Er det noen som kjenner til slekta til:
Aleksander Snuggerud f. 4-2-1898
Far: Ole Børresen f. 1869
Mor: Johanne Andreasdatter f. 1870
Hilsen
Øystein
Vardal/Snuggerud
Moderator: MOD_Oppland
-
Carsten Henrik Schanche
- Innlegg: 3506
- Registrert: 9. desember 2004 kl. 18.49
- Sted: JESSHEIM
Re: Vardal/Snuggerud
Ole Snuggerud var født 14-7-1869 i Vardal, sønn av Børre Johannessen, f.1840 i Vardal og Mathea f. Olsen. Gift 1892 i Vardal med Johanne Andreasdtr., f. 1870 i Vardal. 7 barn. Omkom 20-4-1940 under trefningene ved Mustad gård i Vardal. Gravlagt i Vardal.
Kilde: Våre falne 4.bok
Kilde: Våre falne 4.bok
Re: Vardal/Snuggerud
Her er dåpen til Ole:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 610576.jpg
Lysningsprotokollen for vielsen i 1892:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 610483.jpg
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 610576.jpg
Lysningsprotokollen for vielsen i 1892:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 610483.jpg
Re: Vardal/Snuggerud
Hvis man ønsker å grave i denne slekta burde kildeavskriftene på http://www.slektshistorielaget.no være nyttige.
Re: Vardal/Snuggerud
Carsten Henrik Schanche skrev:Ole Snuggerud var født 14-7-1869 i Vardal, sønn av Børre Johannessen, f.1840 i Vardal og Mathea f. Olsen. Gift 1892 i Vardal med Johanne Andreasdtr., f. 1870 i Vardal. 7 barn. Omkom 20-4-1940 under trefningene ved Mustad gård i Vardal. Gravlagt i Vardal.
Kilde: Våre falne 4.bok
Er det dette alt som står i boka ang Ole`s dødsfall eller burde jeg låne den på biblioteket for flere opplysninger rundt trefningen?
De hadde forøvrig 10 barn
Mvh Anne-Lise Snuggerud
-
Carsten Henrik Schanche
- Innlegg: 3506
- Registrert: 9. desember 2004 kl. 18.49
- Sted: JESSHEIM
Re: Vardal/Snuggerud
Det er det som står i Våre Falne. Jeg har en bok om Akershus Infanteriregiment nr.4. 1628-1995, utgitt 1998. Jeg tror ikke den er så lett å få tak i.
Mustad i Vardal 20-21-april 1940.
Etter ildoverfallet ved Hasvoldseter kom Bn I/IR 236 av den tyske kampgruppen Adloch frem til stillingene ved Mustad i 1600-1700 tiden den 20 april. Bataljonen Hertzberg var her gruppert i en hovedstilling langs veien mellom Mustad og Setra gård. Bataljonsreseven lå ved Hermanrud gård. Bataljonen hadde fått underlagt en tropp av Toten landverneskadron, under kommando av fenrik Ottar Mæhlum, to tropper av 2.divisjons forskole, under kommando av løytnantene Ivar Rud og Ludvig K. Solberg, og to tropper av Speidervingen, under kommando av løytnant Julton. I tillegg to gamle luftvernkanoner, under kommando av fenrik Carl Torp. De to kanonene var franske luftvernkanoner fra første verdenskrig, funnet på et loft i en av bygningene til Raufoss ammunisjonsfabrikk.
Styrken til major Hertzberg var utgruppert slik:
- Kompaniet Ignacius ved Mustad gård
- Kompaniet Smith, 1.tropp mellom Mustad gård og Setra gård, 2.tropp mellom Mustad gård og riksveien, 3.tropp reserve bak Mustad gård. Mitr.troppen ved Mustad gård.
- Toten landvern ved Setra gård.
- 2.divisjons forskole ved Hermanrud gård
- Speidervingen ved Mustadkampene
- En luftvernkanon ved låven på Mustad og en ved veikrysset sørvest for gården.
