Har noen registrert dødsfallet til Lucia Knudsdatter, gift med Hans Mortensen Holtan (24.06.1752 - 19.03.1819), Agdenes? Hun levde enda ved FT 1801. Og hvem var hun datter av?
Mvh
Terje
Lucia Knudsdatter Holtan
Moderator: MOD_Sør-Trøndelag
Re: Lucia Knudsdatter Holtan
Jeg leter også etter Lucia Knudsdatter og Hans Mortensens aner. Jeg ser med stor interesse at du har lagt inn et annet innlegg om Hamarvik-folk. Jeg har forsket noe rundt disse, men det blir for komplisert å forklare her. Mitt utgangspunkt for forskning både på Holtan og Hamarvika grunner i en dame ved navn Gjertrud Hansdatter som ble gift med Haftor Evensen som kom fra Elven ved Fenes. Er vi på samme banen?
Re: Lucia Knudsdatter Holtan
Hei!
Jeg regner med at det er de samme folkene vi søker opplysninger om. Jeg har registrert Hans Mortensen og Lucia Knudsdatter med disse barna:
1. Morten Hanssen, f.1772, bosatt på Holtan i Agdenes, gift med Bolette Lorentsdatter Hammervik.
2. Ole Hanssen, f.1774, flyttet til Værnes i Stjørdal. Kalt Ole "Kroen"
3.Gjertrud Hansdatter, f.ca.1778, gift med Haftor Evensen Elven>Fenes,Agdenes.
4. Benjamin Hanssen, f.1782, skadet under orlogstjeneste, flyttet til Garten i Ørland. Han ble der gift med enken Gurru Torkildsdatter
5. Knud Hanssen,f.1785, dreng på Garten ved FT 1801, tjenestegjorde ved Flåtebatteriet iflg. sjølegdrullen 1804.
6. Marit Hansdatter, f.1788, gift Halvor Ingebrigtsen Løvnes, Agdenes.
Mvh
Terje
Jeg regner med at det er de samme folkene vi søker opplysninger om. Jeg har registrert Hans Mortensen og Lucia Knudsdatter med disse barna:
1. Morten Hanssen, f.1772, bosatt på Holtan i Agdenes, gift med Bolette Lorentsdatter Hammervik.
2. Ole Hanssen, f.1774, flyttet til Værnes i Stjørdal. Kalt Ole "Kroen"
3.Gjertrud Hansdatter, f.ca.1778, gift med Haftor Evensen Elven>Fenes,Agdenes.
4. Benjamin Hanssen, f.1782, skadet under orlogstjeneste, flyttet til Garten i Ørland. Han ble der gift med enken Gurru Torkildsdatter
5. Knud Hanssen,f.1785, dreng på Garten ved FT 1801, tjenestegjorde ved Flåtebatteriet iflg. sjølegdrullen 1804.
6. Marit Hansdatter, f.1788, gift Halvor Ingebrigtsen Løvnes, Agdenes.
Mvh
Terje
Re: Lucia Knudsdatter Holtan
Hei igjen!
Takk for opplysningene!
Vet du noe mer om Hans Mortensens aner, eller om det finnes slektshistoriske kilder som omfatter Holtan-gården?
Jeg så at du etterlyste noe folk på Hammervik, Frøya. Sender derfor med noe jeg har skrevet til en slektsbok. Vet ikke om dette er opplysninger du vil ha nytte av:
"Etterkommere av den danske Collin-slekten markerte seg sterkt i Trøndelag på 17- og 1800-tallet. Trønder-Collin´enes forfar, Jens Collin, var født i Kolding i Danmark rundt 1590, men så langt har jeg ikke funnet noen annen informasjon om ham. Hvem han var gift med er også uvisst, men han fikk i alle fall to sønner: Hans Jenssen Collin (f. ca. 1620) og Jens Jenssen Collin (f. 1630). Begge var født i Kolding i Vejle, som ligger et stykke sør på Jylland. Dette er i dag en by med rundt 60.000 innbyggere.
Om den første av de to sønnene vet vi at han var rittmester i Kolding og gift med Anna Cathrine. Paret fikk sønnen Jens Hanssen Collin (f. 1651), som trolig var den første Collin som kom til Trondheim. Han var tollskriver og ble bergassessor i Nordenfjeldske Oberbergamt. Jens kjøpte begge Rotvoll-gårdene og giftet seg med Karen Olsdatter Tønder (f. 1661) som eide Ringve gård. Collin-familien fikk stor innflytelse i Trondheim. Særlig med dette parets sønn Hans Jensen Collin (f. 1682) som overtok Rotvoll og kjøpte Leangen. Han var også justisminister og president i Trondheim. I denne perioden var Hornemann, Angell og Collin de rådende familiene i byen.
