Skanning og registrering av kirkebøker

[3193]

Til alle som arbeider med kirkeboksregistrering innenfor eller utenfor DIS-Norge:

I går tirsdag 8. november 2005 lanserte Digitalarkivet sin nye tjeneste for navigering i og fremvisning av skannede kirkebøker på nett. Dette vil trolig bli en milepæl for slektsforskningen i Norge. Tre spørsmål knyttet til registrering (transkribering) av kirkebøker vil da naturlig komme opp. Jeg vil gjerne komme med mine svar her:

- Når kirkebøkene skannes og legges ut på nettet, er det da noen vits i å fortsette med registrering?

Svaret på dette spørsmålet er et ubetinget ja! Selv om utlegging av kilder i skannet form (som bilder) øker tilgjengeligheten betraktelig for store brukergrupper, må man fortsatt bla og lete side opp og side ned i disse for å finne de personene eller opplysningene man er på jakt etter. Dessuten vil håndskriften i mange kirkebøker fram til ca. 1850 være et stort problem for utrenede brukere. Man kan altså ikke søke direkte etter personer på navn eller andre kriterier i skannet materiale. Dette er derimot den store fordelen med tekstlige databaser basert på registrerte (transkriberte) kilder. Tenk bare på hvordan dere ved hjelp av landsomfattende søk i folketellingene kan finne igjen fjerne slektninger som flyttet langt av gårde fra sitt fødested. Snart vil Digitalarkivet også tilby landsomfattende søk i kirkebøkene. De fordelene dette vil gi kan ikke oppnås med skannet materiale. Kirkeboksregistreringen kan selvsagt ikke holde tempoet til mikrofilmskanningen, men det gjør ikke noe! De lange tidsperspektivene er forstått og akseptert innenfor kilderegistrering. Alle monner drar! I tillegg har registrert personhistorisk materiale også betydelig verdi som grunnlagsmateriale f.eks. for bygdebokskriving, og som forskningsmateriale innenfor historisk demografi, sosialhistorie, navnegransking, genetikk m.m. Digitalarkivet håper og tror at utleggingen av skannet materiale skal stimulere til økt registreringsvirksomhet, siden kildekopier blir lettere tilgjengelig (kan lastes ned og skrives ut lokalt av uorganiserte registratorer).

- Når brukerne kan sjekke registrert materiale mot den skannede versjonen på nettet, er det da nødvendig å lese korrektur?

Svaret her er også ja. Selv om det etter hvert vil bli opprettet lenker mellom skannede og registrerte versjoner av samme kilde i Digitalarkivet, tror jeg bare et fåtall av brukerne vil bry seg med å sjekke alle registrerte opplysninger mot "originalen". De tar det registrerte som "god fisk". Derfor er det like viktig som før å få luket ut slurvefeil og "blingsing i kilden" fra det registrerte materialet, og i tillegg få "nye øyne" til å tyde/tolke opplysninger som registratoren ikke greide.

- Når den komplette kilden er tilgjengelig på nettet i skannet form, er det da nødvendig å registrere den komplett? Kan man ikke isteden velge ut den viktigste informasjonen som en indeks til det skannede materialet?

Dette spørsmålet vil bli tatt opp til drøfting på neste møte i DIS-Norges aktivitetsutvalg for kilderegistrering, men etter min mening bør svaret på det første spørsmålet helst bli ja og det andre definitivt nei. Registrering av kun utvalgte opplysninger fra kilden vil bety at mye nyttig informasjon "går tapt" for brukere som ikke gidder eller makter (pga. skriften e.a.) å finne resten på de skannede sidene. (Jf. de "uttrekksregistrerte" norske kirkebøkene på mormonernes nettsted.) Og til forskningsbruk o.l. er slikt materiale nærmest verdiløst. Det som imidlertid kan diskuteres, er om alle bipersoner som faddere, forlovere, hjemmedøpere osv. skal registreres. I følge den nye registreringsstandarden Kyrre, som trolig blir publisert før jul, er dette frivillig. Men registrering av spesielt fadderne kan være viktig, ikke minst for slektsforskningen. Tenk bare på alle de ugifte og barnløse personene. Som hovedpersoner er de bare nevnt i kirkebøkene ved egen dåp, konfirmasjon og begravelse. De kan være vanskelige å finne hvis de flytter. Men de ble ofte benyttet som faddere til nieser/nevøer, naboer, kolleger og andre, så hvis fadderne registreres som andre personer, blir det mye lettere å følge også disse personenes livsløp. Min innstilling vil være at DIS-Norge fortsatt anbefaler at faddere og forlovere registreres, men at det ikke skal være noe absolutt krav. Det har det for så vidt ikke vært tidligere heller.

