Oppført med feil navn på far i kirkebøker.

[Gun Hilde Aamodt Andersen]

Når man vet med sikkerhet at et barn står oppført med feil far i kirkeboka, både til dåpen og til konfirmasjonen, hva bør man gjøre med det i dag? Kan dette korrigeres i dag?

DNA-test som ble analysert ved Rettsmedisinsk institutt, avd for familiegenitikk ved RH, beviser at faren som står oppført i kirkebøkene ikke er i slekt med dette barnet.


På forhånd, takk for hjelp!

[Gunnar Østegården]

Forhåpentligvis gjør man ingenting.

Fra spøk til alvor: Dette gjelder kanskje en kirkebok av nyere dato? Som kanskje er ført digitalt, - eller hva vet jeg.
Har du sjansen til å ta kontakt med presten som førte det inn i kirkeboka? Jeg tror kanskje ikke han er så lysten på å hjelpe deg.

OM det er en mer eller mindre gammel historisk hendelse: skriv (en historie) om saken i familiearkivet ditt!
Men vær forsiktig med å presentere den offentlig; det kan være følsomt materiale.

Mvh Gunnar.

[Helge Bjerkevoll]

Jeg mener at en kan vel ikke og bør vel ikke foreta rettinger basert på en DNA-prøve alene. Det bør være en rettsavgjørelse for å endre farskap.

Ja lurer på om slikt blir registrert i kirkebøkene. Er det noen prosedyre som gjelder når det er registrert en far ved dåpen og denne viser seg å være feil? Da selvsagt påvist gjennom en juridisk prosess der m.a. DNA-test kan være inne i bildet.

http://www.dagbladet.no/dinside/2005/01/21/420977.html

Som vi ser av vedlagt link så dreier jo dette seg om hundrevis av personer hvert år.
Og en bør jo tilstrebe seg at kirkeboka har minst mulig feil.
Også i eldre kirkebøker så ser en jo at det har vært tilfeller der farskap er rettet etter at nye opplysninger har kommet frem.

Men en kan selvsagt ikke drive med vilkårlig retting etter henvendelse fra privatpersoner. Korrigering/tillegg i en kirkebok bør ikke gjøres uten at det er en melding fra myndighetene om en rettsavgjørelse der den juridiske far har blitt en annen enn først oppført.

Ettersom det går mot en samfunn der statskirkas rolle blir svakere og mange ikke lenger tilhører noe trosamfunn, så får vel også kirkeboka mindre betydning. Persondata blir registres i andre offentlige databaser som blir tilgjengelig for slektsforskere om hundre år? Og da med masse informasjon om hver av oss.

[Knut Røysland]

Bare for ordens skyld - gjelder dette en kirkebok du holder på å registrere, eller er det et mer generelt spørsmål om retting av innførsler?
Dersom det er snakk om registrering kan det ikke legges til eller endres noen opplysninger, bortsett fra at en kan legge til et '!!' der innførselen opplagt er feil. Men rettinger ligger ikke til oss registratorer.

[Arild Jarle Kompelien]

Det er et godt prinsipp at det ikke skal foretas rettelser i ei originalkilde, og dette gjelder da også ei avskrift av samme kilde siden avskrifta skal speile originalen. Poenget er at det ikke skal være tvil om hva som står i originalen. Om det er rett eller feil er en diskusjon som kommer i etterkant.

En løsning er den muligheten man har for å legge inn kommentarer i Ft. 1910. Man legger der inn en grunngitt henvendelse til Riksarkivet hvis man f. eks. mener en fødselsdato er feil. Riksarkivet vil da sjekke med originalen. Hvis avskrifta er feil vil datoen bli rettet, men hvis avskrifta er rett, blir ikke datoen forandret. Men hvis man gjennom henvisninger til kirkebøker kan vise at datoen muligens er feil, vil dette kunne komme fram som en merknad, men originalen vil ikke bli rettet.