Dette var en aldri så liten omvei, for vår vei fra Jens Collin går gjennom hans andre sønn, nevnte Jens Jenssen Collin. Han fikk fire barn med ukjent kone: Thomas (f. 1663), Severin (f. ca. 1665), Jørgen (f. ca. 1668 ) og Kjeld (f. 1678 ). Disse barna var fettere av bergassessor Jens Hanssen Collin. Hvorvidt alle fire ble født i Kolding er usikkert, men vi vet at minst to av dem havnet i Trøndelag. Thomas Jensen Collin ble den første sognepresten i Verdal og skal ha innehatt stillingen fra 1690 til han døde i 1743 eller 1746. Det var han som i 1718 varslet generalmajor Vincent Budde om at Carl Gustaf Armfelt og svenskehæren var på vei sørover for å angripe Trondheim. Dermed fikk Budde den tiden han trengte for å samle sine tropper og forsterke forsvaret av byen, og svenskene måtte gi tapt og trekke seg tilbake.
Thomas sin bror, Kjeld Jensen Collin, er ”vår” mann. Han var klokker i Dolm kirke, og giftet seg med Sissel Jørgensdatter (f. ca. 1680), som trolig var fra Hitra eller Frøya. De ble gift senest 1708, og fikk seks barn før Sissel døde rundt 1720: Jørgen (f. ca. 1708 ), Anne Johanne (f. ca. 1710), Beret Malena (f. ca. 1714), Anne Bergitte (f. ca. 1716), Anne (f. ca. 1718 ) og Jens (f. ca. 1720). Han giftet seg på ny, med Beret Martha Jacobsen, trolig fra Sistranda. De skal ha fått 11 barn i perioden 1722-1740.
Beret Malena Kjeldsdatter, barn fra det første ekteskapet, giftet seg i 1740 med Hans Johnsen (f. 1708 ) fra Skjelvik på Frøya. De bosatte seg på hjemgården hans, som senere fikk navnet Hammervik. Paret fikk følgende barn: Beate (f. 1740), Berit (f. 1741), John (f. 1743), Beret (f. 1745), Sissel (f. 1747), Martha (f. 1749), Lorentz (f. 1752) og Hans (f. 1754). De skal også ha fått en sønn ved navn Halvard som tok over farsgården.
Halvard vek imidlertid i 1775 retten til gården til fordel for broren Hans Hansen. Det var i denne perioden gården skiftet navn. Hans giftet seg i 1783 med Kirsten Andersdatter (f. 1757) fra Bremvåg, som var datter av dolmøyværingene Anders Ingebrigtsen (f. 1713) og Berit Pedersdatter (f. 1715).
Før vi avslutter denne delen, tar jeg med anene til Hammervik-slekten. Hans Johnsen som giftet seg inn i Collin-familien, var sønn av John Gundersen og Beate Hansdatter. Jeg vet ikke når og hvor de ble født, men etter all sannsynlighet var John født i Skjelvika. Hans far Gunder var husmann her i rundt 20 år før har ble ilagt gårdavgift som leilendingsbonde. Dette må ha skjedd i 1680-årene. Da Gunder overlot gården til sønnen John i 1703 ble stedet omtalt slik. ”Skjelvig med stabbur, stue og husmannsbygninger, 30 riksdaler”.
John og Beate hadde minst tre barn: Johanna, Hans og Beate. Hans Johnsen som overtok var kjent som en driftig kar. Likevel er det ting som tyder på at han ikke klarte å oppfylle kontrakten da han kjøpte Skjelvik. Således kom Peder Andersen inn som eier av halve Skjelvik. Barna til Hans og Beret Malena fikk imidlertid rent skjøte på eiendommen."
Mvh Krister
Takk for opplysningene!
Vet du noe mer om Hans Mortensens aner, eller om det finnes slektshistoriske kilder som omfatter Holtan-gården?
