bergprest i Kvikne.

Utdrag fra Christiania Stifts Prestehistorie av Bestian Svendsen:
Niels var født 18 apr 1628 (1637), son til borgarmeisteren i Trondheim, Jens Nielsen Friis frå Sønderjylland, forvaltar over Reins klostergods og fut i Inderøy, der han saman med lensherren Oluf Parsberg og Otto Lorch dreiv koparverket på Ytterøy.
Niels Friis vart personlig kapellan hos sokneprest Hans Lauritzen i Tynset 1660 og dermed kapellan eller bergprest i Kvikne. Han var lovt å bli sokneprest etter Lauritzen, men privatlivet hans stod honom i vegen. Han hadde kleint ord på seg for lauslivnad, ein arv etter faren, som i så måte var namnspurt. - Alt før han vart personlig kapellan hadde han eit barn med ei jente i Trondheim, men som så mange, som har forneme fedrar, fekk han kgl. nåde og "opreising" (22. juli 1656).
Straks han kom til Kvikne gjekk det òg gale. Det var dottera til schichtmeister Niels Ibsen, Martha, han forsåg seg på og fekk barn med. Han vart no suspendert frå embetet (1667).
Eigaren av Kvikne koparverk , Henrik Müller, skreiv om dette til stathaldar Gyldenløve på Akershus, mest for å be om å få Chr. Lossius til ny bergprest (stesønnen til Niels). Omsider fekk Friis atter tilgiing av kongen, men da Müller ikkje ville ha han i Kvikne, og Lossius no hadde fått Tynset-kallet etter den avlidne Hans Lauritzen, fekk han i stand ei ordning, slik at Friis (1675) fekk Tynset og Lossius Kvikne.

I 1671 vart Friis atter ute for ei leyermålssak. Prosten stemnte han den 10. febr. d.å. til å møte ved kapitelhuset, fordi han var utlagt som far til eit barn som ei ung jente, Randi Kristensdotter, hadde fått. Saka vart vist til vernetingen hennes (Trondheim), og utfallet er ukjent. (Han ble nok ei tid suspendert denne gongen også). Likevel må denne saka ha tatt ei god vending for den lettlynte presten, eller han hadde fått kgl. tilgiing påny, for han vart sittande i Tynset-kallet til han døde i 1705. Han hadde da kjøpt fleire gardar i Tynset og sat godt i det.

Han var gift 3 gonger, første gang med Kirsten Andersdtr. Meldal, andre gongen med Bodil Clausdtr. Stabell og trie gongen med Gidsken Pedersdotter Schjelderup.

Under det andre ekteskapet var han ute for det verste av alle sine leyermål. Ei jente påsto nemleg at det barnet prestefrua nett hadde fått, ikkje var frua sitt, men hennes. Ho påsto at frua hadde gått med på dette, da ho sjølv ikkje kunne få barn. Denne prestedottera heitte Johanne Kristine Friis og skulle etter dette vera "uekte". (2) Gift ett.1705, med Bendix Heide, f. 16?, d. 17 ?, bosted i Kongsvinger, Hedmark ?, yrke Sorenskriver.

[Anne Lise Hovdal]

Takk for interessant informasjon. Ja Peder Jørgensen var bror av min ane Maren Jørgensdatter, og hun var gift med Ole Christophersen Tønder født ca 1633. De hadde flere barn, og blant annet sønnen Reinholt Fredrik som skulle overta Dønnesgodset på Helgeland etter en farbror. Han druknet på Alstenfjorden 27.10.1704, og det er da meget sannsynlig min ane. Han var trolovet med en datter av Peder Krogh, og alt taler for at min ane Maren Reinholtsdatter Tønder som døde i Lovøen i Herøy på Helgeland i 1761 var deres "uekte" datter(henne er det ikke skrevet om annet enn i kirkebøker og skifter). Nå har vi vel kommet litt på siden av temaet her, og etterhvert som jeg skriver fra kildene kommer jeg kanskje til å ta opp flere grener her som egne emner. Lenken du la ut fungerte ikke nå heller, men jeg skal prøve å finne det igjen på google senere. Takk likevel. Håper å få tid til å lest litt å Svein Tore Dahls bøker i helgen.

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

Jeg er på min fars side av Keiapel-Kiær slekten, der er det mye Tønder, men ikke i mine slektslinjer. Likevel krysser mine direkte linjer ofte vei med Tønder, Jeg er også etterkommer av Hans Jonssen, f. 1652 og Barbro Justdatter, datter av presten Justinius Petri og barnebarn av Anders Rold. Her er en link hvor du ser hvor denne Jonssen/Justdatter linjen krysser med Tønder:

http://home.chello.no/~njfosli/slekt/famtre/nils_s.htm

Her er en annen:

http://www.nose.dk/Norge/toender2.html

en tredje:

http://www.nose.dk/Norge/toender.html

og Keinapel-Kiær:

http://www.nose.dk/Norge/keinapel.html

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

En ting til en fetter på min mors side (Friis) er Tønder på sin fars side, nåvel, en digresjon, men han vet kanskje endel om Tønder.

[Anne Lise Hovdal]

Hva må jeg gjøre for å komme inn på linkene du legger ut? Det er ikke bare å trykke på dem på min pc? Det har kanskje med mine manglende pc-kunnskaper å gjøre, eller noe med innstillingene på min pc?

[Jan-Kyrre Berg Olsen]

hei,
du skal kopiere linke ved å markere den med musen, du høyreklikker musen, drar pilen/markøren over internettadressen, skriften blir nå sort. deretter trykker du Ctrl + bokastaven c. Så flytter du pilen/markøren til der det står Adresse oppe i den siden du er på (først fjerner du det som er der ved å markere det og trykke delete). Når feltet er hvitt uten skrift trykker du Ctrl + bokstaven v (dette gjør du på samme tid). Da skal addressen stå i adresse feltet, dermed er det bare å trykke "Gå", og siden skal komme opp på skjermen.

Håper dette hjelper.

En ting til, Schjeldrup slekten har også krysset min linje i Keinapel-Kiær linjen. Virker som om disse slektene alle kjente hverandre og holdt seg til hverandre. dette har jo med at "man hold seg innenfor sin stand" på denne tiden, litt snobberi kanskje, men sånn var det jo. Dessuten var de danske i utgangspunktet, og det er en av mine hypoteser at disse dansk ættede familier faktisk hold sammen, holdt seg til hverandre opp gjennom 1600/1700-tallet.

Lykke til.

[gj04033]

Vi har har fogden Friis fra Stjørdal som en av våre forfedre. Elin