Amerikabrev om utvandring

Moderator: MOD_nyhetsgrupper

Svar
Brukeravatar
dn22258
Innlegg: 233
Registrert: 24. januar 2008 kl. 12.49
Sted: RØYKEN

Re: Hvilken dato er "D: 19"?

Legg inn av dn22258 » 22. mars 2006 kl. 17.11

""Ivar S. Ertesvåg"" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...
Dagfinn Hopen:

Hei!
Ved oppslag i "Døypte i Inderøy 1733-1762" finner jeg min Guro Olsdatter
Sand, Født: 13.10 År: 1759 Døpt: D: 19. Hvilken dato er "D: 19"?

"D" må vel vere "(Dies) Dominica" = sundag; og 19 må vere 19. etter
trieining. Altså 19. s. e. tr. som i 1759 var 21.10.


Takk for hjelpen Ivar!

M v h Dagfinn

dn10731
Innlegg: 1492
Registrert: 2. mars 2005 kl. 12.24
Sted: HØNEFOSS

Re: Noen som har bygdebok for Hole?? Ønsker info Stixrud går

Legg inn av dn10731 » 23. mars 2006 kl. 0.27

Sitat:
Jeg ser etter familien som bor der i 1801 tellingen :

Carl Guulsen og Giertrud Olsdatter med barn.

Tror disse er identiske med en Corporal Carl Smitdt fra Hole og Giertrud
Olsd. Hallingbye som gifter seg i 1777 ndh., Og at sønnen Helge, 21 år i
1801 er identisk med sergant Helge Carlsen Stixrud af Hole som gifter seg
med Inger Andersdtr. Semmen i 1804, ndh.
Klippet
mvh
Anne-Lill


= = = = = = = = = = = = == = = = = = = = = == = =
Hei. Legger ut lenke til Stixrud fra 1801-tellingen:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... k=830#ovre

Mye taler for at du er på rett spor. Finner i farten ingen Carl Guulsen
gift i Hole på aktuell tid. Derimot i 1777 i Norderhov, som du også
har funnet. (Denne Corporal Carl Smith ble trolovet 20.mai 1777 i N.hov.
og viet 5.okt). Hvorfor ble han skrevet for Smith? Mulig han var smed.

Ser han er registrert som 55 år i 1801 (d.v.s. han var 54, men gikk i sitt
55.år).
Og 1747 ble i Hole døpt:
*Døbt 1747, D. Septia: Guel Carlsøns S: Carl*
Datoen er mellom 10.jan og 31,jan. Helst 29.jan.
Etter kirkeboka ble Carl Guulsen Stixrud begravet 9.des.1801, 60 år gml.

Carl Stixsruds eldste sønn Ole ble døpt 2. Sønd: efter Paaske 1778 i
Hole.(3.mai).
Carls nest eldste sønn Helge var døpt 17. S.p.Tr. 1780. (= 17.sept.1780).

OBS: Ved Sergeant Helge Carlsen Stixruds trolovelse og vielse 16.nov.1804
i Norderhov, tolker jeg brudens navn til Inger Andersdatter Sørum. (ikke
Semmen).

Tilbake til Carl Guulsen. Hans foreldre var høyst sannsynlig:
Guul Carlsen og Kierstie Torbiørnsdatter.
De ble trolovet Dom: 12.p.Trin (= 4.sept) 1740 i Hole, og viet 29.des.

Mvh Ellef Ellefsen.

Roar Gundersen

Re: Noen som har bygdebok for Hole?? Ønsker info Stixrud går

Legg inn av Roar Gundersen » 23. mars 2006 kl. 12.50

Tusen takk.

Du har jo funnet ut masse for meg. Nå har jeg en del å ta tak i . Du har
sikkert rett i at det skal være Sørum, ikke Semmen.
Hvorfor Carl kalles Smith vet jeg ikke, om det er riktige personer så har
navnet fulgt slekten helt frem til idag. Jeg er selv født Smith.

mvh Anne-Lill


"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...
Sitat:
Jeg ser etter familien som bor der i 1801 tellingen :

Carl Guulsen og Giertrud Olsdatter med barn.

Tror disse er identiske med en Corporal Carl Smitdt fra Hole og Giertrud
Olsd. Hallingbye som gifter seg i 1777 ndh., Og at sønnen Helge, 21 år i
1801 er identisk med sergant Helge Carlsen Stixrud af Hole som gifter seg
med Inger Andersdtr. Semmen i 1804, ndh.
Klippet
mvh
Anne-Lill


= = = = = = = = = = = = == = = = = = = = = == = =
Hei. Legger ut lenke til Stixrud fra 1801-tellingen:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... k=830#ovre

Mye taler for at du er på rett spor. Finner i farten ingen Carl Guulsen
gift i Hole på aktuell tid. Derimot i 1777 i Norderhov, som du også
har funnet. (Denne Corporal Carl Smith ble trolovet 20.mai 1777 i N.hov.
og viet 5.okt). Hvorfor ble han skrevet for Smith? Mulig han var smed.

Ser han er registrert som 55 år i 1801 (d.v.s. han var 54, men gikk i sitt
55.år).
Og 1747 ble i Hole døpt:
*Døbt 1747, D. Septia: Guel Carlsøns S: Carl*
Datoen er mellom 10.jan og 31,jan. Helst 29.jan.
Etter kirkeboka ble Carl Guulsen Stixrud begravet 9.des.1801, 60 år gml.