Det ble satt opp en stridsvognsperring på veien foran stillingen, dekket av den fremste kanon og flere mitraljøser. Major Hertzbergs plan var å slippe tyskerne frem til sperringen og overraske med ild langs veien mot fiendens hovedstyrke. Ca. kl. 1630 viste den tyske forpatruljen seg tett fulgt av to små stridsvogner. Før patruljen hadde nådd sperringen smalt et skudd langt ut på høyre fløy. Forpatruljen kastet seg ned og tok dekning. Skuddet utløste ild fra begge sider og overraskelsesmomentet uteble. På det lange holdet gjorde ilden lite virkning.
Stridsvognene fortsatte fremover med ild og bevegelse. Luftvernkanonen til fenrik Torp ved veikrysset åpnet ild mot den forreste stridsvognen, men traff ikke. Det lange holdet og snøen gjorde det vanskelig å oppservere nedslag. Stridsvognene lokaliserte kanonen og rettet ild mot denne. Tømmerdekningen foran kanonen ble gjennomskutt av 20 mm granater. En av kanonbetjeningen ble drept og 3 hardt såret. Kanonen ved låven på Mustad ble ikke straks oppdaget og fikk skutt flere granater mot stridsvognene, men uten å treffe.
Striden fortsatte utover kvelden, men tette snøbyger hindret sikten innimellom og stoppet ildgivingen. Bare en av mitraljøsene vest for Mustad gård, som var innskutt på faste linjer mot sperringen, opprettholdt ilden for å hindre at sperringen ble ryddet. Før tyskerne gikk til angrep på Mustad-stillingen, ble det sendt ut to oppklaringspatruljer fra 2.divisjons forskole, for å oppklare mot området vest for Setra gård. De skulle melde fiendens fremrykning og undersøke skytingen som var hørt lenger vest. Disse patruljene ble de første som observerte tyskerne.
I den ene patruljen var elev Bernhard Gåskjølen (senere oberst) og dikteren Hans Georg Børli. I den andre patruljen elev Knut O Østby (senere generalmajor). Mens kampene pågikk, hadde major Hermansen beordret en del av sin reserve ved Nordenga frem til Vardal kirke, for å ha noe å sette inn hvis Mustadstillingen ble hardt presset. Kaptein Sethov sendte frem kaptein Rudsar med 7.kompani, som besto av to geværtropper og en mitraljøsetropp (6 befal og 41 menige).
Ut på natten fikk fenrik Ignacius ordre om å sende en tropp (kadettsersjant Ottestad) pluss landverntroppen frem til Setra som feltvakt. En patrulje på 6-7 mann, ledet av korporal Ræder, ble sendt ut mot Grindvollen og Snuggerud for å sikre høyre flanke. Disse kom opp i tyske posisjoner og måtte spre seg. En av soildatene, Louis Ramm, ble tatt til fange. Korporal Ræder var den eneste som kom tilbake i løpet av natten, hans erfaringer fra Finlandskrigen var kanskje kommet il nytte.
Like før det mørknet lette været noe. Det lot til at tyskerne hadde trukket seg noe tilbake. Dette ble senere bekreftet av patruljer fra Speidervingen, som var sendt ut på oppdrag syd for riksveien. Bortsett fra området foran Setra gård, forløp natten rolig inntil kl 0330. Da gikk alarmen i de norske stillingene, og alle gjorde seg klar til strid. Kl.0430 gikk tyskerne til angrap på to fremrykningslinjer. Den tyske II Bn/IR 236 fulgte et opptråkket spor i snøen vest for Setra gård og brøt deretter av østover mot Mustad gård, mens fortroppen til I Bn/IR 236 fortsatte fremover riksveien bak de to stridsvognene.
Alle geværkomp. hadde underlagt en mitraljøsetropp og 2 stk 81 mm BK. Nordmennene merket straks en helt annen tyngde i angrepet og støtteilden enn dagen før. Angrepet ble også satt inn fra en kant som nordmennene var lite forberedt på. Tyskerne hadde brukt natten til oppklaring, og var nå fullt klar over hvor de norske stillingene lå. I Bn/IR 236 slet seg frem i den dype snøen over det åpne feltet vest for Setra gård, ved ild og bevegelse. En mindre styrke angrep Setra fra syd. Toten landvern måtte straks vike, for å unngå å bli avskåret og omringet. I hovedstillingen ved Mustad fikk ikke nordmennene tid og mulighet til å omorganisere seg for å møte det tyske angrepet. De mistet derfor hurtig kontroll over situasjonen.
