Dokumentkilder på midten av 1600 tallet

[Ørnulf Ødegaard]

1. Betydning av begrepet svoger:
I et dokument fra 1671 skriver utstederen:Des til stadfestelse haver jeg venligen ombedet ærlig,agte og velforstandige mænd,mine kjære svogere...
Kunne kjære svogere den gang være noen andre enn i dette tilfelle være en svoger gift med utstederens søster, og den andre svogeren nevnt være bror til hans hustru? Eller kunne det være farbrødre eller forsåvidt andre nære slektninger?

2.Gaarde og Mandtal udi Christiania 1661
I hvilken grad kan noter tilført transkribsjonen av Alf Collett ansees som etterrettelige? Såvidt jeg kan se har han ingen kildehenvisninger til notene,men det er jo mulig at de reflekterer oplysninger i originaldokumentet hva angår manntallet...

3.Rettsmateriale
Ansees Herredagens domprotokoller som primær eller sekundærdokumentasjon?

[gj25675]

Svogere kunne nok også være andre slektninger,

https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Svoger

Hilsen
Matthias

[Ørnulf Ødegaard]

Takk for info,men for å presisere:Mitt spørsmål gjelder betydningen av Svoger brukt i et offisielt dokument.
Hilsen

[Ivar Ståle Ertesvåg]

1. Betydning av begrepet svoger:
I et dokument fra 1671 skriver utstederen:Des til stadfestelse haver jeg venligen ombedet ærlig,agte og velforstandige mænd,mine kjære svogere...
Kunne kjære svogere den gang være noen andre enn i dette tilfelle være en svoger gift med utstederens søster, og den andre svogeren nevnt være bror til hans hustru? Eller kunne det være farbrødre eller forsåvidt andre nære slektninger?

Svoger er vel avgrensa til inngifte; altså at ein farbror ikkje er "svoger".
Men som ODS-lenkja fortel, vart ordet brukt om fleire enn mann til syster og bror til kone.
Mann til farsyster, mann til bror-/syster-dotter, osv. kunne vere "svoger".
Det gjer ikkje så mykje skilnad på "offisielle" og andre dokument.

Eg kjem ikkje på noko tilfelle der "svoger" har ei meir avgrensa juridisk meining;
då er det gjerne andre formuleringar som er nytta.

3.Rettsmateriale
Ansees Herredagens domprotokoller som primær eller sekundærdokumentasjon?

Det kjem vel an på kva opplysningar som skal dokumenterast.
Dei er primærdokumentasjon for kva som vart sagt og avgjort i retten;
til dømes for at A sa at B hadde vore eigar av C frå år X.
Dei må reknast som sekundærdokumentasjon for opplysningar framlagde i retten,
til dømes opplysninga om at B hadde vore eigar av C frå år X.


Her reknar eg med at du siktar til originalprotokollane.
Og så ser eg bort frå den rariteten at norske historikarar (iallfall nokre av dei) held seg
med ein skilnad mellom "primær" og "førstehands"; der "primær" er det som er nærast i
tid av det du har (sjølv om det kan vere 300 år etter hendingane)
og "førstehands" er frå samtid av dei som har opplevd det (="primary" i engelsk litteratur
og "primär" i tysk).

[Ørnulf Ødegaard]

Ivar,
Takk for tilfang av kunnskap som gir grunnlag for refleksjon om sannsynlighet for at nevnte svoger er en "ekte svoger", altså gift med søster til utstederen av dokumentet.Det er vel like sannsynlig som at nevnte "kjære svoger" skulle ha vært en farbror eller en annen slektning?Men jeg må vel nøye meg med å kunne fastslå at dersom svogeren var gift med utstederens søster er deres felles far kjent gjennom andre dokumenterte kilder.