Wåbenø-Voknøy-Vaabenøen-Wapenø-Wopenøen

[gj02812]

Vi har en diskusjon her ang denne øyens navn. Har noen en oversikt over hvorfor den har det navnet den har?
Hvem har bodd utpå der?

mvh Weronica

[gj01599]

Rygh (digitalt på http://www.dokpro.uio) skriver om dette gårdsnavnet i Stjørna ("Skjørn"):

46. Vaabenøen. Udt. vå2knøia. -- Wapenø 1618. Wopenøen 1664. Waabenøen 1723.
Det ligger nærmest at antage, at Navnet er sms. med vápn n., Vaaben. Men der findes neppe ellers Exempel paa dette Ords Anvendelse i norske
Gaardnavne, og jeg formaar heller ikke at angive, hvilken Betydning det skulde have her.

[gj02812]

Takk, akkurat det hadde vi funnet. Men det var en diskusjon for en tid tilbake da det var omskriving av diverse stedsnavn, og da var denne øyas navn blant de.

[Stig Trygstad]

Hei Weronica!
Blander meg litt inn her, uten at jeg har så mye å bidra med rent språklig.
Når Rygh sier at det neppe finnes anvendelse av gammelnorsk 'vápn' i gårdsnavn andre steder, er nok det riktig. Men her er det ikke snakk om bare et gårdsnavn, men et stadnavn, og da er situasjonen en annen. Stedsnavnet har nok kommet lenge før gårdsnavnet, vil jeg tro. Både på Island og i Norge forekommer 'vápn' som førsteledd i stedsnavn (Vápnadalr, nå Skredderdalen v. Bergen, og Vápnafjordur på Island)
Min teori er at 'Vápna-eyar' har vært et sted der en i vikingetida har væpna seg, et slags mobiliseringssted eller samlingspunkt for de som skulle ut (med båt, selvfølgelig)i strid.
Uten å ha vært der, antar jeg at det er gode havnemuligheter på stedet, og at det ligger stragisk godt plassert.
Mvh
Stig

[gj02812]

Hei Stig.
Den forklaringen din den henger vi oss på.
På innsiden (mot Hulsund)er øya bratt, med en vik der det nå er kai, Den gamle skolen og en gård ligger der. På utsiden er det en langrunn strand. Vi tenkte egentlig å gå i land og overnatte på utsiden da vi var på båttur sist sommer, men det var bedre å komme i land på Sandøya, så vi ble sittende og se over til Voknøya (som det nå står på kartene)

mvh Weronica

[dn14369]

All den tid eg har vore i Råkvåg , frå 1973, har eg der i distriktet, av eldre folk, særleg fiskarar, ikkje høyrt anna enn Ryghs variant: 'Voknøya' om denne øya, med kort, open o, som i 'Vorpvika'. Etter mi oppfatning må 'Våben-' vere resultat av eit 'betydnings/forståelsesbehov' hos dei første(?) skrivarane. Våben er etter mi oppfatning like 'vilt' som 'Hodeskalle, rettarstad' som namneopphav for Hoøya, den nordlegaste, og høgste, av øyane utanfor Voknøya.

For i det heile å vurdere 'Våpen' som opphav bør det vel finnast ein lingvistisk modell som kan forklare lydendringa 'våpn' til 'vokn'?

[dn14369]

Ein ting til. Sjøl om eg ikkje er filolog, vil eg driste meg til å gjette at endring 'kn' til 'pn' er langt meir 'sannsynleg' enn motsett. Å oppretthalde k framfor n krev sterk motivering. I engelsk har denne blitt borte (knife, knot, knee). Å byte ut p med k framfor n virkar tungvint for ganen. Eg er sikker på at K'en har med opphavet til ordet å gjere.
Øya er forøvrig avertert til salgs (2 mill).

