Schjelderup

[Remi Trygve Pedersen]

Hei.


Jeg starter en lenke med slekten Schjelderup her. Håper det er på riktig sted da jeg ikke mener at slekten er adelig, men heller av geistlig opprinnelse i Norge. Håper også at spørsmål vedrørende denne slekten kan dukke opp her i denne lenken.

Jeg har to bilder av et våpenskjold som skal tilhøre slekten Schjelderup.

Siden jeg ikke får lagt til bilder fra harddisken min her, så skal jeg prøve å forklare så godt jeg kan om hvordan de ser ut. Beskrivelsen er tatt fra Hans Cappelens bok Norske Slektsvåpen: "Skjold: I sølv en naturfarget hånd med rød mansjett og holdende tre røde roser med grønne stilker og blad. På hjelmen tre røde roser med grønne stilker og blad, mellom to inadvendte sølv sigder."

Jeg har en kopi av et brev skrevet av Norsk Heraldikk i september 1991 der de vil selge et skjold utformet som slekten Schjelderup sitt for 2900,- i størrelse 33X43 cm. Skjoldet skal være illustrert og designet av Klaus A. Nordby.

I brevet sier de også at slekten Schjelderups våpenskjold er kjent fra 1700-tallet, og at medlemmer av slekten har helt opp til idag ført skjoldet.

Det jeg lurer på er om det er dokumentert noe sted om slekten Schjelderup brukte et slektsvåpen og om det evt. så ut slik som det er beskrevet over.

Som sagt så har jeg innskannet to svart-hvitt bilder av dette våpenet. Det ene er bare skjoldet med Schjelderup skrevet under og det andre er med hjelm, hjelmklede og sigder. De er ikke 100% like, så det ser ut som om de er tegnet av 2 forskjellige personer. Kan sende dem pr. mail dersom det er noen som trenger å se på dem, men som sagt så er jeg ikke sikker på om slekten Schjelderup har ført dette slektsvåpenet i det hele tatt. Det er det jeg gjerne vil finne ut av.

Hilsen Remi

[dn03022]

Spørsmålet ditt er plassert på rett sted.
I Hans Cappenens bok "Norske slektsvåpen" (1976), s. 198, som du henviser til og dermed kjenner, er det gitt en del litteraturreferanser. Jeg er sikker på at du vil finne selve dokumentasjonen du etterspør, i denne refererte litteraturen. Hans Krags "Norsk heraldisk mønstring" (1942) og slektsboka om Schjelderup fra 1957 burde være tilstrekkelige. Se også Herman L Løvenskiold: Heraldisk nøkkel (1978).

[dn10058]

Det du har med tre blomster på skjoldet og to sigder samt tre blomster på hjelmen, er vel fra Krag si bok, og forstiller det våpen Ove Sørensen Schjelderup benyttet (levde ca 1674-1756 og var amtmann over Nordlandene, seinere justitsråd, etatsråd og til slutt conferentsråd).

Det er vel mulig at blomstene og sigdene henspeiler på bonde-opphavet?

[dn10058]

Kilde som Hans Krag oppgir når det gjelder Ove Skjelderup, er "Norske Innlegg".

Men det finnes et annet våpen som er benyttet av en Schjelderup. Det er sogneprest på Løten, Mentz Olssøn Schieldrup (1663-1711). Men hans far var egentlig en DARRE (mor: Meyer), og selv om han kalte seg Schjelderup e.l. og var av den aktuelle S-slekt, førte han iflg Krag et helt annet våpen. Det er en løpende hjort som kommer fram bak et tre, på hjelmen et hjortehode med gevir. Som kilde oppgir Krag her "fogderegnskaper".

[dn10058]

Når jeg graver litt i gamle notater, finner jeg flere opplysninger om Schjelderup-våpen. Det som følger har jeg funnet i ei heraldisk bok på Deichmanske bibliotek i Oslo (tror jeg), men jeg har ikke notert navnet på boka (tror forresten at det var "Heraldisk nøkkel" av Løvenskiold).

Schjelderup skjold:
- bjelke belagt med 2 roser som er lagt over 2 krysslagte piler
- 2 bjelker svarte i rødt
- 3 (stk) 3-flikete blad som følger sparre (over og under)
- 5-bladet blomster 3 holdt av 1 hånd
- 5-bladet blomster 3 holdt av 1 hånd fra sky
- kløvd i sølv og blått (h/b)
- 5 pilespisser lagt på 1 sparre
- 1 stubbe med 3 blad lagt på delingslinjen

Schjelderup hjelm:
- 3 blomster mellom 2 sigder (5-bladet blomster)
- 3 blomster med stilk og blad
- vinger på hjelmen
- 1/2 ulv
- skjold uten hjelm
- 1/2 løve holder kvist med blad

[Remi Trygve Pedersen]

Takk til dere begge.

Jeg skulle vel ha uttrykt meg litt bedre når jeg sa hvor jeg fikk opplysningene fra. Jeg har ikke selv sett boken til Hans Cappelen "Norske Slektsvåpen", jeg har bare brevet fra Norsk Heraldikk som referer til denne boken og sitatet mitt kommer fra brevet og ikke fra boken. Brevet derimot hevder å sitere boken.

Godt å vite at dette skjoldet er brukt så tidlig som starten på 1700-tallet av Ove S. Schjelderup. Vet du, Arnstein, om Schjelderup'er som levde tidligere enn Ove brukte noen Slektsvåpen?

At Mentz Olssøn Schjelderup brukte et annet våpen er kanskje ikke så rart da det var hans farmor som het Schjelderup, nemlig Maren Pedersdatter Schjelderup, gift med Mentz Christophersen Darre.

Du nevner 8 varianter av våpen brukt av slekten og 6 varianter av hjelmen. Har du noen oversikt over hvem som brukte de forskjellige variantene? Der er jo meget stor forskjell på noen av dem, hva kan være en mulig årsak til at folk i samme slekt kan ha brukt så forskjellige slektsvåpen?

Hilsen Remi

[dn10058]

Jeg vet ikke om noe slektsmerke/segl/våpen før Ove, men det er vel sannsynlig at en eller flere av biskopene førte et merke. Det er kanskje dette som er avtegnet i boka til Cappelen (kanskje dette er det ene av de to du har?) - der vi ser en hånd som holder tre roser (uten skyen, og uten hjelm). Så kan dette ha blitt litt utbrodert seinere?

Jeg vet ikke hvem som benyttet hva, men det er sikkert noen som har opplysninger om andre våpen i Shjelderup-familien og hvem som benyttet dem. Det står ingen ting om dette i "Heraldisk nøkkel", så vidt jeg husker. Det står bare at de nevnte motivene er å finne hos en eller annen Schjelderup.

Hvorfor er det forskjellige "våpen" i samme familie - dette er vel ikke egentlig et våpen (ikke noe adelskap i bunnen), men mer et merke/signet, som gjerne ble forandret fra far til sønn, men med noe av motivet intakt.

...men jeg er ingen ekspert (håper at f.eks. Cappelen kommer med).

[dn10058]

Med det samme - jeg har kopier av kontrafeiene til sognepresten i Skogn, Johan Sørensen Schjelderup ca 1660-1721 (portrett henger i Alstadhaug kirke i Skogn) og av biskop i Bergen, Jens Pedersen Schjelderup (den andre) 1604-1665. Det kunne vært interessant å få registrert andre portretter som finnes av Schjelderup-slekten fra eldre tider.

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Arnstein.

Hadde det vært mulighet å fått en kopi av kontrafeiene du har dersom du har dem scannet inn?

Jeg har ikke noen bilder av de eldste generasjonene av slekten Schjelderup. De er ikke lette å komme over.

Ellers så må dere bare si ifra om dere trenger data på personer som tilhører slekten Schjelderup. Jeg har registrert snart 10000 av dem og mesteparten før 1850. Jeg kan sikkert være behjelpelig med en del.

Hilsen Remi

[dn10058]

Hei Remi - jeg skulle så gjerne ha sendt deg bildene, men jeg har etter hvert fått litt respekt for Åndsverkloven.

Bildet av sognepresten i Skogn, Johan Schjelderup, har jeg avfotografert etter et bilde i boka "Kristenliv i Skogn" av Reidar Bolling (presten som konfirmerte meg). Den boka har jeg selv, men den er ikke så gammel (1950) at det fritt kan kopieres fra fotografiene i boka. Nå har jeg en bror som er klokker i Alstadhaug kirke, så neste gang jeg er i Skogn, skal jeg avfotografere det gamle maleriet, og DA kan jeg fritt distribuere MITT bilde videre.

Når det gjelder den gamle (og litt dårlige) fotokopien av biskopen i Bergen (Jens Pedersen Schjelderup II), så mener jeg bestemt at dette er kopiert fra den slektsboka som Vigerust nevner (fra 1957) - Slekten Schjelderup 400 år i Norge av Egil Schjelderup. Jeg har ikke notert hvor originalen til dette bildet er å finne (det er forresten et detaljert og flott bilde), men den som finner bildet (originalen) og avfotograferer det, kan (så vidt jeg har forstått) fritt distribuere dette videre (på grunn av alderen på portrettet).

[Remi Trygve Pedersen]

Da tenker du sikkert på bildet som står på side 13 i boka Slekten Schjelderup 400 år i Norge 1557 - 1957 av Egil Schjelderup, utgitt Bekkelaget i juni 1957. Jeg har de første 15 sidene av boken og dermed også bildet av dr. M IOANNIS SCHELDERUP, eller Jens Pedersen Skielderup II som det også står under bildet.

Takk skal du ha.

Remi

[gj01123]

Hei - det er dessverre først nå jeg har funnet denne tråden der jeg er nevnt. Selv om det er flott søndagsvær ute, har jeg tatt fram og prøvd å grave ned i mine gamle papirer fra arbeidet med boka Norske slektsvåpen. Jeg har lett etter brevvekslingen med medlemmer av slekten, men har f.t. ikke funnet den igjen.

