Slekter: en innledning

[dn03022]

Vi ber om at du først prøver å plassere innlegget ditt inn i et kommune-forum.

Dette forumet er beregnet på spørsmål, svar og diskusjoner omkring slekter som førte faste slektsnavn i Norge før ca 1900, og hvor det er vanskelig å knytte slektsnavnet til én bestemt kommune. Navnene kan både være av norsk og utenlandsk opprinnelse.

------------------------------
Utdypning
Denne spalten er beregnet på spørsmål, svar og diskusjoner omkring slekter som førte faste slektsnavn. Navnene kan både være av norsk og utenlandsk opprinnelse.

Slektsnavn av sikker norsk opprinnelse, som er avledet av bostedsnavn (navn på gårder, plasser ol), der den geografiske opprinnelsen er kjent, vil av praktiske grunner best kunne diskuteres under den enkelte kommune / sogn/ region.

Det vil si at etterlysninger og diskusjoner omkring personer med slektsnavn / tilnavn der vedkommendes geografiske opprinnelse i Norge er ukjent, passer inn i denne spalten her.

Jeg antar at ca 99% av slektsnavn som har norsk opprinnelse, er avledet av et bostedsnavn eller et farsnavn (patronym). De øvrige er i hovedsak personkarakteriserende navn eller nylagede navn som er godkjente som følge av liberale navnelover. Allerede på 1700-tallet kan det påvises at slekter har tatt seg faste slektsnavn avledet av norske bostedsnavn. Hvorvidt en diskusjon omkring disse slektene passer best under den geografiske inndelingen -- i en eller annen kommune -- eller her i denne spalten, kan være en smakssak. I en del tilfeller vil det opprinnelige bostedet for slike stedsnavn være kjente, da kan debatten passe under den gjeldende kommunen, i andre tilfeller er det opprinnelige bostedet ukjent, og da er denne spalten egnet.

I Norge har det gjennom århundrene vært representert et høyt anntall slekter med faste slektsnavn av utenlandsk opprinnelse, navn dels avledet av utenlandske bostedsnavn, dels av farsnavn (patronymer), dels av personkarakteristikker, dels av yrker, dels av andre navnetyper. Muligens kan det dreie seg om mer enn 100.000 ulike slektsnavn. Da er ikke slektsnavn båret av personer som tilhører dagens innvandrerbefolkning (slik SSB definerer den), regnet med, slik at anntallet navn som har vært i landet blir meget høyere. Mange av de gamle slektsnavnene har bare hatt en eller få navnebærere. Spørsmål, svar og diskusjoner omkring disse personene og slektene passer godt inn i denne spalten. Men spalten er ikke åpen for diskusjoner omkring nålevende personer.

Også allerede på 1700-tallet dukker de første norske faste slektsnavn opp som er avledet av patronym (farsnavn), kopiert av farens farsnavn (farfars fornavn). Ved dette tidspunktet hadde vi allerede i mange generasjoner hatt innvandrere i landet med faste slektsnavn avledet av farsnavn -- i utlandet. Eller sagt på en annen måte: import av faste slektsnavn avledet av patronym. Når slike slektsnavn har oppstått i Norge, foreslår jeg at spørsmålene, svarere og diskusjonene holdes under den kommunen/sognet der dette navnet har oppstått, såfremt kommunen/sognet er kjent, eventuelt i kommunen/sognet personen eller slekten er kjent første gang. Innvandrede slekter med patronym som slektsnavn kan dels passe inn i denne spalten her, dels under den kommunen/sognet slekten først er kjent bosatt i.

I retningslinjene for moderatorer er det beskrevet at det ikke skal postes opplysninger om nålevende personer. DIS-Norge venter på nøyere avklaringer fra Datatilsynet. Kanskje det vil innføres en hundreårsgrense, slik som enkelte allerede har stilt spørsmål om i et annet emne.

Hvilke konsekvenser vi det få for utvalget av slekter i denne spalten / forumet?
Hovedparten av landets befolkning fikk først et fast slektsnavn ved navneloven som ble innført 1924. Det innebærer at en stor del av landets slekter faller utenfor denne spalten, siden slektene ikke hadde et fast navn for omlag 100 år siden.

Jeg tar imot synspunkter på avgrensningene, slik det er beskrevet ovenfor.
.

[6878]

Med fare for å bli oppfattet som å bare komme med kritikk.

Jeg er enig i konklusjonene i det Tore skriver, men dette er en alt for omfattende tekst til at noen kommer til å lese den. De konkrete anbefalingene (konklusjonene) bør ikke oppta mer tekst enn i de tre første avsnitt. Dvs disse 3 avsnitt kan omarbeides til kortfattet å oppsummere innholdet i innlegget. Resten bør skilles ut som en mer detaljert begrunnelse for de spesielt interesserte.

Dessuten kan det hende at folk forstår dette bedre hvis de klarere blir presentert for det som er den egentlige problemstillingen, dvs ”Hvor bør man legge inn innlegget slik at det har størst sjanse for å bli lest av folk som har kjennskap til slekten?” - det som gjemmes bort under hatten ”praktiske hensyn”.

Problemet er at folk abonnerer på noen geografiske områder, og kanskje noen slektsnavn (jeg kan bare abonnere på en liten brøkdel av de slektsnavn jeg har informasjon om i mine geografiske interesseområder). Hvis man legger inn et nytt slektsnavn vil ingen ha abonnert på det, og benytter man et tidligere innlagt slektsnavn er det liten sannsynlighet for å treffe de rette lesere – forutsatt at etternavnet har en geografisk tilknytning.

Hvis man legger inn "geografisk" vil man også få til en passende oppsplitting av behandlingen av slekter med samme navn, men som er uavhengige slekter som stammer fra forskjellige gårder/steder med samme navn.

Diskusjoner om hva som er slektsnavn er i denne sammenheng kanskje ikke så viktig? (Kunne forresten gjerne ha brukt ”etternavn” isteden.)

Det ideelle hadde vært å kunne legge inn et emne i flere fora, men det går dessverre ikke.

[dn03022]

Takk for kommentarene. Jeg må tenke litt lenger igjennom dem før jeg melder meg tilbake -- sikkert med forslag til kortere tekst.

[Viggo Eide]

(...)

Det ideelle hadde vært å kunne legge inn et emne i flere fora, men det går dessverre ikke.

Det går utmerket an å legge et innlegg i to fora, t.d. der noen er født i en kommune og gift i en annen.
Men etterlysningen må legges inn to ganger: kopier og lim inn tekst.

[6878]

Det går utmerket an å legge et innlegg i to fora, t.d. der noen er født i en kommune og gift i en annen.
Men etterlysningen må legges inn to ganger: kopier og lim inn tekst.

Joda, det kan man gjøre, og gjerne nevne hvor etterlysningen ellers er lagt inn - både på slektsforum og andre steder. Problemet er at man ellers kan risikere to eller flere uavhengige tråder og dobbeltarbeid.

Det jeg hadde i tankene var det IDEELE system, der et og samme innlegg kunne legges inn i flere fora, både f.eks. geografisk og på slektsnavn. Alle svar ville da bli hektet på dette ene innlegget, men det går ikke med den løsningen som brukes nå.