Bruk av adressebøker som kilde

Moderatorer: MOD_Slektsfaglig, MOD_Kildereg

Svar
23339
Innlegg: 6
Registrert: 15. februar 2015 kl. 11.14
Sted: BERGEN

Bruk av adressebøker som kilde

Legg inn av 23339 » 22. januar 2018 kl. 20.09

Er det noen som har vurdert adressebøkene som kilde? Det å få oversikt over inntekt og formue er av interesse for å danne seg et bilde over de økonomiske og sosiale forholdene på et sted.
Men hvor mye kan en stole på riktigheten i adressebøkene??
Konkret er det adressebok for Hordaland fra tjue - og tretti tallet jeg har i tankene.

Per M

Brukeravatar
Paul Johan Hals
Innlegg: 13093
Registrert: 17. oktober 2007 kl. 20.33

Re: Bruk av adressebøker som kilde

Legg inn av Paul Johan Hals » 23. januar 2018 kl. 11.39

Adressebøkene gir vel ikke annet enn adresse og yrke (stilling, status). Det var vel bare byene som hadde adressebøker.
Bøkene baserte seg på adressene som var aktuelle foregående år, etter hva jeg har forstått, så flyttinger før bøkene ble utgitt er selvsagt mulig.
Dette er jo kilder for adresse og yrke, men strengt tatt neppe for noe mer. Da tenker jeg på sikre kilder.

Mvh Paul

gj03809
Innlegg: 1943
Registrert: 17. mars 2007 kl. 8.31
Sted: HAMMERFEST

Re: Bruk av adressebøker som kilde

Legg inn av gj03809 » 23. januar 2018 kl. 13.30

Jeg er uenig med Paul her. De adressebøkene jeg har for Finnmark inneholder også skatteligningen, og de opplysningene burde være rette, de er jo fra skatteetaten som er en offentlig etat og som også sitter med opplysninger vedrørende bopel det året de er for.
Personlig har jeg funnet disse opplysningene av interesse.

Kjell

Brukeravatar
Helge Bjerkevoll
Innlegg: 3158
Registrert: 10. desember 2004 kl. 22.15
Sted: REKDAL
Kontakt:

Re: Bruk av adressebøker som kilde

Legg inn av Helge Bjerkevoll » 23. januar 2018 kl. 17.46

http://www.romsdal-sogelag.no/uploads/k ... 0-1921.pdf

Her er alle kommuner i fylket vårt med. Og alle skattepliktige, kvinner og menn er med og vi får vite yrke, inntekt og skatt. Og da de er inndelt etter postkontor (et for hver bygd og hver krets kan en vel si på den tid) gir godt innsyn i hvor de bor.

Dette er kilder vi ikke må overse og gjøre ubetydelig. Har brukt de en del for å finne folk, da det er enkelt å søke med å bruke "Finn" i nettleseren.

Om andre fylker har tilsvarende har jeg ikke undersøkt.
mvh Helge Bjerkevoll
http://www.bjerkevoll.net/

Brukeravatar
Paul Johan Hals
Innlegg: 13093
Registrert: 17. oktober 2007 kl. 20.33

Re: Bruk av adressebøker som kilde

Legg inn av Paul Johan Hals » 23. januar 2018 kl. 18.14

Bra jeg tok feil da. Ingenting var bedre enn det. :lol:

Mvh Paul

gj12185
Innlegg: 1087
Registrert: 10. januar 2011 kl. 15.05
Sted: OSLO

Re: Bruk av adressebøker som kilde

Legg inn av gj12185 » 24. januar 2018 kl. 3.11

Jeg har brukt adressebøkene for å sjekke bosted for personer utenom folketellingenes opplysninger, som jo har begrensninger. Spesielt rundt forrige århundreskifte var det jo stor innflytting til byene. Det er jo en kilde som kan gi en god pekepinn, men var ikke oppføring i disse adressebøkene frivillig? Jeg mener å ha sett i en adressebok at ligningsopplysningene var basert på frivillighet. Kostet det noe å være oppført, og fantes det dengang noen form for personvern som satte begrensninger for innhenting av opplysninger? Jeg finner nemlig ingen av mine i Brydes adressebok for Eidsvoll. (jeg tror det var Akershus 1905 jeg sjekket)
Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.

23339
Innlegg: 6
Registrert: 15. februar 2015 kl. 11.14
Sted: BERGEN

Re: Bruk av adressebøker som kilde

Legg inn av 23339 » 27. januar 2018 kl. 7.14

Takk for innleggene. Adressebøkene har oversikt over alle arbeidsføre personer som har inntekt. Det som er utfordringen, slik jeg ser det, er spørsmålet om de tallene som er oppgitt er "rimelig" riktige. Er det slik at folk i denne sammenhengen kan ha oppgitt "feil inntekt og formue", så blir adressebøkene mindre viktig som kilde. Oppfatter at det var noen som gikk rundt og samlet inn disse opplysningene- DVs at det ikke er kopi av ligning. Noen som vet om dette stemmer?

Svar

Gå tilbake til «Kilder og metode»