I tillegg til Krags og Løvenskiolds bøker, har jeg her bare en kopi av en våpentegning med i hovedsak samme innhold som skjoldet i boka og våpenet fra Krag. Tegningen jeg har virker som den er laget av gravør Halfdan Rui eller en annen, i stilen til de danske gravørene Britze. Det er flere i slekten som har brukt dette våpenet, og det er altså ikke bare kjent fra Krags bok. Men frekvens og utbredelse for dette våpenet innen slekten har jeg dessverre ikke oversikt over.

Tegningene i min bok Norske slektsvåpen var nye. For å begrense arbeidet og kostnadene, valgte jeg (etter samråd med flere) å gjengi bare skjoldene, dvs. utelate hjelm, hjelmklede, hjelmtegn m.m. Tegnerne samarbeidet med meg og vi baserte oss naturligvis først og fremst på våpenavbildninger som slektsmedlemmer selv hade brukt. Men vi gikk lenger, vi forenklet skjoldenes innhold til en modernisert flatestil og til heraldisk stiliseringsteknikk. På denne måten ønsket jeg å vise at et heraldiske våpenskjold kan utformes på mange måter innenfor kravet til heraldisk stil. Våpen er i den forstand "levende" og ikke "stivnede" i sin form, selvom innholdet (i våpenbeskrivelsen: "blasoneringen") prinsipielt sett er konstant.

Jeg bruker ordene "våpen" og "våpenskjold" om de spesielle kjennetegnene som består av en sammensetning av farger og figurer som til vanlig blir brukt i tilknytning til en skjoldformet innramming. Hvorvidt den enkelte innehaver av et våpen er bonde, håndverker, handelsfolk, adelig , en forening, kommune eller statlig, ser jeg derfor bort fra. I Norge har det vært fritt for folk å lage seg sine egne våpen, uten å behøve godkjenning fra konge og styresmakter. Mange offiserer, embets- og handelsfolk, håndverkere og bønder lagde seg sine egne våpen, slik vi bl.a. ser av Krags Norsk heraldisk mønstring. Våpen skiller seg fra bumerker ved at bumerker består av enkle streker uten faste farger.

Tilbake til Schjelderup: Ja, det er forholdsvis vanlig at slektsmedlemmer bruker våpen som er mer eller mindre forskjellige. Det kan være mange grunner til dette; noen ganger virker det helt tilfeldig, andre ganger som bevisste valg (f.eks. morens våpen i stedet for farens). Et interessant spørsmål er hvor store forskjellene kan være i to våpens innhold før vi bør se det som to forskjellige våpen. På 1700-tallet virker det som mange ikke tok det så nøye og lot det være variasjoner i våpnenes innhold, mellom generasjoner og andre nærstående, uten å tillegge forskjellene spesiell betydning.

Så har vi spørsmålet om hva farger og figurer i et våpen skal symbolisere. Ofte er det ikke mulig å finne ut hva den som tok våpenet kan ha lagt i det. Men en del figurer gikk igjen innenfor forskjellige tidsepoker. På 1600- og 1700-tallene er tre roser med stilker og blad nokså vanlige (bl.a. i våpenet til min farsslekt, basert på en fogds segl i 1683).
Men at rosene blir holdt av en hånd, kan jeg bare huske å ha sett for Schjelderup. Det finnes en del bøker fra den tid med "emblemer" (bl.a. på internett) av denne typen der forfatterne tillegger slike og andre figurer en mer eller mindre dypsindig symbolikk. Hvis noen av dere sjekker dette nærmere, er vi sikkert flere som gjerne vil at dere refererer dette her.

Hilsen Hans

[dn10058]

Hjertelig takk til Hans for dette!

(jeg hadde ikke fått beskjed om dette innlegget - og oppdaget bare tilfeldig at det var kommet et nytt et her)

[Remi Trygve Pedersen]

I følge Johnsen, Arne Odd: Kristiansunds historie, side 264, dreiv han et gjestgiveri på Sunndalsøra i årene 1740-1742. I følge samme kilde skal han være født ca. 1710.

Jeg skulle gjerne visst mer om denne Michael Schjelderup, spesielt hvem som kan ha vært hans foreldre, om han var gift i så tilfelle med hvem, barn?, hvor kom han fra og hvor dro han?

Håper noen kan hjelpe meg med dette.

Dette innlegget er også lagt inn under Møre og Romsdal - Nordmøre - Sunndal.

Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Ingeborg Jandine er døpt i Domkirken den 8. august 1852.

Se her: Dåpen Domkirken Bergen

Her står det "See Anmærkningen!"

Jeg skulle gjerne visst hva denne anmerkningen er. Jeg har ikke kontroll på hvilken Johan Schjelderup dette er og heller ikke mer opplysninger om mor. Jeg har funnet Ingeborg i 1865-tellingen og jeg har funnet hennes død 17. juli 1871.

Håper noen kan gjøre et kirkebok-oppslag for meg.

Remi

[dn18596]

På flere hjemmesider står det om Jens Pedersen Schjelderup att han var gift med Susanna Leonhardsdtr/Lennertsdtr. Hennes død angis offtest til 1582. I Norske Rigs-Registranter Annet Bind sid 571 får hun kongens tillatelse å bosette seg "Udi en av Kjøbestæderne udi Norge, hvor hende lyster" 21 sept 1584. Hun levde altså i det minste til 1584.

Det er også et brev om henne året før der Hans Lindenov fikk beskjed om at hun skulle få bolig etc så at hun ikke "skulle have sig at beklage"

Det er i bind 1 og 2 mange brev til og om Jens Pedersen Schjelderup og hans liv i Bergen.

Niels

[Remi Trygve Pedersen]

Takk for innlegget, Niels.

Det du skriver er notert og Susanna sitt dødsår er omgjort til ca. 1584. Noen nærmere angivelse av når hun døde blir vel vanskelig å finne.

Remi

[dn08563]

Hvem var foreldrene til jurist og fjellklatrer Ferdinand Schjelderup (1886-1955)?

mvh
Erik Berntsen

[dn17109]

Hei

Det er vel kanskje han vi har her i FT1900
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... 32254#ovre

mvh
Kristina

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Erik.

Fint at Moderator flyttet denne til Schjelderup så der ikke kommer flere Schjelderup innlegg.

Erik, det er nok Thorleif Ferdinand S. du ser etter.

Du finner han her i 1900-telliingen for Kristiania.

Der står også foreldrene hans.

Hilsen Remi

[dn08563]

Takk for svar, men det gikk nok litt fort i svingene her, det var foreldrene til hans mor jeg mente å spørre etter. Beklager.

mvh
Erik Berntsen

[dn17109]

Hei
I følge Family search het moren Inger Johanne Berven (fra vielsen til foreldrene 25 april 1885)

Da har du henne og foreldrene her i FT1865
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... unnenr=342


mvh
Kristina

[dn08563]

Takk for rask hjelp.

mvh
Erik Berntsen

[Remi Trygve Pedersen]

Christen Schjelderup er bosatt i Porsgrunn i 1801-tellingen sammen med sine 3 barn, Christiana, Anne Elisabeth og Maren Cathrine. Han er enkemann etter første ekteskap. Han er 43 år gammel hvilket skulle gi at han er født rundt 1759.

Jeg finner Christen gift i Larvik den 22. sept. 1790 med Ellen Maria Schierven. Hun dør Porsgrunn i mai 1800 og blir gravlagt fra Østre Porsgrunn kirke den 17. mai 1800. Da er hun 41 år gammel hvilket skulle gi at også hun er født rundt 1759.

Christen og Ellen får 4 barn:

1. Christian Scherven, født 22. okt. 1790 i Larvik, døpt 30. okt. 1790 i Larvik kirke. Han er ikke nevnt i 1801-tellingen hos sin far så han kan være død før den tid.

2. Christiana, født mai 1793, hjemmedøpt og døpt i Langesund kirke den 9. mai 1793. Hun er 8 år gammel og bor hos sin far i 1801.

3. Anne Elisabeth, født 13. okt. 1795 i Larvik, døpt 23. okt. 1795 i Larvik kirke. Er 6 år gammel og bor hos sin far i 1801. Hun blir konfirmert 19. apr. 1812 i Østre Porsgrunn kirke.

4. Maren Cathrine, født apr. 1800, døpt 11. apr. 1800 i Østre Porsgrunn kirke. Hun er 1 år gammel og bor hos sin far i 1801.

Hva ble disse barna sin videre skjebne?

I mars 1803 blir Christen Schieldrup utlagt som barnefar til en Christen, døpt 30. mars 1803. Moren er Anne Olsdatter og dåpen skjer i Vestre Porsgrunn kirke.

Noen som vet noe mer om Anne og denne sønnen Christen?

Den 30. des. 1806 gifter Christen Schjelderup seg for 2. gang med Maren Jørgensdatter. Jeg vet ikke hvem hun er, hvor hun kommer fra og om de fikk barn sammen.

Men det jeg er mest interessert i å få vite er hvem som er foreldrene til Christen Schjelderup, født rundt 1759 og hvem som er foreldrene til Else Maria Schierven, også født rundt 1759. I tillegg vil jeg gjerne få vite Christen Schjelderups sin videre skjebne.

Hilsen Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Ikke store responsen på den forrige, så vi prøver med et nytt problem.

Frederik Vogt Schjelderup er i følge Arne Odd Johnsen sin bok Kristiansunds historie, bind 3, side 493, født i januar 1724. Hvem var hans foreldre?

I følge kirkeboken for Kristiansund var han 69 år, 9 mnd. og 6 dager gammel da han døde 3. mars 1794 i Kristiansund, han ble jordet 8. mars samme år.

Han må ikke forveksles med navnebroren i Molde som ble født i 1740 i Molde (døpt 19. juni 1740 i Molde) som barn nr. 8 av foreldrene Peter Stephen Nielssen Schjelderup og hustru Elsebe Johanne Johansdatter Johnston. Denne Frederic Vogt Schjelderup var gift med Sofie Magdalene Johansdatter Mühlenphort.

