En Hornemann-nøtt

[dn19444]

Henrich Ebbesen Hornemann (1694-1748 ) ved Rein kloster og Sara Johansdatter Hammond (ca. 1700-1788 ) hadde flere barn. Jeg har usikre opplysninger om at et av barna, Ebbe Carsten Henrichsen Hornemann ble gift med ei Siri Jacobsdatter Vatngaard. De skal ha hatt ei datter som het Beret Ebbe Carstensdatter som var gift med Knut Knutsen Øyangen. Deres datter Elisabeth Knudsdatter Singstad er min vei videre. Jeg føler meg usikker på om Hornemanntråden fra Henrich og ned til Elisabeth holder. Er det noen som kan hjelpe meg?

Krister

[Stig Trygstad]

Hei Krister!
Ebbe Carsten og Siri Jacobsdtr. Vatngaard var ikke gift (Siri var visstnok tjenestejente på Rein, og således en lite passende ektefelle) De hadde imidlertid datteren Beret som ble gift med Knut Knutsen Øyangen Singstad. De fikk 10 barn (blant dem Elisabeth), og andre sønn ble som tradisjonen tilsa oppkalt etter morfaren og fikk navnet Ebbe Carsten. Dette var således ingen hemmelighet i bygda.

Mvh
Stig

[gj03985]

I kirkeboka, faren var skrev Hans Larsen, ikke Ebbe Carsten, men Kristoffer Rein (Stadsbygdboka, III-392) skriver Ebbe Carsten Henrichsen Horneman var faren:
HANSDATTER, Bereth Christening
Gender: Female
Christening Date: 9 Jun 1767 Recorded in: Stadsbygd, Sor-Trondelag, Norway
Collection: Stadsbygd; Den Norske Kirke
Father: Hans LARSEN
Mother: Sigri JACOBSDR

Om ti år etter, Siri hadde en sønn, Nils, med ugift Niels Nielsen Fallum:
NILSEN, Jacob Christening
Gender: Male
Christening Date: 27 Apr 1777 Recorded in: Stadsbygd, Sor-Trondelag, Norway
Collection: Stadsbygd; Den Norske Kirke
Father: Nils NIELSEN
Mother: Siri JACOBSDR

Siri (døpt 26.2.1738 ) g.m. Ole Nilsen Bellingsli, 1730-1802, 12.9.1791.

Mvh, Dennis

[Stig Trygstad]

Hei Krister og Dennis!
Det var ikke uvanlig at det ble "skrevet" en far til et uekte barn når barnefaren kom fra en "finere" familie. Prestene hjalp ofte til med å dekke over/skjule de faktiske forhold i slike tilfeller. Enkelte "fedre" ble gjengangere i kirkebøkene som far til barn de overhodet ikke hadde noe ansvar for. I dette tilfellet tror jeg Kristoffer Rein er mer til å stole på enn presten...

Mvh
Stig

[dn19444]

Hei, Stig og Dennis

Etter det jeg har funnet ut var det ikke Ebbe Carsten Henrichsen Hornemann som var far til Beret, fordi han døde for tidlig. Henrich Hornemann og Sara Hammond fikk imidlertid senere en sønn som het bare Carsten, tror jeg. Etter det jeg kan se er det han som er skrevet som far til Beret. Det ser også ut til at han ikke så lenge etter at datteren ble født, og at dette antakelig skjedde i Danmark. Kan noen bekrefte det?

Jeg blir litt usikker i forhold til deres innlegg. Er det slik at Hans Larsen er oppgitt i kirkeboka, men at det trolig var Carsten Hornemann som var den virkelige faren? Hva bunner Kristoffer Reins teori i?

Krister

[Stig Trygstad]

Hei igjen!
Beret ble født 9. juni 1767, mens Ebbe døde i 1768. Det er riktig at det ble født en bror til Ebbe som het Carsten (f. 1746), men det er liten grunn til å blande han inn i dette. Da ville heller ikke oppkallingen av Ebbe vært så aktuell. (Ebbe er et navn som går igjen blant flere av etterkommerne i generasjonene som følger). Carsten var også mye yngre enn Siri (f. 1738 ).
Jeg har registrert "Berget" som etternavn (adresse)til Beret, uten at jeg kan erindre hvordan det navnet er kommet inn i bildet.

Stig

[Jan Våbenø Larsen]

Hei. Skal prøve så riktig jeg kan å skrive av det presten innførte av kirkelige handlinger den 9. juni 1767 som var "3 pentec: præd ved h.kirken. introd. Ole Setter hs. qv. Marith. Haagen Henningstuen hs. qv. Gunnil. Gravfæst Kirsten Holten 61 aar gl.
38. døbt Ole og Anne Wattngaard deres dr. Anne. Test. Morten Røberg. Peder Skolemæster. Marith Coorlie. Lucie Finsmyhr Elen Wattngaard
39. døbt et u:ægtebarn Bereth kaldet. Pater Hans Larsen. Mater Sigri Jacobsdr. Test. Hans Røningen. Ole Jonsen. Ingeborg Røningen. Gunnil ibd. Marith Myhr-søen."

Tallene 38 og 39 refererer til nummer i rekken av døbte dette året.

Siden tradisjonen med Ebbe C Hornemann er kommet inn som far til Bereth, må sikkert moren senere ha fortalt hvem den egentlige faren var.
Jan

[Jan Våbenø Larsen]

Hei!
Litt mere: Da Berit forlovet seg 18/5 1788 skrev presten: "L wærn sold Knud Knudsen Singstad og p(ige) Beret Carstensd Berget". Det samme skrev han da de giftet seg 20/6 samme år.

Da deres førstefødte, Knud ble døpt 21/3 1789 skrev presten "Knud og Beret Singstad deres søn Knud" osv. mens sønn nr. 2 fikk navnet Ebbe Carsten og ble døpt 19. juni 1791 og da stod foreldrene oppført som Knud Knudsen Singstad og h(ustru) Berit Carstensd. (det var kommet en ny prest).

