Skibsbygger Olaus Svendsen, f. 1823 eller 1827 i Slagen

[gj08180]

Olaus Svendsen oppga å være født i Slagen. 30 år gammel giftet han seg i Røyken, med Caroline Christoffersdatter fra gården Morberg der (14.des 1857).

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-216

Under fødested er oppgitt Slagen, men jeg greier ikke å tyde hva som står foran og bak Slagen. Hans yrke var skibsbygger.

Faren het Svend Nilsen, og må vel ha bodd i Slagen i 1827 (hvis alder ved giftemaål stemmer).

I Folketellingen i 1865 bodde han med kone og tre barn på Lille Aaraas utenfor Nærsnes, og livnærte seg fortsatt som skipsbygger. Hans alder da tilsa fødeår 1823.

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/We ... 2362#nedre

Jeg har ikke greid å søke frem Olaus Svendsen i Tønsberg, eller hans far Svend Nielsen, og trenger sårt noen ledetråder til hans opphav. Han stavet noen ganger fornavnet Olaves eller Olavus. Jeg vet ikke hvor han lærte skipsbyggerfaget.

[Rune Helland]

Hei Anders
Han er født på Raael (Råel, i våre dager) i Slagen. En gang var det to gårder her; Øvre og Nedre Råel, men ble fort et stedsnavn i Slagen, etterhvert som befolkeningen økte.

Sem og Slagen bygdebok ligger digitalisert ute på nettet
http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/

Her kan du søke på navn, etc. Du finner slekta du søker på side 1141, bd 2.

"Bruk 5.

Svend Nilssen,1827-1847. Han hadde eid bruk 1 på Rød til 1827. D. 1847, ektet 1808 Anniken Frantsdatter, d. 1859, 74 år. Åtte barn: 2. Maren Syrine, f. 1810. 3. Karen Maria, f. 1811, ektet 1838 skibstømmermann Jørgen Knutsen fra Falkenstein i Borre, bodde på Råel. 4. Nils f. 1815, se nedenfor. 6. Fredrik, f. 1820, se bruk 7. 7. Samuel, f. 1824. 8. Olaus, f. 1827. - Da Svend i 1827 solgte bruk 1 på Rød til broren Anders, fikk denne rett til fri sommerhavn samt fri brenneved og gjerdefang av vindfall i utmarken til bruk 5. I 1847 blev to jordstykker (bruksnr. 13 og 14) frasolgt til sønnen Fredrik (bruk 7) og svigersønnen Jørgen Knutsen for henholdsvis 30 og 15 spd. Resten av bruket blev overtatt av sønnen Nils for 600 spd. og oppold til moren.
Nils Svendsen, 1847-1896, tømmermann. D. 1896, 81 år; ektet 1840 Anne Helene Kristensdatter, enke efter Ole Hanssen på bruk 3 B., f. 1804 i Borre, d. 1890, 86 år. Fire barn: 1. Svend Anton, f. 1840 på Rød, se nedenfor. 4. Nikolai August, f. 1847, d. ug. 1900. - I 1872 solgte Nils bruksnr. 11 til seilmaker Henrik Larssen Hoff for 30 spd. Parten blev skyldsatt i 1875, og Hoff fikk skjøte i 1876. I 1877 blev bruksnr. 12 solgt til Hans Aron Svendsen (auksjonsskjøte 1893 på bruksrir. 9 og 12 for 263 spd.). I 1885 blev bruksnr. 29, Nyland, utskilt. I 1894 blev bruksrir. 32, Sanderød, utskilt og året efter skjøtet tit Hans Anton Hanssen for kr. 120. Fra denne sistnevnte part blev bruksnr. 37, Blakston, utskilt i 1898. Resten av bruket blev i 1896 overtatt av sønnen.

Her er det bare "å høste":)

Rune Helland

[gj00026]

Når samme spørsmål stilles to steder, bør man gjøre oppmerksom på det. Her hadde Rune lagt inn et fyldig svar, som gjorde at jeg ikke hadde behøvd å bruke tid på å svare i Vestfold slektshistorielags forum.