F. V. Schjelderup i Kristiansund ble gift ca. 1752 med Maren Pedersdatter Fyhn, døpt 2. mars 1724 i Molde, datter av Peder Anderssen Fyhn og Barbara Catharina Andresdatter Arentzberg. Maren dør i Kristiansund den 14. oktober 1771. Den 27. november 1772 gifter han seg med Ane Olava Christiansdatter Brix, født 29. november 1729, døpt 30. november 1729 i Meldal, datter av Christian Lauritssen Brix og Ellen Olsdatter Tønder. Hun dør 8. september 1809 i Kristiansund og blir jordet den 14. september 1809.

Frederik var toll- og konsumpsjonsinspektør samt ekspedisjonsbetjent i kristiansund med 200 Rd. i lønn.

I Karen Brems sitt skifte i 1795 (hun var ektefelle til Abraham Pedersen Schjelderup, født 19. april 1720 i Tolga, død 1788 i Molde, bosatt på Moldegård, der han var proprietær), er Frederik Vogt Schjelderup nevnt som brorsønn til hennes ektemann Abraham.

Peder Pedersen Schjelderup, hytteskriver på Tolga hytteplass, er født ca. 1680 i Støren og døde 12. april 1755 på Tolga hytteplass. Han giftet seg ca. 1699 i Tolga med Lucia Andersdatter Hagerup, født oktober 1679 i Tolga, død 1719 i Tolga. De hadde av totalt 10 barn, 5 sønner:

1. Anders Pedersen Schjelderup, født før 1700 i Støren, sogneprest til Tynset og døde der 1749, gift med Elisabeth Evensdatter Meldal, 6 barn mellom 1734 og 1745 som jeg vet om.

2. Jens Pedersen Schjelderup, døpt 17. september 1702 i Støren, proviantskriver ved Røros verk, død på Nyløkken, Kvikne, Tynset 6. juni 1750. Gift 30. mars 1740 i Vår Frue kirke, Trondheim med Riborg Cathrine Johansdatter Luytkis, 2 barn som jeg vet om.

3. Peder Pedersen Schjelderup, født i 1713. Døde ugift. Han oppholder seg hos Torsten With ved skiftet etter faren i 1755. Han er da 42 år gammel.

4. Richard Nicolay Pedersen Schjelderup, født 7. februar 1716 i Tolga, hytteskriver ved Meldahls Verk (Løchen Verk), død 12. mai 1791 i Molde. Gift 9. november 1747 i Meldal med Ursula Maria Thomasdatter Junghans, 9 barn som jeg vet om mellom 1747 og 1768.

5. Og til slutt ovennevnte Abraham pedersen Schjelderup, født 19. april 1720 i Tolga, død 1788 på Moldegård. Gift med Karen Brems.

Frederik er født i 1724, det betyr at Peder og Richard ikke kan være faren pga. at de er født i hhv. 1713 og 1716 og kan ikke få barn i 1724. Men både Anders og Jens er gode kandidater til å være far til Frederik. Så enten er de gift en gang tidligere i forhold til det jeg har av opplysninger, eller så får en av dem et uekte barn i 1724.

Noen som kan hjelpe meg med å finne ut av hvem som er far til Frederik Vogt Schjelderup så hadde det vært kjempefint.

Jeg er klar over at det trolig er vanskelige spørsmål jeg stiller, men jeg har mest trolig funnet de fleste av de enklere Schjelderup'ene allerede. Og det er jo ingen andre som stiller Schjelderup-spørsmål her, selv om jeg er helt sikker på at det er mange som lurer på veldig mange Schjelderup'er der ute, så da git jeg dere noe å bryne dere på.

Det er i hvertfall veldig mange som leser denne tråden, snart 4000, og jeg er sikker på at veldig mange av dere har en del spørsmål som gjelder Schjelderup-slekten, så hvorfor ikke legge dem inn her.

Hilsen
Remi
(Med et lite hjertesukk på slutten)

[Per Nermo]

Jeg tillater meg å 'krysspeile' tilbake til din egen DA-debatt 24091: "Niels Jensson Schjelderup, toller Valderhaug i Borgund, død Molde 1751", http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... 4091#anker, der så å si samme spørsmål er reist. Men noen særlig 'opplsutning' om problemet er det ikke der heller ....

[Tore Kristiansen]

Fredrik Vogt Schjelderup er kort omtalt i Mellbye, men det kjenner du nok til Remi:
Schielderup, Friderich Vogt, født 1724. Forpaktningssocietetsekspedisjonsbetjent i Kristiansund. Tollinspektør og ekspedisjonsbetjent sammesteds 1. jan. 1777 til død 2. mars 1794.

Kan det finnes i et tollarkiv noen søknad fra ham på disse stillingene? Det var jo en svært lang tittel på den første jobben.

Et annet moment jeg har lurt på er om han kan være oppkalt etter en Fredrik Vogt. Har du sjekket det? Tanken er da at det i nabolaget til foreldrene til Fredrik Vogt Schjelderup finnes en Fredrik Vogt.

Jeg finner ingen Fredrik Vogt/Voigt/Fogt i registret til NST men det betyr jo ikke at han ikke kan ha eksistert. Jeg fant på FS/IGI en Friderich Voigt som blir gift i Stavanger i 1723 med Helene Wessel. Kan det være en interessant kandidat for oppkalling?

På Oppdal finner jeg også en annen kandidat i FS/AF Fredrik Christian Vogt som dør på Oppdal i 1740.

[dn03022]

Jeg antar du vil finne eventuellt bevarte stillingssøknader i Rentekammerets arkiv (dels i Riksarkivet, Oslo, men fortsatt er mye materiale i Rigsarkivet Kbh.). Melby skriver vel noe om når Tolletaten ble opprettet, og fra da av finner en også søknader i det arkivet. I søknader er gjerne familieforhold opplyst, så kanskje dukker hans avstamning også opp der.

[Per Nermo]

Friderich Christian Vogt (Voigt?) (ca.1688-ca.1745) var såvidt jeg vet f. i Mechlenburg. Han var i 1741 Oberstløytnant i Opdalske kompani, og døde (kort tid etter ?) på Oppdal i Sør-Trøndelag. Han var g.m. Ellen Andersdatter Bernhoft f. 1693, som før hadde v. g. (1720) m. kaptein Ludvig Nilsen Lindgaard (død 1723 på Håker, Oppdal).

På Oppdal levde Anna Catharina Christophersdatter Withe (1670-1744), som var g.m. sogneprest i Oppdal, Anders Hansson Bernhoft (1661/1663-1695) (far til ovennevnte Ellen). Anna C. W. skal også ha vært gift (før eller etter Bernhoft ?) med en oberstløytnant Fredrich Christian Vogt. Er det det en sammenblanding her (med Anna's 2. svigersønn), eller kan det være snakk om far til samme ?

Det virker vel litt drøyt at Anna's datter Ellen Andersdatter Bernhoft giftet seg 2. gang med sin egen halvbror ?

[dn03022]

Hvem var foreldre til krigshelten, bergenseren kapteinløytnant Ole Schelderup, som falt på Hisingen (i Båhuslen, nå i Göteborg) og ble begravet i Göteborgs domkirke 1676 eller -77 ?

[Remi Trygve Pedersen]

Oluf Worm Schielderup, født ca. 1649 i Bergen. Foreldre: Biskop til Bergen Jens Pedersen Schielderup og hustru Inger Olsdatter Worm.

Charles Delgobe skriver: Student 1669. Han deltok som offiser 1676 i den svenske krig ved Wenersborg, som ble inntatt av de norske. Var 1678 kaptein over Gyldenløwes Livkompanis Dragoner, senere oberst.

I et "håndskrift (ca. 23 sider) i Frederiksberg Bibliotek [99.9 Sc 35.9] Genealogisk Samling. Forfatter ukjent.: Biskop i Bergen Jens Pedersen Schjelderup : etterslekt" står der at han døde i 1679.

I samme håndskriftsnotat står det at det antas at han fikk ein datter Malene/Magdalene. Både håndskriftet og Finne-Grønn sier at denne Magdalene ble gift med Kjøpmann i Kristiansand S. Peder Olsen Kjærulf. De fikk 4 barn: Nicolai, Johanna, Ole og Maren. Ole tok Schjelderup til etternavn, de andre beholdt Kjærulf.

Som du ser så er der litt forskjellig tidspunkt for når han døde mellom din og min informasjon, derfor har jeg tatt med all informasjonen jer har og kildene til den.

Remi

[dn03022]

De genealogiske håndskriftene i Fredriksbergs bibliotek stammer trolig fra den gamle boksamlingen til Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (norsk utgitt 1927 da halvparten av medlemmene i Samfundet gikk ut og stiftet NSF). Ved adskillelsen 1927 beholdt danskene biblioteket.

Jeg regner nok med at 1679 er riktigere enn mitt årstall. Jeg har rapporten til Ole Schelderup som han skrev i ukene etter inntagelsen av Venersborg 1676. Det er en svensk kilde jeg påtraff for noen år siden, som forteller at han ble begravet under högmessan i Göteborg, men jeg kan ha oppfattet årstallet feil (har ikke kilden for hånden). Ole ledet et kavaleriangrep med 30 mann på Hisingen, men red mot overmakt. Samtlige nordmenn (haringer vossinger etc) døde og de øvrige ble gravlagt i massegrav - som man kanskje vil finne en dag.

[Per Nermo]

Remi: Jeg har trøbbel med kronologien på de her omtalte. Ole Schjelderup (nest yngste barn av Magdalene/Malene S. og Peder Olsen Kierulf) ble sogneprest og prost i Stavanger. Han ble g. i 1706 og fikk barn i 1712 og 1714. Han skal være f. ca. 1675/1678. For hans mor Magdalene har jeg notert levetiden 1662-1722 og på hennes far igjen, Ole/Oluf Worm Schejelderup altså 1649-1679. Her blir det altså 2 generasjoner på 30 år ! Det kan selvsagt ikke stemmer at Oluf fikk Malene som 13-åring. Det kan såvidt passere at Malene fikk Ole som 16-åring. Hva er det som ikke stemmer her ?