Det samme gjentok seg da disse barna ble døpt: Jens 24/11 1793, Arent 10/7-1796, Anne 18/10-1797, Jacob 12/7-1801, og Lisbeth 23/10-1803. (kanskje var det flere barn - det har jeg ikke undersøkt).

Ved folketellingen 1801 ble det også skrevet Berit Carstensd.

Siden sønn nr. 2 fikk navnet Ebben Carsten, var det nok Berit sin far som her ble oppkalt.

Jan

[Anonym]

nei, nei - Ebbe Carsten..
Jan

[Jan Våbenø Larsen]

Hei!
Tar vi å ser på oppkallingsreglene som ble praktisert på denne tiden - hvorfor ble ikke Berit sin mor oppkalt?

Vel - det kan jo hende hun ble det - jeg bare konstaterer at rekkefølgen i så tilfelle ikke følges helt ; Knud etter farfar, Ebbe Carsten etter morfar, Anne etter farmor, men så kommer Lisbeth. Etter regelen, skulle jo hun blitt døpt Sigri/Siri etter sin mormor, eller er det jeg som har oversett en barnefødsel?

Kanskje er det så enkelt at Berit oppkalte sin eventuelle pleiemor før sin mor - - eller..?

Jan

[Stig Trygstad]

Hei!
Kjenner en til noe av bakgrunnen for oppkallingen, var det ikke så underlig at Siri ble utelatt. Oppkallingen skulle på et vis føre til at egenskapene til de oppkalte aner skulle føres videre, samtidig som det ble en forpliktelse hos de oppkalte å leve opp til forventningene som lå i det å bære forfedrenes/mødrenes navn.
Siri ble på den tiden oppfattet som en "fallen" og skamløs kvinne. Ikke bare fikk hun et uekte barn med Ebbe Carsten (som dog kunne oppfattes som tilgivelig), men hun fikk senere et nytt uekte barn i 1777(se over) før hun omsider giftet seg med Ole Nilsen Bellingsli i 1791. Å kalle opp et barn etter en slik kvinne ville nærmest bli oppfattet som om en ønsket barnet en ond framtid..
I alle fall var det ikke noe å leve opp til.

Mvh
Stig

[gj03985]

Fra Scandinavian Vital Records Index finner vi 10 barn til Knud og Beret:

Knudt, døpt 31/3 1789
Ebbe Carsten, døpt 19/6 1791
Jens, døpt 24/11 1793
Arent, døpt 10/7 1796
Anne, døpt 8/10 1797
Anne, døpt 24/2 1799
Jacob, døpt 12/7 1801
Lisbeth, døpt 23/10 1803
Ole, f. 31/10 1807
Benjamin, f. 8/9 1811

For alle utenom em -- Knudt (hvor bare «Beret») -- var moras navn «Beret Carstensdr» -- og samme i ekteskapet 20/7 1788.

mvh, Dennis

[dn19444]

Hei, igjen

Tusen takk for all den gode hjelpa! Jeg er så ivrig på dette fordi jeg er kommet langt på ei bygdebok om Ansnes og Gjevik på Hitra. Denne Beret Carstensdatter er nemlig, hvis hun faktisk var Hornemann-etterkommer, min link tilbake til sorenskriver Anders Nilsen Riiber, som i sin tid "grunnla" handelsstedet Ansnes. Og det hadde det vært morsomt å finne ut av.

To ting:
1)Dennis skriver at Rein er innom dette temaet i bind III i Stadsbygdboka. Er det noen som kjenner til andre kilder om dette folket?
2) Berit Carstensdatters datter Elisabeth ble gift med Christopher Pedersen Molde, også omtalt som Kvitlandhafella. Hans foreldre var Peder Jacobsen Molde og Berit Jonsdatter Vaarvig. Er det noen som vet hvor jeg kan finne mer om disse familiene? Er de omtalt noen sted i Reins litteratur?

Krister

[dn19444]

Stemmer det forresten at Ebbe Carsten er sønn av Henrich Ebbesen Hornemann og Sara Johansdatter Hammond? Jeg ser i flere databaser at deres førstefødte Ebbe Carsten døde bare 13-14 år gammel, og jeg kan ikke se at de fikk flere med samme navn??? Finnes det noen komplett oversikt over Henrich og Saras barn?

Krister

[Stig Trygstad]

jeg vet ikke hvilke databaser du har tilgang til, men jeg har ikke sett mer enn én Ebbe Carsten Henrichsen.
Jeg har registrert følgende barn til Henrich og Sara:
1. Ebbe Carsten f. 1729 - 1768
2. Anna Helena f. 1731
3. Sophia f. 1732
4. Henrich f. 1735 - d. s. barn
5. Henrich f. 1738 - d. e. 1801
6. Hanna Margrete f. 1739
7. Johan Thomas f. 1740
8. Hans f. 1743
9. Sara f. 1745
10.Carsten f. 14.10.1746

Andre/flere barn i denne familien tror jeg ikke finnes.

Fant forøvrig hvor jeg har navnet "Berget" fra: Lensvikboka s. 129. " Knut Knutsen var gift med Beret Ebbe Carstensdatter Berget."

Mvh
Stig

[Jan Våbenø Larsen]

Hei!
Ang Henrich og Sara Hornemanns barn. Presten i Stadsbygd hadde innført følgende:

Den 10/10 1752 "blev efter kongl Tilladelse Copulerede hi..(vanskelig å tyde) i huset Welædle hr. KrigsRaad Povel Rogart med Welædle Jomfr Anna Elena Hornemand".

Videre den 18/5 1768 : "Cop paa RensCloster ...efter kongl Bevilgning 5te Febr H:a hr Peter Holm Justitsraad og Amtmand over Nordlanene og Jomfru Sara Henrichsdr Hornemand".