Jeg så at du etterlyste noe folk på Hammervik, Frøya. Sender derfor med noe jeg har skrevet til en slektsbok. Vet ikke om dette er opplysninger du vil ha nytte av:
"Etterkommere av den danske Collin-slekten markerte seg sterkt i Trøndelag på 17- og 1800-tallet. Trønder-Collin´enes forfar, Jens Collin, var født i Kolding i Danmark rundt 1590, men så langt har jeg ikke funnet noen annen informasjon om ham. Hvem han var gift med er også uvisst, men han fikk i alle fall to sønner: Hans Jenssen Collin (f. ca. 1620) og Jens Jenssen Collin (f. 1630). Begge var født i Kolding i Vejle, som ligger et stykke sør på Jylland. Dette er i dag en by med rundt 60.000 innbyggere.
Om den første av de to sønnene vet vi at han var rittmester i Kolding og gift med Anna Cathrine. Paret fikk sønnen Jens Hanssen Collin (f. 1651), som trolig var den første Collin som kom til Trondheim. Han var tollskriver og ble bergassessor i Nordenfjeldske Oberbergamt. Jens kjøpte begge Rotvoll-gårdene og giftet seg med Karen Olsdatter Tønder (f. 1661) som eide Ringve gård. Collin-familien fikk stor innflytelse i Trondheim. Særlig med dette parets sønn Hans Jensen Collin (f. 1682) som overtok Rotvoll og kjøpte Leangen. Han var også justisminister og president i Trondheim. I denne perioden var Hornemann, Angell og Collin de rådende familiene i byen.
Dette var en aldri så liten omvei, for vår vei fra Jens Collin går gjennom hans andre sønn, nevnte Jens Jenssen Collin. Han fikk fire barn med ukjent kone: Thomas (f. 1663), Severin (f. ca. 1665), Jørgen (f. ca. 1668 ) og Kjeld (f. 1678 ). Disse barna var fettere av bergassessor Jens Hanssen Collin. Hvorvidt alle fire ble født i Kolding er usikkert, men vi vet at minst to av dem havnet i Trøndelag. Thomas Jensen Collin ble den første sognepresten i Verdal og skal ha innehatt stillingen fra 1690 til han døde i 1743 eller 1746. Det var han som i 1718 varslet generalmajor Vincent Budde om at Carl Gustaf Armfelt og svenskehæren var på vei sørover for å angripe Trondheim. Dermed fikk Budde den tiden han trengte for å samle sine tropper og forsterke forsvaret av byen, og svenskene måtte gi tapt og trekke seg tilbake.
Thomas sin bror, Kjeld Jensen Collin, er ”vår” mann. Han var klokker i Dolm kirke, og giftet seg med Sissel Jørgensdatter (f. ca. 1680), som trolig var fra Hitra eller Frøya. De ble gift senest 1708, og fikk seks barn før Sissel døde rundt 1720: Jørgen (f. ca. 1708 ), Anne Johanne (f. ca. 1710), Beret Malena (f. ca. 1714), Anne Bergitte (f. ca. 1716), Anne (f. ca. 1718 ) og Jens (f. ca. 1720). Han giftet seg på ny, med Beret Martha Jacobsen, trolig fra Sistranda. De skal ha fått 11 barn i perioden 1722-1740.
Beret Malena Kjeldsdatter, barn fra det første ekteskapet, giftet seg i 1740 med Hans Johnsen (f. 1708 ) fra Skjelvik på Frøya. De bosatte seg på hjemgården hans, som senere fikk navnet Hammervik. Paret fikk følgende barn: Beate (f. 1740), Berit (f. 1741), John (f. 1743), Beret (f. 1745), Sissel (f. 1747), Martha (f. 1749), Lorentz (f. 1752) og Hans (f. 1754). De skal også ha fått en sønn ved navn Halvard som tok over farsgården.
Halvard vek imidlertid i 1775 retten til gården til fordel for broren Hans Hansen. Det var i denne perioden gården skiftet navn. Hans giftet seg i 1783 med Kirsten Andersdatter (f. 1757) fra Bremvåg, som var datter av dolmøyværingene Anders Ingebrigtsen (f. 1713) og Berit Pedersdatter (f. 1715).
Før vi avslutter denne delen, tar jeg med anene til Hammervik-slekten. Hans Johnsen som giftet seg inn i Collin-familien, var sønn av John Gundersen og Beate Hansdatter. Jeg vet ikke når og hvor de ble født, men etter all sannsynlighet var John født i Skjelvika. Hans far Gunder var husmann her i rundt 20 år før har ble ilagt gårdavgift som leilendingsbonde. Dette må ha skjedd i 1680-årene. Da Gunder overlot gården til sønnen John i 1703 ble stedet omtalt slik. ”Skjelvig med stabbur, stue og husmannsbygninger, 30 riksdaler”.