[Remi Trygve Pedersen]

Jeg ser også dette problemet, men jeg har ikke noe svar på det akkurat nå.

Lassen sier at Ole Pedersen S. ble gift 6. juli 1706 i Stavanger. Dette har trolig Lasen funnet i ei kirkebok.

Eneste opplysning jeg har om Magdalene er at hun levde i Kristiansand i 1710.

Som sagt så er det antatt at hun er datter av Oluf, men siden det bare er antatt, så er det jo ikke sikkert.

Dette må jeg se litt nærmere på.

Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Jeg kan komme med en teori om problemet nevnt i de to siste innleggene så kan vi diskutere det litt fram og tilbake.

Biskop i Bergen Jens Pedersen Schjelderup (1604-1665) gifter seg med Inger Olsdatter Worm (1621-1677) den 11. august 1638 i København. De får det første barnet 2. november 1640, nemlig Christina Dorothea. De andre barna kjenner jeg ikke til de nøyaktige fødselsår eller rekkefølgen på dem.

De fikk disse sønnene i vilkårlig rekkefølge:

Thomas, Jørgen, Peder, Oluf Worm og Jens som jeg vet om. Jeg har opplysninger om at Jens og Inger fikk 11 barn, men jeg har bare navn på 10 av dem.

Av disse sønnene er Peder oppkalt etter farfar, biskop i Trondheim, Peder Jensen Schjelderup.
Oluf Worm er oppkalt etter morfar, professor i fysikk og medisin Ole Willumsen Worm.
Jens og Jørgen er navn som går igjen i Schjelderup-slekten, Thomas derimot er nytt.

Dersom vi skal legge til grunn at de brukte oppkallingsnormen som var mer eller mindre vanlig på den tiden, så bør første sønn være oppkalt etter fafar og andre sønn etter morfar. Det vil med andre ord si at Peder er eldste sønn og Oluf Worm er nr. 2. Eller evt. omvendt.

Og siden vi ikke vet med sikkerhet rekkefølgen på barna etter Christina Dorothea, så kan Jens og Inger ha fått sønner som barn nr. 2 og 3. Det vil mao. bety at Oluf Worm kan ha blitt født i 1641 til 1644. Da skulle vi være godt innenfor et mulig fødselsår på Magdalene i 1662. Da kan Oluf ha vært 18-21 år gammel da han fikk Magdalene (hvis nå Magdalene er hans datter). Jeg har ikke sett hennes fødselsår noe sted, hvor har du opplysningen om 1662 ifra?

Verre blir det mellom Magdalene og sønnen Ole. Simon Ellefsen har sine opplysninger fra noe Finne-Grønn og Munthe skrev i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift. Han oppgir ikke hvilket nr av tidsskriftet dette står i. Men Ole kan ikke være født så mye senere enn 1675 siden han blir immatrikulert i 1698 og tar cand. theol. i 1700. Det gir oss 13 år mellom Magdalene og Ole og det er for meg minst 2-3 år for lite.

En mulighet, med tanke på at Oluf Worm kan ha vært født så tidlig som 1641-1642, er at Magdalene kanskje er født så tidlig som 1658-1659. Da er hun i så fall 16-17 år gammel da hun får Ole i 1675, dersom Ole er født i 1675.

Det vi kanskje bør prøve å finne ut av først er fødselsårene til barna til Peder Kjærulf og hustru Magdalene. Deretter kan vi kanskje prøve å nøste opp når Magdalene kan være født og evt. hvem som var hennes mor, for det har jeg ingen anelse om enda.

Da har jeg luftet noen tanker og så får vi prøve å arbeide videre ut ifra dette. Dersom det er noen huller i tankerekken min så si gjerne ifra.

Remi

[dn03022]

Det går ikke, Ole var ganske ung i 1676, antageligvis tidlig eller midten av 20-årene. Jeg vil heller gjette på at fødselsåret ca 1649 er for tidlig for ham, og at 1651 er mer rimelig. (Man ble student lenge før man var 20.)

[Remi Trygve Pedersen]

Hvorfor går det ikke? Og hva er kilden din til at Ole måtte være ganske ung i 1676? Ikke at jeg trekker dine slutninger i tvil, men vil gjerne ha en begrunnelse.

Ovenstad sier i sine militærbiografier at Oluf var kapteinløytnant i begynnelsen av 1676. Kaptein ved Statholderens Livregiment dragoner 1676. Død 19/7 1678, "schut paa Hissingen".

Hvor gammel er yngste alder for en kapteinløytnant, kaptein og evt. oberst (selv om jeg ikke tror han ble oberst) i siste halvdel av 1600-tallet?

Jeg er klar over at man kunne bli student lenge før en fylte 20 på 1600-tallet. Oluf ble student i 1669 i følge Delgobe, men det behøver vel kanksje ikke å bety at Oluf ble student i så ung alder.

Men det jeg er interessert i er hva slags informasjon du bygger ditt utsagn på eller om du postulerer at Oluf ble student mellom 15-18 år gammel ut fra at det var vanlig på den tiden eller om du har noen spesifikke opplysninger.

Dersom Oluf er født så sent som 1651 så kan han i hvertfall ikke være far til ei Magdalene i 1662 som gifter seg og får barn i 1675, så enten er ikke Magdalene Oluf sin datter eller så må vi finne på noen andre teorier som gjør at dette er mulig.

Remi

[dn03022]

Ole var våren 1675 sjef for en mindre avdeling ryttere, jeg antar at graden da tilsvarte løytnant, hvilket på den tiden forutsetter en alder anslagsvis 22 år pluss minus. Det var mye mannefall da kampene tok til, og da steg man raskt i gradene, så det er det inne noe å legge vekt på.

[gj02979]

Jeg har et problem med:

Thomes Kristensen født 1621 i Beitstad i Nord-Trøndelag og død 1715 på Langnes i Beitstad.

Hans foreldre:
Christen Jurgens f.1598 d.1665, kom til Beitstad som kapellan i 1644. Dette embede hadde han i 20 år. Da ble han utnevnt til sogneprest, men døde året etter (i register over prester i Innherad heter han ikke Jurgens men Jørgensen). Gift ca.1620 med
Ane Jørgensdatter Scheldrup, etter at hun ble enke giftet hun seg med den nye sognepresten i Beitstad, Michel Augustiniussen.

Jeg har lett og lett på internett, men bare funnet Anne Jørgensdatter Schelderup f. ca. 1640, og der stemmer jo ikke med tidspunkt for giftemål og fødsel. Denne Anne var datter til Jørgen Schelderup (1605-1657) og Anne Busch (1630-1680).
Så henne kan det ikke være. Men "min" Ane må ha en forbindelse til Schelderup som jeg ikke klarer å finne.

Er det noen der ute som vet noe og kan hjelpe?

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Irene.

Jeg må nok trolig skuffe deg med å si at opplysningene dine er feil.

I Svein Tore Dahls "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" står der om prestene i Beitstad:

Anders Jensen, sogneprest til Beitstad 1617-1664. Gift 2 ganger. Kvinnen i 1. ekteskap er ikke nevnt med navn, men hustruen i 2. ekteskap er Anna Jørgensdatter Schjelderup, datter av Jørgen Pedersen Schjelderup, sogneprest til Skogn. Anders Jensen hadde 1 sønn og 2 døtre i 1645, og fikk ei datter til med Anna. Kjente barn er fra 1. ekteskap: Guru, gift med Hr. Jens Augustinusen på Inderøy; Maren gift med kapellan og neste sogneprest til Beistad Christen Jørgensen; og en sønn vi ikke vet navnet på. I ekteskapet med Anna fikk han datteren Karen gift med Melchior Andersen Riber på Hitra.

Christen Jørgensen, sogneprest til Beitstad 1664-1665. Gift med en datter av formannen Hr. Anders, det er nærliggende å tro at dette var den Maren Andersdatter som senere nevnes som gift med kapellan Jørgen Willumsen, dette også fordi at Hr. Jørgen hadde stebarn som heter Christensen til farsnavn. Christen hadde disse barna: Jørgen, Ane, Karen, Margrethe og Dorthe.

Michel Augustinussen, sogneprest til Beistad 1665-1684. Ble den 8. juli 1665 gift med Ane Jørgensdatter Schjelderup, enke etter Hr. Anders Jensen til Beistad. Dette blir også bevist da det i 1676 kommer fram at Hr. Michel har ei stedatter ved navn Karen Andersdatter. Barn av disse to er: Gisken, Elisabeth, Andreas, Anna, Augustinus, Jørgen og Mille.

Så, Maren, som Christen Jørgensen trolig var gift med, er altså ei stedatter av Anna Jørgensdatter Schjelderup og ikke ei ekte datter siden hun er født i Anders Jensen sitt første ekteskap. Hvem Anders var gift med i første ekteskap vet vi ennå ikke.

En annen ting jeg legger merke til er at Thomes, som du nevner, ikke er nevnt blant Christen sine barn i Svein Tore Dahl sin bok. Men det behøver jo ikke å bety at ikke Christen også var gift 2 ganger og at Thomes er fra første ekteskap og er voksen når Christen dør. Ellers så er det nevnt at Christen var kapellan i Beitstad fra 1644(1640)-1664. Men dersom Thomes er født i 1621, så var ikke Christen kapellan i Beitstad på den tiden Thomes var født.

Hilsen Remi

[gj02979]

Takk for oppklaringen. Som du sier kan Thomes Kristensen Langnes 1621-1715 være sønn av Christen fra et ekteskap før ekteskapet med Maren Andersdatter. Christen Jørgensen var 23 år i 1621, så det er mulig. Men jeg stopper foreløpig ved Thomes. Tusen takk for opplysningene!

[Per Nermo]

Remi, jeg har "sett" 1. kone til Hr. Anders Jensen til Beistaden oppført med navnet Karen Nathanaelsdatter Buch (fra Åfjord), men jeg ser jo av kronologien at denne 1. kona vel må være f. rundt 1600, og det stemmer dårlig med barna til Natanael Hansen Buch i Åfjord, som selv vel er født omlag på denne tida (barn: Karen, Peder g. Margrethe Sommer, Christence, g1. Rasmus Jensen Gamborg og g2. Gjert Gjertson Mumme, hans 3. kone).

