Barbro Olsdatter Øien/Stenkløv

[dn19444]

Barbro Olsdatter Øien døde 13. januar 1885. Hun var gift med Ole Jakobsen. Ifølge innskrivingen i kirkeboka var hun født i 1854 på Ansnes. Dette tror jeg kanskje ikke stemmer helt. Jeg har en anelse om at Barbro var født i Ørland og at hun var datter av Ole Johansen Stenkløv, som hadde far fra Ansnes (Johan Isaksen).

Er det noen som kan verifisere om Barbro Stenkløv ble gift i Øya i Fillfjorden?

Muligens er det et spørsmål for Knut...

Krister

[Knut Ragnar Ansnes]

Jeg tar utfordringen, men veldig fint om andre har kommentarer.

Barbro Olsdatter var søster av min fars mormor, som het Anna Jørgine Olsdatter Stenklev. Søstrenes mor het Andrea Arntsdatter, fra Steinsdalen, Agdenes. Derfor kan det godt være at hun ble født i Steinsdalen under Ørland, men døpt i Fillan. Barbros mormor het Johanna Eriksdatter Bjerkan - hvor kom hun fra ? Det skulle jeg gjerne ha visst. Se bl.a. emne 1835 her under Fosenslekt.
Barbro døde ung, og Ole Jacobsen Øyen, som jeg har notert bodde på Gudbrandsnesset ved Øyen, ble oppattgift med Mille Glørstad. Jeg har notert 8 barn på dem, født mellom 1886 og 1901.

Til slutt, Isak Jensen flyttet til Ansnes, men beholdt Steinklev. 3 barn ble "plassert" på Ansnes, 1 på Eide og Johan som du nevner drev i Steinklev noen år. I 1854 lå husa i Steinklev helt nede ved sjøen, i gammelgården. Derfra var det en rotur på under 10 minutter over til Ansnes ( Risvik/Slåttavik ). Mulig folk i Steinkløv oppfattet seg som Ansnesfolk ...

Knut

[dn19444]

Jeg var nok litt kjapp når jeg mente at Barbro ikke kunne være født på Ansnes. Jeg sjekket nå kirkeboka, og fant henne døpt i Fillan 5. november 1854. Hun var født utenfor ekteskap, og faren var som kjent Ole Johansen Stenkløv. Men som mor er oppgitt Gjertrud Jonsdatter Ansnes. Er ikke det en nyhet da, Knut?

Dersom dette stemmer var ikke Barbro datter av Andrea!!!

Har du vært borti dette før?

Krister

[Odd Roar Aalborg]

En kommentar til Knuts innlegg:

Min oldefar, Ole Jakobsen Øien, f. 1851 og faglært smed (hans far nevnes også som smed i en folketelling), bodde på Øyabakken på gården Øyen, men han eide Gudbrandsneset, vel muligens kjøpt for å oppnå stemmerett ved valgene? Han hadde etter hva jeg har hørt et relativt stort hus, som senere ble revet og satt opp igjen et annet sted. Det kan kanskje tenkes at det eksisterer ennå?

Oles yngste datter, min farmor, ble for øvrig født i januar 1903. Både hun og en søster var gift i Engerdal nær svenskegrensen, tre andre søsken bodde i Molde og ved Romdsdalsfjorden, dertil en bror ved Trondheim. Så utferdstrangen var ganske stor her.

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei,
Krister, dette var nytt for meg, men slike avsløringer kan det jo bli en del av etter hvert som kirkebøkene blir scannet og tilgjengelig.
For sikkerhets skyld har jeg sjekket i KB Oles neste datter, Ingeborg Johanna, født 24091859. Våd dåp 2612 samme år er foreldrene oppgitt til Ole Johansen og Andrea Arntsdatter, og ægte, så da har de vel giftet seg siden 1854. Min oldemor Anna Jørgine var den tredje og siste Olsdatter, født 15041865. Ingen sønner.
Takk til Odd Roar for oppklaring vedrørende Øyen og Gudbrandsneset.