Carl Stixsruds eldste sønn Ole ble døpt 2. Sønd: efter Paaske 1778 i
Hole.(3.mai).
Carls nest eldste sønn Helge var døpt 17. S.p.Tr. 1780. (= 17.sept.1780).

OBS: Ved Sergeant Helge Carlsen Stixruds trolovelse og vielse 16.nov.1804
i Norderhov, tolker jeg brudens navn til Inger Andersdatter Sørum. (ikke
Semmen).

Tilbake til Carl Guulsen. Hans foreldre var høyst sannsynlig:
Guul Carlsen og Kierstie Torbiørnsdatter.
De ble trolovet Dom: 12.p.Trin (= 4.sept) 1740 i Hole, og viet 29.des.

Mvh Ellef Ellefsen.






Vegard Krog Petersen

Re: Noen som har bygdebok for Hole?? Ønsker i nfo Stixrud gå

Legg inn av Vegard Krog Petersen » 23. mars 2006 kl. 19.08

on 19.03.2006 15:38 Roar Gundersen wrote:
Så nå sitter jeg her og
lurer veldig på om jeg er på riktig spor eller om jeg tar helt feil. Kan
ikke akkurat bare stikke ned på biblioteket lenger heller :)

Søren ta disse bibliotekene som ikke har søndagsåpent! ;-)


--
Vegard Krog Petersen - Norway

http://vegard2.no -
Solitaire MahJongg guide, Sarah Michelle Gellar Solitaire,
Freeware Logo & symbol, Halma & Chinese Checkers,
Pachisi & Ludo, Freeware Solitaire, My fishy site (fishing
games), a.c.f.g information, Fredrikshald Havfiskeklubb
18+ sites: Firefoxy, Adult Solitaire, Fishy Pictures,
Sexy Chess, Sexy Librarians, Sexy Football
---------------------------------------------------------

Stein Ole Kjær

Re: Hvordan var arvereglene i gamle dager

Legg inn av Stein Ole Kjær » 24. mars 2006 kl. 0.25

In article <[email protected]>,
"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:

Stein Ole Kjær:
Hvordan var arvereglene i gamle dager.

Jens var muligens gift med Dorte og fikk muligens 8 barn. Dorte døde
(skiftet finnes ikke). Jens giftet seg igjen med Mette og fikk tre barn
til. Så dør Jens (skiftet finnes ikke). Mette gifter seg igjen, men dør
etter kort tid. (Skiftet her er heller ikke gjennfunnet.)15 år senere (i
1713) dør et av barna i første barnekullet. Vil det da være naturlig at
halvsøskenene i andre barnekull står oppgitt i skiftet? Og kan en trekke
den slutningen hvis de ikke står at Jens sannsynligvis ikke har vært
gift tidligere og at han heller ikke har fått 8 barn.

På denne tida (1698 og 1713) galdt Kristian Vs Norske lov,
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5home.html
5. bok, 2. kapittel gjeld arv og skifte
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html

Dersom det barnet som d. i 1713 hadde etterkomarar, vil dei få arven;
eventuelle heil og halvsysken ville ikkje få nokon arv - og dei har
eigentleg ikkje noko i skiftet å gjere. Dei kan likvel vere nemnde, men
sidan dei ikkje er part, kan du ikkje vite om alle er nemnde. (Dei kan
også vere verje for barn til avdøde, men det kan andre vere også.)

Dersom den avdøde ikkje hadde etterkomarar, og far og mor er døde, arvar
haøvsysken halvt så mykje som heilsysken. (36. artikkel) Då skal
halvsyskena vere med i skiftet. Dersom den andre syskenflokken du nemner
ikkje er det, er det fleire alternativ:
- alle er døde utan etterkomarar (det veit du sikkert noko om)
- alle er gjorde arvelause (svært usannsynleg)
- nokon har svindla dei for arven (og sorenskrivaren har ikkje gjort
jobben sin; mogeleg, men ikkje særleg sannsynleg)
- dei er ikkje halvsysken til avdøde.
Eit alternativ som ville ha vore formelt feil, men likevel pragmatisk og
praktisk rett, kunne vere at buet etter avdøde var insolvent (fallitt,
konkurs). Om det ikkje var noko å dele ut, var det kanskje ikkje så nøye
å rekne opp alle som ikkje fekk noko likevel.

Takk for svaret sålangt Ivar.Han som døde etterlot seg kone men ingen
barn. Kona er nevnt i skiftet sammen med søsken. Dette dreier seg om
Hals-slekta i Åmot/Kvikne. Finne-Grønn trakk den konklusjonen at disse
barna fra skiftet i København i 1713 var barn av Jens Andersen Hals i
Ystad.

Nå har vi funnet en kone og tre barn til i Ystad, men disse er ikke
nevnt. Derfor dukker teorien om at Jens var gift med en ukjent kone som
han fikk disse barna med. Vi mener at Finne-Grønn neppe kan ha foretatt
denne koplingen til Ystad bare for at han som døde het Lars Jenssen Hals
og at en av søstrene bodde i Ystad. De øvrige søskenene står det klart
at bor i Åmot og Kvikne.

Denne diskusjonen finner du også på digitalforum tema 35514.

Stein
--
Stein Ole Kjær
steinole at broadpark.no

dn10731
Innlegg: 1492
Registrert: 2. mars 2005 kl. 12.24
Sted: HØNEFOSS

Re: Noen som har bygdebok for Hole?? Ønsker info Stixrud går

Legg inn av dn10731 » 24. mars 2006 kl. 2.43

"Roar Gundersen" skrev i melding news:
Tusen takk.