Og så den 9/11 1768 : "Medsat i Rissen kirke Studios Carsten Henric:søn Hornemand død d 24 Octbr gl 22 aar 14 dager". (det skulle gi fødselsår ca. første del av oktober 1746).

Jan

[Stig Trygstad]

Hei igjen Krister!
Til punkt 2) i ditt innlegg over:
Har ikke Reins bygdebøker tilgjengelig i øyeblikket, men jeg har registrert Peder Jacobsen Aasen (f. 1749 i Rissa, d. 22.04.1834) som far til Christopher P. Molde Brodahl (f. 21.01.1791 på Hafeld, d. 31.05.1866). Mor: Beret Jonsdtr. Vaarvig (f.1755 i Rissa, d. 12.03.1805). Foreldre til Beret: Jon Jacobsen Vaarvig (f.ca. 1725 i Rissa, d. 1773 i Rissa) og Marit Andersdtr. Vaarvig (f. ca 1725 i Rissa). Jon og Marit var forøvrig tremenninger. Har en del aner til dem, men ikke til Peder Jacobsen Aasen.

Når det gjelder etterkommere av Christopher Molde, har jeg bl. a. ei grein som går Hitra:
Beret Anna Christophersdtr. Brodahl (f. 18.11.1822) g. 04.06.1844 m. Elling Ellingsen Dyrendahl (f. 22.08.1814). De flyttet til Ulvan på Hitra. Jeg har tre barn og fem barnebarn etter dem, men det stopper der. Du har kanskje noe å bidra med her?
Mvh
Stig

[Arild Landrø]

Om det er Ebbe Carsten Hornemann eller noen andre som er far til første barnet til Siri Jacobsdt. Vatngård kan vi vel aldri svare helt sikkert på.
Men ser vi på at navnet har gått igjen i slekta så og si opp til våre dager og at Siri Jacobsdt.Vatngård i tillegg slapp, som den første, å stå til spott og spe på kirkebakken for sine "synder". Så kan jo dette tyde på at det er mest sannsynlig at Ebbe Carsten Hornemann var faren til Siri sitt første barn.

Mvh.
Arild

[Jan Våbenø Larsen]

Hei! Dette må være en misforståelse for presten førte i kirkeboken 26. juli 1767: "Dom. 6p:trin. præd: ved Annexet. introd. Nils Foss hs qv. Karen. publ absolv. Sigri Jacobsdtr f. begangen leyermaal med Hans Larsen. it: Kirstens Olsdtr for utilladelig Sammenleye med Anders Houg. it: Sigri Tomasdtr for begangen leyermaal med Carl Haagens og Marit Pedersdr for begangen leyermaal med Ingebrigt Larsen Comm 72."

Jan

[dn19444]

Hei, alle gode hjelpere

1) Jan, hva mener du er misforståelsen her?
2) Er det noen som kan fortelle meg hvor Aasen og Hafeld, tydeligvis i Rissa, er?
3) Jeg vet at Beret Anna Christophersdatter og Elling Ellingsen flyttet til Hitra, men jeg har ikke sett på deres etterkommere. Beret Anna hadde for øvrig ei yngre søster, Christine, som var med på flyttelasset. Hun giftet seg med Henrik Bull Parelius Christophersen, og dette paret er mine forfedre. Denne Christine døde tidlig, og ei av døtrene, Anna (min formor) vokste delvis opp hos besteforeldrene i Brodalen. En annen datter havnet i Ulvan. Kanskje har det sammenheng med at hennes tante bodde der???

Krister

[Stig Trygstad]

Hei!
Skal etter beste evne forsøke å samle noe tråder her:
Til punkt 2) Aasen regner jeg med er det som i dag kalles Åsan i Rissa. Det er to bruk som ligger sør for Botnen. Det ene (ytre Åsan) ligger innover i Fessadalen et stykke. Hafell er også navn på flere bruk i området (bl.a. i Stjørna). Hafell(a) i Rissa ligger ikke så langt fra Storvatnet (nordre del) ved en bekk som renner ut fra vatnet og ned i Skauga.
Til punkt 3) Min svigersønn har aner til Ulvan, og prøver å nøste litt opp i trådene der. Ellers var det interessant med Christines skjebne.
Så til kjernepunktet - Horneman-nøtta:
Ut fra det som nå er kommet fram av opplysninger (og at det stemmer at Ebbe Carsten døde ung) er min teori at Carsten (oppkalt etter Ebbe Carsten som da har dødd før 1746) er far til Beret. I følge kirkeboka så var det Carsten som døde i 1768 og ikke Ebbe Carsten (året etter at Beret ble født). Siden barnefaren da var dø, behøvde ikke han være noen "hemmelighet" lenger. Det problematiske her er at "Ebbe" er med i oppkallingene senere. Forklaringen på det kan være så enkel som at også Carsten har hett Ebbe, men uten at dette navnet har vært i bruk, for på det viset å skille de to brødrene fra hverandre?

Uansett så ser det ut til at Hornemanfamilien må knyttes til Berets fødsel, noe som dokumenteres ved at "Carstensdatter" blir brukt om Berit i kirkeboknotatene som kommer senere.

Stemmer forutsetningene, synes jeg dette skulle være en rimelig teori?

Stig

[dn19444]

Hei, igjen

Her er de opplysningene jeg referte til som har gjort meg usikker når det gjelder Ebbe Carsten og Carsten og deres dødsfall. Jeg vet selvsagt at en ikke skal ta alt man finner på nettet som god fisk, og jeg bruker det aldri som mine referanser. Men mange av disse kildene kan hjelpe en videre i arbeidet:

"Henrik Ebbesen Hornemann var Justitsråd og eier av Reinskloster. Han ble født i 1694. Han var sønn av Ebbe Carstensen og Anna Henriksdatter Hornemann. Henrik Ebbesen Hornemann giftet seg med Sara Johansdatter Hammond, datter av Johan Thomassen Hammond og Sophie Humphresdatter Brüghmann, den 20 juni 1728. Henrik Ebbesen Hornemann døde den 12 desember 1748.