Knut

[Odd Roar Aalborg]

Tar med at jeg på tema 2127, merkelig nok plassert under "Orkdal", i mitt innlegg 21.11.2006 kl. 00.54 opplyser litt om opphavet til Ole Jakobsen Øiens andre kone, Mille Stensd. Glørstad. Hennes far er antagelig fetter av den Gjert Gabrielsen som etterspørres på temaet.

I tillegg til det jeg beretter der, kan jeg nevne at denne slekten i Meldal har opphav i Tostrup og Schwanner, antagelig også Francke og muligens Rãfvel, i tillegg til Schaar, alle disse unntatt Tostrup er kjente bergverksslekter, for det meste av tysk opphav. Sidelengs har slekten ordførere både i Meldal og på Hitra. Antagelig ætter Stens kone også dobbelt fra samme Schaar og Tostrup, noe Sandstadboka ikke opplyser om (feil mor ser der ut til å være oppgitt). Schaar-slektens stamfar i Norge er på 1640-tallet byggmester for de omfattende vannhjulsanleggene ved Kongsberg sølvverk, som jeg mener vel må være å anse som landets første store anlegg for fjernoverføring av vannkraft. Senere medlemmer av samme slekt er hyttemestere ved sølvverket. Francke-slekten er garmakere og hyttemestere, Schwanner smeltere og Räfvel kullbrennere. Etter dagens målestokk må vel disse spesialutdannede folkene kunne kalles for ingeniører.

[Odd Roar Aalborg]

Litt mer ang. Ole Øien:

Jeg regner med at han er oppkalt etter sin oldefar, Ole Arntsen, som er gift med Ellen Kristoffersd. på Fillan (enke etter Kristen Nilssen Fillan). I følge Kåre Hasselberg forteller militære ruller at Ole Arntsen er født på Steinkløv i 1726. Hva hans far der heter er jeg foreløpig ikke sikker på, men Ole, g.m. Berit Larsd., selv kalt både Larssen (feilaktig avledning av svigerfarens navn?) og Amundsen, etterlater seg ved skiftet i 1725 sønnen Arnt Olsen og datteren Herborg (et her litt sjeldent vestlandsnavn, som ellers finnes på Honnes og Hammerstad, begge mulige opphav i Øien-slekten).

Deretter finner vi på Steinkløv Arnt "Jonsen" (Olsen?) g.m. Gullaug Jonsd., som dør i 1741, samme året som den tidligere Oles kone, Berit Larsd. Det virker her som om både Ole og sønnen(?) Arnt her betegnes med svigerfarens navn som patronym, men det vet jeg ikke sikkert.

Muligens er Ole Arntsen på Fillan sønn av Arnt og Gullaug, men jeg er ikke sikker på om det går opp i tid (Ole Amundsen Steinkløv oppgis f. 1684, og er vel knapt gammel nok til å ha en sønnesønn Ole Arntsen alt i 1726, selv om det så vidt kan gå), alternativt kan faren tenkes å være nærboende Arnt Olsen Eidsøy, f. 1692, som passer bra kronologisk. Dette skulle jeg gjerne finne ut av, da det kan tenkes minst ett inngifte her, med opphav i presteslekten på Honnes (en Aspa-gren etter Guri Audensd. på Vikstrøm, søster av prestefruen Mille Audensd. i Hemne). Dette refererer til Ole Øiens oldefar, Kristen Iversen, som er barnebarn av Ole Karlsen Sandåsen, som jeg antar er sønn av prestesønnen Karl Helgesen Honnes. Sistnevntes mor, Adelus Sjursd., er datter av Guri Vikstrøm, Fosens største jordeier i 1624.

[Knut]

Hei,
iflg. mine notater, som kan være feil, så er Olle Larssen og Berits sønn Arnt Olsen født i 1725, samme år som faren dør. Dersom det er denne Arnt Olsen som blir gift med Gullaug, så kan de ikke være foreldre til Ole Arntsen født 1826. Nå kan det ha vært en annen Arnt Olsen i Stenkløv, som drev sammen med Olle Larsen og Berit. Selv om gården lå øde mot slutten av 1700-tallet, er den egentlig stor nok til å fø minst 2 familier, med kvern, sjøfiske, eget fiskevann og skog.
Arnt Olsen Eidsøy er nok også en god mulighet. Han kan ha bodd i Stenkløv, og forflyttet seg til Eidsøy. Eidsøy lå tidvis under Eide, og Eide og Stenkløv var nabogårder.
Si fra dersom du klarer å løse dette !