Som navn på denne 1. kona har jeg også sett 'tippet' (?) 'Liusbeth'. Jeg har dessuten sett opplyst at Anders Jensen i sitt 2. ekteskap også skal ha hatt enn sønn, ved navn Anders.

[Per Nermo]

Irene, du sier at Christen Jürgens (Jørgensen) kom til Beitstaden (som kapellan) i 1644, men sier samtidig at sønnen (?) Thomes var født i Beitstaden i 1621. Dette henger ikke helt sammen. Hva er kilden til informasjonen om Thomes' foreldre ?

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Per.

Nathanael Hanssøn Buch er i følge Vigdis Eilertsen på DIS-Treff født 1613 i Åfjord. Dette er en kildebelagt opplysning hos henne, men hvilken kilde det er vet jeg ikke. Dette betyr i hvertfall at sannsynligheten for at Anders Jensen som er født i 1617 gifter seg med datter til en som bare er 4 år eldre anses som liten.

Du tipper på ei som heter Liusbeth. Man skal være forsiktig med å tippe. Det kommer helt an på kilden tipset kommer fra. Før jeg vil kommentere noe mer så må jeg vite mer om kilden din.

Jeg aner fremdeles ikke navnet på Anders Jensens 1. hustru.

Når det gjelder denne Anders, som skal ha vært Anders Jensens sønn i ekteskapet med Anna Jørgernsdtr. S., så tror jeg at du kan stryke han helt. Jeg så også han en gang i tiden, kilden min til den opplysningen var Alf Inge Johnsen, men jeg ser at han har fjernet Anders fra sine sider nå, så han har vel kommet på andre tanker han også.

Hilsen Remi

[Per Nermo]

Remi;

Anders Jensen ble iflg. Prestehistorien sogneprest i Beitstaden fra 1616, og må altså være født minst 25 år tidligere, antakelig rundt 1590 eller litt før. (Jeg skrev ellers en 'u' for mye i 'Lisbeth', som forøvrig ikke er 'mitt tips'. Jeg har ikke notert kilden).

[Remi Trygve Pedersen]

Du har helt rett, Per, når det gjelder Anders Jensen sin virketid i Beitstad. Jeg feiltolket 1617-1664 som jeg skrev i et tidligere innlegg her til å være hans levetid, men det er så klart hans virketid som sogneprest til Beitstad.

Altså, Anders Jensen var i følge Svein Tore Dahls bok "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" sogneprest til Beitstad fra 1617 til 1664. Og da må han nødvendigvis være født minst 25 år tidligere.

Men hvem som var hans første kone har jeg ikke noe svar på.

Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Jeg går tilbake til mitt innlegg 11. november 2006 angående Christen Schjelderup.

Klokker Anders Jensen Schjelderup i Fyresdal dør i 1766. Han fikk 8 barn med sin kone Lisbeth Frantsdatter. Han fikk barn mellom 1749 og 1766. Et av barna heter i følge bygdeboka for Fyresdal, Kristen. Tidsrammen for ovennevnte Christen i Porsgunn og denne Kristen født i Fyresdal er nokså sammenfallende, så det er vel en stor mulighet for at skomaker Christen S. i Porsgunn er samme person som Anders sin sønn Kristen.

Dette gir meg derimot et nytt problem.. Anders sin far, Jens Christensen S., klokker i Kviteseid og kommer dit i 1718 som halvlærd studiosus. Han dør i Kviteseid, og blir jordpåkastet 28.11.1782 i Kviteseid. Kirkeboka sier at han da er 94 år gammel og har vært klokker i Kviteseid i hele 64 år.

Hvor kom Jens fra og hvem er hans foreldre?

Kan det være en mulighet at hans aner kan gå tilbake til Christen Jenssen Schjelderup (1574-1622), gift med Adelus Lauritzdatter Lystrup og var sogneprest til Søgne. Men i så fall må noen ha tatt etternavnet tilbake for mine opplysninger sier at etterkommerne etter Christen Jenssen Schjelderup tok etternavnet Lystrup.

Remi

[Tore Kristiansen]

Jeg var i Riksarkivet i sommer og lette i militære kilder. I registret til

Riksarkivet, Kommanderende General I, ca. 1700-1767, Innkomne skrivelser, Partikulære breve II, a) ansøkninger om mil. og civile stillinger 1734-1767

kom jeg over følgende brev:
1747 20. februar P. Schielldrup i Fron ber om anbefalning
1747 12. juni P. Schielldrup vil ha Vinger Prestekald
1749 2. juni P. Schielldrup vil bli sogneprest i Stange (Hedemark)
1749 3. november P. Schielldrup vil bli sogneprest til Fron
1750 24. november P. S. vil til Sande i Jarlsberg
1751 19. april P. S. om Nes Sognekald

Jeg kikket på et par av brevene for jeg syntes det var rart at noen skrev til Kommanderende General og ba om å bli sogneprest. Det virket på brevene som om P. Schielldrup kjente KG og ba om å anbefale ham overfor kongen til disse stillingene. Dessverre noterte jeg ikke navnet på KG. Hvorfor brevene sluttet å komme i 1751, kan være at KG skiftet til en annen person eller at P. Schielldrup endelig fikk seg et embete

[Remi Trygve Pedersen]

Takk skal du ha, Tore.

Han som skrev brevene heter Peder Kjærulf Olsen Schjelderup. Han var Res. kap. til Fron 27/4 1742, Feltprest ved 1. Vesterlehnske nationale Infanterregiment fra 1/10 1743. Han fikk løfte om å få Stange kald den 30/6 1752 og ble sogneprest til Stange den 16/11 1753.

Født i Stavanger 29/8 1714 av foreldrene Ole Pedersen Schjelderup og hustru Elisabeth Jensdatter Godtzen, døpt i Stavanger 2/9 1714. Gravlagt på Stange 15/4 1761.

Han ble gift med Inger Margrethe Christensdatter Pram og de fikk 8 barn som jeg vet om mellom 1749 og 1761.

Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Det har dukket opp et brev skrevet av Susanna Lennersdaatter den 16. Januar 1583 angående en eiendomsoverdragelse fra henne til Dominicus Friis.

Det interessante i dette brevet er at Susanna skriver: :" [....], at Jeg medt min Kiere Suager Mester Jørgen sampt min søn Daniel Schielderups raad och samtycke haffuer affstaet och affhend, [....]"

Brevet kan dere se selv her: Lenke (Husk å være pålogget Slektsforum for å kunne se bildene.)

Så, slik det ser ut nå, så fikk Jens Pedersen Schjelderup og Susanna Leonardsdatter en sønn Daniel etter at den første sønnen Daniel døde før mars 1563, og det ser ut til at denne siste Daniel har vært nokså voksen i 1583.

Klarer vi å finne flere spor etter han, noen som kan vite noe mer om han? Er det trolig at jeg helst bør leite i Danmark etter han, siden han nesten ikke er nevnt i bevarte kilder i Norge?

Alle forslag mottas med takk.

Hilsen Remi

[Odd Roar Aalborg]

Daniel Schjelderup nevnes i 1576 på Leiv Skjerves nettside: http://leskjerv.seria.no/aner/0002/2079.htm.

[Odd Roar Aalborg]

Lenken fungerer visst ikke. Jeg tillater meg derfor å kopiere følgende avsnitt fra Leiv Skjerves nettside, fra omtalen av Truls Trulsson:

Sitat: ----Bergen Historiske Forening. Skrifter. NR. 41. 1935.
Olav Riste: "Jens Christensen lesemesters dagbok, side 97"
side 107. ANNO 1576:
"V. Julii. Anno Dominj 1576 accinctus itinerj in patriam Trugellus lauirentij haffnia vna cum domino Gabelo, et Daniele Schieldorpio."
Ristes kommentar side 117:
1576. Kvifor han her nevner at Truls Lauritsson no var "ferdabudd og drog fra Kjøbenhavn saman med herr Geble og Daniel Schjelderup", gjeng fram av det me seinare høyrer om herr Peder til Fana.---------Truls Lauritssøn er "kjøbsvend og foged" nemnd i NRR 3, s 325---
(sitat slutt).

[Odd Roar Aalborg]

Har fått beskjed om hva feilen med tidligere lenke er, så nå får vi håpe at den virker:

http://leskjerv.seria.no/aner/0002/2079.htm

[Remi Trygve Pedersen]

Dersom vi forutsetter at denne nevnte Daniel som følger Truls Lauritsson og herr Geble, er Daniel nr. 2, så blir spørsmålet: Hvorfor følger en gutt med disse herrene på en hjemreise fra København, og hva gjorde han i København? Han kan jo maks. være 13 år gammel i 1576.

Også vil jeg litt tilbake til det Absalon skriver den 7. mars 1563: "7 Martij, Dominica Reminiscere, loge som klocken slo fult sex, døde doctor Iens Schellerups søn Torbern, hues moder heder Susanna, og hans elste broder Daniel och elste søster, och den eniste igenleffuer Adrian.

8. Vart han begraffuen vdi kored i Domkirken hoes sin søster Katrine, som var kalled effter m. Christophers hustru predikanters thil S. Mortens kirke, och bar ieg Absalon baade de børn thil deris legersted."

Detter er eneste gang Absalon nevner Daniel. Torbern dør den 7. mars, Katrine kan tolkes som død tidligere, og Adriane lever med sikkerhet. Men hva forteller han egentlig her om Daniel. De fleste tolkninger jeg har sett på denne teksten er at Daniel er en av de to barna som Absalon bærer til graven, men kan det være at vi tolker dette feil. Kan det være at Absalon bærer Katrine og Torbern, og at Daniel og Adriane er de som lever?

Det er litt rart han han skriver så nøyaktig om Torbern sin død, men nevner ikke noe mer om Katrine og Daniel. Det er vel uten tvil at han bærer 2 barn til graven, men akkurat slik som teksten står, så er ikke jeg sikker på om det andre barnet er Daniel eller Katrine?

