Max oppløsning?

[Geir Asle Myrestrand]

Er det "vedtatt" noen max oppløsning på fotoene vi tar av gravminner?

Vet jo at originaler nedskaleres, men lurer på om jeg bør justere dette ned på kamera i forkant dersom man ikke er interessert i foto med for høy oppløsning (noen vil vel hevde at det aldri kan bli nok oppløsning, men det er en annen diskusjon).

[Renathe-Johanne Wågenes]

Hei, størrelsen er ikke viktig for oss. Vi endrer som du sier størrelsen før utleggelse. Men vi foretrekker at du tar store bilder, for da kan vi gjøre evt. endringer dersom dette er nødvendig uten at det går ut over kvaliteten.

[Helene Kristine Gurihus]

Hei,

På vellykkede bilder er maks oppløsning aldri interessant. Det er når du sitter 200-2000 kilometer unna stenene du tok bilde av for å transkribere, at spørsmålet om oppløsning kommer frem (og da er det ikke bare å svinge innom for å sjekke stenen en gang til).

Vedlagt er et par eksempler i "full" oppløsning som gjorde at de kunne skrives av.

I nettstørrelsen på gravreg hadde det ikke vært nok piksler til å forstørre enkeltområder, som trengs for å kunne tyde (av og til).

Bildene som er vedlagt ble tatt i høst i forbindelse med registrering av Hammerfest kirkegård. Så snart tredjemann får sendt over sin del blir den tilgjengelig på gravminner.

mvh
Dag Gurihus
Gravkoordinator
DIS-Finnmark

[Geir Asle Myrestrand]

O.K., da tar jeg bildene i max oppløsning og så kan dere skalere de som dere vil. Kameraet jeg benytter nå er et 12,3 megapixel kamera, så bildene kan bli vel store, så derfor spørsmålet.

Har forresten GPS på kameraet også, så breddegrad, lengdegrad og høyde over havet blir automatisk lagt inn som EXIF informasjon i JPEG filene når jeg tar bildene. Dette er fint å ha siden det kan benyttes til å vise nøyaktig lokalisering på kart (f.eks. Google Maps), eller som destinasjon i en reiserute på en GPS.

[Geir Asle Myrestrand]

Hei Dag, jeg tenkte nok mer i retning av høy oppløsning eller veldig høy oppløsning, ikke lav eller middels.

[Vidar Moen]

Jeg synes man som fotograf bør ta bilder i beste kvalitet (helst Raw hvis kameraet støtter det). Da har man en god original (tilsvarende filmnegativet) og en del å gå på ved beskjæring. Det øker sannsynligheten for at man kan sitte igjen med god bildekvalitet også etter beskjæring. Det finnes mye god programvare som kan benyttes til å justere bildene der man etterpå kan eksportere alle skalert i ønsket størrelse i JPEG.

Det som legges ut på web bør være skarpt, klart og ikke for stort, men heller ikke for lite. Jeg ser foto.no har begrensninger på maks 1280x1024 pikser og 350 KB. Det er kanskje litt i overkant i denne sammenhengen, men jeg synes begrensning for gravminner på 640x480 pixler blir litt for smått igjen. I dag har "alle" bredbånd. Et godt tips er kanskje å bruke stativ (et ett-bens stativ, monopod, holder nok) slik at bildene blir mest mulig skarpe og lesbare også i nedskalert versjon. Mørke gravstener i overskyet vær kan fort gi for lite lys og dermed bevegelsesuskarphet når de opptar store deler av bildeflaten.

Det er ergerlig å måtte dra tilbake for å ta et nytt bilde fordi man ikke tenkte best mulig kvalitet (med utstyret man har) i utgangspunktet. Bildene skal jo vare en stund som dokumentasjon. Med gode originaler kan man dessuten lett produsere et nytt sett bilder når kvalitetskravene (som i dag er 640 x 480 pixler) endres i framtida.

[Helene Kristine Gurihus]

Hei,

Min oppfatning er at vi som registratorer skal ta så mange bilder som trengs for å kunne skrive av gravminnet kildetro, samt gi et så godt bilde av gravminnet som helhet til den som søker.

Man kan gjerne om man synes det ta bilde av en buskbom, med et gravminne helt skjult, og bruke stativ, hvis det føles riktig.

Med kun 23 kirkegårder kreditert og 18.000 bilder delkreditert, er jeg åpenbart en amatør. De 1500+ personene hvis gravminne jeg har registrert forrige måned, skulle med en slik perfeksjonisme, i tillegg til de foregående bildene aldri bli lagt ut.

Kanskje du mener DIS-Norge skulle slette alle gravminnene jeg har vært delaktig i å registrere, siden bildene ikke er i "Kongeportrett"-kvalitet?


