Moderator: MOD_nyhetsgrupper
Dagfinn Hopen:
Hei!
Ved oppslag i "Døypte i Inderøy 1733-1762" finner jeg min Guro Olsdatter
Sand, Født: 13.10 År: 1759 Døpt: D: 19. Hvilken dato er "D: 19"?
"D" må vel vere "(Dies) Dominica" = sundag; og 19 må vere 19. etter
trieining. Altså 19. s. e. tr. som i 1759 var 21.10.
Jeg ser etter familien som bor der i 1801 tellingen :
Carl Guulsen og Giertrud Olsdatter med barn.
Tror disse er identiske med en Corporal Carl Smitdt fra Hole og Giertrud
Olsd. Hallingbye som gifter seg i 1777 ndh., Og at sønnen Helge, 21 år i
1801 er identisk med sergant Helge Carlsen Stixrud af Hole som gifter seg
med Inger Andersdtr. Semmen i 1804, ndh.
Klippet
mvh
Anne-Lill
Sitat:
Jeg ser etter familien som bor der i 1801 tellingen :
Carl Guulsen og Giertrud Olsdatter med barn.
Tror disse er identiske med en Corporal Carl Smitdt fra Hole og Giertrud
Olsd. Hallingbye som gifter seg i 1777 ndh., Og at sønnen Helge, 21 år i
1801 er identisk med sergant Helge Carlsen Stixrud af Hole som gifter seg
med Inger Andersdtr. Semmen i 1804, ndh.
Klippet
mvh
Anne-Lill
= = = = = = = = = = = = == = = = = = = = = == = =
Hei. Legger ut lenke til Stixrud fra 1801-tellingen:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... k=830#ovre
Mye taler for at du er på rett spor. Finner i farten ingen Carl Guulsen
gift i Hole på aktuell tid. Derimot i 1777 i Norderhov, som du også
har funnet. (Denne Corporal Carl Smith ble trolovet 20.mai 1777 i N.hov.
og viet 5.okt). Hvorfor ble han skrevet for Smith? Mulig han var smed.
Ser han er registrert som 55 år i 1801 (d.v.s. han var 54, men gikk i sitt
55.år).
Og 1747 ble i Hole døpt:
*Døbt 1747, D. Septia: Guel Carlsøns S: Carl*
Datoen er mellom 10.jan og 31,jan. Helst 29.jan.
Etter kirkeboka ble Carl Guulsen Stixrud begravet 9.des.1801, 60 år gml.
Carl Stixsruds eldste sønn Ole ble døpt 2. Sønd: efter Paaske 1778 i
Hole.(3.mai).
Carls nest eldste sønn Helge var døpt 17. S.p.Tr. 1780. (= 17.sept.1780).
OBS: Ved Sergeant Helge Carlsen Stixruds trolovelse og vielse 16.nov.1804
i Norderhov, tolker jeg brudens navn til Inger Andersdatter Sørum. (ikke
Semmen).
Tilbake til Carl Guulsen. Hans foreldre var høyst sannsynlig:
Guul Carlsen og Kierstie Torbiørnsdatter.
De ble trolovet Dom: 12.p.Trin (= 4.sept) 1740 i Hole, og viet 29.des.
Mvh Ellef Ellefsen.
Så nå sitter jeg her og
lurer veldig på om jeg er på riktig spor eller om jeg tar helt feil. Kan
ikke akkurat bare stikke ned på biblioteket lenger heller
Stein Ole Kjær:
Hvordan var arvereglene i gamle dager.
Jens var muligens gift med Dorte og fikk muligens 8 barn. Dorte døde
(skiftet finnes ikke). Jens giftet seg igjen med Mette og fikk tre barn
til. Så dør Jens (skiftet finnes ikke). Mette gifter seg igjen, men dør
etter kort tid. (Skiftet her er heller ikke gjennfunnet.)15 år senere (i
1713) dør et av barna i første barnekullet. Vil det da være naturlig at
halvsøskenene i andre barnekull står oppgitt i skiftet? Og kan en trekke
den slutningen hvis de ikke står at Jens sannsynligvis ikke har vært
gift tidligere og at han heller ikke har fått 8 barn.
