Jens Olaus Johanneson Langø(1822-1896)-7 år på Slaveriet. Ble han gjeldbunden av sakens omkostninger

[Lars Egil Kjønø]

Fra dokumenter funnet på Slaveriet i Trondhjem finner vi følgende opplysninger: Den 21. juni 1859, 3 uker etter at Jens giftet seg med Ane Fredriksdatter Negstad, ble han innkalt til forhør hos lensmann Ole Olsen Lyngstad for simpelt tyveri eller naskeri. Tre uker senere, fra den 12. juli til den 19. juli, var han innsatt i arresten i Kristiansund for dette tyveri. Saken kom så opp til doms i Nordmøre Sorenskriveri i Kristiansund den 7. november samme år og Jens ble dømt til 7 års straffearbeid ihht. «For Overtrædelse af Lov om Forbrydelser af 20 August 1842 Cap. 20». Dette kapittelet omhandler tyverier og i paragraf 9 finner vi en interessant tilleggsparagraf hvor han kan dømmes «som om samtlige Forbrydelser vare indbefattede i een handling». Da Jens hadde 2 tidligere dommer for tyverier, den første i 1839 hvor han satt 3 måneder på Slaveriet, og den andre i 1847(usikkert om han satt inne eller fikk en bot). Han dømmes her for alle tre handlinger. Dette blir da en dobbelstraff, og dette var for så vidt intensjonen med denne paragrafen for å avskrekke gjentagende tyverier. I dommen ble han også ilagt 8 spesidaler i omkostninger til «Sagfører Clasen» samt at han må betale arrestomkostninger. Det antas at Jens sine tyverier var fornødenheter i form av matvarer, klær, husgeråd etc. I «Erindringer fra Kvernes Prestegjeld 1828-1878» skrevet av Prost Holtermann skriver han om almuens moral: «Forbrydelser og grove Tyverier ere meget sjeldne. I alle de Aar, jeg levede paa Kværnes, erindres saaledes ikke mere end 2 Mennesker at være offentlig anklagede for Tyveri, hvorav den ene Person allerede fra Barndommen var af sin egen Moder forført til at stjæle Torv m.m». Jeg antar at dette er vår Jens. Jens sin forsvarer må så ha anket dommen til til Høyesterett i Christiania. Her ble dommen fra underetten på 7 år bekreftet i Mai 1860. Som en del av dommen ble Jens ilagt en mulkt på 5 spesidaler, samt at han måtte betale sin sakfører høyesterettsadvokat Dunker 10 spesidaler samt andre omkostninger. Etter domsavsielsen i Høyesterett banket lensmannen i slutten av mai på døren hos Jens og familien som nå bodde på Uren og forkyndte dommen. En måned senere blir Jens fraktet med Dampskipet Nidelven til Kongens Gade Slaveriet. Etter 7 år slapp han ut. Er det noen som har kommet over tilsvarende saker hvor simple tyverier ble anket til Høesterett. Det må jo være litt spesielt da Jens ikke hadde noen finansielle midler til å dekke disse omkostninger. Hans foreldre var begge døde ubemidlet så her var det ingen penger. Ble han i så fall gjeldbunden resten av livet?  Når blir Tingbøker fra denne tiden digitalisert?  
 
 
 

[Tore Kristiansen]

Er det noen som har kommet over tilsvarende saker hvor simple tyverier ble anket til Høesterett. 

 

Ja, jeg har jeg hørt om at ankeinstansen for en del straffbare forhold var høyesterett. (Denne saken jeg hørte om, i et foredrag eller en diskusjon av en fagperson, var en sak fra bytinget i Trondhjem, og det var en sak vi i dag ville ha kalt for liten. Den var nok ikke liten for hun som ble dømt.) De gikk utenom lagmannsretten og direkte til høyesterett. 
Dette var en sak fra 1790-årene, og ankedomstolen var Høyesterett i København. Så de gikk forbi både lagmannsrett og overhoffrett.
Jeg var ikke klar over at dette var regelen også etter at den nye straffeloven kom i 1842.

Straffeloven av 1842 på lokalhistoriewiki:  https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Straffeloven_av_1842
Straffeloven av 1842 på wikipedia:  https://no.wikipedia.org/wiki/Straffeloven_av_1842