Et interessant skriv vedrørende navn

[gj12185]

Jeg kom over et skriv som ble laget etter et seminar i regi av Norsk lokalhistorisk institutt i november 2001, hvor det bl.a. tas opp bruk av 'normaliserte' navn i bygdebøker, og mange andre interessante ting.

Heftet kan leses på nett, men det er også fritt å laste en kopi ned til egen maskin.

Tittel: Å kallast med sitt rette namn
Person-og stadnavn i lokalhistoria
Redigert av Knut Sprauten

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092608008

[Tore Kristiansen]

Interessant!
Jeg har bare fått tid til å lese artikkelen til Terje Gudbrandson, og jeg er helt enig med ham. Hadde jeg bare lest denne artikkelen mye tidligere, hadde det spart meg for mange timer med arbeid. Jeg har endret oppfatning av hvordan personnavn og farsnavn skal skrives i min egen base, opptil flere ganger. F.eks. slik han skriver på side 20 om fornavnet Povel. Jeg har brukt litt tid på dette navnet med dets utallige varianter på 1600- og 1700-tallet, og har nå falt ned på Pål som navn på personene i min slektsforskerbase. Hadde jeg lest denne artikkelen tidligere, hadde det spart meg for mye tid.

Jeg er enig i alt Terje Gudbrandson skriver, med unntak av det som står midt på side 25: Når det gjelder folk flest, har jeg valgt å sette skillet for normering/ikke normering ved personer født henholdsvis før og etter 1830.
Mitt skille kommer seinere på 1800-tallet.

Jeg får forhåpentligvis tid til å lese de andre artiklene seinere i sommer. Og det jeg er spesielt interessert i er om det er diskusjoner om Ryghs gardsnavntolkinger.

Takk for at du fant denne boka, Olaf, og jeg har bokmerket den i nettleseren min

[dn34033]

Jeg veit ikke hva Sprauten har skrevet om disse navna som er brukt mye i Middelalder genealogien.
Det gjelder navna: Ogmund (som bl.a er brukt i Hestbøætta) og Ragndid ( som forekommer i Sørum-ætta og Tannbergætta ). G-en har vel i disse tilfella vært en stum lyd som den fremdeles kan være, og det er vel like ens med d-en. Dette vil vel føre til at Ogmund bør normaliseres til Ommund eller Åmund og Rangdid til Randi eller Ragnfrid. Noen har formalisert Ragndid til Ragnhild, men det blir vel feil.

mvh POA

[gj12185]

Hei Per Otto. Jeg er ikke lingvist, men er interressert i emnet, så jeg forsøker et spørsmål: I mange språk i f.eks. østeuropeiske land, brukes det ofte en bokstav som såkalt muljeringstegn, som tjener som 'mykgjørere' av en bokstav eller bokstavkombinasjon, ofte i form av en j-lyd. Jeg antar at det finnes andre tegn som kanskje gjør det motsatte. Vet du om 'ekstra' bokstaver i gamle norske ord eller navn har blitt brukt på tilsvarende måte?
Jeg kan legge til at jeg personlig tar sterk avstand fra 'normalisering', utenom en mulighet for å indeksere ett søk for å finne igjen et navn i en database.