Barn av Henrik Ebbesen Hornemann og Sara Johansdatter Hammond:
Ebbe Carsten Hornemann f. 17 jan. 1729, d. 12 feb. 1742
Anna Eline Hornemann f. 3 mai 1731
Sophie Hornemann f. 26 mai 1732
Johan Hornemann f. 1733, d. 1733
Henrik Hornemann f. 22 aug. 1735, d. 14 mar. 1737
Henrik Hornemann f. 26 mar. 1738, d. 15 aug. 1807
Hanna Margrethe Hornemann+ f. 20 mai 1739, d. 15 feb. 1820
Johan Thomas Hornemann+ f. 11 sep. 1740, d. 9 apr. 1825
Hans Hornemann f. 4 jul. 1743, d. 28 jul. 1816
Sara Hornemann f. 22 mai 1745
Carsten Hornemann f. 5 okt. 1746, d. 24 okt. 1768"

Krister

[gj03985]

Hei Krister --

I Stadsbygdboka, bind III, sider 391-392, skriver Kristoffer Rein et essay om Siri Jakobsdatter Vatngård (døpt 26/2 1738 ). Essayet har informasjon også om dattera Berit.

--Dennis

[Aase Merete Brekstad]

Bare et lite tips til dere "Ebbesere" oh "Hornemenn". Sjekk siden http://www.nose.dk/Norge/toender.html. Der vil dere finne masse interessant.

Fra Aase Merete

[Jan Våbenø Larsen]

Hei!
Bare et kort sitat fra Stadsbygd Kirkebok 1735-1750, side 113, oktober mnd 1746: "Døbt 2 børn:
1. Assessor Henrich Hornemann og Frue Sara Hammond deres Søn N. Carsten. Test. Fenrich Lichtmann, Peter Noræus, Jomfru Margaretha og Catharina Brodkorb".

Han var innført i kirkeboken bare med navnet Carsten. Det naturlige vil jo vært, dersom Ebbe Carsten født 1729 var død, at han ble oppkalt, og det har kan hende også vært meningen, men at presten ikke har ført inn hele navnet.

Ellers er det, som det vanligvis var når det var noe som skulle innføres i kirkeboken angående disse kondisjonerte slektene, veldig greit å leselig. ps. Finner ikke innført i kirkeboken noe om Ebbe Carsten's død.

Jan

[dn19444]

Hei Stig

Har dere rullet opp noe av svigersønnens slekt i Ulvan. Er det folk der ute i dag, som nedstammer fra disse?

Det er nok svært sannsynlig denne Carsten, Henrik og Saras siste sønn, som er "vår" mann. Han var bare 20-21 år da han gjorde tjenestepiken Siri med barn. Allerede året etter døde han. Det gjorde han visstnok i Danmark. Kanskje ble han "kommandert bort" etter den - i enkeltes øyne - uheldige barnefødselen??? Letingen fortsetter.

Ellers må jeg si meg enig med Aase om de danske hjemmesidene til Simon Ellefsen. De har jeg gjestet hyppig de siste årene.

Mvh
Krister

[Stig Trygstad]

Hei Krister!

Støtter ditt resonnement m.h.t. Carsten og Siri, og har allerede endret dette i databasen min.

Ut fra de opplysninger jeg sitter med i dag, stopper sporene til Ulvan ved Stephen Johansen f. ca 1769 og kona Olava Erichsdatter. Deres datter Maren (1795) er min svigersønns tipp, tipp oldemor. Har ett søsken til Maren, Edricha, men det er sikkert flere.
Marens etterkommere ser ut til å ha flyttet fra Ulvan etter hvert, og en del havnet på Frøya (Daløen), mens noen dro til Agdenes (svigersønnens grein) og spredte seg videre derfra til Levanger (Tingstad). Har fått nøstet opp en del av Frøya-folket, men er blank når det gjelder ev linjer av gjenværende Hitra-folk.
Har forøvrig en del "gåter" når det gjelder Hitra ellers også: En grand, grand-onkel av meg drev en tid Kalklova på Hitra. Han het Knud Jacobsen Lind (Hamn) fra Lensvika og var g.m. Martha Christophersdtr Fjeldvær f. 1826. Lensvikboka sier at Knud Jakobsen var ugift, men hadde en sønn, Jacob,f. utenfor ekteskap. Har oppsporet denne sønnen som tydeligvis var blitt satt bort til oppfostring i Trondhjem. I ettertid befinner far og sønn seg i Christiansund.. Her er det mange ubesvarte spørsmål.
Har også en annen "Hitterværing", Marie Johansdatter Klinge (1866)som kom til Selva i Agdenes (der jeg bor). Hennes opphav synes også å være ganske dunkel..
Forøvrig drev min oldefar(John Bostad, slektning av før nevnte Knud) en tid en virksomhet på Aunøya på Hitra. Har fått motstridende opplysninger om omfanget av denne virksomheten, og det eneste som synes sikkert, er at min mormor ble født der.
Mvh
Stig

[dn19444]

Hei, Stig

Tror nok jeg kan hjelpe deg noe her, hvis det er sånn at Steffen Johansen og Olava Eriksdatter er de "bakerste" du har på denne greina. Steffen kalte seg også Steffen Johansen Eide, og hadde samme navn som farfaren som var klokker i Roan. Du finner ham i ei av Bjørnør-bøkene under gården Kråkfjord. Tre av barna til denne klokker Steffen Eide kom til Hitra. Johan Bernt Eide var en av dem. Han var lensmann på Hitra ei stund, men måtte vike plassen på grunn av at han ikke skjøtet jobben etter boka. Jeg er etterkommer etter ei av Johans søstre, Margrethe Maria Steffensdatter. Hun havnet på Mastad på Fjellværøya.