Du har jo funnet ut masse for meg. Nå har jeg en del å ta tak i . Du har
sikkert rett i at det skal være Sørum, ikke Semmen.
Hvorfor Carl kalles Smith vet jeg ikke, om det er riktige personer så har
navnet fulgt slekten helt frem til idag. Jeg er selv født Smith.

mvh Anne-Lill


= = = = = = = = = = = = = = = = = =

På den tid vrimlet det av Guul og Guulsen.
Bare på Tyristrand fantes et helt lass med Guulsen.
Mulig Carl, eller presten, har slengt på yrkestittelen for
å skille Carl fra alle de andre.

Trolig har jeg funnet foreldrene til Inger Andersdatter Sørum.
Den 7.okt.1792 ble ei 17 år gml Inger Andersdtr Sørum konfirmert
i Haug annex. Sto som nr.4 av i alt 51 piger. (Folk sto temmelig
fritt til å velge kirke her på Ringerike, også på den tid).

Den 28.juli 1776 ble det i Hovedkirken døpt:
*Anders Thorsen Sørum og Rønauv Helgesd. Barn: Inger.
Test: Thron Wejen, Eric Jons, Sergeant Jonas Sørum,
Kari Oppen, Giertru (???).
Jeg har ikke kirkebøker fra før 1775 tilgjengelig, og kan derfor ikke
si mer om Anders Thorsen Sørum og Rønnaug Helgesdatter.
Men -, hvisomatte det viser seg å være "din" Inger som ble døpt 1776
kommer du langt bakover.
Se Ringerikske Slekter - bind III, øverst på side 368. Se også side 463.

Følgende har du vel fra før? Helge og Ingers to eldste barn Carl og
Ronnoug ble døpt i Hole henholdsvis 9.jun.1805 og 19.juli 1807.
Foreldrene bodde da på Haug på Tyristrand.

Dro de senere til Soknedalen i Lunder annex? Har ikke kirkebøker
lenger enn til 1813. Men 30.juni 1811 ble ei Giertrud døpt.
Hennes foreldre var "Helge Carlsen Smit Tangen og Inger Andersd".
Blandt faddere var Gulbrand Carlsen.
Nok om det, for det er vel forfedrene du leter etter.

Mvh Ellef.

Ivar S. Ertesvåg

Re: Hvordan var arvereglene i gamle dager

Legg inn av Ivar S. Ertesvåg » 24. mars 2006 kl. 9.13

Stein Ole Kjær wrote:
In article <[email protected]>,
"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:


Stein Ole Kjær:

Hvordan var arvereglene i gamle dager.

Jens var muligens gift med Dorte og fikk muligens 8 barn. Dorte døde
(skiftet finnes ikke). Jens giftet seg igjen med Mette og fikk tre barn
til. Så dør Jens (skiftet finnes ikke). Mette gifter seg igjen, men dør
etter kort tid. (Skiftet her er heller ikke gjennfunnet.)15 år senere (i
1713) dør et av barna i første barnekullet. Vil det da være naturlig at
halvsøskenene i andre barnekull står oppgitt i skiftet? Og kan en trekke
den slutningen hvis de ikke står at Jens sannsynligvis ikke har vært
gift tidligere og at han heller ikke har fått 8 barn.

På denne tida (1698 og 1713) galdt Kristian Vs Norske lov,
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5home.html
5. bok, 2. kapittel gjeld arv og skifte
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html

Dersom det barnet som d. i 1713 hadde etterkomarar, vil dei få arven;
eventuelle heil og halvsysken ville ikkje få nokon arv - og dei har
eigentleg ikkje noko i skiftet å gjere. Dei kan likvel vere nemnde, men
sidan dei ikkje er part, kan du ikkje vite om alle er nemnde. (Dei kan
også vere verje for barn til avdøde, men det kan andre vere også.)

Dersom den avdøde ikkje hadde etterkomarar, og far og mor er døde, arvar
haøvsysken halvt så mykje som heilsysken. (36. artikkel) Då skal
halvsyskena vere med i skiftet. Dersom den andre syskenflokken du nemner
ikkje er det, er det fleire alternativ:
- alle er døde utan etterkomarar (det veit du sikkert noko om)
- alle er gjorde arvelause (svært usannsynleg)
- nokon har svindla dei for arven (og sorenskrivaren har ikkje gjort
jobben sin; mogeleg, men ikkje særleg sannsynleg)
- dei er ikkje halvsysken til avdøde.
Eit alternativ som ville ha vore formelt feil, men likevel pragmatisk og
praktisk rett, kunne vere at buet etter avdøde var insolvent (fallitt,
konkurs). Om det ikkje var noko å dele ut, var det kanskje ikkje så nøye
å rekne opp alle som ikkje fekk noko likevel.


Takk for svaret sålangt Ivar.Han som døde etterlot seg kone men ingen
barn. Kona er nevnt i skiftet sammen med søsken. Dette dreier seg om
Hals-slekta i Åmot/Kvikne. Finne-Grønn trakk den konklusjonen at disse
barna fra skiftet i København i 1713 var barn av Jens Andersen Hals i
Ystad.

Nå har vi funnet en kone og tre barn til i Ystad, men disse er ikke
nevnt. Derfor dukker teorien om at Jens var gift med en ukjent kone som
han fikk disse barna med. Vi mener at Finne-Grønn neppe kan ha foretatt
denne koplingen til Ystad bare for at han som døde het Lars Jenssen Hals
og at en av søstrene bodde i Ystad. De øvrige søskenene står det klart
at bor i Åmot og Kvikne.