II Bn/IR 236, med de to stridsvognene, som tok seg frem langs riksveien konsentrerte sin ild mot Mustad gård. Både hovedbygningen og fjøset ble skutt i brann og forvirringen var stor. Det var buskap i fjøset som måtte reddes. Den tyske fortroppen som hadde nådd veisperringen, klarte på kort tid å åpne veien for stridsvognene.
Nord for Setra presset de tyske komp. seg fremover i den dype snøen, dekket av mitraljøse og bombekasterild. I et forsøk på å holde stillingen, satte Hertzberg inn bataljonsreserven fra skogkanten nord for Setra. Det car 3.tropp av kompaniet Smith, ledet av løytnant Bjørn. Motangrepet var for svakt og fikk ingen virkning.Avsnittsreserve ble ikke satt inn til støtte for major Hertzberg. Det ble heller ikke bataljonen Baumann, som lå ved Tobru.
Da majoren bittert måtte innse at han ikke klarte å holde stillingen, ga han kl 0630 ordre om retrett til Haug. Striden hadde da vart i 2 timer. Retretten foregikk under sterk ildgiving fra fienden, noe som medførte at troppene gikk i oppløsning og flyktet nordover. I skogkanten ved Hermanrud fikk major Hertzberg stoppet en MG-gjeng og noen geværmenn. Han beordret dem i stilling og fikk angitt mål. Med sin ild klarte dette laget å sinke det tyske angrepet i ca. en time og ga de norske troppene et lite pusterom. De måtte imidlertid trekke seg tilbake da stridsvognene tok dem under ild fra veien.
Retretten til bataljonen Hertzberg ble etter hvert kaotisk og ute av kontroll. Kompaniet Smith hadde i rettrettordren fått i oppdrag å gå i ny stilling ved Haug kirke. Da Smith ikke hadde kart og ikke hadde rekognosert noen ny stilling, ga han troppsjefene ordre om å trekke seg tilbake så snart muligheten forelå. Denne uklare ordren medføret at troppsjefene trakk seg lenger tilbake enn til Haug kirke. Kaptein Smith fant derfor ikke troppene da han kom tilbake. To av troppene var forsvunnet med sitt befal og kompanisjefen så dem aldri mer. Den eneste rest Smith fant igjen av kompaniet var mitraljøsetroppen til løytnant Bjørn og kanonmannskapet til Fenrik Torp. Selv tok Smith to lag og plasserte dem i stilling nedenfor Haug kirke. Da han kom tilbake var også disse borte. De var blitt beskutt av tyskerne og fant det best å forlate stedet. De trakk over åsen mot Nordenga og videre ned i Snertingdal.
Bataljonen Hertzberg var, etter kampene ved Mustad og Haug, gått mer eller mindre i oppløsning. En mindre del av bataljonen var gått ned i Snertingdalen, mens de fleste var tatt til fange ved Haug kirke. Fenrik Ignacius mistet to av sine tropper og så dem ikke mer.
Tragisk!
Carsten
Mustad i Vardal 20-21-april 1940.
Etter ildoverfallet ved Hasvoldseter kom Bn I/IR 236 av den tyske kampgruppen Adloch frem til stillingene ved Mustad i 1600-1700 tiden den 20 april. Bataljonen Hertzberg var her gruppert i en hovedstilling langs veien mellom Mustad og Setra gård. Bataljonsreseven lå ved Hermanrud gård. Bataljonen hadde fått underlagt en tropp av Toten landverneskadron, under kommando av fenrik Ottar Mæhlum, to tropper av 2.divisjons forskole, under kommando av løytnantene Ivar Rud og Ludvig K. Solberg, og to tropper av Speidervingen, under kommando av løytnant Julton. I tillegg to gamle luftvernkanoner, under kommando av fenrik Carl Torp. De to kanonene var franske luftvernkanoner fra første verdenskrig, funnet på et loft i en av bygningene til Raufoss ammunisjonsfabrikk.