På denne tida (1698 og 1713) galdt Kristian Vs Norske lov,
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5home.html
5. bok, 2. kapittel gjeld arv og skifte
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html
Dersom det barnet som d. i 1713 hadde etterkomarar, vil dei få arven;
eventuelle heil og halvsysken ville ikkje få nokon arv - og dei har
eigentleg ikkje noko i skiftet å gjere. Dei kan likvel vere nemnde, men
sidan dei ikkje er part, kan du ikkje vite om alle er nemnde. (Dei kan
også vere verje for barn til avdøde, men det kan andre vere også.)
Dersom den avdøde ikkje hadde etterkomarar, og far og mor er døde, arvar
haøvsysken halvt så mykje som heilsysken. (36. artikkel) Då skal
halvsyskena vere med i skiftet. Dersom den andre syskenflokken du nemner
ikkje er det, er det fleire alternativ:
- alle er døde utan etterkomarar (det veit du sikkert noko om)
- alle er gjorde arvelause (svært usannsynleg)
- nokon har svindla dei for arven (og sorenskrivaren har ikkje gjort
jobben sin; mogeleg, men ikkje særleg sannsynleg)
- dei er ikkje halvsysken til avdøde.
Eit alternativ som ville ha vore formelt feil, men likevel pragmatisk og
praktisk rett, kunne vere at buet etter avdøde var insolvent (fallitt,
konkurs). Om det ikkje var noko å dele ut, var det kanskje ikkje så nøye
å rekne opp alle som ikkje fekk noko likevel.
Tusen takk.
Du har jo funnet ut masse for meg. Nå har jeg en del å ta tak i . Du har
sikkert rett i at det skal være Sørum, ikke Semmen.
Hvorfor Carl kalles Smith vet jeg ikke, om det er riktige personer så har
navnet fulgt slekten helt frem til idag. Jeg er selv født Smith.
mvh Anne-Lill
= = = = = = = = = = = = = = = = = =
In article <[email protected]>,
"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:
Stein Ole Kjær:
Hvordan var arvereglene i gamle dager.
Jens var muligens gift med Dorte og fikk muligens 8 barn. Dorte døde
(skiftet finnes ikke). Jens giftet seg igjen med Mette og fikk tre barn
til. Så dør Jens (skiftet finnes ikke). Mette gifter seg igjen, men dør
etter kort tid. (Skiftet her er heller ikke gjennfunnet.)15 år senere (i
1713) dør et av barna i første barnekullet. Vil det da være naturlig at
halvsøskenene i andre barnekull står oppgitt i skiftet? Og kan en trekke
den slutningen hvis de ikke står at Jens sannsynligvis ikke har vært
gift tidligere og at han heller ikke har fått 8 barn.
På denne tida (1698 og 1713) galdt Kristian Vs Norske lov,
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5home.html
5. bok, 2. kapittel gjeld arv og skifte
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html
Dersom det barnet som d. i 1713 hadde etterkomarar, vil dei få arven;
eventuelle heil og halvsysken ville ikkje få nokon arv - og dei har
eigentleg ikkje noko i skiftet å gjere. Dei kan likvel vere nemnde, men
sidan dei ikkje er part, kan du ikkje vite om alle er nemnde. (Dei kan
også vere verje for barn til avdøde, men det kan andre vere også.)
Dersom den avdøde ikkje hadde etterkomarar, og far og mor er døde, arvar
haøvsysken halvt så mykje som heilsysken. (36. artikkel) Då skal
halvsyskena vere med i skiftet. Dersom den andre syskenflokken du nemner
ikkje er det, er det fleire alternativ:
- alle er døde utan etterkomarar (det veit du sikkert noko om)
- alle er gjorde arvelause (svært usannsynleg)
- nokon har svindla dei for arven (og sorenskrivaren har ikkje gjort
jobben sin; mogeleg, men ikkje særleg sannsynleg)
- dei er ikkje halvsysken til avdøde.