Denne diskusjonen finner du også på digitalforum tema 35514.

....hm 300+ innlegg - under Hedmark, som eg ikkje les.

Dersom det var noko å skifte etter avdøde (med etterlevande kone, ingen
barn, foreldre døde), skulle både heil og halvsysken ta arv.

Eit par-tre atterhald:
-Kristian Vs Norske Lov galdt for Noreg; dersom dette var i Danmark, kan
reglane ha vore annleis (eg tvilar; men det kan ein sikkert finne ut av).
-Eg har ikkje noko grunnlag for å vurdere kor vanleg det var at arvingar
med urette vart utelatne frå skifte - og eg tvilar på at nokon har gjort
systematiske undersøkingar av dette.

At Ystad ligg i Skåne, kan ha gjort ting kompliserte. (Skåne var dansk
til 1658, styrt/okkupert av Sverike til 1719 då det vart innlemma i
Sverike. DK-No og S var i krig 1700-1721, med mislukka dansk felttog mot
Skåne 1710.) Men her ser det ut til at det uansett var ei syster i Ystad
som fekk arv.

Ivar S. Ertesvåg

Re: Hvordan var arvereglene i gamle dager

Legg inn av Ivar S. Ertesvåg » 24. mars 2006 kl. 17.44

Stein Ole Kjær wrote:

In article <[email protected]>,
"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:


Stein Ole Kjær wrote:

In article <[email protected]>,
"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:



Stein Ole Kjær:


Hvordan var arvereglene i gamle dager.



Denne diskusjonen finner du også på digitalforum tema 35514.

...hm 300+ innlegg - under Hedmark, som eg ikkje les.

Dersom det var noko å skifte etter avdøde (med etterlevande kone, ingen
barn, foreldre døde), skulle både heil og halvsysken ta arv.

Eit par-tre atterhald:
-Kristian Vs Norske Lov galdt for Noreg; dersom dette var i Danmark, kan
reglane ha vore annleis (eg tvilar; men det kan ein sikkert finne ut av).
-Eg har ikkje noko grunnlag for å vurdere kor vanleg det var at arvingar
med urette vart utelatne frå skifte - og eg tvilar på at nokon har gjort
systematiske undersøkingar av dette.

At Ystad ligg i Skåne, kan ha gjort ting kompliserte. (Skåne var dansk
til 1658, styrt/okkupert av Sverike til 1719 då det vart innlemma i
Sverike. DK-No og S var i krig 1700-1721, med mislukka dansk felttog mot
Skåne 1710.) Men her ser det ut til at det uansett var ei syster i Ystad
som fekk arv.


Jeg skylder og gjøre oppmerksom på at dette skiftet foretas i København
i 1713. Bakgrunnen for dette spørsmlet er en debatt på digitalarkivet
(35514) ang. opphavet til Hals-slekten i Norge. I dette skiftet i 1713
så var det tydeligvis ikke noen midler arve. Kun endel gjenstander var
listet opp i tillegg til gjeld (boet var antagelig insolvent).

Det vil gå fram av skiftet om det var insolvent eller om det vart delt
ut arvelutar.

Lars Jenssøn Hals dør uten barn og etterlater seg kone. Søskenene (i
nevnt rekkefølge er opplistet) Niels Jenssøn boende på Kvikne, Hans
Jenssøn boende på Kvikne, Knud Jenssøn i Åmot, Anne Jensdatter i Ystad,
Sophia Jensdatter i Åmot, Maren Jensdatter i Åmot og Karen Jensdatter
gift med Elias Ericksen (disse bodde i København). Finne-Grønn har
koplet disse til Ridefoged i Bollerup, Skåne, Jens Andersen Hals -
hustru ukjent. Alle disse barna er antagelig født mellom 1655 og 1670.

Vi har nå funnet Jens gift med Metta og tre barn født ant. fra 1680 og
utover. Av disse tre barna er det kun en datter som lever i 1713. Jens
dør i 1696 og Metta i 1704.

Så spørsmålet vil være om dette skiftet rett og slett fastslår at disse
to barnekullene ikke kan ha hatt felles far.

I prinsipp, ja (med atterhald om danske reglar). Men dersom buet var
insolvent, kan du ikkje vere heilt viss på at dei følgde reglane fullt
ut. Då ville evt. utelatne halvsysken ikkje miste noko likevel.

Dessuten - er det slik at
vi kan fastslå ut fra hvordan søskenene er listet opp, hvem som var
eldst og hvem som var yngst?

Trur ikkje det var lovregulert (du kan evt. finne og finlese den danske
lovteksten) - men vanleg praksis var slik, ja. Dvs. brør først etter
minkande alder, så systre etter minkande alder.

Stein Ole Kjær

Re: Hvordan var arvereglene i gamle dager

Legg inn av Stein Ole Kjær » 24. mars 2006 kl. 18.03

In article <[email protected]>,
"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:

Stein Ole Kjær wrote:


Så spørsmålet vil være om dette skiftet rett og slett fastslår at disse
to barnekullene ikke kan ha hatt felles far.

I prinsipp, ja (med atterhald om danske reglar). Men dersom buet var
insolvent, kan du ikkje vere heilt viss på at dei følgde reglane fullt
ut. Då ville evt. utelatne halvsysken ikkje miste noko likevel.