Vennlig hilsen Knut

[Odd Roar Aalborg]

Jeg håper at noen andre lokalkjente kan klare det!

Men Arnt Olsen Eidsøy har i alle fall en bror Karl, som kan tyde på at moren kanskje er en søster av naboen Jakob Karlsen Eidsøy. Disse er begge naboer til Ole Karlsen Sandåsen, som dermed gjerne også er en bror. Både Ole Sandåsen og Jakob Eidsøy er ved såkalt "gemen bondehevd" i 1701, som nok betyr at deres økonomi er rimelig bra til bønder å være. (Dette gjelder også antatt nære slektninger på Hammervik på Sør-Frøya.) Ole Sandåsen er altså opphav til bl.a. Kristen-slekten på Skaget, som Ole Arntsen Steinkløvs sønn, Kristen Olsen Fillan, gifter seg inn i.

Jeg har jo også i tidligere mailer til deg vært inne på muligheten av at vårt felles opphav, dvs. den uidentifiserte Kristoffer, som er far til Ole Arntsens kone, Ellen, på Fillan, og bor en tid på Skreddervik, evt. kan være identisk med Jakob Karlsen Eidsøys sønn, Kristoffer Jakobsen, f. 1693. Siden hans morfar har det her sjeldne navnet Ellev / Eilev, kan Ellen tenkes å være oppkalt etter en slik evt. oldefar, som jeg ikke aner hvem kan være. Ingen passende er registrert i området.

Jeg mener at hos ætlinger av Aspa-slekten kan et slikt inngiftemiljø lett tenkes. For øvrig kan Ole Karlsen Sandåsen ikke være sønn av naboen Karl Olsen på Honnes og Barmen, da denne har en første sønn Ole Karlsen Barmen, som er litt yngre enn Ole Sandåsen. Jeg antar at Karl Helgesen, som rundt 1660 overtar nabobruket på Honnes etter Ole der, som nevnes siste gang omtrent da, gjerne er svigersønn av denne, og kaller første sønn (han får bevislig et barn i 1660) opp etter svigerfaren, som gjerne dør på den tid. Ellers burde jo denne sønnen hete Helge. Dertil har Ole Sandåsen en eldste sønn Iver, og sistnevnte har Isak som førstefødt (Kristen Skagets far og bror). Dette er typiske navn fra Aspa-miljøet, og Adelus Honnes har to prestebrødre med disse navnene. Hennes brødre eier faktisk to gårder i Sveio i Sunnhordland (Eidsvåg og Ulveraker, tidligere kirkegods som selges etter reformasjonen, men det er dessverre ikke da opplyst til hvem), som tilsammen har en landskyld på linje med hele Aga-tunet, som visstnok er Hardangers største gård. Disse blir etter hvert solgt til Guri Vikstrøms søster og Adelus sin tante, den mye omtalte Mille Audensd. i Hemne. Ellers ætter slekten bl.a. fra Trondheims største jordeier på 1500-tallet, og har nær tilknytning til Sykkylven eller Aure på Sunnmøre, med eiendommer der, bl.a. gårdene Ramstad og Straume / Straumsgjerd. Her er det virkelig mye spennende! Huskapellan Helge Karlsen på Honnes er gjerne i slekt med kannik Ole Karlsen, Hitras sokneprest før og etter reformasjonen, og Helges kone Adelus er sønnedatter av presten Torkild Sjursen i Hemne. Det finnes ellers svært mange prester i dette personmiljøet, inkl. erkebisper.