Apropos Mastad; der ble Olava Eriksdatter født i 1770. Hun var datter av Erik Olsen Mastad, f. 1731, og Cathrine Mikkelsdatter With fra Settem i Aure, f. 1732. Eriks foreldre var Ole Nilsen, f. 1696, og Barbro Eriksdatter. Cathrine var datter av Mikkel Bastiansen With og Anne Henriksdatter Wulf. Denne greina av With-slekta kan trekkes tilbake til Sebastian With, født i London i 1519. Han ble gårdeier på Settem i Aure.

Tilbake til Steffen Johansen Eide: Han var født på Ulvan i 1768. Hans mor var Maren Hansdatter Frøchnicht, f. 1733. Hun var enke da hun ble gift med Johan Bernt Eide og hadde flere barn fra før med Henrik Floer Jakobsen fra Gjevika som druknet i 1762. Maren var for øvrig datter av Hans Albrigtsen Frøchnicht, f. 1695, og Beret Jæger. Hans vokste opp i Knarrlagsund, men fikk som voksen skjøte på halve eiendommen Ulvan.

Her er det masse å ta tak i. Det beste er kanskje å se på den ting av gangen. Du kan eventuelt kontakte meg på epost: [email protected]

[dn19444]

Hei igjen, Stig

Regner med at du har lest om John Bostad i Sandstadboka???

Krister

[dn19444]

Du blir ikke kvitt meg så lett, Stig.

Følgende står i Hitraboka om Knut Lind: Knut Llind var sønn av gårdbruker på Havnen i Lensvik Jacob Nilsen og kone Anne Knudsdatter, f. 1793, og døde i Kristiansund 1878. Han var gift med Martha Christophersdatter, født på gården Fjeldvær i 1826 som datter til Christopher Christophersen Mulen og kona Sigrid Lorentsdatter Høiem. Jacob Severin Knutsen Lind ble født på Kalkløv 10. juni 1850. Han var fra nyttår 1859 elev av klokker Johansens forberedelsesskole i Trondheim. I 1868 ble han student etter å ha gjennomgått Trondhjems Catedralskole, tok så fatt på det filologiske og filosofiske studium, og ble ansatt som vikar ved Kristiansund Høiere almenskole i 1872. Han ble fast ansatt i 1877 og adjunkt fra 1880.

For egen regning kan jeg legge til at Knut Lind kjøpte Kalkløv i 1844 og at han solgte gården videre i 1856. I 1865 bodde han vel i Bjugn og ti år senere i Trondheim. Han fulgte vel sønnen til Kristiansund da han fikk jobb der. Slik jeg tolker det var Jacob sønn av Martha, men dette kan vel sjekkes i kirkeboka selv om det er fryktelig kråketær der på denne tida.

Jeg har også en følelse av at Lind-navnet har gått igjen i Øya, en gård i nærheten av Kalkløv. Knut Lind eide også Øya fram til 1856 da han solgte til lensmannen, men jeg mener bestemt at Lind-navnet er blitt brukt senere i Øya???

Krister

[Stig Trygstad]

Hei Krister!
Interessante saker dette! Spesielt den greina som går til Aure (min kones bestemor kom fra Aure).
Sandstadbokas omtale av John Bostad har jeg lest, og det stemmer bra med de kildene jeg har hatt tilgang til tidligere (bl.a. regnskapsbøker). Imidlertid hevdes det i en slektsbok om Hegdahlslekten (forf. Hugo Normann) at viksomheten hadde vært adskillig mer omfattende og av lengre varighet. Der hevdes det også at flere av barna (11 barn f. mellom 1880 og 1898 )skulle være født på Aunøya.
Kommer nok til å ta kontakt på e-post etter hvert
(det blir jo snart slutt på dette forum uansett)..

Stig

[Stig Trygstad]

Ser ut til at vi har skrevet samtidig her!
Jacob har jeg også oppført som sønn av Knut og Martha, men at navnet Lind skulle gå videre på Hitra var ukjent for meg (har det vært ugler i mosen her?). Ved FT 1865 er Knut bosatt på Mølnargården i Bjugn, og han må ha gjort det bra på salget av eiendommene på Hitra, for han går under betegnelsen "Pængemand". Knut gav forøvrig et større beløp til byggingen av "Havnen skole" i Lensvika.

Stig
Sønnen Jacob er foruten adjunkt også oppført som "banksjef" i Christiansund. Ved FT 1900 er han gift og har tre døtre, og der stopper denne slekta for meg.

[dn19444]

Dersom du sjekker Øyen i Fillan (FT 1900) vil du se at gårdmannen kaller seg Knut Lind. Han er neppe noen sønn av "din" Knut, men han var født i 1854 da Knut fortsatt var eier av Øya. Det var jo ikke så uvanlig at "vanlig" folk kalte opp folk de så opp til (prester, etc.). Knut Lind var kanskje en sånn en...

Jeg er ganske sikker på at Lind-navnet har vært med som mellomnavn også i senere generasjoner.

Krister

[Stig Trygstad]

Ja, det er nok en naturlig forklaring på oppkallingen her, vil jeg tro. Forøvrig har jeg ingen forklaring på hvorfor Lind-navnet er kommet inn i bildet fra først av. Beboerne på Hamnagården i Lensvika har i kirkebøkene gått under betegnelsene Havnen el Selbekk (m. div.ulike stavemåter). På et gitt tidspunkt tar barna etter odelsgutten Jacob Nilsen Hamn og Anne Knudsdtr. Singstad navnet Lind. Har ikke funnet noen holdepunkter for dette navneskiftet til nå.

Stig.

[Jan Våbenø Larsen]

Hei!
Var en tur på Statsark i Tr heim idag og lette etter noe i Geistlig Skifteprotokoll for Fosen Prosti 1691-1770.

Tilfeldigvis fikk jeg se en sak som var bragt inn av Horneman, Henrik, Justisråd med flere. Saken gjalt om å fa kjent ugyldig Student Carsten Hornemans testemente og var datert 5/7 1770.