Eit alternativ som ville ha vore formelt feil, men likevel pragmatisk og
praktisk rett, kunne vere at buet etter avdøde var insolvent (fallitt,
konkurs). Om det ikkje var noko å dele ut, var det kanskje ikkje så nøye
å rekne opp alle som ikkje fekk noko likevel.
Takk for svaret sålangt Ivar.Han som døde etterlot seg kone men ingen
barn. Kona er nevnt i skiftet sammen med søsken. Dette dreier seg om
Hals-slekta i Åmot/Kvikne. Finne-Grønn trakk den konklusjonen at disse
barna fra skiftet i København i 1713 var barn av Jens Andersen Hals i
Ystad.
Nå har vi funnet en kone og tre barn til i Ystad, men disse er ikke
nevnt. Derfor dukker teorien om at Jens var gift med en ukjent kone som
han fikk disse barna med. Vi mener at Finne-Grønn neppe kan ha foretatt
denne koplingen til Ystad bare for at han som døde het Lars Jenssen Hals
og at en av søstrene bodde i Ystad. De øvrige søskenene står det klart
at bor i Åmot og Kvikne.
Denne diskusjonen finner du også på digitalforum tema 35514.
In article <[email protected]>,
"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:
Stein Ole Kjær wrote:
In article <[email protected]>,
"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:
Stein Ole Kjær:
Hvordan var arvereglene i gamle dager.
Denne diskusjonen finner du også på digitalforum tema 35514.
...hm 300+ innlegg - under Hedmark, som eg ikkje les.
Dersom det var noko å skifte etter avdøde (med etterlevande kone, ingen
barn, foreldre døde), skulle både heil og halvsysken ta arv.
Eit par-tre atterhald:
-Kristian Vs Norske Lov galdt for Noreg; dersom dette var i Danmark, kan
reglane ha vore annleis (eg tvilar; men det kan ein sikkert finne ut av).
-Eg har ikkje noko grunnlag for å vurdere kor vanleg det var at arvingar
med urette vart utelatne frå skifte - og eg tvilar på at nokon har gjort
systematiske undersøkingar av dette.
At Ystad ligg i Skåne, kan ha gjort ting kompliserte. (Skåne var dansk
til 1658, styrt/okkupert av Sverike til 1719 då det vart innlemma i
Sverike. DK-No og S var i krig 1700-1721, med mislukka dansk felttog mot
Skåne 1710.) Men her ser det ut til at det uansett var ei syster i Ystad
som fekk arv.
Jeg skylder og gjøre oppmerksom på at dette skiftet foretas i København
i 1713. Bakgrunnen for dette spørsmlet er en debatt på digitalarkivet
(35514) ang. opphavet til Hals-slekten i Norge. I dette skiftet i 1713
så var det tydeligvis ikke noen midler arve. Kun endel gjenstander var
listet opp i tillegg til gjeld (boet var antagelig insolvent).
Lars Jenssøn Hals dør uten barn og etterlater seg kone. Søskenene (i
nevnt rekkefølge er opplistet) Niels Jenssøn boende på Kvikne, Hans
Jenssøn boende på Kvikne, Knud Jenssøn i Åmot, Anne Jensdatter i Ystad,
Sophia Jensdatter i Åmot, Maren Jensdatter i Åmot og Karen Jensdatter
gift med Elias Ericksen (disse bodde i København). Finne-Grønn har
koplet disse til Ridefoged i Bollerup, Skåne, Jens Andersen Hals -
hustru ukjent. Alle disse barna er antagelig født mellom 1655 og 1670.
Vi har nå funnet Jens gift med Metta og tre barn født ant. fra 1680 og
utover. Av disse tre barna er det kun en datter som lever i 1713. Jens
dør i 1696 og Metta i 1704.
Så spørsmålet vil være om dette skiftet rett og slett fastslår at disse
to barnekullene ikke kan ha hatt felles far.
vi kan fastslå ut fra hvordan søskenene er listet opp, hvem som var
eldst og hvem som var yngst?