[gj08180]

Når samme spørsmål stilles to steder, bør man gjøre oppmerksom på det. Her hadde Rune lagt inn et fyldig svar, som gjorde at jeg ikke hadde behøvd å bruke tid på å svare i Vestfold slektshistorielags forum.

Beklager, du har helt rett. Så ikke den med en gang. Men takk både for dette poenget og innlegget ditt der.

[gj08180]

Hei Anders
Han er født på Raael (Råel, i våre dager) i Slagen. En gang var det to gårder her; Øvre og Nedre Råel, men ble fort et stedsnavn i Slagen, etterhvert som befolkeningen økte.

Sem og Slagen bygdebok ligger digitalisert ute på nettet
http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/

Her er det bare "å høste":)

Supert. Jeg har faktisk arvet disse bøkene i hard copy fra min mor, som er fra tjukk Slagen-slekt (fra Hassum). Og du har helt rett, høste er ordet

Du vet ikke om noen har gravd i den tidligste gårdshistorien i Slagen etter at disse bøkene ble publisert under krigen? Eller om det finnes et områdekart der man kan se hvor de gamle gårdene lå. (Jeg har f.eks. aner fra Sandekilen, og innbiller meg at denne gården i gammel tid hadde strand omtrent der Esso på Kilen ligger i dag.)

[Rune Helland]

Nei, Sandekilen ligger nok mer mot Tønsberg, Sandeåsen, er åsen bak Kilden kino, om du er lokalkjent, og jeg antar at Sandekilen da er bukta mot Tønsberg fjorden

Rune

[gj00026]

Beklager, du har helt rett. Så ikke den med en gang. Men takk både for dette poenget og innlegget ditt der.

Alt i orden!

[gj00026]

Du vet ikke om noen har gravd i den tidligste gårdshistorien i Slagen etter at disse bøkene ble publisert under krigen? Eller om det finnes et områdekart der man kan se hvor de gamle gårdene lå. (Jeg har f.eks. aner fra Sandekilen, og innbiller meg at denne gården i gammel tid hadde strand omtrent der Esso på Kilen ligger i dag.)

Flere artikler i Gjallarhorn har berørt slekter i Slagen, blant annet er Hassum tema i nr. 21.

Det er mange fine kartløsninger på internett, blant annet fra Statens kartverk.

[gj08180]

Det er mange fine kartløsninger på internett, blant annet fra Statens kartverk.

Interessant. Kartet fra 1827 har en god del av Slagen-gårdene angitt.

Gården Sandekilen som jeg søkte er ikke nevnt i dette, men på nyere kart ligger en gård på et sted som kalles Sunde-kilden (rett nord for Grevinneveien, ved foten av Presterødåsen). Er dette samme gårdsnavn?
Jeg ser at Tønsbergfolk kaller området innerst i Presterødkilen for "Kilen", mens kinoen heter Kilden. Er opphavet til disse separat, mao skriver navnet Kilden seg fra Sunde-kilden (et oppkomme) mens Kilen er kort for Presterødkilen?
Ligger det, eller å det en kilde her tidligere?

I hht nyere forskning rundt landhevning, var havnivået i Tønsberg ca. 3 meter høyere på 1500-tallet*, og akkurat i dette området har vel dette gitt endel utslag for både dyrkbart areal og gårdenes størrelse der de har ligget ned mot Kilen. Før 1500-tallet kan det ha vært vanskelig ta seg til fots forbi der kinoen ligger, og visstnok stammer navnet Slagen fra ord knyttet til våt, svampete jord.

*(10 m høyere ca 500 e. Kr. f. , ca 7 m høyere omkring år 1000 og 2-3m høyere omkring år 1500) .

[Rune Helland]

Hei
KIlden kino har vissnok fått navnet etter en kilde\ile bak kinoen, hvor folk hentet vann i, langt opp mot mellomskrigstida, kanskje lenger, og har ikke noe med Kilen å gjøre

Rune Helland