[Odd Roar Aalborg]

For å bedre oversikten litt tar jeg med noen utdrag fra f.t. 1701 for Hitra, samt noen kommentarer:

EIDSØY:

Ole Arntsen (36 år) har to sønner: Arnt (9 år) og Karl (5 år). Ut fra dette er moren helst datter av en Karl. Ole er «ved slett gemen bondehevd».

Jakob Karlsen (35 år og g.m. Anne Ellefsd.) har to sønner: Kristoffer (8 år) og Ole (5 år).
Skiftet etter ham i 1717 viser at dette er det ikke er flere barn her. Jakob er «ved gemen bondehevd».

SANDÅSEN (strandsete):

Ole Karlsen (41 år og g.m. Anne Jakobsd. Skipnes) har sønnen Iver (3 år). Ole er «ved gemen bondehevd». Det er dokumentert at Karl Helgesen Honnes (f. 1634) får et barn i 1660, men kjønn er ikke oppgitt. (Han overtar samtidig gården etter Ole og Randi Honnes, som har eldste datter Herborg, registret i tellingen 1645, altså over 12 år da.) Jeg antar at Annes mor, Berit Andersd., er fra Asmundvåg. Annes far heter muligens Jakob Pedersen, i så fall finnes på Hitra Jakob Pedersen fra Valøya nær Honnes som den eneste mulige. Han er sønn av Trondheims borger Peder Anderssen Valøy, sistnevnte f. rundt 1610.) Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at det finnes noen svært få andre Karl enn de som nevnes her i dette området, men ingen av disse synes aktuelle som far til Ole K. Sandåsen. Karl Helgesen Honnes er bror av Gunder Helgesen Hammervik (58 år i 1701) på Sør-Frøya, også han «ved gemen bondehevd».

BARMEN:

Ole Karlsen (29 år). Han er sønn av Karl Olsen (f. 1632), først på Honnes, senere på Barmen. Ole er «fattig».

STEINKLØV:

Amund Anderssen (46 år) har to sønner: Ole (17 år) og Anders (14 år). Arnt «Jonsen» (eller Olsen?)
Steinkløv får et barn i 1737, siden hans kone Gullaug Jonsd. introduseres da. Han må altså være født senest rundt 1715, helst noe før, men kan jo da godt være sønn av Ole Amundsen Steinkløv. Spørsmålet er om han er gammel nok til å få en sønn Ole Arntsen i 1726.


Et sammendrag:

Av de her omtalte er altså Iver Olsen Sandåsen far til Kristen Iversen Skaget. (Ivers yngre bror, John Olsen, har Skaget før nevøen Kristen overtar.)

Kristoffer Jakobsen Eidsøy kan tenkes å være far til Ellen Kristoffersd., gift to ganger på Fillan, i så fall er Kristoffers kone, Gjertrud Andersd., helst identisk med Kristoffer Eidsøys nabo, Gjertrud Andersd. Hammerstad, antagelig født på 1690-tallet (med mor Herborg). Kun en person til med navnet Gjertrud Andersd. nevnes på denne tid i Hitra II (datter av Anders Torgersen Meland).

Ellen Kristoffersd. sin andre mann, Ole Arntsen, kan altså være sønn både av Arnt «Jonsen»/Olsen? Steinkløv (antagelig med søster Herborg) eller alternativt av Arnt Olsen Eidsøy (med bror Karl).

Ser gjerne noen kommentarer til dette!

[Odd Roar Aalborg]

En korreksjon -- setningen under Eidsøy skal være:
"Skiftet etter ham i 1717 viser at det ikke er flere barn her."

Når Jakob Eidsøy er "ved gemen bondehevd" og naboen Ole Arntsen Eidsøy, med sannsynlig svigerfar Karl, bare "ved slett gemen bondehevd", så kan kanskje dette skyldes at den ene får brorsarv, mens den andre får halvdelen av dette, dvs. søsterarv? Både Ole Karlsen Sandåsen, og dennes (svært sannsynlige) onkel og fetter på Hammervik, dvs. Gunder Helgesen og Jon Gundersen (23 år i 1701), er «ved gemen bondehevd». Alle disse har krav på brorparter.