Hva mener dere?

Remi

[Odd Roar Aalborg]

Kan setningene muligens bety (i litt forkortet utgave):

--7. mars kl. 6 døde doktor Jens Schjelderups sønn Torbjørn, hvis mor heter Susanna og hans eldste bror Daniel og eldste og eneste gjenlevende søster Adriane.-- (Adriane antagelig da relatert til avdøde Katrine.)

-- 8. (mars) ble han begravet i Domkirkens kor hos sin søster Katrine, som var (opp)kalt etter hustruen til m. Christopher, predikant til St. Martins kirke, og jeg, Absalon, bar begge barna til deres gravsted.--- (Dvs. Katrine og Torbjørn. Betyr vel gjerne at Absalon har foretatt begge gravferdene, men på ulike tidspunkter?)

Synes det ser ut som om det er dette som er ment.

[dn19471]

Dersom den Daniel som Jens Christensen nevner i 1576 er Jens og Susannas sønn, må han

1) være født etter 1572, for ellers vil jeg mene at Mester Absalon hadde nevnt hans fødsel,

2) være identisk med Daniel, som Absalon omtaler i forbindelse med Torbens død i 1563.

Dersom han er født etter 1572, var han altså 4 år eller yngre under reisen i 1576, noe som synes helt usannsynlig.

Med andre ord, jeg har stor tro på at det kan ha vært en feiltolking av Mester Absalon, slik at Daniel faktisk ikke døde før 1563, men derimot levde opp.

Mvh
Arnfrid

[Remi Trygve Pedersen]

Jeg er enig med deg, Arnfrid, at mester Absalon hadde nevnt en ny Daniel sin fødsel dersom han ble født før 1572. Han nevner jo tross alt både Otto, Jens og Peder i henholdsvis 1565, 1569 og 1572. Det ville ha vært meget merkelig om han hadde utelatt noen barnefødsler til Susanna og Jens i perioden 1562-1572.

Etter 1572 kommer barna Marien, Ellin og trolig Christen. Siste sansynligvis født i 1574. Etter 1574 starter Susanna å bli så gammel at hun neppe kunne få flere. Og, som du sier Arnfrid, det er svært usannsynlig at en så liten gutt ville være med Jens Christensen på en tur til København.

Så, heller vi nå til at Daniel, nevnt av Absalon den 7. mars 1563, lever opp???

Remi

[dn19471]

JA!


Vi får håpe at det kan dukke opp flere brev eller andre dokumenter som kan sansynliggjøre det, men det er vel også slik at vi kanskje aldri finner beviser.

Jeg har bestilt Olav Riste: «Jens Christensen lesemesters dagbog» (BERGENS HISTORISKE FORENING SKRIFTER NR. 41.)

Hvilke kilder har vi mht Marien, Ellin og evt Christen? Jeg ser at Lampe nevner dem, men har vi samtidige kilder som omtaler dem?

Spangen har dem forøvrig ikke med i sin oversikt over Jens og Susannas barn. Han har følgende om barna;

1) Adriana gift 1571

2) Torbern 1562-1563

3) Otto 1565-1566

4) Jens f 1569

5) Daniel

6) Katarine

7) Peder f 1571

Med andre ord nevner han heller ikke at Daniel døde som barn, ei heller når han ble født. Han nevner forøvrig heller ikke at Katharine døde som barn, ...

Mvh
Arnfrid

PS! Litt forvirrende at debatten føres to steder nå.

[Odd Roar Aalborg]

Tolkningen av den første setningen ovenfor viser nettopp at Torbjørn dør, mens hans bror Daniel og eneste gjenlevende søster, Adriane lever videre. Sistnevnte er alene igjen av døtrene, etter at Katrine tidligere er død. Synes dette er lite tvilsomt.

[Odd Roar Aalborg]

Presiserer at min tolkning av setningene ovenfor er gjort på direkten i dette temaet uten at jeg har lest i DA 52195 på forhånd. Ser at flere av deltakerne der delvis oppfatter dette på samme måte, så da er det vel sannsynlig at det noenlunde stemmer.

[dn19471]

Har nå funnet avskrift av et dokument fra november 1567 der det står at Jens og Susanna hadde to barn, slik jeg tolker det da;

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 8&s=n&str=

«......adt wij haffue wplatt oc bygtt hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge then ene effter then anden, ein aff wore capitels grunder, liggendis paa Stranden strax neden for Scheleteus huus,.......»

Jens og Susanna hadde på det tidspunkt altså to barn, og det må da være Adriana og Daniel. Torben, Otto og Katarine var døde, mens Jens og Peder enda ikke var født.

[dn19471]

...Jeg registrerer imidlertid at noen på http://www.vestaberg.no tolker dette slik;

........................................................
«Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et diplom/brev) at: «hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge ...»

- udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i ægteskabet.

Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død: «7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.» - Dette tyder på at kun et barn var i live 1563, datteren Adriane.»
.........................................................

På samme nettside refereres lagmann i Fredrikstad Olaf Holk (1541-1606);

«Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana; othe disse Börn: Peder, Marien, Adriana, Ellin.»
........................................................

Igjen samme nettside;

har denne referansen vedr Daniel Jensen Schjelderup: Kirkehist. Saml. I, s. 271

Arnfrid

[Remi Trygve Pedersen]

Angående den siste referansen din, Arnfrid, fra Kirkehist. Saml. I, side 271. Der står: Daniel omtales i et dansk"opladelses breff, huilket d. Jens Skelderop haffde Wdgiffuet thil sin Søn Daniel Jenssøn Skelderop".

Jeg vet ikke når dette brevet skal være skrevet.

Denne debatten er også på Digitalarkivets brukarforum, der denne delen startet: Lenke.

Selv om det kan virke forvirrende å ha dette i to forum så er årsaken til at jeg også nevner samme problematikken her, at jeg tror vi klarer å få flere personer til å se innleggene, som også vil gi en større aktivitet for å finne ut av spørsmålene vi stiller.

Remi

[dn19471]

Jens Christensen lesemesters dagbok:

ANNO 1576
V. Julii. Anno Dominj 1576 accintus itenerij in patriam Trugellus laurentij haffnia vna cum domino Gabelo, et Daniele Schielorpio.

Olav Ristes kommentar:

1576.
Kvifor han her nemner at Truls Lauritsson no var »ferdabudd og drog til Kjøpenhamn saman med herr Geble og Daniel Scheldrop«, gjeng fram av det me seinare høyrer um herr Peder til Fana. Geble er verbror til herr Jens og Daniel må vera son til bispen, men i so fall kann han ikkje vera so langt ute i rekkja av borni som Lampe set han (nr. 6), f. etter 1571. Truls Lauritsson er »kjøbsvend og foged«, nemnd i N. Rigsregistranter 3, s. 325.

Mvh
Arnfrid

[Remi Trygve Pedersen]

Ja, Arnfrid, selv om ingen av barna er nevnt i brevet fra 1567 så er det vel ikke tvil om at det kan tolkes til at "børn" er et flertallsord. Selv om odene "begge theris" kan vise tilbake til foreldrene og ikke til barna.

Men vi kan rekapitulere hva vi vet om barna fram til 1567.
Adriane lever og hun er barn nr. 1.
Daniel, som vi prøver å finne ut om.
Katrine er uten tvil død før eller i 1563.
Torbern dør 7. mars 1563
Otto dør 23. oktober 1566.
Neste barn, Jens, blir født 28. juni 1569.
Så i 1567 er det bare barna Adriane og Daniel som lever som vi vet om.

En 4. mulig samtidig kilde kan være det brevet som det referes til i Kirkehist. Saml. I, side 271. Jeg har referert følgende tekst: Daniel omtales i et dansk "opladelses breff, huilket d. Jens Skelderop haffde Wdgiffuet thil sin Søn Daniel Jenssøn Skelderop". Jeg vet ikke når det kan være skrevet. Men dersom noen har noen kontakter i Danmark, som kan se i denne boken, så hadde det vært fint.

Hilsen Remi

[dn05604]

Remi, i et tidligere innlegg skriver du at du har navn på 8 barn til Peder Kjærul Olsen Schjelderup og Elisabeth Jensdatter Godzen. Jeg kjenner til 4 f. i Stange og ei Elisabeth Olava som fleree oppgir å være født 1755 i Stange. Det er hun ikke, tror heller 1752 men vet ikke hvor.. Vet du da navnene på de 3 andre og hvor/når de 4 er født?

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Hans.

Det blir alltid oppdateringer av databaser når en kommer over ny informasjon så tallet på barn etter Peder Kjærulf Schjelderup og hustru Inger Magrethe Pram er nå 7.

Disse er:
1. Christen Pram, han er 52 år gammel i folketellingen for 1801 da boende i Slagslunde, Ølstykke, Fredriksborg, Danmark, hvilket gir et fødselsår rundt 1749, konfirmert 27. okt. 1765 Løten 15 år gammel, gift med Anne Jensdatter, født ca. 1760 (42 år gammel i samme folketelling). 7 barn.

2. Elisabeth Olava, født ca. 1752 (49 år gammel ved folketellingen 1801, da boende på Vestre Grimseth, Løten), konfirmert 18. okt 1767 Løten 15 år gammel, død 15. feb. 1829 Vestre Grimseth, Løten, gift 6. jan. 1778 med Jørgen Olsen Grimseth, født 1750 (døpt 13. juni 1750). 5 barn.

3. Jens Godsen, født 9. des. 1754 Stange prestegård, døpt 12. des 1754 Stange, død og begravet 21. des 1754 Stange.

4. Peder, født 14. mars 1757 Stange prestegård, døpt 18. mars 1757 Stange. Ikke funnet død i Løten 1761-1774. Ikke funnet konfirmert i Løten 1771-1774. Ikke funnet død i Stange 1757-1765. Uvisst videre skjebne.