Det var 10 tett skrevne sider vedr dette tema, desverre stod det ingen ting om innholdet i testamentet, heller ikke hvilket utfall saken fikk - eller det kan jo hende det stod, jeg bare lette for å se om jeg kunne finne noen navn jeg kunne gjenkjenne.

Kommentar: Det vil ikke forbause meg om Carsten hadde tilgodesett sin datter i dette testamentet.
Uansett - kanskje nok ett "bevis" for at han var far til Berit...

Jan

[dn19444]

Hei, Jan

Det var virkelig spennende. Dette skal jeg forsøke å sjekke nærmere.

Det kan nok være at ei viss uekte datter kan være nevnt her, ja!

Krister

[Torgeir Øyen Glørstad]

Hei.

Krister!

Kikker med stor interesse på ditt arbeid med slektsforskning. Snakket med min mor på telefon ikveld og nevnte at jeg drev og kikket litt på dette. Hun nevnte i den sammenheng Knut Lind. Jeg gjorde et søk og havnet her. Jeg mener hun sa at Knut Lind var hennes bestefar. Han tok navnet Knut Øyen etter at han flyttet til øya i Fillfjorden. Jakob Storvik, om du vet hvem det var, var hans bror og hadde også etternavnet Lind.

Ser at du skriver bok og samler info om Ansnes og Gjevika. Var og besøkte gammel-tanten til min samboer tidligere i år. Hun hadde drevet slektsforskning for mange år tilbake og hadde funnet ut at hennes forfedre hadde hatt eierforhold på Ansnes i tillegg til andre bygder på Hitra og Frøya. Tror det var så langt tilbake som 1600- tallet. Navnet hennes er Knudsen. Kjenner du til noe av dette? Vet og oppdrive info om dette hvis det er ønskelig.

Mvh. Torgeir Øyen Glørstad.

[Odd Roar Aalborg]

I folketellingen 1901 står på Øyen i Fillfjorden oppført jaktskipper og gårdbruker Knut Lind Øyen, f. 1854. Han er bror av min oldefar og sønn av smed og gårdbruker Jakob Kristensen Skaget på Øyen og Anne Margrete Amundsd. Skreddervik. Han er ikke identisk med Knut Jakobsen Lind, som i følge Hitra II fra 1844 eier Kalkløv like ved, og i 1856 selger både denne og Øyen til senere lensmann Brodtkorb. (Muligens kjøper Jakob Skaget en part alt da..)

Jeg har lurt litt på denne bruken av navnet Lind her, hvorvidt det kun er en oppkalling til ære for gårdens tidligere eier, eller om en eller annen slektsforbindelse kan tenkes.

Det finnes noen ganske interessante detaljer her:

Knut Lind er ikke gift, men får i 1850 en sønn, Jacob Severin Lind, med Martha Kristoffersd., f. 1826 på Fjellvær. Hennes foreldre er Kristoffer Kristoffersen Mulen og Sigrid Lorentsd. Høyem fra Byneset. Dette i følge Hitra II.

Jakob K. Øyens svigermor er en hittil uidentifisert Berit Jakobsd., oppgitt f. 1784 (50 år i 1834), først gift med Amund A. Skreddervik, med begge foreldre fra Snillfjord, senere med skomakermester Ole J. Schjødt fra Trondheim. Første parets datter, Johanna Amundsd. (f. 1802) er på Skreddervik gift med Ole Kristoffersen fra Byneset, og i 1865 bor som losjerende hos disse Sigrid Lornsd., som pga. det litt sjeldne navnet vel neppe kan være noen annen enn mormoren til Knut Linds sønn. Her er det vel også ganske tenkelig at Ole Kr. Skreddervik (født på Byneset) kan være en bror av Sigrids mann, Kristoffer Kr. Mulen (i så fall med 10-15 års aldersforskjell), som vil bety at hun losjerer hos svogeren.

Dette tette kompaniskapet ville være enda mer forklarlig hvis den ukjente Berit Jakobsd., f. «1784» (i dokumenter ikke angitt å være fra noen gård på Hitra) f.eks. er en søster av Knut Jakobsen Lind, f. 1793. Imidlertid er han ikke oppgitt å ha noen slik, selv om navnet Berit er vanlig i familien, og slekten faktisk rommer diverse jekteskippere.

Er det noen som vet noe som helst om dette?

[Knut Ragnar Ansnes]

Litt mere Øyen:
Edevard Øyen født 1861, var vel en bror av Knut Lind Øyen. Edevard kjøpte gården Budal i nærheten i 1890, og var gift med Karen Ckristophersd. Rønne fra Ørlandet ( her må jeg ta forbehold om feil. ) Blant deres barn var Antonie Øyen, som ble gift med Jakob Eliassen Storvik fra Tranvikan. De bodde på nabogården til Øyen, Valen. Jeg har notert 11 barn etter Jakob og Antonie Storvik,disse var 3-menninger med min far. Eldst var Jakob Storvik, født 3.1.1896. Han ble utdannet teolog, og ble sogneprest bl.a. på Hitra. Tror det var han som hadde mellomnavnet Lind, slik som Torgeir viser til, etter sin mors slekt.

Knut

[Odd Roar Aalborg]

Takk til Knut for raskt svar. Det er riktig at Edvard er bror av Knut. De har også en del søsken, deriblant mitt opphav, Ole, som er faglært smed. Jeg synes det er pussig at Lind-navnet finnes i neste generasjon også, hvis det kun er en vanlig oppkalling etter en bekjent, vil det vel helst ikke bli brukt videre.