Dessuten - er det slik at
vi kan fastslå ut fra hvordan søskenene er listet opp, hvem som var
eldst og hvem som var yngst?

Trur ikkje det var lovregulert (du kan evt. finne og finlese den danske
lovteksten) - men vanleg praksis var slik, ja. Dvs. brør først etter
minkande alder, så systre etter minkande alder.

OK - takk Ivar. Da ble jeg ihvertfall litt klokere. Tallenes tale i
skifte er krystallklart - her var gjelda den største posten.

Stein
--
Stein Ole Kjær
steinole at broadpark.no

dn11231
Innlegg: 155
Registrert: 4. desember 2004 kl. 14.30
Sted: BERGEN
Kontakt:

Re: "Plastbarnebarn"

Legg inn av dn11231 » 26. mars 2006 kl. 19.32

Liv skrev:
Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra Sverige som
fortalte om slekta si, og så hadde hun ett plastbarnebarn. Forklaringen var
at sønnen var sammen med ei jente som hadde ett barn fra før. Snakker om
benevnelse !


Slik som dine barn, mine barn og våre barn har vi vel ingen regel

og/eller løsning for i slektsgranskning. :-)

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/index.html
E-mail controlled by Norton 2006
-------
Totti's Galleri
http://home.online.no/~old.navy/Totti/
-------

dn11231
Innlegg: 155
Registrert: 4. desember 2004 kl. 14.30
Sted: BERGEN
Kontakt:

Re: "Plastbarnebarn"

Legg inn av dn11231 » 26. mars 2006 kl. 21.52

Pudde Fjord skrev:
Kjell Skåden wrote:
Liv skrev:
Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra
Sverige som fortalte om slekta si, og så hadde hun ett
plastbarnebarn. Forklaringen var at sønnen var sammen med ei jente
som hadde ett barn fra før. Snakker om benevnelse !

Dette er vel en ny betegnelse for de fleste av oss, men det er vel ingen
gode og positive ord for slikt som jeg kan komme på.


Slik som dine barn, mine barn og våre barn har vi vel ingen regel
og/eller løsning for i slektsgranskning. :-)

Dette er ikke noe nytt "problem" for slektsgranskere, mange giftet seg
flere ganger i gamle dager også.

For det meste regnes vel blodsbånd som det som er aktuelt for
slektsgranskere, mens andre forhold kan tas med etter eget ønske og
kapasitet.

Pudde.

Problemet er ikke nytt, men ekte barn og uekte barn har alltid gitt

spirer til flere og lange diskusjoner i dette fora.

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/index.html
E-mail controlled by Norton 2006
-------
Totti's Galleri
http://home.online.no/~old.navy/Totti/
-------

dn10731
Innlegg: 1492
Registrert: 2. mars 2005 kl. 12.24
Sted: HØNEFOSS

Re: "Ny" kilde for slektsgranskere.

Legg inn av dn10731 » 26. mars 2006 kl. 23.24

"Pudde Fjord" skrev i melding news:
I en periode nå har BA hatt en gratulasjonsside der de gratulerer personer
i Bergen som fyller "runde" år med dagen, etter oppgaver fra
folkeregisteret. Man kan reservere seg mot dette, men det er daglig ca.
30-40 personer som er med i spalten.

Er det aviser andre steder i landet som har begynt med noe tilsvarende?



Ringerikes Blad har i flere år hatt en tilsvarende spalte, i sin
papirutgave.
Gjelder runde år fra 50 og oppover.
(Denne er uavhengig av alle de PRIVATE gratulasjonshilsener som
sendes inn fra famielie og venner. De private hilsener kommer også
med i den gratise nettavisen, i motsettning til de redaksjonen lager
ved hjelp av folkeregisteret).

Regner med mange lokalaviser har tilsvarende.

Mvh Ellef Ellef.

Ivar S. Ertesvåg

Re: "Plastbarnebarn"

Legg inn av Ivar S. Ertesvåg » 27. mars 2006 kl. 11.34

Liv:
Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra Sverige som
fortalte om slekta si, og så hadde hun ett plastbarnebarn. Forklaringen var
at sønnen var sammen med ei jente som hadde ett barn fra før. Snakker om
benevnelse !

Heilt nytt er det vel ikkje - i svensk, sjølv om "plastbarn" (=barn til
sambuar) ikkje heilt har funne vegen inn i (dei svenske) ordbøkene.
Likeins "plastpappa", "plastmamma", .....
(Og ja - det er "plast-" ikkje "plats-")

Etymologien kan ein berre spekulere over....

Magne Heen

Re: "Plastbarnebarn"

Legg inn av Magne Heen » 27. mars 2006 kl. 16.08

Ivar S. Ertesvåg skrev:

Liv:

Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra Sverige
som fortalte om slekta si, og så hadde hun ett plastbarnebarn.
Forklaringen var at sønnen var sammen med ei jente som hadde ett barn
fra før. Snakker om benevnelse !


Heilt nytt er det vel ikkje - i svensk, sjølv om "plastbarn" (=barn til
sambuar) ikkje heilt har funne vegen inn i (dei svenske) ordbøkene.
Likeins "plastpappa", "plastmamma", .....
(Og ja - det er "plast-" ikkje "plats-")


Har lest en del svenske slektssider og der er både plastbarn og
platsbarn brukt.

Betegnelsene har forskjellig betydning ser det ut som. Platsbarn er det
samme som styvbarn (stebarn) og plstbarn er det samme som omsorgsbarn
eller kjeledegge.

Ser også ut til at betegnelsene blir brukt om hverandre.