[Stig Trygstad]

Hei!
Sitat fra Leiv Heggstad: Gammelnorsk ordbok:
"Váknabud (for vápna-) f. våpenhus (våkenhus m. st.), forhus til kyrkja" Med andre ord, dette er samme sak, og jeg holder fremdeles en knapp på min teori ovenfor.
Mvh
Stig

[gj02812]

Jeg bare leser og tar inn det dere kommer med.
Samboeren heller til den ene retningen og jeg den andre.
Det er ulike måter å si navnet på innad i familier også. Min "svigerfar" sier Våbenøya, hans bror sier Voknøya. De vaks opp i Hulsundet og gikk på skole på øya.

mvh Weronica

[Stig Trygstad]

Det spiller egentlig ingen rolle hvordan uttalen er (som altså var ulik allerede i gammelnorsk tid), når betydningen er den samme, det er jo det som betyr noe her.
Stig

[dn14369]

Eg er usamd med Stig i dette. Oluf Rygh seier i sitt "Forord og innledning" til namnekommisjonens arbeid, s VII: "Kommisjonen kom derhos snart til den Overbevisning, at den, naar den skulde søge at finde praktisk brugbare Skriftformer for de nuværende Navne, maatte gjøre det til sin første Regel, saavidt mulig at nærme disse Former til den virkelig brugte Udtale" og s X: "Den Udtale der her er søgt gjengivet, er den, som høres i daglig Tale mellom Almuesfolk i vedkommende Bygd, og som gjennem muntlig Overlevering fra Slegt til Slegt stammer fra Navnets oprindelige Form, uden, ialfald for Gaardnavnenes Vedkommende i nogen nævneverdig Grad at være paavirket af de gjennem Tiderne vexlende Skriftformer.
At faa denne Udtale frem er ikke altid nogen læt Sak. Den, som forsøger derpaa, vil snart erfare, at der blant Landsfolket er ikke liden Tilbøielighed til at betrakte disse Udtaleformer som noget, der kan være godt nok til dagligt Brug, men som det ikke passer sig at bruge hverken i Skrift eller ligeoverfor Folk, der ikke selv tale Bygdemaal."

Eg har vondt for å forestille meg Voknøya som nokon samlingsplass for å væpne ein flåte. Ho ligg for langt inne i fjorden, og den einaste skjerma landingsplassen er på innsida, mot Holsundet. Og der er det trangt. Eg ser ikkje for meg manøvrering av langskip der. Der er mange betre og meir sentrale hamner i Stjørnfjorden, og busetnaden innafor Voknøya må ha vore liten.

Eg er sikker på at namnet har med sjø eller fiskebruk å gjere, enten 1) av ei (gløymd) samansetning frå vok- (råk, fisk som vaker, straumdrag i sjøen), eller 2) av vorp + eit ord med kn- (-knaus, -knatt, -kne, ??) Det er godt laksefiske rundt Voknøya, så det kan ha vore laksevorper både på øya og på fastlandssida av Holsundet.

[dn14369]

Eksempelet med 'pn' til 'kn' i 'vaaknhus' er også gjengitt i Alf Torps "Nynorsk Etymologisk Ordbok". Eg skulle gjerne sett ei fonetisk(?) forklaring på dette, men det har vel lite med Trønderslekt å gjere. Om nokon har ei forklaring er epostadressa [email protected]

[Stig Trygstad]

Heisann!
Tja, den ene forklaringen på opphavet til navnet kan vel sagtens være like dårlig/bra som den andre, jeg er imidlertid ikke så sikker som Ivar er. Det blir uansett bare gjetninger på hvilke idéer og forestillinger folk kunne ha hatt i en fjern fortid. Selve navnet har de nå imidlertid etterlatt, og skulle det ha noe med sjø/fiske å gjøre, må det ha skjedd en del merkelige forvanskninger underveis. Navn med "vorp" er i hvert fall bemerkelsesverdig godt bevart, selv gjennom ei lang dansketid. Det gjelder også naturnavn, selv om stavemåten til tider kunne bli ganske fantasifull(som f.eks. "Buschier" for Buskjæret i Hasselvika)
Det er kanskje greit å ha noen gåter å spekulere på?
Stig

[gj02812]

Da har navnet blitt diskutert litt.
Så var det hvem har bodd utpå der?

mvh Weronica