I Registrering/ A Person

[Ole Bjørn Darrud]

I-A1 Kan ha patronymikon og gårdsnavn/etternavn i separate felt?
Forklaring: Navnetradisjonene har endret seg opp gjennom tidene. I tillegg har forskjellige sosiale lag benyttet ulike tradisjoner innenfor samme tidsperiode. I Norge før ca. 1850 var det i hovedsak 2 måter å navngi personer på. A) Bruk av patronymikon: Når et barn ble døpt fikk det et fornavn. Ved senere omtale, f.eks. konfirmasjon, giftemål og gravlegging, ble ofte farens fornavn (patronymikon) lagt til med endelsen –sen (son, -søn) for gutter og –dtr (-d, -datter) for en datter. Utenfor tettstedene ble ofte gårdsnavn lagt til for å si noe om hvor personen bodde. Eksempel: Fra en konfirmasjonsliste i kirkeboken: ”Ole Hansen Plassen (16)” . Fornavnet var Ole, patronymikon var Hansen (farens fornavn var Hans) og han bodde på konfirmasjonstidspunktet på gården ”Plassen”. Bruken av patronymikon og/eller gårdsnavn i kildene er sjelden konsekvent. Manglende konsekvent navnebruk kunne da føre til at personen i eksempelet over kunne bli omtalt som ”Ole Plassen” eller ”Ole Hansen”. Ettervert som personer flyttet/giftet seg ble omtalen av personene i kildematerialet endret ved at det tredje leddet i ”navnet” endret seg. Dersom personen i eksempelet flyttet til gården ”Kaasa” ble han gjerne omtalt som ”Ole Hansen Kaasa”, Ole Kaasa” eller bare ”Ole Hansen”.B) Bruk av Familie/slektsnavn: Spesielt det øvre sosiale lag (embetsverk og ”adel”) hadde familienavn som fulgte generasjonene.Etter ca. 1850 ble det mer vanlig i byene å ”fryse” patronymikon fra en generasjon til neste for guttene. I eksempelet over ville Ole Hansens barn (eks Karen og Peder) bli omtalt som Peder og Karen ”Hansen”. ”Hansen” er da benyttet som etternavn/familienavn. Når Karen Hansen gifter seg (eks. med Søren Bredesen) vil hun etter vigselen ofte bli omtalt som Karen Bredesen. Jentene skiftet da etternavn/familienavn. Det er denne ”nye” tradisjonen fra tettstedene som danner grunnlaget for navneloven som kom i 1923.I det siste århundre har bruk av etternavn også endret seg. Praksis med at jenta tok guttens etternavn ved giftemål har blitt ”mer unntaket enn regelen”. Jenta beholder gjerne sitt opprinnelige etternavn eller legger guttens etternavn i tillegg til sitt eget. Barn av foreldre med forskjellige etternavn kan velge å bruke begge eller (senere) velge bort et av de. Alle disse tradisjoner og regler stiller store krav til slektsprogrammene mhp måten å registrere navn.Tradisjonelt har slektsprogram kun 2 felt/dimensjoner å spille på når et navn skal registreres. Gjerne omtalt som ”fornavn” og ”etternavn”. Det har også utviklet seg to forskjellige metoder å skille ”fornavn” og ”etternavn” på i disse slektsprogrammene. Denne 2 delingen av navnet er også reflektert i Gedcom (overføringsformat mellom slektsprogram). 1. Felt: Det er to separate felt som tydelig skille disse fra hverandre.2. Markering: Det er symbolet ”/” foran og etter /etternavnet/ registrert i samme felt som skiller disse fra hverandre. Enkelte program har utviklet en ”automatisk” tildeling av ”//” for det siste registrerte ledd i navnet, uten at ”//” synes på skjermen.Når det gjelder måten de 2 tradisjonelle feltene for navneregistrering utnyttes på er det forskjellig praksis. Spesielt ved registrering av 3-leddede ”navn” (fornavn, patronymikon, sted) har det utviklet seg to varianter. a) Stedsangivelsen skal ikke være en del av navnet, men angis i stedsfelt for hendelsen. Her legges kun patronymikon i etternavnsfeltet. b) Stedsangivelsen legges i etternavnsfeltet, enten sammen med patronymikon eller alene. Enkelte slektsprogram har mulighet for å registrere 3 navne elementer i separate felt. Dette muliggjør for eksempel registrering av fornavn, patronymikon og gårdsnavn/familienavn. Noen program er i ferd med å få (april 02) mulighet til å lage egne navne maler tilpasset forskjellige navnetradisjoner.
Poeng: 5= 3 felt for navneregistrering + mulighet for å lage egne navneregistreringsmaler, 3= 3 felt for navneregistrering

I-A2 Kan ha flere navnevarianter på samme person?Forklaring: Det er muligheten til å registrere alternative navn på samme person det spørres etter her. Dette kan være personer som skifter navn i løpet av livet ved for eksempel giftemål eller også personer som omtales på forskjellige gårder. Muligheten til å registrere ulike navnevarianter på samme person etter samme struktur som hovedvarianten er det som skal til for å tilfredstille dette kravet fullt ut. Kun mulighet til å registrere alias eller kallenavn i separat felt honoreres, men ikke fullt ut.
Poeng: 5= kan registreres etter på samme måte som hovednavn, 3 = har egne felt for kallenavn/alias uten struktur (etternavn/fornavn)

I-A3 Person kan knyttes til filer/bilder/video som supplerende informasjon?
Forklaring: Til hver person kan det knyttes tekstfiler, bildefiler, lydfiler eller videoklipp som supplerende informasjon.
Poeng: 5= alle 4 formatene, 3= 3 format, 2 = 2 format og 1 = 1 format.

[6878]

I A-1: Overskriften er her ikke i oversenstemmelse med hva som skal testes. Det er like aktuelt å bruke 2 etternavnfelt f.eks. ved giftemål i dag (jenta legger til guttens etternavn etter sitt eget) som å bruke dem for patronym og f.eks. stedsnavn. Det bør i overskriften fokuseres mer på at det skal være 3 felt, ikke så mye på at et av de skal være patronym.

Om det er to felt eller om man skriver /xxxx yyyy/ spiller vel mindre rolle hvis programmet kan sortere, søke og ellers håndtere xxxx og yyyy som om de var skrevet i forskjellige felt.

Det viktigste er dog at det hjelper lite at et program har navnestiler hvis det ikke kan f.eks. søke på og muligens sortere i f.eks plukklister/dropdown (og evt også rappoter) på to av feltene som etternavn, dvs at man f.eks. skal kunne finne "Berg Olsen" både under Berg og Olsen i etternavnlista.


En bieffekt av å ikke fokusere på patronym er at halve Europa har behov for å kunne registrere 2 etternavn, men interessen for patronym er mindre - selv om det stort sett er samme sak i denne sammenheng dvs to felter.