Magne Heen.

Ivar S. Ertesvåg

Re: "Plastbarnebarn"

Legg inn av Ivar S. Ertesvåg » 27. mars 2006 kl. 16.32

Magne Heen:
Ivar S. Ertesvåg skrev:



Liv:

Ny benevnelse på nesten slektning. Jeg fikk en mail fra ei fra
Sverige som fortalte om slekta si, og så hadde hun ett
plastbarnebarn. Forklaringen var at sønnen var sammen med ei jente
som hadde ett barn fra før. Snakker om benevnelse !



Heilt nytt er det vel ikkje - i svensk, sjølv om "plastbarn" (=barn
til sambuar) ikkje heilt har funne vegen inn i (dei svenske) ordbøkene.
Likeins "plastpappa", "plastmamma", .....
(Og ja - det er "plast-" ikkje "plats-")


Har lest en del svenske slektssider og der er både plastbarn og
platsbarn brukt.

Betegnelsene har forskjellig betydning ser det ut som. Platsbarn er det
samme som styvbarn (stebarn) og plstbarn er det samme som omsorgsbarn
eller kjeledegge.

Ser også ut til at betegnelsene blir brukt om hverandre.


Magne Heen.

her skal eg trø varleg - svensk kan eg mest via ordbøker og "Alltid
nyheiter" på NRK :-)
.... - men for (nyare) slangord kan likevel Google gje eit rimeleg
inntrykk. Eg fann 783 "plastbarn" og 5 "platsbarn". Av desse 5 er minst
eitt feilskrive (inneheld både "plast-" og "plats- om det same)

Andre søkjemotorar (Alltheweb/Fast, yahoo, altavista, msn) gjev berre
"plastbarn", ingen "platsbarn" (bortsett frå 1 tilslag på msn med
forklaring som for "plast-".)

Inge Bakken

Re: "Ny" kilde for slektsgranskere.

Legg inn av Inge Bakken » 28. mars 2006 kl. 16.49

Østlendingen på Elverum også!

--
Med hilsen/Helsing/Best regards
Inge Bakken

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...
"Pudde Fjord" skrev i melding news:
I en periode nå har BA hatt en gratulasjonsside der de gratulerer personer
i Bergen som fyller "runde" år med dagen, etter oppgaver fra
folkeregisteret. Man kan reservere seg mot dette, men det er daglig ca.
30-40 personer som er med i spalten.

Er det aviser andre steder i landet som har begynt med noe tilsvarende?



Ringerikes Blad har i flere år hatt en tilsvarende spalte, i sin
papirutgave.
Gjelder runde år fra 50 og oppover.
(Denne er uavhengig av alle de PRIVATE gratulasjonshilsener som
sendes inn fra famielie og venner. De private hilsener kommer også
med i den gratise nettavisen, i motsettning til de redaksjonen lager
ved hjelp av folkeregisteret).

Regner med mange lokalaviser har tilsvarende.

Mvh Ellef Ellef.



Anne Lise Hovdal
Innlegg: 3253
Registrert: 6. januar 2005 kl. 10.48
Sted: STJØRDAL

Re: Oppspore sjøfolk

Legg inn av Anne Lise Hovdal » 30. mars 2006 kl. 11.52

"KNUT ZACHARIASSEN" <[email protected]> skrev i melding news:
Har noen erfaring å dele om hvordan oppspore sjøfolk fra ca 1860 og
fremover til 1920?

Jeg har vel egentlig ikke erfaring med det du spør etter, men
har du prøvd på skipslistene for folketellingen 1900 på
Digitalarkivet? Du kan søke etter skipslister der inne, og
da kommer den opp. Jeg har selv funnet en bror av en
oldefar der.

Anne Lise Hovdal

Jakob Meling

Re: Oppspore sjøfolk

Legg inn av Jakob Meling » 30. mars 2006 kl. 14.57

"KNUT ZACHARIASSEN" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...
Har noen erfaring å dele om hvordan oppspore sjøfolk fra ca 1860 og
fremover til 1920?

Mvh kazach


Avhenger nok av hvor i landet man er, Digitalarkivet har sjømannsriuller for
Stavanger 1860 - 1900:

http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/we ... metanr=111

mvh

Jakob

Kelly

Re: Utsagn

Legg inn av Kelly » 1. april 2006 kl. 7.14

Odd Sørensen wrote:
Hei,
hvordan skal man tolke dette utsagnet:

Bonden er gjerne høi og godt bygget, ansigtstrækkene er regelmæssige,
og der er mange vakre mænd blandt dem.
Fruentimmerne er mindre godt utstyrede.
På forhånd takk
Mh
Odd Sørensen
http://lokalhist.no

Jeg forstår det slik at kvinnene ikke er så vakre som mennene på det stedet.

--
Kelly

Anne Lise Hovdal
Innlegg: 3253
Registrert: 6. januar 2005 kl. 10.48
Sted: STJØRDAL

Re: Noen som har bygdebok for Hole?? Ønsker info Stixrud går

Legg inn av Anne Lise Hovdal » 1. april 2006 kl. 11.29

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding news:
Kan da ikke være mange bibliotek hvor brukerne nektes
adgang på søn- og helligdager. Montro om dette er et av
de lite publikumsvennlige tilbud i enkelte storbyer?

Trodde alle kommuner respekterte innbyggernes ønsker.
De gangene vi her på Ringerike har behov for å bruke
biblioteket utenom dets ordinære åpningstider, er dette
ingen problem. Vi bare tar en telefon til kommunens
vaktmester, som sørger for at en av hans assistenter låser
oss både inn og ut på Hønefoss Bibliotek.
Natterstid med, dersom ønskelig.

