Hei!
Jeg sløser kanskje bort verdifull spalteplass her, men søker egentlig noen til å fornorske gamle setningsoppbygginger.
Dette gjelder et bruk jeg er usikker på om er registrert tidligere, eller registreres nå;
- Det har vært en kommisjon til å sette eiendommene i skyld."Udi jordeboken findiss innført av commissariene en plats at ligge derunder kaldes oc Ous, skulde skyldesju skind, som de angiver at ey ligger dertil eller findiss, det oc mange af almuen oc ved dennem testeret. Saa fogden begjærede i Thingboken at indføres. - Mens at ligge en plass tet ved Ous som Jon paabor oc er røddet og lagt for it skind. Så at det fordi eragtis i Jordeboken forseet oc forsett." Hvad nu dette er for en eiendom?
(Os i Østerdalene, Thorleif Grue. Side 363.)
Mvh
Kjetil Høsøien
Thingbok for Os i Ø 1661
Moderator: MOD_tydehjelp
-
- Innlegg: 5744
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Thingbok for Os i Ø 1661
Det er noko uklart kva som er spørsmålet, og kva som er samanhengen her.
Boka frå 1943 er her:
http://www.nb.no/nbsok/nb/8b0a4c5515597 ... 75?index=1
s.363: http://www.nb.no/nbsok/nb/8b0a4c5515597 ... ndex=1#418
I matrikkelen 1664 er det ni bruk, der eitt er større (3 kalveskinn) og eitt er mindre (1 skinn)
enn dei andre (2 skinn). I alt er det 18 (kalve-)skinn = 1,5 (ku-)hud landskyld (eller helst skatteskyld, sidan dette er matrikkelen).
Matrikkelgarden Os (eller Osgard) står i matriklane seinare også. Gnr. 135 ifl. boka. (må vere 1886-matrikkelen)
Brukseiningar kunne vere noko flytande, og var ikkje formaliserte i matrikkelen før 1838-
http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35476/124/
(Matrikkelnr. 121; Løpenr. er for kvart bruk.)
Boka frå 1943 er her:
http://www.nb.no/nbsok/nb/8b0a4c5515597 ... 75?index=1
s.363: http://www.nb.no/nbsok/nb/8b0a4c5515597 ... ndex=1#418
I matrikkelen 1664 er det ni bruk, der eitt er større (3 kalveskinn) og eitt er mindre (1 skinn)
enn dei andre (2 skinn). I alt er det 18 (kalve-)skinn = 1,5 (ku-)hud landskyld (eller helst skatteskyld, sidan dette er matrikkelen).
Matrikkelgarden Os (eller Osgard) står i matriklane seinare også. Gnr. 135 ifl. boka. (må vere 1886-matrikkelen)
Brukseiningar kunne vere noko flytande, og var ikkje formaliserte i matrikkelen før 1838-
http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35476/124/
(Matrikkelnr. 121; Løpenr. er for kvart bruk.)
Re: Thingbok for Os i Ø 1661
Takk for at du tok deg tid til å svare på dette;
Jeg skjønte egentlig at jeg ikke hadde peiling på denne typen hobby, liker ikke å stå fram som uvitende og dum.
Det jeg egenlig ønsker å vite er:
Om denne eiendommen (Høsøe) ser ut til å være registrert i Jordeboken elller ikke, hva var det som ble beordret innført i Tingboka?
Mvh
Kjetil Høsøien

Jeg skjønte egentlig at jeg ikke hadde peiling på denne typen hobby, liker ikke å stå fram som uvitende og dum.

Om denne eiendommen (Høsøe) ser ut til å være registrert i Jordeboken elller ikke, hva var det som ble beordret innført i Tingboka?
Mvh
Kjetil Høsøien
-
- Innlegg: 5744
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Thingbok for Os i Ø 1661
Det er ikkje det enklaste å starte med.... (på den andre sida er det så få som eigentleg kan så mykje om dette at ein fort vert "ekspert").