Særlig Knuts vel litt sjeldene yrke, jaktskipper (han har så vidt jeg har lest egen skute), i kombinasjon med Lind-navnet, fra en slekt der dette er en mer vanlig geskjeft, gir grunn til å stille spørsmål. Hvis Berit Jakobsd. er fra Hitra, er hun helst fra Kvenvær, men forbindelsene i denne familien i Fillan ser ut til å går mer innover mot Trondheim, så jeg er slett ikke sikker på at hun er fra øya. Miljømessig passer vel familien i Fillan litt dårlig til det eventuelle opphavet i Kvenværdelen av øya, og faddere derfra har jeg ikke sett nevnt. Det er også rart at Berit Jakobsd. ikke oppgir noe sted hun er fra, det kan også tyde på at hun kan komme fra et annet strøk. Det samme gjør hennes andre ekteskap, med en mann fra Trondheim. Imidlertid bor Berit en kortere stund etter at hun første gang er gift, i Kjerringvåg, som jo ligger nærmere Kvenvær.

[Odd Roar Aalborg]

Gjør oppmerksom på at mine to innlegg er skrevet som en kommentar etter at jeg leste Torgeirs. Jeg ser at jeg har gjentatt noe av innholdet i fjorårets innlegg tidligere i tråden, men jeg leste faktisk ikke disse først, og har hentet mine opplysninger fra lagrede data på PC'en, samt Hitraboka direkte. Jeg finner grunn til å ta opp temaet, da denne slekten på Øyen er ganske stor, så opphavet bør derfor ha en viss generell interesse.

[Knut Ragnar Ansnes]

Jeg er en mester i å skeive feil årstall, sogneprest Storvik var født 3.1.1907.

Jeg har gjennomlest hele denne debatten, og vi er vel kommet litt ut av kurs, men her er det mye interessant! Ser at bl.a. Stig Trygstad spør etter flere etterkommere etter Elling Ellingsen og Beret Anna Christophersdatter fra Stadsbygd, som kjøpte en av gårdene i Ulvan. Jeg har notert 6 barn:
Martin - født 1842 - til Ulvnes
John - født 1844 - til ?
Kristian Johan - født 1848/49 - neste bruker
Elisabeth - født 1854 - til Nord-Amerika
Lina - født ca 1859 - til ?
Anne Martha - født 1863 - til Leirvika, Fjellværsøya.

Martin Ellingsen Ulvnes har svært mange etterkommere.
Elisabeth hadde en datter da hun og mannen forlat Norge.
Kristian Johan ble inngiftet i min slekt, da han ble gift med Sara Gjertsdatter, han har etterkommere, neste bruker på gården ble hans datter Lina Kristiansdatter - og hennes slekt sitter idag fremdeles med gården, i tillegg driver de omtrent all jord på Ulvøya, ca 330 - 350 mål.
Anne Martha, gift med Johan Arnt Lervik, fikk svært mange barn, etter dem skal det faktisk være flere hundre etterkommere !
Mange har flyttet fra Hitra, men fortsatt er det mye Stadsbygd-blod på Ulvøya og Fjellværsøya.
Så er spørsmålet: Noen årstall feil her ?

[Odd Roar Aalborg]

Presten Storvik er vel fillenevø av min farmor, selv om de er født med kun fire års mellomrom. Slike generasjonsforskyvinger er vanlige i en tid med store barneflokker.

Det hadde vel kanskje vært lurt å dele opp debatten litt, men mine innlegg viser vel at flere gårder her bør ses i sammenheng. Mest problematisk er det at når flere uavhengige slekter presenteres med mange detaljer, går en lett i surr og mister helt oversikten.

Men verre enn i Fugelsøys Hitrabok kan det vel uansett ikke bli!

[Egil Øyangen]

Ser at det bl.a. er spørsmål om etterkommere etter Beret Anna Chr. Brodal.
Hvis noen er interessert i det fremdeles så ta kontakt på [email protected] for det blir for mye å ta her.

[Egil Øyangen]

Elling og damene!
Jeg har følgende damer og barn koblet mot Elling Ellingsen f. 22.08.1814, d.18.02.1868:
Anne Ellingsdtr f.31.10.1837. Mor: Jonetta Hansdtr Dyrendal f.22.11.1811.
Karen Ellingsdtr f.11.12.1838. Mor:Elen Johnsdtr Uddu f.21.06.1819, d.13.06.1868.
Johannes Ellingsen f.13.07.1842. Mor: Mortina Johannesdtr Bestvold f.29.07.1819.
Martin Ellingsen f.13.03.1843. Mor: Martha Paulsdtr Mælan.
Og så med Beret Anna Brodal:
Marit f.27.11.1843
John f.18.09.1845
Johan Kristian f.22.10.1849
Elling f.20.09.1852
Elisabet f.01.04.1855
Anton Edvard f.21.08.1858
Lina Christine f. 12.03.1861
Anne Martha f.28.05.1865

[Odd Roar Aalborg]

Vil føye litt til mitt innlegg ovenfor fra 21.11.2006 kl. 22.44:

Johanna A. Skreddervik er ikke som oppgitt datter av, men søster til Amund A. Skreddervik, som er gift med den ukjente Berit Jakobsd. Johanna (f. 1802) er altså gift med Ole Kristoffersen, f. på Byneset i 1814, i følge f.t. 1865, med losjerende Sigrid Lornsd, f. 1785, antagelig Høyem fra Byneset og vel da enke etter Kristoffer Kristoffersen Mule fra Byneset. Ut fra alderen her kan en undres på om Johannas mann evt. kan være sønn av Kristoffer og Sigrid, i så fall bror av moren til Knut Linds sønn (hun er født i 1826).

Johannas bror, Amund,f. 1790, er altså gift med den ukjente Berit Jakobsd. Ved hennes andre giftermål 28. juli 1834 oppgis hun i likhet med sin tilkommende mann (Ole J. Schjødt fra Trondheim) å være «femti og et halvt år» gammel. Så nøyaktig angivelse av alder er vel ikke helt vanlig, så en kan rett og slett lure på om ikke presten her får oppgitt brudgommens alder, og så i mangel på viten om brudens, bare gjentar denne for henne også. Jeg er altså slett ikke sikker på at hun er født i 1783/84.