Sjølsagt får vi ikke personlig veiledning. Men full anledning
til å bruke internet, leseapparatene for mikrofilmer og ellers
alt vi har behov for.
Som kaffetraktere, luktdrepende askebegre og brus/blandevannsautomat.


Ja dette er nok en ønskedrøm som du deler med mange. :o)

Anne Lise Hovdal

Kelly

Re: Marklag

Legg inn av Kelly » 1. april 2006 kl. 11.59

Anne Lise Hovdal wrote:
Jeg leter og leter i notater, permer og bøker, men finner ikke hva et
marklag er.
Holder på å skrive litt om slekt i Skatval for en dame, og blant
annet ble det
foreslått en økning av skylden på gården Lien på 6 marklag i 1723. Så
jeg forstår jo at det har noe med det som ble betalt i skatt i gjøre,
men hvor mye
var et marklag? Dette burde jeg absolutt vite føler jeg, og tror jeg
har spurt
om dette tidligere her.

Anne Lise Hovdal

"Marklag var en jordegodsenhet som ga en mark smør eller tilsvarende verdi i
andre vareslag i årlig skyld (matrikkelskyld/landskyld)."


--
Kelly

dn10731
Innlegg: 1492
Registrert: 2. mars 2005 kl. 12.24
Sted: HØNEFOSS

Re: Noen som har bygdebok for Hole?? Ønsker info Stixrud går

Legg inn av dn10731 » 6. april 2006 kl. 20.27

"Anne Lise Hovdal" skrev i melding news:.
"Ellef Ellefsen" skrev
Kan da ikke være mange bibliotek hvor brukerne nektes
adgang på søn- og helligdager.
Klippet
Sjølsagt får vi ikke personlig veiledning. Men full anledning
til å bruke internet, leseapparatene for mikrofilmer og ellers
alt vi har behov for.
Som kaffetraktere, luktdrepende askebegre og brus/blandevannsautomat.

Ja dette er nok en ønskedrøm som du deler med mange. :o)



Vi kan i alla fall ønske oss dette 1.april neste år.

Mvh Ellef.

Thomas Skogestad

Re: Slektskap

Legg inn av Thomas Skogestad » 10. juli 2006 kl. 16.18

* Dag T. Hoelseth

| Såvidt jeg husker var giftermål mellom søskenbarn tillatt fra 1775, men man
| måtte søke Kongen om bevilling. Ved forordning av 23. mai 1800 ble også
| kravet om bevilling opphevet. Forstår jeg den gamle tråden på
| <no.fritid.slektforsking.diverse> korrekt, var giftermål mellom søskenbarn
| helt forbudt inntil 1772:

Det er i det minste lenge siden, likevel er det vel mange som lurer på om
ikke søskenbarnekeskap enten er forbudt eller om det ikke var så lenge siden
det var forbudt.

Finnes det ingen historiske fremstillinger som tar for seg en samlet oversikt
over alle forbudene mot og vilkårene for ekteskap gjennom tidene i Norge?

Jeg sjekket i Utkast til lov om egteskaps indgaaelse og opløsning, Avgit av
de norske delegerte ved det skandinaviske familieretsarbeide (leder for de
norske delegerte: P.I. Paulsen), datert Kristiana den 1ste oktober 1913, de
har etter det jeg kan se ingen slik (omfattende) historisk oversikt, men de
har bl.a. en oversikt over forbudene grunnet slektskap og svogerskap som
gjaldt før 1918-loven (dvs. som gjaldt da innstillingen ble avgitt):

Efter forordningerne av 14de december 1775 og 23de mai 1800 er egteskap
forbudt paa grund av slegtskap eller svogerskap i de følgende tilfælde:

A. Paa grund av /slegtskap/ er det forbudt at gifte sig med:

a. sine slegtninger i ret opstigende eller nedstigende linje;
b. sine søskende, saavel hel- som halvsøskende;
c. sin ascendents søster, altsaa faster eller moster, bedstefars eller
bedstemors søster o. s. v.; fra dette forbud kan der dog gives dispensation.
Der er intet forbud mot, at en kvinde egter sin ascendents bror, altsaa
farbror og morbror, bedstefars eller bedstemors bror o. s. v.

B. Paa grund av /svogerskap/ er det forbudt at gifte sig med:

a. sine ascendenters og descendenters egtefælle og sin ægtefælles
ascendenters og descendenter -- altså sin stedfar eller stedmor o. s. v.,
sine stedbarn og disses barn o. s. v., sin svigerfar og svigermor og disses
forældre o. s. v. samt sine svigerbarn og sine barns svigerbarn o. s. v.;

b. sin brors, farbrors og morbrors enke, bedstefars og bedstemors brors enke
o. s. v. opad, forsaavidt der ikke erholdes dispentation; derimot er der
intet forbud mot, at en mand egter sin avdødes kones søster;

c. sin avdødes hustrus faster og moster, grandfaster og grandmoster o. s. v.
opad, forsaavidt der ikke erholdes dispensation; derimot gjælder ikke
forbudet egteskap mellem en enke og hennes avdøde mands farbror eller
morbror, hans bedstefars eller bedstemors bror o. s. v. opad.