Min oppfordring til dere blir: Bruk og nyt de skannede kirkebøkene på nettet, og fortsett registreringsarbeidet med samme entusiasme og kvalitet som før! Dere gjør et kjempeviktig arbeid for fremtidige brukere av mange slag!

Mvh Lars Nygaard,
DIS-Norge

[Vidar Holum]

Hei Lars, hatten av for dine kollegear og deg.

Helt enige i det du skriver og vil bare klippe inn det jeg skrev som gjest på arkivforum før i dag, lengre ned.

Ja hvordan skal vi bruke den oppmerksomheten og det momuntum utleggingen av "Skannede kirkebøker" gir til et nytt løft for kilderegisteringen.

Jeg bare drømmer om en mulig visjon for fremtidig kilderegistreing:

Hvordan kan vi til lempe løsningen som BMD dugnaden gjør i England.
http://www.freebmd.org.uk/
Kort, der laster man ned et registeringsprogram og og en fil med materiale og setter i gang med registeringen, for så å laste det opp igjen når man er ferdig.

Man måtte ha en database som holdt styr på hvem som hadde hva til reg. eller korr.
Samt at det kvartalsvis ble sendt ut en "hvordan går det melding med oppfordring om å huke av noen milepeler i databasen for: har startet, er 1/2 ferdig og snart ferdig.
Dette skal ikke være et sverd, men en hyggelig påminning om fremdriften.
Det må også være et punkt som: hjelp jeg kommer ikke i gang eller det har stoppet opp.
Så må du i aktivitetsutvalget ha noen Laila'er eller Vidar'er som rykker ut og hjelper de i gang.

Hvordan skal vi kunne laget et service og oppfølgings system som får sving på dette.
OG til de viktige! en oppfølging og kontakt som gjør at kvaliteten opprettholdes og kildetroheten er inntakt.

Opplæring og drift må gjøres enklere enn slik vi gjør det i dag.
Dette er utfordringen, samtidig fordi som ønsker det så kan vi ha treffpunkt det være seg chat eller DIS kjeks og kaffe på det Lokale Folkebilioteket ikke sant ToneM.

Som jeg sier nedenfor: Får vi sving på NSF og DIS medlemmene så er det bare en skriver 1 bok på hver, hvis vi verver et par tusen medlemmer til.

---------------------------
Vidar Holum, Bærum, 9.11.2005 11:51 (40)
Hei det er en formidabel jobb de har satt i gang, 4 mill sider. Les her fra pressemeldingen:
Vi starter med å legge ut 280 000 sider (140 000 oppslag). De blir tilgjengelige via Digitalarkivet, som er nettstedet for Riksarkivets og statsarkivenes digitaliserte, søkbare kilder. Det vil ta 2-3 år å skanne inn, indeksere og legge ut alle bøkene, det er i alt 11.000 kirkebøker på mikrofilm. Totalt blir dette 1,85 millioner bilder, eller nærmere 4 millioner enkeltsider.

Jeg er glad for at det er inn ca. 60 bøker fra Oslo og Akershus av ca. 800 totalt så fremtiden er lys for oss som har litt tålmodighet.

Hvordan skal vi få sving på kilderegisterings dugnaden, det blir ikke mere enn ca. 1 bok og en korrekturlesing på hver hvis vi engasjerer medlemmene i NSF og DIS.

Hilsen Vidar Holum På gjestevisitt fra SF. http://www.kroa.net
PS det var ikke alt tabloide VG fikk plass til.
------------------------------

God middag, men først, løp og kjøp en skjerm til, en til kirkeboka og en til Augustus så går vi i gang.