Styrken til major Hertzberg var utgruppert slik:
- Kompaniet Ignacius ved Mustad gård
- Kompaniet Smith, 1.tropp mellom Mustad gård og Setra gård, 2.tropp mellom Mustad gård og riksveien, 3.tropp reserve bak Mustad gård. Mitr.troppen ved Mustad gård.
- Toten landvern ved Setra gård.
- 2.divisjons forskole ved Hermanrud gård
- Speidervingen ved Mustadkampene
- En luftvernkanon ved låven på Mustad og en ved veikrysset sørvest for gården.
Det ble satt opp en stridsvognsperring på veien foran stillingen, dekket av den fremste kanon og flere mitraljøser. Major Hertzbergs plan var å slippe tyskerne frem til sperringen og overraske med ild langs veien mot fiendens hovedstyrke. Ca. kl. 1630 viste den tyske forpatruljen seg tett fulgt av to små stridsvogner. Før patruljen hadde nådd sperringen smalt et skudd langt ut på høyre fløy. Forpatruljen kastet seg ned og tok dekning. Skuddet utløste ild fra begge sider og overraskelsesmomentet uteble. På det lange holdet gjorde ilden lite virkning.
Stridsvognene fortsatte fremover med ild og bevegelse. Luftvernkanonen til fenrik Torp ved veikrysset åpnet ild mot den forreste stridsvognen, men traff ikke. Det lange holdet og snøen gjorde det vanskelig å oppservere nedslag. Stridsvognene lokaliserte kanonen og rettet ild mot denne. Tømmerdekningen foran kanonen ble gjennomskutt av 20 mm granater. En av kanonbetjeningen ble drept og 3 hardt såret. Kanonen ved låven på Mustad ble ikke straks oppdaget og fikk skutt flere granater mot stridsvognene, men uten å treffe.
Striden fortsatte utover kvelden, men tette snøbyger hindret sikten innimellom og stoppet ildgivingen. Bare en av mitraljøsene vest for Mustad gård, som var innskutt på faste linjer mot sperringen, opprettholdt ilden for å hindre at sperringen ble ryddet. Før tyskerne gikk til angrep på Mustad-stillingen, ble det sendt ut to oppklaringspatruljer fra 2.divisjons forskole, for å oppklare mot området vest for Setra gård. De skulle melde fiendens fremrykning og undersøke skytingen som var hørt lenger vest. Disse patruljene ble de første som observerte tyskerne.
I den ene patruljen var elev Bernhard Gåskjølen (senere oberst) og dikteren Hans Georg Børli. I den andre patruljen elev Knut O Østby (senere generalmajor). Mens kampene pågikk, hadde major Hermansen beordret en del av sin reserve ved Nordenga frem til Vardal kirke, for å ha noe å sette inn hvis Mustadstillingen ble hardt presset. Kaptein Sethov sendte frem kaptein Rudsar med 7.kompani, som besto av to geværtropper og en mitraljøsetropp (6 befal og 41 menige).
Ut på natten fikk fenrik Ignacius ordre om å sende en tropp (kadettsersjant Ottestad) pluss landverntroppen frem til Setra som feltvakt. En patrulje på 6-7 mann, ledet av korporal Ræder, ble sendt ut mot Grindvollen og Snuggerud for å sikre høyre flanke. Disse kom opp i tyske posisjoner og måtte spre seg. En av soildatene, Louis Ramm, ble tatt til fange. Korporal Ræder var den eneste som kom tilbake i løpet av natten, hans erfaringer fra Finlandskrigen var kanskje kommet il nytte.
Like før det mørknet lette været noe. Det lot til at tyskerne hadde trukket seg noe tilbake. Dette ble senere bekreftet av patruljer fra Speidervingen, som var sendt ut på oppdrag syd for riksveien. Bortsett fra området foran Setra gård, forløp natten rolig inntil kl 0330. Da gikk alarmen i de norske stillingene, og alle gjorde seg klar til strid. Kl.0430 gikk tyskerne til angrap på to fremrykningslinjer. Den tyske II Bn/IR 236 fulgte et opptråkket spor i snøen vest for Setra gård og brøt deretter av østover mot Mustad gård, mens fortroppen til I Bn/IR 236 fortsatte fremover riksveien bak de to stridsvognene.