John og Beate hadde minst tre barn: Johanna, Hans og Beate. Hans Johnsen som overtok var kjent som en driftig kar. Likevel er det ting som tyder på at han ikke klarte å oppfylle kontrakten da han kjøpte Skjelvik. Således kom Peder Andersen inn som eier av halve Skjelvik. Barna til Hans og Beret Malena fikk imidlertid rent skjøte på eiendommen."
Mvh Krister
Re: Lucia Knudsdatter Holtan
Hei
Det tok litt over fire år før du fikk svar på spørsmålet, Terje
Lucie Knudsdatter Holten Verrafjorden døde på Hammeren (Frøya) 10. mai 1831. Det står oppført at hun var 87 1/2 år gammel. Kan det finnes noe skifte?
Krister
Det tok litt over fire år før du fikk svar på spørsmålet, Terje
Lucie Knudsdatter Holten Verrafjorden døde på Hammeren (Frøya) 10. mai 1831. Det står oppført at hun var 87 1/2 år gammel. Kan det finnes noe skifte?
Krister
-
Odd Roar Aalborg
- Innlegg: 604
- Registrert: 4. desember 2004 kl. 11.01
- Sted: LONEVÅG
Re: Lucia Knudsdatter Holtan
En tilføyelse til siste avsnittet i det interessante innlegget ovenfor ang. Skjelvik / Hammervik:
Som jeg har nevnt i mine innlegg ellers på Trønderslekt, er John Gundersen Skjelvik (Hammervik) helt opplagt sønn av Gunder Helgesen Honnes på Skjelvik, og han har broren Helge Gundersen på Honnes. Brødrene er gift med to kusiner, begge kalt Beate. Johns kone må være datter av prestesønnen Hans Hanssen Bernhoft og Martha Larsd., nevnt på Heggåsen. Helges er datter av lensmann Gjerløv Ovesen Nettelhorst (g. Bernhoft) og enke etter lensmann Høyer, begge på Honnes. Kun John har etterslekt.
John og Helge (Helle) er firmenninger av sine koner, antagelig med hr. Torkel Sjursen og Berit Jakobsd. i Hemne som sitt felles opphav. Anene kan der føres videre til Sunnmøre og Inntrøndelag med Trondheim, og sannsynligvis også Sula (ved Frøya) og Tromsø. Brødrenes farmor, Adelus Sjursd. (g.m. huskapellan Helge Karlsen Honnes, en sannsynlig ætling av kannik og sokneprest på Hitra, Ole Karlsen), er datter av Sjur Torkelsen og Guri Audensd. Aspa på Vikstrøm i Dolmsundet. Sistnevnte er i 1624 som andre gangs enke (etter Jørgen Knutsen, antagelig fut i Fosen en kortere tid rundt 1612) Fosens største jordeier (kfr. Dybdahl).
Jeg kan forsikre om at det her kort beskrevne opphavet til Skjelvik-slekten m.fl. i alle fall ikke er kjedelig å utforske!
Som jeg har nevnt i mine innlegg ellers på Trønderslekt, er John Gundersen Skjelvik (Hammervik) helt opplagt sønn av Gunder Helgesen Honnes på Skjelvik, og han har broren Helge Gundersen på Honnes. Brødrene er gift med to kusiner, begge kalt Beate. Johns kone må være datter av prestesønnen Hans Hanssen Bernhoft og Martha Larsd., nevnt på Heggåsen. Helges er datter av lensmann Gjerløv Ovesen Nettelhorst (g. Bernhoft) og enke etter lensmann Høyer, begge på Honnes. Kun John har etterslekt.
John og Helge (Helle) er firmenninger av sine koner, antagelig med hr. Torkel Sjursen og Berit Jakobsd. i Hemne som sitt felles opphav. Anene kan der føres videre til Sunnmøre og Inntrøndelag med Trondheim, og sannsynligvis også Sula (ved Frøya) og Tromsø. Brødrenes farmor, Adelus Sjursd. (g.m. huskapellan Helge Karlsen Honnes, en sannsynlig ætling av kannik og sokneprest på Hitra, Ole Karlsen), er datter av Sjur Torkelsen og Guri Audensd. Aspa på Vikstrøm i Dolmsundet. Sistnevnte er i 1624 som andre gangs enke (etter Jørgen Knutsen, antagelig fut i Fosen en kortere tid rundt 1612) Fosens største jordeier (kfr. Dybdahl).
Jeg kan forsikre om at det her kort beskrevne opphavet til Skjelvik-slekten m.fl. i alle fall ikke er kjedelig å utforske!