Sivert Jonsen Ålmo d. 1795 - opphav?

[Tore Kristiansen]

Sivert Jonsen på Dalen i Ålmo døde i 1795, 80 år gammel.
Opphavet hans ble diskutert oktober 2010 - juli 2011 i et emne i Rennebu, Sivert Jonsen fra Rennebu, av Aud Kalland Sterten og Inger Bjørnaas. Der er det mange gode lenker, og jeg har gjentatt noen av dem her.
I Rennebuemnet er det henvist til at temaet kom opp i et emne i det gamle Brukarforumet, [#59345] Marit Pedersdatter Tevig f1733 Aure i innleggene 11, 13-15 og 19.

I innlegg 11 skriver Aud at klokkerkona i Aure, Marit Jonsdatter, kanskje var fra Botten? Peder Nilsen Tevik var sønn av Nils Torsteinsen Tevik 1700-1777 og Marit Joensdatter (Botten?) -1770

Jeg har funnet ei ny kilde som kanskje understøtter Botn-forbindelsen.

I Hovedlegdsrulla for Vikske kompani, datert Halse, 24. februar 1749, står en soldat på nummer 79, Siver Joensen Baatten, 33 år, innrullert i 1743, bg (bruker gard) og gift
RA, Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, E/Ea/L0512: 2. Trondheimske regiment, 1746-1749, s. 472.
Mi erfaring med disse landrullene fra midt på 1700-tallet fra Nordmøre og Romsdal er at soldaten står med det samme gardsnavnet som han kom inn i rullene med. I dette tilfellet ei ungdomsrulle som ikke finnes nå.
Altså at Siver Jonsen Botn ikke trengte å bo på Botn da denne rulla ble skrevet. Men da han kom inn i listene til militæret, bodde han der. Det gjør det både lettere og vanskeligere å identifisere disse soldatene.

Alderen til denne Siver Jonsen stemmer med alderen da Sivert Jonsen Ålmo døde. Denne soldaten og Sivert Ålmo kan være samme mann.

I 1746-rulla til Vikske kompani står Siver Joensen Baatten på nummer 22, RA, Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, E/Ea/L0512: 2. Trondheimske regiment, 1746-1749, s. 11: 30 år gammel, står oppført i legd nr. 42 som er et fremmed legd. Født i Oure sogn, Baatten (og dessverre er det også mi erfaring at opplysninga i denne kolonna ikke trenger å stemme. Det er for mange gjentakelser av gardsnavnet som soldaten står med. Så denne opplysninga mener jeg ikke kan brukes som et bevis på fødestedet.)
Han var gift, 1 barn, bondesønn, bruker gard som han har skattet 1 år av. Han kom inn i rulla i 1743 og hadde tjenestegjort i 3 år.

Navnet til Siver Joensen Baatten står også under nummer 102 i 1756-rulla for Vikske kompani, men det står bare at han hadde blitt dimmitert. Og det var naturlig etter over 10 års tjeneste.

Hvor Sivert Jonsen brukte gard før han overtok på Ålmo i 1752 har jeg ikke funnet.

Aud og Inger har funnet i Rennebuemnet at dette var en søskenflokk.

• Sivert Jonsen Ålmo
• Marit Jonsdatter, gift med klokker Nils Tosteinsen Tevik. Skifte i 1770, men med 4 voksne sønner, står det ingenting om slekta hennes der. Hennes eldste sønn i 1770 var 34 år gammel.
• Lars Jonsen Botn som det var skifte etter i 1760, SAT, Nordmøre skifteprotokoll 1755-1760, folio 537a. Jens Jonsen Bårset kalles farbror til barna hans, og klokker Nils Tosteinsen som var gift med farens søster.
• Jens Jonsen på Bårset i 1760 og 1762 men skifte etter ham på Straumsvik i 1780, Nordmøre skifteprotokoll, 1776-1781, folio 613a. Der står det at enka til Jens, hadde mannens bror, Sivert Jonsen Ålmo, som sin lagverge.
  Jens Jonsen og kona Marit Olsdatter står også på Bårset i ekstraskattemanntallet i 1764.

Jeg tror, og understreker tror, at opphavet til denne søskenflokken er på Botn i Valsøyfjorden. Jeg har, foreløpig, ikke sett etter om det var noen forbindelser til Sundsby, som er den andre teorien.

I Gardtales for Valsøyfjord på side 332 om Botngardene skrev Anders Todal om garden til Lars Jonsen. Men legg merke til at han gjør et hopp i beskrivelsen fra Jon Jonsen i 1701 og til Lars Jonsen i 1758. Han gjør ikke det for noen av de andre tre brukene.
I 1701-manntallet for Viks tinglag side 102 (ca. midt på sida) står den siste av brukerne som Joen Jonss. 32 år med sønnen Peder Jonss. 1 år.

I Skoskatten 1711, øverst i høyre kolonne på høyresida står de fire brukerne på Botn som Anders, Peder Jonsen, Gunder og Peder Olsen, Jon Jonsen. (Mi utheving)

Ytre og Indre Botn, gard nummer 49, var på til sammen 2 spann i 1723-matrikkelen og det var 4 brukere. Ole, Peder, Gunder og Jon (mi utheving): RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0155: Nordmøre matrikkelprotokoll, 1721-1723, s. 90

Og i et skifte på Øyen i Todalen 10. oktober 1733 etter Jon Kristensen Enge, står det i venstre kolonne på side 557 (skiftet starter på side 554) om jordegodset han eide. Deriblant 2 spann i Botn. Under Tilstående gjeld kommer det at tre av brukerne på Botn hadde utestående landskyld for 1733, og den siste av dem som står var Jon Jonsen som var skyldig 2-1-15.

Så Jon Jonsen Botn var i live høsten 1733.

I fogderegnskapet for Nordmøre 1744 (Riksarkivet, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, Nordmøre fogderi, Fogderegnskap Nordmøre, 1744. Arkivsti: RA/EA-4092/R56/L3777) er det ei liste over dem som hadde fått utdelt magasinkorn i 1743. Det er litt over 1600 forskjellige navn, og nesten alle bønder på Nordmøre står i lista.
På Botn står disse 4: Evind Christensen, Joen Pederssen, Ole Gunderssen, Peder Joenssen.

Denne Peder Jonsen tror jeg var en femte i søskenflokken, og den Peder som var 1 år gammel i 1701-manntallet. Årsaken til at jeg tror det, er at det i skiftedesignasjonene for Nordmøre som ligger i Stiftamtmannsarkivet i SAT for perioden 16. april 1757-18. mai 1758 står det under nummer 40 (av totalt 90 designasjoner). Det står dessverre ikke dato på designasjonene. Og det er egentlig ikke en skiftedesignasjon men ei liste over umyndige.

På nummer 40 står Peder Jonsen Botten med arving Jon Pedersen 13 år. Han arvet 11-2-8 og formynder ble Sivert Dahlen.

-------------
Det er flere kilder som kan sjekkes, og må sjekkes. Men foreløpig ser det ut for meg som om det er mange indisier som knytter denne søskenflokken til Botn i Valsøyfjorden.

[Tore Kristiansen]

En ny ting og en ny indisie er at formynderen til yngste dattera Kari i skiftet etter Jens Jonsen Straumsvik i 1780, var dannemann Jon Pedersen Bårset.

I Gardtales for Aure, bind 2, side 479 står det om ham. (Det står ingenting i bygdeboka om at Jens Jonsen hadde vært på Bårset på 1760-tallet og kanskje tidligere også.)

Garden blei straks bygsla bort til Jon Pederson Botn og kone Beret Larsdotter. Dei tok over garden i 1774. To år etter døydde Beret på barnseng. Jon Pederson gifta seg oppatt i 1777 med Dordi Ånesdotter Skauset. Ved juletider i 1787 bleiv Jon Bårdset, ein veit ikkje kvar. Det står berre at han .."omkommen i Vandet". Han vart attfunnen om våren. Jon og Dordi hadde 3 born som levde att etter faren. Det var sønene Peder og Jon og dottera Ingeborg. To av skyldfolket til enkja tok på seg formyndarskap for borna. Det var Jon Åneson Skauset og Lukas Fredrikson Lindås.

Jon ble jordfesta Dom. 4 p Trinit 1788 (15. juni) som 44 år gammel, og der står det
som druknede og siden fandtes
Aure ministerialbok 1772-1819, Kronologisk liste 1788, Side 195

(Hverken i kirkeboka eller i skiftet etter Jon, folio 68b i skifteprotokollen 1787-1792 står det noe om "omkommen i Vandet". Det kan ha vært en tingsak for å avgjøre om det var sjøldrap eller ikke.)

Navnet, opphavet i Botn og alderen stemmer med at dette var sønnen til Peder Jonsen Botn. Han som døde i 1757-1758, og Siver Dahlen ble formynder for 11-årige Jon Pedersen den gangen.
Det betyr at dannemann Jon Pedersen Bårset ble formynder for sin farbrors datter, Kari Jensdatter Straumsvik, i 1780.

[Tore Kristiansen]

Kanskje det var ei til i denne søskenflokken fra Botn? Sivert Dalen (Ålmo) var formynder i 1757-1758 til et av barna til Brynild Jonsdatter på Øvre Engdal (Vollan) død 1757-1758.

I skiftedesignasjonen 1757-1758 som ligger i amtmannsarkivet i SAT. Skifte nummer 21 efter afg. Brynild Jonsdaatter Øver Engdal i Wiigs tingl.
De umyndige arvingene står som:

Sønnen Knud Torbersen 5 Aar Gammel. Arvet i løsøre 17-0-22 1/5
Jon Torbersen 1/2 Aar. Arvet i løsøre 17-0-22 1/5
Ingeborg Torbers Daatter 3 Aar gl. Arvet i løsøre 8-2-11 2/5

Formynderne var, og de står med klamme slik at det er ikke angitt hvem av dem de var formynder for:

Sivert Dahlen
Haagen Schougset
Torber Øver Engdalen

Heller ikke dette skiftet står i skifteprotokollen. Ingen av skiftene med nummer 19-23 står der.

Knut Torbersen var formynder i skiftet til klokker Peder Nilsen Tevik 14. juni 1786, SAT, Nordmøre prosti, 1697-1786, folio 368b.
Hvis Brynild Jonsdatter Øver Engdal (Vollan) var søstra til klokkerkona Marit Jonsdatter Tevik, var Knut Torbersen og Peder Nilsen søskenbarn.


----------
Denne første kona til Torber Øver Engdal (Vollan) står ikke i Gardtales for Aure, band 1, side 282. Der står det at Torber hadde ei kone, Guri Larsdatter, og at alle barna var hennes, også Knut, Jon og Ingeborg. Men i skiftet etter henne 29. oktober 1785, SAT, folio 455a i skifteprotokollen 1783-1787, står ikke disse tre barna, men Knut, Jon og Ingeborg står i skiftet etter Torber Knutsen 14. september 1787, folio 33b i skifteprotokollen 1787-1792.

[Tore Kristiansen]

Ei ny opplysning og kanskje enda ei søster.

Jeg vet at jeg diskuterer med meg sjøl, men jeg legger det ut her i tilfelle noen får bruk for dette seinere, og/eller kan se på det da. (Dette er jo egentlig en forlengelse på en debatt som sluttet i 2011...)

I Sivert Jonsen Dalens (Ålmo) første ekteskap hadde han ei datter som het Brynild! Var hun oppkalt etter farsøstra si? Hun var 2 år ved skiftet etter mora si, 20. mars 1760. Og Brynhild Øver Engdal var det skifte etter i 1757-1758.