Med hensyn til disse egteskapshindringer gjælder det, at fødsel utenfor
egteskap har samme virkning som fødsel i egteskap (det saakaldte illegitime
slegtskap) og legemelig omgjængelse utenfor egteskap samme virkning som
egteskap (det saakaldte illegitime svogerskap). Like med enke eller
overlevende mand regnes ogsaa fraskilt hustru eller mand.

(s. 60-61, utredningen følger med som vedlegg til Ot. prp. nr 43 (1917) Om
utfærdigelse av en lov om indgaaelse og opløsning av egteskap.)

På s. 63 skriver utvalget:

«Ligeledes er det klart, at der ikke kan bli tale om at indføre noget forbud
mot egteskap mellem søskendbarn; ikke engang for ekteskap mellem
dobbeltsøskendbarn ... » (sp. 2)

Det er forøvrig nylig blitt foreslått å innføre 16 år som absolutt grense for
når fylkesmannen kan innvilge dispensasjon fra 18-årskravet i ekteskapsloven,
Ot.prp. nr. 100 (2005-2006) Om lov om endringer i ekteskapsloven og
straffeprosessloven mv. (tiltak for å forhindre tvangsekteskap mv.), se
kapittel 6: Forslag om tiltak for å motvirke ekteskap inngått av mindreårige.

Departementet skriver at

«En lovbestemt nedre grense på 16 år for fylkesmannens dispensasjonsadgang
vil være forenlig med straffelovens regler om straffbarhet for ekteskaps-
inngåelser med noen under 16 år og den seksuelle lavalder. Selv om dette kun
vil være en kodifisering av gjeldende rett ser departementet ikke bort fra
at bestemmelsen vil ha en viss signaleffekt. Den vil også skape
forutberegnelighet for mulige søkere. ... For å kunne inngå ekteskap etter
norsk rett er hovedregelen at partene må ha fylt 18 år, jf. pkt. 2.2.1.
Unntaksadgangen praktiseres strengt, og som regel gis det ikke dispensasjon
der den ene eller begge er under 17 år.»

http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/regpub ... ok-bn.html
http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/regpub ... 06-bn.html
http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=34963
pressemelding: Endringer i ekteskapsloven: - Vil hindre barneekteskap og
tvangsekteskap http://odin.dep.no/bld/norsk/069021-990051/dok-bn.html

dette er en oppfølging av:
Høring -- forslag om endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven som
ledd i regjeringens innsats mot tvangsekteskap (Høringsfrist: 01.11.2005)
http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/hoerin ... ok-bn.html

Siden dette er også postet til en språkgruppe, noen språklige spørsmål:

Er ordet "enkemann" mye nyere enn "enke"? (Utvalget skriver "overlevende
mand", ikke "enkemand".)

Når ble bokstaven "å" tatt i bruk?

Når gikk man bort fra å skrive 1ste, 2de osv.?

Ble Skandinavia og Norden brukt om hverandre for Norge, Danmark og Sverige?
Utkastet var ledd i et _skandinavisk_ familierettssamarbeid, med delegerte
fra Norge, Danmark og Sverige. Men på s. 64 i utvalgets utkast står det:

«en ensartet regel i de tre nordiske lande» (sp. 1)

| Fikk aldri somlet meg til å skrive av alle forordningene etc. slik jeg
| hadde planlagt. Men det kan jeg jo ta etter hvert...

Det får kanskje bli deg som skriver en oversikt over gammel norsk
ekteskapsrett i alle dens finurligheter?

(krysspostet enda litt til)


Thomas Skogestad
--
Høring -- forslag til endringer i valgloven (Høringsfrist: 20.09.06)
http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/hoerin ... ok-bn.html
Do election-night predictions reduce voter turnout?
http://www.slate.com/id/2144699/ (June 28, 2006)

Sven Pran

Re: Skandinavia og Norden, var: Slektskap

Legg inn av Sven Pran » 10. juli 2006 kl. 17.38

"Thomas Skogestad"
................
Ble Skandinavia og Norden brukt om hverandre for Norge, Danmark og
Sverige?
Utkastet var ledd i et _skandinavisk_ familierettssamarbeid, med delegerte
fra Norge, Danmark og Sverige. Men på s. 64 i utvalgets utkast står det:

«en ensartet regel i de tre nordiske lande» (sp. 1)

"Skandinavia" omfatter landene Norge, Sverige og Danmark.

"Norden" omfatter i tillegg Finland og Island (og har vel alltid gjort det).

Det er ikke ukjent at enkelte (feilaktig) omtaler de "tre" eller de "fire"
nordiske landene, men det er altså fem av dem..

Den beste replikken jeg har hørt om i en slik sammenheng var taleren
(nordmann) som ved en middag omtalte "de fire nordiske landene" og
ble avbrutt av en av tilhørerne (også nordmann) med protesten:
"Du glemmer jo Norge, jo!"

mvh Sven

Otto Jørgensen

Re: Steinar Olsen

Legg inn av Otto Jørgensen » 13. juli 2006 kl. 21.33

On Thu, 13 Jul 2006 12:23:06 +0200, in
no.fritid.slektsforsking.diverse "Kristoffer" <[email protected]>
wrote:

For noen år siden hadde jeg mailkontakt med Steinar Olsen, Bodø, som ofte
hjalp med nyttig informasjon og data. Er det noen som vet om han har skiftet
mailadresse, siden jeg nå får mail til ham returnert som ukjent.


Du finner han sikkert i telefonkatalogen ;)

God sommer fortsatt

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NIS2006

Svar

Gå tilbake til « no.fritid.slektsforsking.diverse»