Abraham O. Edvardsen f 1821, uekte sønn av Malene Olsdatter

[dn20545]

Legger ut denne etterlysningen, som også ligger på brukerforum på Digitalarkivet, men som ingen har svart på der:

Abraham Olai Edvardsen var uekte sønn av Edvard Johan Abrahamsen f i Rødøy, se tema 32019 i DA http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... sok=unstad . Malene Olsdatter, Utakleiv ble i 1827 gift med Kristen Johansen, og i 1839 med Anders Nielsen. I militærrullene er det tre opptegnelser om A.O.E. på Utakleiv i 1830 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... 11213#ovre bor han hos Christen Johansen, i 1836 hos 'Enken'. Når han i 1839 konfirmeres (nyoppdagede, upubliserte klokkerbøker fra 1839/40) bor han hos Anders Nielsen, som altså Malene Olsdatter gifter seg med samme år.

Det er å forvente at mellomnavnet Olai/Olaus/Olaves kommer fra morfar, og derav er det logisk at moren er en Olsdatter. Fornavnet er fra farfar.

Abraham ble vaksinert i august 1823 da han var 2 1/2 år. Han bor da på Buksnes (Det må være Buksnes gård, altså prestegården). Faren Edvard (Evert) var fostersønn/dreng på denne gården til 1824. Kan moren ha hatt tilhold (tjeneste) på samme gård?

Dette er ei hard nøtt, og jeg har prøvd mange utveier. Buksnes bygdebok påstår at Abraham var svensk, men det finnes det så langt ingen holdepunkter for. Det hele var ganske fastlåst til konfirmasjonen plutselig dukket opp og en hypotese kunne snekres. Jeg tror altså at Malene Olsdatter fikk Edvard før hun ble gift med Kristen Johansen (alternativt må hun ha tatt ham til seg). Er det noen som kan bidra til å bekrefte eller avkrefte denne forbindelsen?

[dn21980]

Finner ingen bekreftelse på Abramham , men med Kristen fikk Malene Olsdatter f 1797 G:1827 datteren Johanna Kristensen f:1830 hun står omtalt i BB Borge og Valberg

Malene s far Ole Nilsen f: 1766 Haukland 2gang gift d:1807
" " mor : Anne Malena Hansdatter f.1780 d.1834 Utakleiv, Buksnes sogn

skal bla i litt i BB å se om jeg finner mer

[gj03938]

Jeg ble bare nysgjerrig, er det fra Buksnes det finnes noen upublisert klokkerbok, finnes det noe mer info om den isåfall??

[Per-Olav Broback Rasch]

Boken er fra Buksnes ja, og jeg skrev en artikkel i siste Salten Slekt om funnet. Den er skrevet av og vurderes publisert, men siden det kun gjelder to år, 1839 og 1840, ser vi muligheten til å innlemme den i andre registreringer for årene etter, bla. Døde 1841-1853 som du jobber med.

[Per-Olav Broback Rasch]

Kim, her er det spesielt en kilde jeg vil nevne, nemlig listene over sakefall, der alle som betalte bøter er med. Uekte barn kostet foreldrene 6-12 riksdaler, og derfor vil det være opplysninger om hvem som betalte. For Buksnes står navn og bosted på begge foreldrene i slike lister på 1800-tallet, og noen ganger om de har hatt flere uekte barn før.

Listene ligger arkivert på Riksarkivet i Oslo.

[dn20545]

Takk Per-Olav. Dette må jeg sjekke nærmere. Har hatt ute spørsmål på DA brukerforum angående straff for leiermål, men fikk til svar at det ble "avkriminalisert" i 1812. Men jeg har i ettertid fått forståelse av at straff ble praktisert lenge etterpå. Hva vil være det smarteste for å få snust opp dette, DA arkivforum, direkte henvendelse til Riksarkivet eller å få noen som bor i nærheten til å sjekke for meg?

[Per-Olav Broback Rasch]

Norsk Historisk Leksikon sier dette:

I 1812 ble bøtene for 1. og 2. gangs leiermål fjernet på grunn av manglende bøteevne og vansker med oppfostring og underhold av uekte barn.

Det tilsier at man ikke vil finne noe om leiermålet til dine Kim. Jeg vet at det i Tingbøker står opplysninger om faren godtok farskapet, men om det også her er noen år som er mer gjeldene enn andre vet jeg ikke. Du vil uansett få samme problem med å sjekke det ut. Tingbøkene for Lofoten er ikke filmet etter 1801

Norsk Historisk Leksikon sier dette om saken:

Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved for­eld­renes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eld­re rett (op. cit. s.361.) C.5. no. lov (5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut.