Helge Jørgensdatters foreldre

[Elisabeth Skaret]

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... dx_side=-6
Jeg tror dette er den Helge Jørgensd som giftet seg med Ole Sørensen Doverdok, Seljord
31 juli 1842.
Er det noen som vet hvem hennes foreldre er og hvor de kommer fra? Da Helge ble født var familien husmenn på Uleberg i Sauherad.
I FS står det om en Jørgen Jørgensen Skogen som giftet seg med Gunnild Ellewsd 25 nov 1805 i Heddal.Om Gunnild står det at hun er født ca 1783. FS har også at hennes foreldre er Ellef Andersen og Helga Danielsen.
Jeg føler at jeg bare tipper. Jeg aner rett og slett ikke hvor jeg skal hen.
Mvh
Elisabeth Skaret

[Ole Bjørn Darrud]

Hei,

det ser ut som Jørgen Jørgensen som gifter seg i Heddal 1805 er fra/bor på Skogen i Sauherad. Det ser videre ut som Jørgen og Gunhild føst bosetter seg på Lyngdal under Tveiten i Heddal, der Gunnhild vokste opp.
Så flytter Jørgen og Gunhild til Flaata under Uleberg og bor der i 1815.

Heddal 25.11. 1805
Jørgen Jørgensen fra Skogen i Saude gifter seg med Gunnil Eilevsdtr
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-103

Heddal 22.12. 1805
Jørn Jørnsen og Gunnil Ellevsdtr på Lyngdal under Tveiten døper sønnen Jørgen
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-62

Hittedalsboken s 205
Gunnhild Ellevsdtr er datter til Ellef Andersen f. 1730 på Heibø – d. på Lyngdal 1801 gm Helge Danielsdtr 1746 – d. på Lyngdal 1829.

Sauherad 1815
På plassen Flaata under Uleberg bor Jørgen (30), Gunil (34) med barna Jørgen (9) og Margit (4)
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-212

Mvh
Ole Bjørn

[Elisabeth Skaret]

Hei og takk for hjelpen! Føler meg sikker på at du har funnet de rette personene.
Skulle bare ønske at en kunne få svar på hvordan man traff hverandre den gangen. Var det helt tilfeldig at en havnet på den og den gården eller var det forbindelser? Spørsmålet er nok mye på siden.
Mvh
Elisabeth Skaret

[Ole Bjørn Darrud]

Hei,

tradisjonelle møteplasser den gang var kirken hver søndag, dans i helgene, markedsdager i nabosogn og selvfølgelig ungdommens evige trang til å treffe andre ungdommer.

De bosatte seg der det var mulig å finne jobb og kunne brødfø familien, akkurat som i dag.
Mulighetene den gang for de som ikke arvet eiendomsrett til gård og grunn var i hovedsak som arbeider/tjener på en gård og som familie kanskje i husmannsrollen. Dvs de fikk låne en liten husmannsplass med rett til å dyrke litt mat/ha litt dyr mot at de i hovedsak brukte tiden til å jobbe på hovedgården. Slike husmannskontrakter kunne sies opp av både bonde og husmann. Noen husmannsplasser ga godt grunnlag for å overleve andre ikke. Noen var flinkere til å dyrke mat/overleve med små midler enn andre. Derfor er det ofte at husmannsfamiliene flytter litt rundt fra gård til gård gjerne basert på råd/kontakter formidlet av kjente/andre i familien. Ut over på 1800-tallet ble landsbygda i Norge overbefolket og mange hadde lite å tape på å ta sjansen på en reise til Amerika.

Mvh
Ole Bjørn

[Elisabeth Skaret]

Hei!
Etter at jeg begynte med slektsgransking har jeg fått et helt annet bilde av hvordan folk levde i "gamle dager". Må bare si jeg er full av beundring for hvordan de greide å overleve, dvs det gjorde de jo ikke alltid. Det må ha vært et vanvittig slit enkelte ganger.

Mvh
Elisabeth Skaret