Min oppfatning er;

Bildene skal så langt det er mulig med 3 bilder per minne / person, dokumentere påstanden vi fremsetter i avskriften. Sier bygdeboken død 1968, og vi skriver 1967, er det greit å ha dokumentert alt.

Vår avskrift av en gravsten blir uansett tredjehånds. Gravminnet er sekundærkilde (oppgitt av de etterlatte til stenhuggeren, innlagt eventuelle skrivefeil), uansett rett eller gal, avskriften blir tertiærkilde.

Har mange eksempler på bilde av en stor blomst, med antydning av gravminne bak. For å unngå å skade pårørendes beplantning foran gravminnet, blir det av og til 7-8 delbilder av gravminnet, "tatt bak en busk". Delbildene hver for seg gir liten eller ingen mening, men i sammenheng, og i den konteksten de er tatt, et spesifikt gravminne, gir de mening.

Dersom de etterlatte ønsker et "picture perfect" bilde, får de ta det selv.

I tillegg;
Jeg gjør dette på min fritid. Har jeg ikke tatt godt nok bilde til å skrive av, reiser jeg tilbake å tar et til (såfremt mulig). Er steinen i en så dårlig forfatning at jeg etter datamanipulasjon av bildet ikke klarer å se det jeg ikke klarte å lese av steinen i dagslys; da er det ingen nære etterkommere som steller gravminnet.

Vi dokumenterer gravminnet "som det er" den dagen vi er innom. Noen skulle pyntes dagen etter, andre gravminner jeg har tatt bilde av har resultert i ukers sykemelding til enkelte pårørende, når jeg har dokumentert et veltet gravminne, og de har forsøkt rette det selv etterpå.

Jeg tar vare på orginalbildene (i 1200*800 JPG format) som jeg tar. Det er min dokumentasjon. DIS-Norge får ett eller inntil tre, som er mest representative, og dekker hele eller mesteparten av min påstand i avskriften. Dersom noen betviler min avskrift, er de hjertelig velkommen til å få kopi av mine orginalbilder, eller selv reise til gravminnet og eventuelt dokumentere potensielle avvik.

mvh
Dag Gurihus
Gravminnekoordinator
DIS-Finnmark

[Eva Helene Erntsen]

Hei Dag!
Støtter deg helt og fullt, hvis vi skal være SÅ nøye vil det ikke bli registrert mange grav minner. Da vil ikke tia vår strekke til. Har nettopp sendt avgårde to kirkegårder med tilsammen ca 3200 navn, vil ha en til ferdig i neste uke med 1800. Skal da begynne å registrere en kirkegård med 8500 navn (bildene er tatt) regner med at det går med ca 120 timers. Har 4500 bilder og hvert bilde tar 1- 1,5 minutter å registrere. Så det er ikke liten tid vi frivillige legger ned.

Ikke skrem vekk de som kan tenke seg å være med på registreringsarbeidet med å ha for store krav. Det er greit nok å bruke tre dager på å forografere en kirkegård med 50-60 graver, men det monner ikke stort i vår sammenhengen.

[Geir Asle Myrestrand]

Jeg synes man som fotograf bør ta bilder i beste kvalitet (helst Raw hvis kameraet støtter det). Da har man en god original (tilsvarende filmnegativet) og en del å gå på ved beskjæring. Det øker sannsynligheten for at man kan sitte igjen med god bildekvalitet også etter beskjæring. Det finnes mye god programvare som kan benyttes til å justere bildene der man etterpå kan eksportere alle skalert i ønsket størrelse i JPEG.

Hei Vidar,

Jeg tar konsekvent alle foto i RAW + JPEG format, som betyr at jeg tar både RAW og JPEG format. Eventuell etterbehandling gjøres da ved hjelp av RAW-filen, men som regel er den JPEG filen fra kameraet så bra at det ikke trengs noen etterbehandling.

Spørsmålet mitt var mer ment på hva jeg skal sende inn, bilder med full oppløsning eller moderere oppløsningen litt for å ikke skape for store datamengder (siden jeg ikke aner noenting om hvordan bildene håndteres etter at jeg sender de inn).

Nå er RAW filene mine ganske store, ca. 25 MB, mens JPEG filene er rundt 5 - 6 MB, men jeg trenger jo kun sende inn JPEG filer så beholder jeg bare RAW filene selv.

Det som legges ut på web bør være skarpt, klart og ikke for stort, men heller ikke for lite. Jeg ser foto.no har begrensninger på maks 1280x1024 pikser og 350 KB. Det er kanskje litt i overkant i denne sammenhengen, men jeg synes begrensning for gravminner på 640x480 pixler blir litt for smått igjen.

Jeg synes alle disse er latterlig lave oppløsninger, og var vel egentlig ute etter å vite hvor mange megapiksler de godtar før de sender det i retur og sier at dette blir for svært...eller gir dem mye ekstra-jobb med å nedskalere foto...