[dn04977]

Og det var eit godt og avklarande svar frå Arild

Mvh
Ingmar

[Per-Olav Broback Rasch]

Det finnes idag flere eksempler hvor man i merknadsfeltet fører inn nye og alternative opplysninger. Hvorvidt dette er en god løsning kan vel diskuteres, men det gir iallefall en mulighet til å bevare den opprinnelige opplysningen.

[Gun Hilde Aamodt Andersen]

Forhåpentligvis gjør man ingenting.

Fra spøk til alvor: Dette gjelder kanskje en kirkebok av nyere dato? Som kanskje er ført digitalt, - eller hva vet jeg.
Har du sjansen til å ta kontakt med presten som førte det inn i kirkeboka? Jeg tror kanskje ikke han er så lysten på å hjelpe deg.

OM det er en mer eller mindre gammel historisk hendelse: skriv (en historie) om saken i familiearkivet ditt!
Men vær forsiktig med å presentere den offentlig; det kan være følsomt materiale.

Mvh Gunnar.

Takk for svar Gunnar!

Dette gjelder kirkebok fra 1910 og 1925 og den fra 1910 er ført digitalt.

[Gun Hilde Aamodt Andersen]

Jeg mener at en kan vel ikke og bør vel ikke foreta rettinger basert på en DNA-prøve alene. Det bør være en rettsavgjørelse for å endre farskap.

Ja lurer på om slikt blir registrert i kirkebøkene. Er det noen prosedyre som gjelder når det er registrert en far ved dåpen og denne viser seg å være feil? Da selvsagt påvist gjennom en juridisk prosess der m.a. DNA-test kan være inne i bildet.

http://www.dagbladet.no/dinside/2005/01/21/420977.html

Som vi ser av vedlagt link så dreier jo dette seg om hundrevis av personer hvert år.
Og en bør jo tilstrebe seg at kirkeboka har minst mulig feil.
Også i eldre kirkebøker så ser en jo at det har vært tilfeller der farskap er rettet etter at nye opplysninger har kommet frem.

Men en kan selvsagt ikke drive med vilkårlig retting etter henvendelse fra privatpersoner. Korrigering/tillegg i en kirkebok bør ikke gjøres uten at det er en melding fra myndighetene om en rettsavgjørelse der den juridiske far har blitt en annen enn først oppført.

Ettersom det går mot en samfunn der statskirkas rolle blir svakere og mange ikke lenger tilhører noe trosamfunn, så får vel også kirkeboka mindre betydning. Persondata blir registres i andre offentlige databaser som blir tilgjengelig for slektsforskere om hundre år? Og da med masse informasjon om hver av oss.

Takk for hjelpen Helge!

[Gun Hilde Aamodt Andersen]

Bare for ordens skyld - gjelder dette en kirkebok du holder på å registrere, eller er det et mer generelt spørsmål om retting av innførsler?
Dersom det er snakk om registrering kan det ikke legges til eller endres noen opplysninger, bortsett fra at en kan legge til et '!!' der innførselen opplagt er feil. Men rettinger ligger ikke til oss registratorer.

Hei Knut.
Takk for spørsmålet ditt og du finner svar på det over her.

[Gun Hilde Aamodt Andersen]

Det er et godt prinsipp at det ikke skal foretas rettelser i ei originalkilde, og dette gjelder da også ei avskrift av samme kilde siden avskrifta skal speile originalen. Poenget er at det ikke skal være tvil om hva som står i originalen. Om det er rett eller feil er en diskusjon som kommer i etterkant.

En løsning er den muligheten man har for å legge inn kommentarer i Ft. 1910. Man legger der inn en grunngitt henvendelse til Riksarkivet hvis man f. eks. mener en fødselsdato er feil. Riksarkivet vil da sjekke med originalen. Hvis avskrifta er feil vil datoen bli rettet, men hvis avskrifta er rett, blir ikke datoen forandret. Men hvis man gjennom henvisninger til kirkebøker kan vise at datoen muligens er feil, vil dette kunne komme fram som en merknad, men originalen vil ikke bli rettet.