Stein Ole Kjær wrote:
Så spørsmålet vil være om dette skiftet rett og slett fastslår at disse
to barnekullene ikke kan ha hatt felles far.
I prinsipp, ja (med atterhald om danske reglar). Men dersom buet var
insolvent, kan du ikkje vere heilt viss på at dei følgde reglane fullt
ut. Då ville evt. utelatne halvsysken ikkje miste noko likevel.
Dessuten - er det slik at
vi kan fastslå ut fra hvordan søskenene er listet opp, hvem som var
eldst og hvem som var yngst?
Trur ikkje det var lovregulert (du kan evt. finne og finlese den danske
lovteksten) - men vanleg praksis var slik, ja. Dvs. brør først etter
minkande alder, så systre etter minkande alder.
Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra Sverige som
fortalte om slekta si, og så hadde hun ett plastbarnebarn. Forklaringen var
at sønnen var sammen med ei jente som hadde ett barn fra før. Snakker om
benevnelse !
Slik som dine barn, mine barn og våre barn har vi vel ingen regel
Kjell Skåden wrote:
Liv skrev:
Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra
Sverige som fortalte om slekta si, og så hadde hun ett
plastbarnebarn. Forklaringen var at sønnen var sammen med ei jente
som hadde ett barn fra før. Snakker om benevnelse !
Dette er vel en ny betegnelse for de fleste av oss, men det er vel ingen
gode og positive ord for slikt som jeg kan komme på.
Slik som dine barn, mine barn og våre barn har vi vel ingen regel
og/eller løsning for i slektsgranskning.
Dette er ikke noe nytt "problem" for slektsgranskere, mange giftet seg
flere ganger i gamle dager også.
For det meste regnes vel blodsbånd som det som er aktuelt for
slektsgranskere, mens andre forhold kan tas med etter eget ønske og
kapasitet.
Pudde.
Problemet er ikke nytt, men ekte barn og uekte barn har alltid gitt
I en periode nå har BA hatt en gratulasjonsside der de gratulerer personer
i Bergen som fyller "runde" år med dagen, etter oppgaver fra
folkeregisteret. Man kan reservere seg mot dette, men det er daglig ca.
30-40 personer som er med i spalten.
Er det aviser andre steder i landet som har begynt med noe tilsvarende?
Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra Sverige som
fortalte om slekta si, og så hadde hun ett plastbarnebarn. Forklaringen var
at sønnen var sammen med ei jente som hadde ett barn fra før. Snakker om
benevnelse !
Liv:
Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra Sverige
som fortalte om slekta si, og så hadde hun ett plastbarnebarn.
Forklaringen var at sønnen var sammen med ei jente som hadde ett barn
fra før. Snakker om benevnelse !
Heilt nytt er det vel ikkje - i svensk, sjølv om "plastbarn" (=barn til
sambuar) ikkje heilt har funne vegen inn i (dei svenske) ordbøkene.
Likeins "plastpappa", "plastmamma", .....
(Og ja - det er "plast-" ikkje "plats-")
Ivar S. Ertesvåg skrev:
Liv:
Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra
Sverige som fortalte om slekta si, og så hadde hun ett
plastbarnebarn. Forklaringen var at sønnen var sammen med ei jente
som hadde ett barn fra før. Snakker om benevnelse !
Heilt nytt er det vel ikkje - i svensk, sjølv om "plastbarn" (=barn
til sambuar) ikkje heilt har funne vegen inn i (dei svenske) ordbøkene.
Likeins "plastpappa", "plastmamma", .....
(Og ja - det er "plast-" ikkje "plats-")
Har lest en del svenske slektssider og der er både plastbarn og
platsbarn brukt.
Betegnelsene har forskjellig betydning ser det ut som. Platsbarn er det
samme som styvbarn (stebarn) og plstbarn er det samme som omsorgsbarn
eller kjeledegge.