Todal har i Gardtales for Aure, band 2, side 441, fortalt at Sivert Jonsen hadde 7 barn i ekteskapet med Berit Jonsdatter, og det var skifte etter Berit i 1760. Nå er ikke skiftet ført inn i skifteprotokollen. Men Todal har tydeligvis funnet opplysninga i panteboka.
I tingboka står det på sommertinget 30. juni 1760 for Vik tinglag på garden Todal, folio 56b i tingboka 1758-1766, 3 linjer om at det var skifte etter Berit og at jordepartene var innført i skjøteboka.
Og dette står på folio 172a i panteboka 1751-1765, cirka på midta, om hvordan jordegodset etter Berit Jonsdatter Ålmo ble fordelt.

Men dette står også i skiftedesignasjonene, og der er det litt mer informasjon. Bl.a. alder, hva de arvet i løsøre og hvem som ble formyndere. Jeg legger ved det utklippet fra den sida med informasjonen om de umyndige arvingene. Formynderne ble faren Sivert Jonsen Ålmo (for tre av barna), Jens Jonsen Bårset, Lars Jonsen Botn, Knut Torbersen Øver Engdal og Håken Kristensen Skauset.
Det viser nok en gang forbindelsen til Knut Torbersen som vel var fasters mann til disse barna.

Og Håken Kristensen Skauset var gift med ei Marit Jonsdatter!
Håken var jo formynder i skiftet på Øver Engdal i 1757-1758, slik jeg viser i forrige innlegg.
Skiftet etter Håken Kristensen Skauset ble holdt lørdag 31. august 1782, folio 377a i skifteprotokollen 1781-1783.
Enka het Marit Jonsdatter! 4 barn, og Sivert Jonsen Ålmo ble kurator for den eldste sønnen, Kristen 22 år. Og Torber Knutsen Øver Engdal ble kurator for den yngste sønnen, Jon 20 år.
Den eldste dattera, Ingeborg 24 år, fikk formynderen Johannes Nord Torset, og den yngste dattera, Maren 16 år, fikk formynderen Mikkel Mikkelsen Ålmo. Enka valgte Holger Kofoed som sin lagverge.
Et annet interessant punkt er at under utestående gjeld på folio 378a, står det at Sakarias Olsen Straumsvik var skyldig 79 riksdaler. Og Sakarias var gift med enka etter Jens Jonsen! Jens Jonsen Bårset kjøpte Straumsvik i 1768, og enka hans ble gift med Sakarias Olsen i 1782 (lenke til transkribert kirkebok). Var dette pengelån til stefaren til niesene til Marit Jonsdatter Skauset?

Det er en del indisier som tyder på at også Marit Jonsdatter Skauset hørte til denne søskenflokken.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Så fint at du ser på opphavet til Sivert Jonsen Ålmo igjen. Mye har skjedd med hensyn til tilgjengelige kilder siden vi sist så på saken.

Dette ser veldig bra ut, her er det mange gode kildehenvisninger. Jeg husker ikke om det kom fram i den gamle tråden, men Sivert Dalen kan kanskje kan ha vært formynder for nieser og nevøer på kona Beret Jonsdatters side. Da tenker jeg særlig på Marit Jonsdatter som døde på Skauset i 1789, 63 år som en mulig søster av Beret. https://www.digitalarkivet.no/pg00000002261884

Marit vil i så fall være født ca. 10 år etter Sivert, og Peder var jo 1 år i 1701. Det skal ikke være lett.

Mvh Aud

[Aud Mari Kalland Sterten]

Du er på riktig spor, Tore. Og jeg får ryddet litt i mine gamle antagelser. Det er lenge siden jeg arbeidet med dette, men nå fikk jeg sett litt på hvordan Sivert Jonsen ble eier av 16 marklag i Ålmo i 1752. Det ser ut som Jon Hermansen Ålmo hadde bare ei datter Beret.

I 1721 får Jon Hermansen skjøte på 9 marklag i Ålmo fra Ole Hermansen, Marit Hermansdatter, som var gift med Peder Larsen Bårset og enken etter Nils Olsen, Birgitte Olsdatter. SAT, Nordmøre sorenskriveri, 2/2Ca/L0002: Pantebok nr. B, 1712-1731, s. 107
https://www.digitalarkivet.no/tl20080403670189

I 1752 får så Sivert Jonsen skjøte på de 9 marklagene Jon Hermansen eide, samt 7 marklag fra Lars Andersen Ålmo. SAT, Nordmøre sorenskriveri, 2/2Ca/L0005: Pantebok nr. 2, 1751-1765, s. 21
https://www.digitalarkivet.no/tl20080403670836

Så vet vi at Jon Hermansen levde i 1752.