Alle geværkomp. hadde underlagt en mitraljøsetropp og 2 stk 81 mm BK. Nordmennene merket straks en helt annen tyngde i angrepet og støtteilden enn dagen før. Angrepet ble også satt inn fra en kant som nordmennene var lite forberedt på. Tyskerne hadde brukt natten til oppklaring, og var nå fullt klar over hvor de norske stillingene lå. I Bn/IR 236 slet seg frem i den dype snøen over det åpne feltet vest for Setra gård, ved ild og bevegelse. En mindre styrke angrep Setra fra syd. Toten landvern måtte straks vike, for å unngå å bli avskåret og omringet. I hovedstillingen ved Mustad fikk ikke nordmennene tid og mulighet til å omorganisere seg for å møte det tyske angrepet. De mistet derfor hurtig kontroll over situasjonen.
II Bn/IR 236, med de to stridsvognene, som tok seg frem langs riksveien konsentrerte sin ild mot Mustad gård. Både hovedbygningen og fjøset ble skutt i brann og forvirringen var stor. Det var buskap i fjøset som måtte reddes. Den tyske fortroppen som hadde nådd veisperringen, klarte på kort tid å åpne veien for stridsvognene.
Nord for Setra presset de tyske komp. seg fremover i den dype snøen, dekket av mitraljøse og bombekasterild. I et forsøk på å holde stillingen, satte Hertzberg inn bataljonsreserven fra skogkanten nord for Setra. Det car 3.tropp av kompaniet Smith, ledet av løytnant Bjørn. Motangrepet var for svakt og fikk ingen virkning.Avsnittsreserve ble ikke satt inn til støtte for major Hertzberg. Det ble heller ikke bataljonen Baumann, som lå ved Tobru.
Da majoren bittert måtte innse at han ikke klarte å holde stillingen, ga han kl 0630 ordre om retrett til Haug. Striden hadde da vart i 2 timer. Retretten foregikk under sterk ildgiving fra fienden, noe som medførte at troppene gikk i oppløsning og flyktet nordover. I skogkanten ved Hermanrud fikk major Hertzberg stoppet en MG-gjeng og noen geværmenn. Han beordret dem i stilling og fikk angitt mål. Med sin ild klarte dette laget å sinke det tyske angrepet i ca. en time og ga de norske troppene et lite pusterom. De måtte imidlertid trekke seg tilbake da stridsvognene tok dem under ild fra veien.
Retretten til bataljonen Hertzberg ble etter hvert kaotisk og ute av kontroll. Kompaniet Smith hadde i rettrettordren fått i oppdrag å gå i ny stilling ved Haug kirke. Da Smith ikke hadde kart og ikke hadde rekognosert noen ny stilling, ga han troppsjefene ordre om å trekke seg tilbake så snart muligheten forelå. Denne uklare ordren medføret at troppsjefene trakk seg lenger tilbake enn til Haug kirke. Kaptein Smith fant derfor ikke troppene da han kom tilbake. To av troppene var forsvunnet med sitt befal og kompanisjefen så dem aldri mer. Den eneste rest Smith fant igjen av kompaniet var mitraljøsetroppen til løytnant Bjørn og kanonmannskapet til Fenrik Torp. Selv tok Smith to lag og plasserte dem i stilling nedenfor Haug kirke. Da han kom tilbake var også disse borte. De var blitt beskutt av tyskerne og fant det best å forlate stedet. De trakk over åsen mot Nordenga og videre ned i Snertingdal.
Bataljonen Hertzberg var, etter kampene ved Mustad og Haug, gått mer eller mindre i oppløsning. En mindre del av bataljonen var gått ned i Snertingdalen, mens de fleste var tatt til fange ved Haug kirke. Fenrik Ignacius mistet to av sine tropper og så dem ikke mer.
Tragisk!
Carsten
Re: Vardal/Snuggerud
Tusen takk 
Ole Snuggerud var min manns oldefar så denne informasjonen setter jeg stor pris på
Ole Snuggerud var min manns oldefar så denne informasjonen setter jeg stor pris på Mvh Anne-Lise Snuggerud