Ser også ut til at betegnelsene blir brukt om hverandre.
Magne Heen.
"Pudde Fjord" skrev i melding news:
I en periode nå har BA hatt en gratulasjonsside der de gratulerer personer
i Bergen som fyller "runde" år med dagen, etter oppgaver fra
folkeregisteret. Man kan reservere seg mot dette, men det er daglig ca.
30-40 personer som er med i spalten.
Er det aviser andre steder i landet som har begynt med noe tilsvarende?
Ringerikes Blad har i flere år hatt en tilsvarende spalte, i sin
papirutgave.
Gjelder runde år fra 50 og oppover.
(Denne er uavhengig av alle de PRIVATE gratulasjonshilsener som
sendes inn fra famielie og venner. De private hilsener kommer også
med i den gratise nettavisen, i motsettning til de redaksjonen lager
ved hjelp av folkeregisteret).
Regner med mange lokalaviser har tilsvarende.
Mvh Ellef Ellef.
Har noen erfaring å dele om hvordan oppspore sjøfolk fra ca 1860 og
fremover til 1920?
Har noen erfaring å dele om hvordan oppspore sjøfolk fra ca 1860 og
fremover til 1920?
Mvh kazach
Hei,
hvordan skal man tolke dette utsagnet:
Bonden er gjerne høi og godt bygget, ansigtstrækkene er regelmæssige,
og der er mange vakre mænd blandt dem.
Fruentimmerne er mindre godt utstyrede.
På forhånd takk
Mh
Odd Sørensen
http://lokalhist.no
Kan da ikke være mange bibliotek hvor brukerne nektes
adgang på søn- og helligdager. Montro om dette er et av
de lite publikumsvennlige tilbud i enkelte storbyer?
Trodde alle kommuner respekterte innbyggernes ønsker.
De gangene vi her på Ringerike har behov for å bruke
biblioteket utenom dets ordinære åpningstider, er dette
ingen problem. Vi bare tar en telefon til kommunens
vaktmester, som sørger for at en av hans assistenter låser
oss både inn og ut på Hønefoss Bibliotek.
Natterstid med, dersom ønskelig.
Sjølsagt får vi ikke personlig veiledning. Men full anledning
til å bruke internet, leseapparatene for mikrofilmer og ellers
alt vi har behov for.
Som kaffetraktere, luktdrepende askebegre og brus/blandevannsautomat.
)Jeg leter og leter i notater, permer og bøker, men finner ikke hva et
marklag er.
Holder på å skrive litt om slekt i Skatval for en dame, og blant
annet ble det
foreslått en økning av skylden på gården Lien på 6 marklag i 1723. Så
jeg forstår jo at det har noe med det som ble betalt i skatt i gjøre,
men hvor mye
var et marklag? Dette burde jeg absolutt vite føler jeg, og tror jeg
har spurt
om dette tidligere her.
Anne Lise Hovdal
"Ellef Ellefsen" skrev
Kan da ikke være mange bibliotek hvor brukerne nektes
adgang på søn- og helligdager.
Klippet
Sjølsagt får vi ikke personlig veiledning. Men full anledning
til å bruke internet, leseapparatene for mikrofilmer og ellers
alt vi har behov for.
Som kaffetraktere, luktdrepende askebegre og brus/blandevannsautomat.
Ja dette er nok en ønskedrøm som du deler med mange.
Vi kan i alla fall ønske oss dette 1.april neste år.
Ble Skandinavia og Norden brukt om hverandre for Norge, Danmark og
Sverige?
Utkastet var ledd i et _skandinavisk_ familierettssamarbeid, med delegerte
fra Norge, Danmark og Sverige. Men på s. 64 i utvalgets utkast står det:
«en ensartet regel i de tre nordiske lande» (sp. 1)
For noen år siden hadde jeg mailkontakt med Steinar Olsen, Bodø, som ofte
hjalp med nyttig informasjon og data. Er det noen som vet om han har skiftet
mailadresse, siden jeg nå får mail til ham returnert som ukjent.
