Kjeldetru registrering vs. arbeidsmengd - kyrkjebokskanninga

[Arnfinn Kjelland]

At dataregistrering av historiske kjelder skal vere så "kjeldetru" som råd er har vore eit mantra innan dette fagområdet i alle fall sidan RHD kom i gang sist i 1970-åra. Dei standardane som er utvikla for dette (http://www.disnorge.no/www-hotel/kildereg/regstd.htm) legg òg stor vekt på dette prinsippet. Hensikten er/var m.a. at registrerte kjelder skulle vere så fullstendige at behovet for å gå til originalkjeldene skulle blir så lite som muleg, både av omsyn til slitasje og arbeid for Arkivverket.

Framleis ventar vi på ny standard for registrering av kyrkjebøkene (og ny versjon av Augustus). Det eg no lurar på, er om dei som arbeider med den nye standarden tek med i vurderinga det dramatisk forbetra tilgjenge til originalkyrkjebøkene (dvs. skanna mikrofilmbilde) Riksarkivet sitt skanningsprosjekt (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read) medfører?

Det har t.d. så vidt eg har oppfatta vore tilrådinga frå DIS at ein òg bør registrere fadrar ved dåp. Dette medfører som kjent at registreringsarbeidet tek mykje lenger tid, og informasjonen blir relativt lite brukt. Viss ein i tillegg kjem så langt at ein kan lenke dei enkelte postane til rett bilde av kyrkjeboka - vil ikkje da informasjonen om fadrar vere godt nok tilgjengeleg? (Eg ser da bort frå reine forskingsformål, som berre er relevante for særs få av brukarane.)

Det generelle spørsmålet til Lars og dei andre i denne samanhengen er altså: tek de omsyn til skanneprosjektet til RA i arbeidet med den nye standarden for kyrkjebokregistrering?

[6878]

Etter en del diskusjon, som nok ikke er over, har vi i Vestoppland slektshistorielag avd Gjøvik og Toten kommet fram til at faddere bør utelates ved avskrift etter ca 1870, dvs i en tid som vi har gode folketellinger. (Grensen avhenger også av kvalitet på bøker/skrift og evt. skrifttype.)

Resultatet er at arbeidet med avskr/korr blir redusert med nesten det halve, og totalt arbeid kanskje 1/3. Mengden materiale øker som kjent med folkemengden slik at det vil gjelde forholdsvis mange bøker.

Årsaken er den du nevner med utlegging av scannede kirkebøker.

Vi har dog overlatt til den som skriver av å evt. ta med faddere, hvis vedkommende ønsker det.

Det er bedre å bruke erfarne avskrivere på annet materiale enn å skrive av noe som har ekstremt liten verdi i forhold til f.eks skifter.

Vi vil dog vurdere dette på nytt etter noe tid pga at Arkivverkets skanning med nåværende framdrift vil ta bortimot 10 år (selv om jeg har indikasjoner på at det kan gå fortere?).

En digresjon, en liten brannfakkel:

Den beste løsningen hadde vært om Arkivverket hadde tillatt frivillige å indeksere kirkebokmaterialet via internett for å få fortgang i arbeidet, da kunne man gjøre det isteden for å skrive av f.eks faddere. Det burde være forholdsvis enkelt å lage en teknisk løsning for indeksering via internett, istedenfor å bruke av offentlige annsattes ressurser.

Med gjeldende hastighet vil det kanskje ta bortimot 50 år å få lagt ut det totale materialet som er mikrofilmet (dvs også mye annet enn kirkebøker). Evt økte offentlige ressurser burde kanskje heller brukes på den tekniske løsningen/adm og f.eks mikrofilming/scanning av nytt materiale, istendenfor å gjøre en jobb som i stor grad kan gjøres av hvem som helst (etter litt veiledning).

Hvis det hadde vært mulig å indeksere via internett hadde vi nok gladelig lagt avskriftsarbeidet på hylla i noen måneder for å få fullført indekseringen for vårt område.

[Arild Jarle Kompelien]

Hvorvidt faddere skal tas med har vært et aktuelt spørsmål hver gang jeg registerer døpte. Ei tid gjorde jeg litt av det, men la det vekk på grunn av arbeidsmengden,som Arnfinn er inne på. Man ønsker å bli ferdig en gang.

Med tanke på praktisk nytte av faddere når det gjelder oppsporing av forfedrene, har denne vært liten for min del. Derfor kunne det holde lenge med henvisning til innskannet bilde slik Arnfinn er inne på.

Men jeg ser også gode grunner for å registrere faddere, men da på en slik måte at hver enkelt blir søkbar. Man kan se fadderne lausrevet fra den enkelte dåp der selve dåpen ikke blir det vesentlige, men fadderne selv, hvordan de blir titulert med yrke, og hvor de bodde o. l. Mange opptrer ofte som faddere, og ved å følge dem over flere år kan man fra ei slik liste få en del informasjon, særlig sett i sammenheng med andre kilder.

[Ketil Firing Hanssen]

Riksarkivet fastholder at planen er å ferdigstille arbeidet med skanning av kirkebøkene i løpet av 2-3 år.

Jeg er enig i Geirs argumenter for å utelate faddere i avskrift av nyere kirkebøker, uten at jeg vil gå så lagt som å si at faddere ikke bør registreres. For eldre kirkebøker synes jeg faddere bør registreres. Selv har jeg hatt meget stor nytte av registrering av faddere for eldre kirkebøker.

Det er imidlertid ingen grunn til å denne begrense diskusjonen til for eller imot fadderregistrering. Tilgang til skannede bilder kan også sette spørsmåltegn ved nytteverdien av korrekturlesing. Man kan også vurdere å vente med eller droppe registrering av materiale som allerede er gjort tilgjengelig på familysearch.org (kirkebokregistreringer i VRI og IGI).

[6878]

Det man kan vurdere er å lage er "registre", dvs grovt sett kun ta med navn, steder og noen datoer/alder - uten faddere, hjemmedøper.

En konsekvens av å lage registre eller utelate f.eks faddere er også at det vil bli lettere å få folk til å ta på seg å gjøre jobben, dvs ikke bare vil de som allerede skriver produsere mer, man kan få med flere.

Jeg er meget skeptisk til ikke å korrekturlese, uavhengig av hvor mye som skrives av. Man vet aldrig hva slags feil som sniker seg inn og det er mange faktorer som påvirker dette - skrifttype, skriftkvalitet, "avskriverkvaliet" osv. Jeg tror man skal ha ambisjoner om å gjøre det man skriver av så godt som mulig, dvs korrekturlesning og retting av feil som oppdages ettter publisering. Et godt prinsipp er at man aldrig blir ferdig med en avskrift. (Jeg har hatt den tvilsomme fornøyelse av å betale for avskrifter av tvilsom kvalitet, og når man påpeker feil skjer det ingen ting - man er jo ferdig med å skrive av!)

Vi har valgt å ikke ta hensyn til VRI/IGI - der er det hummer og kanari. Det er også svært mange andre faktorer som spiller inn ved prioritering av hva man skal skrive først.

[3193]

Mitt syn på mange av de spørsmålene som reises her vil dere nå finne i det nye temaet "Skanning og registrering av kirkebøker".

Mvh Lars