5. Elsebeth Magdalene, født 6. des. 1758 Stange prestegård, døpt 7. des 1758 Stange, død og begravet 9. nov 1759 Stange.

6. Elsebeth Magdalene, født mars 1760 Stange prestegård, døpt 4. mars 1760 Stange, død februar 1762 Stange prestegård, begravet 12. feb. 1762 Stange.

7. Petronelle, født april 1761 Stange prestegård, døpt 5. april 1761 Stange, konfirmert 20. okt. 1776 Løten 16 år gammel, død 27 feb. 1786 Christiania. Døde barnløs.

Hilsen Remi

[dn11335]

Er noen som har sett på skifte etter Christen Pram 28. nov. 1786.

Der skal Peder være myndig og Peronelle være gift ved Christiana.

Når ble Peder Kjærulf Schjelderup og Inger Magrethe Pram viet?

Mvh
Michael

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Michael.

Jeg har dessverre ikke svarene du er på jakt etter, men du kan finne noen opplysninger i NST 14, side 8-10, der tror jeg det står noe om slekten Pram.

Utover det tror jeg du må lese skiftet i skifteprotokollen for Sør-Gudbrandsdal. Jeg har ikke gjort dette selv ennå.

Kirkebøkene før 1799 for Fron i Gudbrandsdal der hvor Peder og Inger mest trolig er gift, gikk dessverre opp i røyk da prestegården brant ned i 1806. Så nedtegnelsen for vielsen deres er trolig gått tapt for alltid.

Hilsen Remi

[dn11335]

Ole Nilsen Schjelderup (1741-1802) ble gift 26/5 1778 i Hadsel med Anna Severina Bogarth http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-56

[dn21587]

Ellers så må dere bare si ifra om dere trenger data på personer som tilhører slekten Schjelderup. Jeg har registrert snart 10000 av dem og mesteparten før 1850. Jeg kan sikkert være behjelpelig med en del. Hilsen Remi

Her kan jeg ikke dy meg og hopper på tilbudet. Ser av en påbegynt anetavle at jeg finner en Søren Schjelderup titulert som prem.løynt og gift med Bolette Christine Randulff.

Deres dater Riborg Schjelderup fører på sedvanlig vis frem til meg. Riborg var født 11. juli 1749 på Støren og døde 9. mars 1782 i Trondheim.

Med vennlig hilsen Lars N. Randby

[dn11335]

Søren Pedersen Schjelderup 1710-1753 gift 3 ganger, var sønn av Peder Sørensen Schjelderup 1662-1737 og Birgitte Brix 1673-1742.

Foreldrene til Peder S. Schjelderup var Søfren Hansen 1623-1679 og Anna Pedersdatter Schjelderup 1627-1701. Hennes foreldre var biskop Peders Jensen Schjelderup 1571-1646 og 2. hustru Gisken Hermansdatter Lange 1590-1640.

Gisken sine foreldeldre var Herman Hansen Lange 1548-1597 og Brigitta Jacobsdatter Fincke 1558-1642. De var 3 meninger.

Du finner mye om disse på nettet.

Mvh Michael

[dn21587]

Takker så meget. Nå må jeg kjøpe meg bredre skjem for å få plass til disse nye forfedrene

[Remi Trygve Pedersen]

Helt riktig det Michael sier.

Søren Pederson Schjelderup fikk et uekte barn med Beret Rasbech, døpt i Domkirken i Trondheim den 11.04.1740.

Han giftet seg med Theodora Maria Lemche og fikk med henne 4 barn mellom 1742 og 1748. Hun dør i februar 1748 i Støren.

Han gifter seg deretter med Bolette Christine Jensdatter Randulf som dør 2. august 1753 i Støren. De fikk 2 barn sammen.

Ellers så kan du finne du finne mye om slekten Schjelderup og andre norske slekter her, deriblant slekten Randulf: Simon Ellefsens Norske slektssider Som vanlig så bør opplysninger funnet på slike sider sjekkes opp mot primærkilder, selv om Simon gjør en meget god jobb.

Hilsen Remi

[dn19563]

Hei

Vet noen hvem som var foreldre til Søster Jensdtr. Schieldrup f. ca. 1724 d. 1791.?
Hun ble gift i Sømna i 1752 med Erik Jonsen. Hadde to barn før ekteskapet, begge med menn i Brønnøyområdet.

Hilsen Ann.

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Ann!

Noen spørsmål:

Hun er bare kalt for Søster Jensdatter ved vielsen med Erik Jonsen i 1752, og hun er kalt Søster Jensdatter Sund da hun blir gravlagt i 1791.

Hvor har du det fra at hun bruker etternavnet Schjelderup?

Og hvor har du funnet opplysningen om at hun hadde 2 barn før ekteskapet med Erik Jonsen? Og bruker hun navnet Schjelderup ved disse hendelsene? Har du primærkilder?

Jeg har ingen Jens Schjelderup som passer å være hennes far, men hun kan jo ta navnet fra morsiden sin. Men først vil jeg vite hvor sikkert det er at hun i det hele tatt er en Schjelderup og ikke bare døpt det navnet. Jeg kan som sagt ikke se at hun bruker navnet hverken ved vielsen eller gravleggelsen hennes.

Nå skal det også være sagt at Jens er at av de vanligste navnene i slekten Schjelderup siden den første Schjelderup i Norge het Jens. I tillegg er navnet Søster brukt første gang i slekten i 1641 og 2. gang av hennes barnebarn Søster Fürstenberg i 1723, men begge disse er i Bergen og dette er de eneste jeg vet om som bruker navnet Søster.

Hilsen Remi

[dn19563]

Hei.

Det eneste jeg vet om damen har jeg fra boken " Sømna, Gård og slekt", bind 2. Der står det Søster Jensdtr. Schieldrup f. ca. 1724 d. 1791 på Sund.

Hun hadde barna: Anna Pedersdtr. f.1748 brø. Far var Peder Garbrandsen Bech Nordhus Brø. og Søren Kristensen f.1751. Far var Kristen Nilsen Lavollen Brø.
I ekteskapet med Erik fikk hun fem barn, Elen f.1753, Marie f.1757, Brynold f.1759, Jens f.1762 og Johannes f.1768.

Søster og Erik bodde på Kvaløya ytre i Sømna. Men som sagt alt ifølge bygdebok og ikke primærkilder.

Hilsen Ann

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Ann.

Da hun blir Publice absolveret Dom. XIII Trin. 1748 blir hun kalt Søster Jensd. Nordhuus.

Lenke.

Det samme blir hun kalt ved Ane sin dåp på motsatt side Dom. XXI Trin. Merk at 2 av fadderne heter Jensd. Brønøe. Kan dette være søsken av Søster? De har fornavnene Margrete og Beritte.

I 1751 er hun Publice absolveret Dom. Septuag.

Lenke

Her står: Publice Abolverede for Synd mod det 6te Bud: Christen Niels Lavolden, En Givt Mand, og Søster Jensd. Torget som af han er besvangret.

Dåpen til Søvren finner du her, øverst høyre side, Dom. Rogate: Lenke

Her blir hun kalt Søster Jensd. Torget og det er ingen andre barn av noen Jens blant fadderne.

Det ser ut for meg som om hun trolig kom fra Brønnøy og ikke fra Sømna, dette med bakgrunn i hennes oppholdsted på Nordhus og på Torget ved disse to uekte barnas fødsler. Det kan også være interessant å finne ut om Margrete og Beritte Brønøe kan være hennes søstre.

Nå er der vel ikke bygdebøker for Brønnøy, så dette kan vel kanskje bli vanskelig å finne ut av, men kanskje du kan finne noe informasjon på biblioteket i Bodø.

Hilsen Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Søster Jensdatter ikke døpt i Brønnøy i årene 1722-1726.

Så enten er hun født før eller etter, eller så er hun døpt et annet sted.

Remi

[dn18596]

Ett nytt problem.

Jeg ser i FT 1801 for 1866 Hassels i Nordland (lenke) at Catarina Schieldrup (36 år) og Niels Olsen (46 år) har en datter, Maren Nielsdtr 11 år. Datteren er en av noen få kandidater til å være min 3 oldemor, Maren Sophie Nielsdtr (Bloch). Hun giftet seg i så fall i Øksnes 1817. Ved vigsel står hun som Maren Bloch, ved barnas fødsel og konfirmasjon også som Maren Nielsd etc.

Kirkeboken for Hadsel i 1880-åra er mildt sagt noe vanskelig å lese, så om andre kan hjelpe med informasjon tar jeg med stort takk imot hjelp.

Niels

[dn18596]

Hei,

Jeg har fått bekreftet, indirekte, men ganske sikkert at dette er den familien jeg var ute etter Lenke . Jeg har nå Maren Sophies foreldre og noen flere på hennes fars side. Ingen av disse er nevn med navnet Bloch. Kan det komme fra Catarinas side? Jeg er fortsatt interessert i opplysninger om henne.

Niels

[Remi Trygve Pedersen]

Dom. 9ma a Trinit 1800 blir Enke-Mand Niels Ols. Klerk Ekern Ægteviet til Pigen Catrina M. Schielderup. Permanent sidelenke venstre side, venstre kolonne.

Jeg arbeider med å finne ut av hvor hun passer inn i slekten Schjelderup.

Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Ellers så kan jeg opplyse om at det ikke stemmer som Steinar Olsen sier i innlegg 8 under Brukarforum i lenken du viser til Niels, at Niels Olsen og Catarina Schilederup ikke fikk barn, fordi hun blir introdusert i Hadsel kirke Dom. 4. post Pasc. 1801, Permanent sidelenke, venstre side, høyre kolonne. Hvilket skal bety at de fikk et barn sammen. Nå dør Niels like etterpå, på samme side, så de fikk sikkert ikke flere. Jeg har ikke funnet noen barnedåp, så trolig var barnet dødfødt eller døde like etter fødselen.

Hilsen Remi

[dn18596]

Takk Remi for dine kommentarer. Det virker som min an-mor Maren ikke var en Schjeledrup. Hvordan hun ble Bloch får jeg stri med i et annet forum.

Det er jo flere Schjelderup i samme område i FT 1801, men om de er i slekt framgår jo ikke av folketellinga.