[Vidar Moen]

Kanskje du mener DIS-Norge skulle slette alle gravminnene jeg har vært delaktig i å registrere, siden bildene ikke er i "Kongeportrett"-kvalitet?

Det var da voldsomt. Det ser nesten ut til at du tror jeg mente at bildene skulle tas i høyest mulige tekniske kvalitet med det mest avanserte profesjonelle utstyr? Jeg kan ikke se at mitt innlegg med generelle betraktninger om dette emnet står i motsetning til dine innlegg i denne tråden, eller til «Retningslinjer for gravstedsregistrering» for den saks skyld.

Mitt poeng er at hvis man først reiser til en gravplass for å ta bilder, så bør man ha en effektiv arbeidsflyt som gjør at man arbeider raskt og samtidig unngår å måtte reise tilbake fordi bildet allikevel ikke kan tydes.

Mine tips (igjen):
- Ta bildene i beste kvalitet: Her mener jeg den beste kvaliteten som kameraet man måtte ha gir, dvs. høyeste oppløsning og helst i Raw hvis kameraet støtter det. Da er du sikret nok slingringsmonn til å tyde skriften og beskjæring. Hvorvidt man sender originalen sin, en nedskalert versjon, eller en publiseringsferdig versjon på 640x480 pixler, må den enkelte vurdere sjøl. Ta vare på originalen din i alle fall.
- Vurder å bruke stativ (ettbens stativ, monopod): Det er anbefalt i retningslinjene at man ikke tar bildene i direkte solskinn og da kan skyggefulle gravlunder med mørke gravstener som fyller opp store deler av bildet gi bevegelsesuskarphet nok til at man kanskje får problemer med å tolke skriften. Et stativ av typen monopod er billig (250 kr og oppover), lett, minst like raskt som å ta bildet på frihånd og øker sannsynligheten for skarpe bilder.

Hvis man under fotograferingen ser en gravsten som man antakelig får problemer med å tyde fra fotoet, bør man kanskje vurdere å skrive ned informasjonen fra gravstenen på papir i tillegg til fotografiet.

Disse tipsene er både enkle og raske og noe helt annet enn tidkrevende tiltak og utstyr som må til for å ta et optimalt «kongeportrett».

[Vidar Moen]

Nå er RAW filene mine ganske store, ca. 25 MB, mens JPEG filene er rundt 5 - 6 MB, men jeg trenger jo kun sende inn JPEG filer så beholder jeg bare RAW filene selv.

Jeg skjønner at du ikke vil sende inn hundrevis av 25 MB store Raw-filer per e-post.

De skriver i Retningslinjer for gravstedsregistrering av «Bildefilene brennes på en CD/DVD og sendes inn.» I tillegg sier Renathe-Johanne Wågenes at de vil ha store filer og foretar redigering sjøl hvis de mener det er nødvendig.

Jeg synes det høres fornuftig ut at du ikke vil sende for store datamengder. Da ville jeg ha tatt bildene i Raw (evt. + JPEG i tillegg), tatt en rask beskjæring der det var nødvendig og eksportert filene til JPEG i et passende 4:3 forhold (1280x960, 1920x1440, osv.) til det fylte opp en CD/DVD. Da bidrar du til at gravregistreringsprosjektet har en mer høyoppløslig versjon til sitt arkiv også, og de slipper å beskjære for deg. Hvis du har speilrefleks, har du har kanskje et 3:2-forhold på bildene dine, og jeg vet ikke om de godtar dette forholdet, f.eks. 720x480? Hvis bildene er gode nok og har rett forhold, antar jeg prosjektet bare skalerer bildene til 640x480 i en batchjobb?

[dn22204]

Her må jeg nesten være enig med Geir. Prosjektet har ikke behov for RAW filene, men JPG versjoner av de. Man gir fra seg til prosjektet filene i den høyeste kvalitet, slik at de kan ta avgjørelsen av hvordan de skal benyttes/beskjæres/skaleres. Det finnes et system for hvordan bildene er tatt i forhold til hvordan kirkegården ser ut, og det å brenne ut slik at felt ligger sammen burde være overkommelig. Hovedpoenget her er at man gir prosjektet de beste forutsetninger for å vurdere bildet og hva man bruker av det, og ikke sitter på en bedre versjon selv. Dessuten, så kan man kanskje å sikt (vi snakker 10, 50, 100 år frem i tid), når gravminnet er borte og teknologien er bedre, tenke seg at det vil være aktuelt å legge ut de høyoppløselige bildene. Og da HAR prosjektet disse.

Det er ikke noe merarbeid å levere fra seg bildene i topp kvalitet, og et par DVDR fra eller til er ingen vesentlig ekstra kostnad. Prosjektet sier at de ønsker høy oppløsning, og da synes jeg at de skal få så høy oppløsning som mulig.

Mvh
Petter Stene