[Tore Kristiansen]

Hei, fint at du tok deg tid til å se litt på dette, Aud.

Ja, sjølsagt var Sivert Jonsen gift med ei Jonsdatter. At jeg ikke tenkte på det.
Det ble litt for mange Jonssønner og Jonsdøtre her.

Både Marit Jonsdatter Skauset og Brynild Jonsdatter Øvre Engdal (Vollan) kan ha vært søstre til Berit Jonsdatter Ålmo. Det er kanskje noe jordegods som kan gi svar på det.

[Tore Kristiansen]

Hei, sjøl om Jon Ålmo i 1752 selger til svigersønnen Sivert Jonsen, utelukker ikke det at han kan ha hatt andre døtre. Eller sønner.
Det var jo vanlig at den som satt på garden hadde rett til å kjøpe den ut fra arvingene. Og her var gammelkaren fortsatt i live.

[Tore Kristiansen]

Jeg har stilt søket mitt etter disse folkene litt i bero inntil videre.

Det skjedde da jeg oppdaga at den slekta jeg holdt på å leite etter, ikke stammet fra disse folkene. Jeg gjorde et slektsskapsøk i slektsprogrammet mitt og det var ingen slektskap mellom Sivert Jonsen Dalen (Ålmo) og den jeg holder på med nå! Nada, ingenting... Haha, og her hadde jeg brukt flere dager på dette. Men kjenner jeg dette rett, får jeg bruk for dette om noen år.
Det var artig å kikke litt på disse. Erfarte jo at sjøl med disse rike storbøndene står det relativt lite i Gardtales-bøkene til Todal.

Det var kun Marit Jonsdatter Skauset død 1789, kona til Håken Kristensen, som jeg traff ved slektsskapssøk. Hun er en ane til den jeg holder på med. Og hun kan vel ha vært søster eller kanskje aller helst svigerinne til Sivert Jonsen Dalen (Ålmo). Så jeg vil nok komme borti disse folkene etter hvert.

Da jeg fikk rekalibrert dette slektssøket i Aure, kom jeg bort fra disse storbøndene med rike skifter og igjen tilbake til leilendinger, husmenn og fattige fiskere. Og i Aure er jeg litt mer vant til å lete etter slike folk. Bønder med 59 riksdaler i rede penger i skiftet har jeg aldri vært borti før.
Men Sivert Jonsen Dalen (Ålmo) traff jeg flere ganger som jorddrotten til leilendinger, som er anene til den jeg holder på med. Så jeg kom da borti ham, og da var det jo litt kjekt å ha litt bakgrunnsstoff om ham allerede.

[Anne-Lise Vaksvik]

Takk til Tore,
Jeg har ført opp Guri Larsdatter som mor til Torberg Knutsson Øvre-Engdal sine barn: Knut, Jon og Ingeborg. I din dokumentasjon oppgir du Brynhild Jonsdotter som mor til disse barna. Etter det som er skrevet i denne tråden skjønner jeg at det er usikkerhet om Brynhild Jonsdotter er fra Bottna (søster til Sivert Jonsson) eller søster til kona til Sivert Jonsson Ålmo.

Anne Lise

[Tore Kristiansen]

Dette er en slektskrets som er interessant for mange, og som det nok bør ryddes opp i. De virker å være formyndere for hverandres barn. Kanskje litt mer studier av skiftene kan gi svar?

Og siden flere av disse eide jordegods, kan det være opplysninger i pantebøkene også.

Eksemplet på at Todal ikke var så nøye med folkene på gardene, er jo der på Vollan der han skriver at Guri Larsdatter var mora til alle barna, mens skiftet etter henne og Torber ganske enkelt viser at det ikke var tilfelle. Og han henviser til begge skiftene i boka, så han må ha kikket på dem.