Mange hilsener
Niels

[dn19563]

Hei.

Var innom Familysearch og fant kun en person døpt Søster Jensdatter på 1700-tallet, og hun het i tillegg også Schjeldrup. Lurer på om ikke dette kan være "min"Søster?

I så fall ble hun døpt 11.feb. 1721 i Nykirken, Bergen.
Foreldre: Jens Pedersen og Anne Dorothea Wrangel.

(På Simon Ellefsens slektside ser jeg at det er giftemål mellom Schjelderup og Wrangel, kanskje besteforeldre??)

Hilsen Ann

[dn11335]

Jeg finner Anne Taralsdatter Schelderup gifter seg 18/9 1744 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-224 i huset (Vår Frue sogn, Trondheim) med Lars Iversen Kiempe. Hun var enke etter billedhugger Eric Kaalstrup.

Hvem var hennes foreldre?

Publice absolverede 17/12 1734 Vår Frue kirkes sogn nevnes en Nicolaj Schelderup http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-248 som utlagt barnefader for et barn døpt på Lade. Moren var Berithe Nielsdatter.

Hvem var denne Nicolaj Schelderup?

Mvh Michael

[Remi Trygve Pedersen]

Du er nok inne på der, Ann.

Søster Schielderup, født 1641, død 1729, var 1. gang gift med Hieronymus Bergholtz. De ble forlovet i 1671 og ble skilt i 1683. I 1686 nevnes Søster som ektefelle til Ananias Engelbrektson Wrangel. Hvor de bor har jeg ikke klart å finne ut av. Neste notis jeg har klart å finne om dem er 24. feb 1695 da sønnen Pitter blir døpt i Os. Anne Dorothea er nok født tidligere enn dette, men jeg har ikke klart å finne hennes dåp ennå. Så jeg er enig med deg at sannsynligheten er stor for at Søster Schjelderup Jensdatter er barnebarn av Søster Schielderup og Ananias Wrangel, men jeg har ikke klart å finne noe bevis ennå.

Hilsen Remi

[Remi Trygve Pedersen]

Hei Michael.

Jeg vet ikke hvem som er foreldrene til hverken Anne eller Nicolaj.

Men Taral høres for meg ut som å være et navn som er mye brukt på sørlandet.

Det er jo også en mulighet at de har tatt tilbake slektsnavnet Schjelderup fordi en bestemor eller oldemor har hatt det, men dette blir bare teorier fra min side.

Jeg skal prøve å leite litt etter opplysninger om dem.

Hilsen Remi

[dn19563]

Hei igjen.

Fant en Annanias Ingebrigtsen Wrangel Molde år 1717-1722 i skifteregisteret for Sunnhordaland 1668-1859. Kanskje samme mann? (Får ikke til å legge ut lenke )

Hilsen Ann

[Remi Trygve Pedersen]

Ikke bare kanskje samme mann, Ann, men det er samme mann. Ananias bodde og eigde gården Moldegård i dagens Os kommune.

Til Michael: Denne Nicolaj som blir utlagt som barnefader er nok Richard Nicolai Schjelderup, sønn av Peder Pedersen Schjelderup og Lucie Hagerup. Han er født i 1716, så det er ikke umulig at han kan bli barnefar i 1734.

I kirkeboken for Lade i Strinda 1727-1780, side 234, høyrekolonne: Lenke står der: Dom Misericordis. Døbt Berithe Nielsdatters uægte barn, nafn: Karen Maria, udlegger til barnefader Richardt Schieldrup, tienende for Lagvei hos Etats Raad Dreier i byen. Så da skulle vel den saken være oppklart.

Hilsen Remi

[dn11335]

Hei!

Anne Taraldsdatter (Schjelderup) giftet seg 1. gang 1719 (trol. 24/10) i Domkirkens sogn http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-101 med Erich Pedersen Kolstrup/Colstrup/Kaastrup, f. ca. 1684, grl. 17/3 1738, 53 år 8 mnd 2 uker 1 dag gl. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-270

Barn som jeg fant:

1. Petter f. 1720 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-125

2. Gunner f. 1723/24 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-208 død 1741 18 år gml http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-275

3. Ane Martha f. 1726 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-282

I Trondheim finnes det flere Tarald i Trondheim, bl. a. en Tarald Ross, Taraldgården (vet ikke hvem som holdt til der).

Takk for oppklaringen av Richard Nicolai Schjelderup. Vet du hvor det ble av denne datteren?

Mvh Michael

[Remi Trygve Pedersen]

Hei.

Jeg er ikke så sikker på om dette er Ann sitt første ekteskap, for hvis jeg tolker vielsen hennes med Erich Pedersen Kolstrup riktig, så står der ".... trolofelse med Ann Tharaldsdatter Encke som har holt skiffte,"

Så trolig er dette Ann sitt 2. ekteskap, men hvem hun var gift med først vet jeg ikke.

Jeg vet ikke hvor det ble av den uekte datteren til Richard Nicolai fordi hun var like ny for meg.

Hilsen Remi

[May-Britt Ryeng]

En fersking dritster seg med ett spørsmål. Er det flere Schjeldrup slekter eller er det bare en? Har en del Schjelderup i min slekt ser jeg. Uten å ha finlest papirene, bare skummet igjennom er den første Schjelderup jeg finner hos oss:

Jens Pedersen Schjelderup, født på Fyen 1499, døde 1572. Studerte i København o.s.v.

Hører han til denne Schjelderup slekta?

Hans foreldre er Peder Jenssøn, Skellerup på Fyen og Maren Nielsdatter.

[Remi Trygve Pedersen]

Hei May.

Det er den første Schjelderup i Norge du har der. Men har er mest trolig født i enten 1509 eller 1510, og mest trolig født i Skjellerup, Hobro, Jylland og ikke på Fyn.

Han ble 2. biskop etter reformasjonen i Bergen og er stamfar til majoriteten av de som bruker slektsnavnet Schjelderup i dag. Jeg vil tippe på at mellom 90% og 100% prosent av alle ved navn Schjelderup eller varianter derav som har levd i Norge siden 1550-tallet er etterkommere av Jens Pedersen Schielderup, så sannsynligheten er stor for at "dine" Schjelderup'er er etterkommere av Jens.

Hilsen Remi

[May-Britt Ryeng]

Ok Nå har jeg ingen bekreftelser på dette, men får se..det blir jo spennende.

[Remi Trygve Pedersen]

Du kan jo fortelle meg hvem du har så kan jeg med stor sannsynlighet fortelle deg vedkommende Schjelderup sine aner. Jeg har pr. dags dato 8951 direkte påviste etterkommere, så har jeg i tillegg en del som jeg ikke har klart å lenke tilbake til Jens Pedersen Schielderup selv.

Hilsen Remi

[May-Britt Ryeng]

Nå har jeg ikke kommet til den grenen av slekten ennå. Driver å hopper litt i mellom her Men jeg sitter altså med en slektsrapport gjort for 20-30 år siden kanskje. Det er ut fra denne jeg leser om Schjelderup.

Første Schjelderup som nevnes i denne rapporten er Lensmann Jochum Pedersen Schjelderup, Skjerstad født på Kvarv i Sørfold 1712. En vrien kar og en flittig begersvinger står der.. pluss en del mer.. ble avsatt som lensmann i 1771. Dømt til å stå i gapestokk ved kirken på Skjerstad 3 søndager.. samt litt mer..

Så er det hans far pastor Peder P Schjelderup o.sv Her er flere navn om du trenger dem, men siden historien over er så pass spesiell vil jeg tro at den vil fortelle om det er i riktig slekt eller ikke

[Remi Trygve Pedersen]

Hei May.

Jochum Pedersen Schjelderup, døpt 7 nov. 1712 i Rørstad, gift 3 ganger. 1. den 13. jan. 1733 i Rørstad, Sørfold med Gertrud Pedersdatter, 2. den 23. okt. 1735 i Skjerstad med Malene Helgesdatter., 3. den 26. juli 1769 i Skjerstad med Malene Hartvigsdatter. Han fikk ei dødfødt datter i 1. ekteskap, 5 barn som jeg vet om i 2. og 5 barn som jeg vet om i 3. ekteskap.

Jochum er fetter til min 5. tippoldemor.

Jens Pedersen Schielderup er Jochums tipptippoldefar.

Jeg har 304 etterkommere etter Jochum i 10 generasjoner pluss 104 ektefeller til disse 304. Så det er dessverre ikke den linjen jeg har arbeidet mest med. Derimot så har jeg alle hans aner, på hans far Peder Pedersen Schielderup sin side, fulltallig i 4 generasjoner og mangler bare 3 par og ei hustru for å få den 5. generasjonen fulltallig.

Så navnene på de fleste av dem har jeg nok, men historier om dem er alltid interessante.

Hilsen Remi

[gj05848]

Du har ikke ei Kristine Marie Schelderup i dine papirer vel....? Det eneste jeg vet om henne er at hun er oppført som mor til Cornelius Pedersen født 04.07 1797. Cornelius' far er oppført som Peder Jonsen. Videre vet jeg at Cornelius bodde i Taskeby ved Skjervøy. Kristine Marie Schelderup er et så pass uvanlig navn i dette område at hun må jo være "sørfra" som vi sier her nord.

[Remi Trygve Pedersen]

Ikke er hun sørfra og ikke heter hun Kristine Marie, derimot så er navnet hennes Cathrina Maria. Og hennes mor, Karen M. Johansdatter Schjelderup og hennes morfar Johan Peter Rasmussen Schjelderup er begge født, oppvokst og bosatt i Skjervøy. Hennes morfars far, Rasmus Anderssen Schielderup kom til Skjervøy for å tiltrede som sogneprest der i 1724.

Dåpen til Kornelius finner du her den 10. september 1797: Permanent sidelenke

Og dåpen til Cathrina Maria finner du her på høyre side, Dom. 19. p Trinit. 1777: Permanent sidelenke

Som du ser er begge uekte barn, det er sikkert noe som er smittsomt i slekten

Hilsen Remi