[Odd Roar Aalborg]

Tar med en lenke til denne listen over skifter som et tillegg til mitt tidligere innlegg:

<a href=http://home.no.net/hfslekt/SkProt07(1732-1733).htm>Lenke</a>

Her finner vi nevnt både Ole Karlsen Sandåsen, hans sønn Iver Olsen Gløstad og Oles fetter, Helge Gundersen Honnes (fra Hammervik på Frøya). Sistnevnte er gift med Beathe G. Nettelhorst, enke etter lensmann Høyer, men har ikke etterslekt. (Det har derimot broren, Jon Gundersen Hammervik, gift med Beathe H. Bernhoft, som er kusine av brorens kone på Honnes.)

[Odd Roar Aalborg]

Lenken virker tydeligvis ikke som forutsatt. Skal se om jeg får til en bedre variant.

[Odd Roar Aalborg]

Det har hittil vist seg umulig å få lagt en grei lenke til den aktuelle skifteoversikten (som dekker flere år), men når en søker "Honnes Hitra" på Google og deretter klikker på søkeresultatet "Navn Stad Tinglag ---", så kommer siden opp.

[Odd Roar Aalborg]

Litt mer om denne familien:

Brødrene Jon og Helge Gundersen Hammervik (Skjelvik) er altså gift med to kusiner, begge med navnet Beate, og barnebarn av hr. Hans Hanssen Bernhoft og Berit Mikkelsd. (Kristensen). De har også en tante med dette navnet. Det kan være en avledning av «Berete», men siden Berit Mikkelsd. muligens er datter av hr. Mikkels første ekteskap, så kan det tenkes at dette kan være navnet til hennes ukjente mor, som i så fall antagelig er datter av hr. Torkild Sjursen og Berit Jakobsd. i Hemne.

Det virker sannsynlig at Gunder Helgesen (f. 1643) er initialoppkalt etter sin mormor, Guri Audensd. Aspa fra Veidholmen på Smøla, bosatt på Vikstrøm i Dolmsundet (først gift med Sjur Torkildsen, deretter med Jørgen Knutsen). Hun er nok igjen kalt etter sin farmor, Guri Jonsd. (g.m. Torstein Eriksen Aspa på Veidholmen, som er grandnevø av erkebiskop Olav Trondsen).

Hammervik-brødrenes koner tilhører altså samme familien som de selv. Det er dette inngiftemønsteret som evt. kan finnes også senere i etterslekten til den antatte fetteren Ole Karlsen Sandåsen, kfr. mine tidligere innlegg her. I tillegg til det jeg der nevner som tenkelige forbindelser, så er Kristen Iversen Skaget gift med enken Berit Pedersd., som det hittil ikke har vært mulig å identifisere. Dette burde jo egentlig være lett, siden det er svært få med dette navnet som blir enke på denne tiden, men jeg har kun funnet en passende på Nord-Frøya. Geografisk er ikke hun spesielt tenkelig her, men kan ikke utelukkes. Parets forlovere er fra Barmfjorden (den ene er brudgommens onkel), og Kristen bor på Valøya når han gifter seg (i 1766), og døper sin første datter, Petronella (nok oppkalt fra morssiden). Hvis det ellers finnes inngifte her, så kan jo også den ukjente Berit Pedersd. tenkes å tilhøre samme slekten, men det er slett ikke sikkert. Det finnes nok flere Peder innen kretsen som kan tenkes som opphav, men det forutsetter jo at de faktisk har en datter med dette navnet i passende tid.

[Odd Roar Aalborg]

Litt mer ang. Guri Vikstrøm, nevnt ovenfor:

Hennes andre ektemann, Jørgen Knutsen, tydeligvis død før 1624, da Guri er største jordeier i Fosen, er nok far til lensmann Sivert Jørgensen Vikstrøm, som da er opppkalt etter Guris avdøde mann. Hun har en del etterslekt på Vikstrøm, nok fra begge ekteskap.

Jeg vil anta at Jørgen Knutsen Vikstrøm er identisk med Jørgen Knutsen, som S.T. Dahl nevner som fut i Fosen enn kortere tid rundt 1612.