Takk for info Arild!

[Gun Hilde Aamodt Andersen]

Det finnes idag flere eksempler hvor man i merknadsfeltet fører inn nye og alternative opplysninger. Hvorvidt dette er en god løsning kan vel diskuteres, men det gir iallefall en mulighet til å bevare den opprinnelige opplysningen.

Takk for informasjonen Per-Olav!

[gj12185]

Jeg var så vidt inne på temaet i et inlegg i Digitalarkivets forum. med oppfordring til at det f.eks. kunne opprettes en søkbar datbase i arkivverkets regi, hvor alle feil i folketellinger og kirkebøker o.l. kan samles på ett sted, med kildehenvisning. Det må kunne settes bestemte kriterier for å få godkjent en endring - det finnes jo alt fra små skrivefeil til direkte feilføringer - og ellers følge arkivverkets regler. Det betyr også at man ikke kan legge ut informasjon som bryter med klausuleringsreglene, og da utelukkes vel automatisk innsyn i de aller fleste DNA-registreringer de neste 100 år. De kan jo finnes i et for allmenheten lukket register som kun kan søkes i av godkjent personale, og hvor opplysninger kun kan utleveres etter rettslig kjennelse eller evt. andre kriterier som gjelder for sensitive opplysninger allerede. En slik database vil la de opprinnelige kildene være urørt, men det krever selvfølgelig at det følges opp, og at det systematisk brukes av slektsforskere.
Jeg har f.ø. selv hatt et innlegg her om en person med forskjellige fødselsdatoer i kirkebøker, og jeg har bl.a. en bestemor med feil fødselsår i FT1900, og jeg vil vel gjette at svært mange av oss har støtt på tilsvarende problemer, selv om det store flertall ikke har hatt problemer tilknyttet DNA-registrering.

Mvh Olaf

[Per-Olav Broback Rasch]

Jeg flytter emnet fra "Kilderegistrering" til "Kilder og metode".

[Gun Hilde Aamodt Andersen]

Jeg var så vidt inne på temaet i et inlegg i Digitalarkivets forum. med oppfordring til at det f.eks. kunne opprettes en søkbar datbase i arkivverkets regi, hvor alle feil i folketellinger og kirkebøker o.l. kan samles på ett sted, med kildehenvisning. Det må kunne settes bestemte kriterier for å få godkjent en endring - det finnes jo alt fra små skrivefeil til direkte feilføringer - og ellers følge arkivverkets regler. Det betyr også at man ikke kan legge ut informasjon som bryter med klausuleringsreglene, og da utelukkes vel automatisk innsyn i de aller fleste DNA-registreringer de neste 100 år. De kan jo finnes i et for allmenheten lukket register som kun kan søkes i av godkjent personale, og hvor opplysninger kun kan utleveres etter rettslig kjennelse eller evt. andre kriterier som gjelder for sensitive opplysninger allerede. En slik database vil la de opprinnelige kildene være urørt, men det krever selvfølgelig at det følges opp, og at det systematisk brukes av slektsforskere.
Jeg har f.ø. selv hatt et innlegg her om en person med forskjellige fødselsdatoer i kirkebøker, og jeg har bl.a. en bestemor med feil fødselsår i FT1900, og jeg vil vel gjette at svært mange av oss har støtt på tilsvarende problemer, selv om det store flertall ikke har hatt problemer tilknyttet DNA-registrering.

Mvh Olaf

Takk for inlegg Olaf. Det er interessant å se om vi i framtiden vil kunne få en slik database som du foreslår.

[Gun Hilde Aamodt Andersen]

Jeg flytter emnet fra "Kilderegistrering" til "Kilder og metode".

Takk, det er fint at du "rydder opp"