Det vart laga eit utkast til ny matrikkel i 1723. Han vart ikkje vedteken, men forarbeidet er likevel nyttig. Dei byrja med ei undersøking av status, og i "eksaminasjonsprotokollen"
http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39143/14/
ser vi at Os framleis har 8 brukarar og at skylda er 1 hud og 6 skinn (eller 18 skinn).
Dei seks første brukarane har 2 1/4 skinn, og så er det éin med 3 og éin med 1 1/2.
Det er ei lita forskyving sidan 1660-åra.
"Høsøien" skal vere "Hafsøien" ifl. "Norske Gaardnavne";
http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegran ... 4012449=on
nr. 66 her http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39143/15/
éin brukar, skyld 2 skinn. Han er ikkje ført like ved Os.
Vanlegvis er matrikkelen ført i ei naturleg geografisk følgje, men eg kjenner ikkje geografien her - det finn du sikkert ut av.
Ifl "Norske Gaardnavne" fanst garden i 1667 (manntal?, matrikkel/jordebok?), men Rygh har
ikkje funne han i eldre lister.
I 1838 har "Høsøyen" nytt matrikkelnr. 93 (gammalt mnr. 13) og har 3 bruk:
http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35476/122/
I 1886 får garden gardsnr. 101 og har ti bruk.
Om dette er den same plassen som vart skyldsett på tinget i 1661, er vel framleis eit spørsmål.
Ligg Høsøyen "tet ved Os"? (dvs. slik landskapet og busetnaden var i 1661).
Det vart laga eit utkast til ny matrikkel i 1723. Han vart ikkje vedteken, men forarbeidet er likevel nyttig. Dei byrja med ei undersøking av status, og i "eksaminasjonsprotokollen"
http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39143/14/
ser vi at Os framleis har 8 brukarar og at skylda er 1 hud og 6 skinn (eller 18 skinn).
Dei seks første brukarane har 2 1/4 skinn, og så er det éin med 3 og éin med 1 1/2.
Det er ei lita forskyving sidan 1660-åra.
"Høsøien" skal vere "Hafsøien" ifl. "Norske Gaardnavne";
http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegran ... 4012449=on
nr. 66 her http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39143/15/
éin brukar, skyld 2 skinn. Han er ikkje ført like ved Os.
Vanlegvis er matrikkelen ført i ei naturleg geografisk følgje, men eg kjenner ikkje geografien her - det finn du sikkert ut av.
Ifl "Norske Gaardnavne" fanst garden i 1667 (manntal?, matrikkel/jordebok?), men Rygh har
ikkje funne han i eldre lister.
I 1838 har "Høsøyen" nytt matrikkelnr. 93 (gammalt mnr. 13) og har 3 bruk:
http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35476/122/
I 1886 får garden gardsnr. 101 og har ti bruk.
Om dette er den same plassen som vart skyldsett på tinget i 1661, er vel framleis eit spørsmål.
Ligg Høsøyen "tet ved Os"? (dvs. slik landskapet og busetnaden var i 1661).
Re: Thingbok for Os i Ø 1661
Takker igjen for fyllestgjørende svar.
Grenda ligger midt mellom Os i Ø og Røros. Hørte tidligere til Tolga herred og Tolga/Os kirke. Ble overført til Røros i 1917.
Mvh
Kjetil Høsøien
Grenda ligger midt mellom Os i Ø og Røros. Hørte tidligere til Tolga herred og Tolga/Os kirke. Ble overført til Røros i 1917.
Mvh
Kjetil Høsøien
-
- Innlegg: 5744
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Thingbok for Os i Ø 1661
Det ser ikkje ut til at det kan ha vore noko særleg busetnad mellom Os og Høsøya før 1700-talet.
Utsiktspunktet for tinget i 1661 var vel kanskje Tynset, og då vert Høysøya "tet ved Os".
Då var det nok denne garden som var nyrydda og skyldsett i 1661.
Utsiktspunktet for tinget i 1661 var vel kanskje Tynset, og då vert Høysøya "tet ved Os".
Då var det nok denne garden som var nyrydda og skyldsett i 1661.