Mattis Størssøn ca. 1500 - 1569. Lagmann, Bergenshumanist

[gj03376]

Lagmann på Agdesiden før han blir Lagmann i Bergen og Gulating fra 1539-1569.

Forfatter en del manuskripter bla.: "Den norske krønike" etter Snorre.

Skal visstnok ha en sønn: Hr. Størk Mattissøn, sogneprest i Askevoll, Sogn og Fjordane, og ha eid jordegods i Hardanger (Kilde: bygdebok for Askvoll).

Er det noen som har informasjon om ham og hans opphav?

Er alle lagmenn på denne tiden av adelig herkomst?

Hilsen Stein L.

[dn03022]

Det burde være ganske sikkert at de norske lagmennene på 1500-tallet hadde blandet slektsbakgrunn, både adelig, borgerlig, og utenlandsk bakgrunn, forruten, for flertallet, en bakgrunn fra bondestanden. Jeg har aldri støtt på opplysningen om Mattis Størssønns slektsbakgrunn.

Men jeg synes det er viktig å poengtere at de norske lagmennene på 1500-tallet nøt såpass høy anseelse og status, ikke bare i den norske bonde- og bybefolkningen, men også i hoffkretser i Danmark, og at de ble regnet for jevnstilte med adelen, og som en del av denne. Lagmennene på 1500-tallet bør derfor ansees som adelige i kraft av sine embeder, selv om de hadde uadelig bakgrunn.

Ved kroningsseremonien i København av Christian IV 1596, ble opptoget gjennom byen organisert med kongen og nærmeste kongefamilien først, dernest øvrige medlemmer av kongefamilien samt utenlandske fyrstehus, deretter fulgte riksrådet, så kom de norske lagmennene, og deretter et par hundre medlemmer av den danske adelen, inkludert henved 30 norske adelige. Så fulgte resten av hoffet. De norske lagmennene deltok også som likeverdige med adelen ved de norske kongehyllingene 1582 og 1591. Av seglene fra disse hyllingene ser vi at lagmennene i langt mindre grad enn den øvrige adelen første adelsvåpen.

[gj03376]

Takk for svar. Interessant dette om lagmennenes posisjon på den tiden. Hans angivelige sønn Størk Mattissøn blir titulert Hr. Mulig det er på grunn av hans rolle som sogneprest i Askevoll, eller kan det ha noe med familiebakgrunn å gjøre?

[dn03022]

Hvis han var sogneprest skulle han jo tituleres "herr" ("Hr.") i likhet med andre prester, uansett familiebakgrunn.