Forbindelsene her peker i større grad mot Snillfjord og Byneset enn mot Hitra. Egil Øyangen nevner i en mail at gårdene Berg i Snillfjord (der Amunds foreldre kommer fra) og gårder i Lensvika nok har markaslåtter som grenser opp mot hverandre, som betyr at personkontakter der kan oppstå. Dette gjelder vel kanskje like mye for gården Grostad ved Ingdalen mellom Lensvika og Byneset. Der finnes faktisk en Berit Jakobsd., 3 år gammel i 1801, med foreldre og søsken med en navneskikk som harmonerer bra med Berits familie på Skreddervik. Denne Berit, f. ca. 1798, vil være gammel nok til å få sitt første barn i 1818. Hun er altså en mulig kandidat til å være den ukjente Berit, hvis hun ikke senere skulle være å finne i Stadsbygd prestegjeld. Det vet jeg altså ikke. (En annen mulig Berit Jakobsd., f. 1786, finnes på Leksa, ikke altfor langt fra Fillan, men navneskikken i den familien passer ikke med Skredderviks.) Noen annen passende Berit later ikke til å finnes på Byneset, i Hemne/Snillfjord eller på Ørlandet utenom Leksa, antagelig heller ikke innen Stadsbygd. På Hitra / Frøya finnes vel muligens noen få tenkelige, men ikke særlig mange, og ikke i Fillan.

[Odd Roar Aalborg]

I mitt forrige innlegg var jeg litt for rask, og glemte å sjekke f.t. 1865 for Stadsbygd. Siden det da på Grostad finnes en Berit Jakobsd., 66 år gammel, er nok ikke denne Berit aktuell på Skreddervik.

[Krister OIsen]

Hei, Torgeir

Hvis du sender en e-post til [email protected] så kan vi utveksle mer info om Ansnes-slekt...

Krister

[Odd Roar Aalborg]

En liten oppklaring og oversikt over geografien ang. Skreddervik:

Kirkeboken for Snillfjord kombinert med f.t. 1801 og 1865 for Hitra viser at Johanna Amundsd. (f. i 1815, ikke 1802) neppe kan være datter av Amund Amundsen Berg fra Snillfjord, men nok heller er identisk med et av sønnen Amunds tre barn, som lever ved skiftet etter faren i 1834.

Det betyr at den uidentifiserte Berit Jakobsd. er svigermor til Ole Kristoffersen, f. på Byneset i 1814, som altså gjerne er en eldre bror av Marta Kristoffersd., f. 1826, som i 1850 får sønnen Jakob Severin med Knut Jakobsen Lind fra Lensvik.
Det er helst derfor at moren, Sigrid Lornsd. Høyem, f. 1785 på Byneset, losjerer på Skreddervik (antagelig hos sin sønn og svigerdatter) i 1865.

Hvorfor Johannas søster og nabo på Øyen kaller en sønn for Knut Lind i 1854 er fortsatt uvisst, men ut fra navneskikken i denne familien er nok navnet også å regne for en initialoppkalling av farfaren Kristen Olsen fra gården Fillan.

[Odd Roar Aalborg]

Litt mer:

Som neste sønn etter Knut Lind Øyen, får familien sønnen Kristian. Dette er nok en direkte oppkalling, men da vel helst etter oldefaren, som heter Kristen Iversen (fra Sandåsen ved Glørstad).

I tillegg til disse kontaktene mellom Skreddervik og Snillfjord, Byneset og Lensvik er altså Berit Jakobsd. sin andre mann fra Trondheim. Mye av kontaktlinjene her later altså til å peke i østlig retning.

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei Odd Roar,
du resonnerer så klart her. Men dette er likevel innviklet. Resultatet er vel at Lind-navnet brukt i Indre Fillfjord fra 1854 og senere skyldes oppkalling ? Kan det ha blitt brukt slik fordi Knut Jacobsen Lind muligens var fadder på Knut Lind, født 1854 ?

Knut

[dn19444]

Det finnes en del eksempler på at folk, særlig vanlige folk, kalte opp faddere eller viktigheter i bygda (for eksempel presten). Dette har forvirret etterkommere som har lett etter en genlink. Jeg har flere eksempler i min "bekjentskapskrets" på dette. For eksempel har Meldal/Meldahl blitt brukt som et mellomnavn, blant annet på innsida av Hitra. Det viser seg at dette er en oppkalling etter presten Sten Meldahl uten at det har vært noe slektskap inne i bildet. Kanskje var det enkelte som "kjøpte" eller innyndet seg hos øvrighetene ved å kalle dem opp?

Krister

[Odd Roar Aalborg]

Synes Knuts forslag om at dette kan være oppkalling av en fadder høres rimelig sannsynlig ut. Men uansett er den nære tilknytningen til Snillfjord og Trondheimsfjorden, samt byen Trondheim, interessant her, bl.a. for evt. å identifisere Berit Jakobsd.

Ang. det Krister nevner om Meldal, så har dette navnet vært brukt i proprietærslekten Strøm på Innhitra. Der tror jeg det kommer av at en Ole Meldal eller Meldahl er stefar i et eller annet ledd. Jeg ætter for øvrig selv fra slekten Meldal (med tidlig opphav i Trønder-Bull og Skancke) via Lossius-slekten i Kvikne, som jo også er godt representert på Hitra og i Hemne, og faktisk også litt inngiftet hos nevnte Strøm, som vel i tillegg ætter fra "arvefienden" Irgens via Nils Justensens kone fra Gjevik (med ætt fra Henrik Flor i Tolga, g. Irgens).

[gj10923]

I oktober 1752 i Stadsbygd ble Krigs Raad Povel Rogart og (høyvelbårne?) Jomfru Anna Elena Hornemand gift

De fikk en sønn, Ebbe Carstensen, som ble døpt den 12. desember 1758 i Vår Frue kirke i Trondheim. Foreldrene er Krigsraad Paul Roggert og Anne Hellena Horneman.