Asgerd Aslaksdatter Skaane og Guttorm Rolleivssons datter?

[58174]

Håper dette er rett forum for en slekt utgått fra Vestfold, inngiftet i Telemark, flyttet til Ringerike og er kanskje stamforeldre til "halve" Ringerike.

Etter å ha brukt søndagen til å google etter opplysninger om mine forfedre sitter jeg selvfølgelig igjen med en rekke spørmål, stemmer alt dette, hvordan vet de det?

Sigurd BONDE Gulsvik skal ha vært gift med Ei Guttormsdatter Kirkeberg.
Hun datter av Asgerd Aslaksdatter Skaane Berg og Guttorm Rolleivsson (Rolfsson) Kirkeberg.

Sigurd BONDE (Bjørnsen) Gulsvik er min stamfar 15 generasjoner tilbake. Var han gift med Ei datter av Guttorm Rolleivsson (Rolfsson) Kirkeberg?
Hans sønn Guttorm BONDE Sigurdsen er min stamfar 14 generasjoner tilbake. Går det i så fall an å finne ut noe om Ei Guttormsdatters bakgrunn. Derfor googling.

Jeg håper dere vil kommentere og gjerne dissekere dette jeg har funnet ut i helgen.

ASGERDS ASLAKSDATTER FAR VAR:
Aslak Steinarsen Skaane fra Nykirke i Borre f ca 1300 og fra 1350 var han Kongens Sysselmann i Sandsvær i Telemark. Aslaks far var kalt Steinar på Skaaneyr.
Familien omtales som storbondeætt og kom fra aristokratiets nedre sjikt. Faren Aslak Steinarsson satt på hele gården Skåne i Borre, eide bygården Skogen i Oslo samt jord i Vestfold, ved Oslo og på Romerike. I middelalderen var det vanlig at barn fra aristokratiet måtte ”ofre” seg til kirken for at de skulle be om avlat for hele sin slekt og helst komme seg i maktposisjon. Kirken rådde over gård og grunn og derfor var nære forbindelser til kirken nyttig for slekten. Aslaks bror Arnulf Steinarsson Skaane var Abbed på Hovedøya Kloster fra 1350. Aslaks brødre Tord Steinarsson og Helge Steinarsson eide begge bygårder i Oslo.

1. Aslaks sønn, Eystein (Øystein) Aslaksen ble utdannet prest og var Biskop i Oslo 1386-1407 da han døde. Biskop Øystein Aslaksson av Oslo ruver som kirkehøvding og politiker på slutten av 1300- og begynnelsen av 1400-tallet. Jordeboken han fikk i stand, er et av de viktigste kildeskriftene fra norsk senmiddelalder.
2. Eystein Aslaksson, biskop av Oslo 1386-1407, korsbroder i Oslo. Noen har fantasert seg fram til å kalle Eystein for biskop Bolt, men det er vel helt feil. Neste biskop var: Aslak Hartviktsson Bolt, biskop av Oslo 1407, biskop av Bergen fra 1408. http://www.katolsk.no/biografier/histor ... koper#Oslo
3. Aslaks datter Asgerd var gift minst to ganger på Eiker, sist med Guttorm Rolvsson.
4. Det står flere steder at Guttorm var væpner, men han er ikke oppført i: ”Væpnere og deres gårder (eksempelsamling)”, om den er komplett. http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html,
Argumentet at han var kongens væpner har blitt brukt som argument mot at han var svigerfar til Sigurd BONDE Gulsvik.

GUTTORM ROLLEIVSSON (ROLFSSON) KIRKEBERGS SLEKT KOM FRA SAUHERAD I TELEMARK.
http://www.norwayheritage.com/snitz/top ... IC_ID=4578
eller : http://www.norwayheritage.com/snitz/pop ... IC_ID=4578
Historien sier at en av kongens "Lenderman" ble drept på Lindheim under borgerkrigen 1140-1240 og at hovedhuset ble brent ned til grunnen. Navnet hans er ukjent. Utgravninger viser at det var en storbrann på Lindheim. Militærdistriktet i området hadde navnet "Lindheim skiprede", noe som antyder at gården var den viktigste gården i den delen av Telemark. " Skiprede" betyr at distriktet var forpliktet til å holde et krigskip med rundt 100 bevepnede men og med forsyninger til omkring tre måneder klargjort I løpet av en uke. hvis fare truet landet, organisert som leidang. I alle de tre skandinaviske landene utviklet leidangen seg til en skatt, som skulle betales av alle frie bønder. Skatten ble holdt i hevd helt fram til 1800-tallet. Prestestanden og adelen var fritatt fra denne skattebyrden. Dermed var denne skatten med på å legge til rette for at adelen og kirken tok over jord fra bøndene.

Saxabjørn Lindheim, er den første eier til Lindheim vi kjenner navnet til.
1. Torleiv Saksabjørnson var gift med Cecilia Ivarsdtr. på søndre Nes. Hun var datter av sysselmannen Ivar Ogmundson Rova
2. Bjørn Torleivsson Lindheim var sønn av Torleiv Saksabjørnsson Lindheim.
3. Sønnen Rolf (Rolleiv) Bjørnsson eide Lindheim til 1408 da han solgte og flyttet til Kirkeberg gård i Eiker. Da overtok presten Ogmund Torleivssson som eier i Lindheim.
4. Rolf (Rolleiv) Bjørnsson Lindheim Kirkeberg og Gunvor Alvarsdatter Hem fra Sauherad var foreldrene til
5. Guttorms Rolleivsson (Rolfsson) Kirkeberg. Guttorm Rolfsen (d.ca 1415) giftet seg med enken Asgerd Aslaksdatter Skaane, (d.ca 1440), de eide mange gårder I Buskerud, Vestfold og til og med i Bohuslen i Sverige.

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 6&s=n&str=
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 8&s=n&str=
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 0&s=n&str=

En mangårig konflikt mellom folkene på henholdsvis Lindheim og Hem mot folkene på Haukvik og Låvell endte i drap og to store rettsaker:

Tinn (Tinnes) in Heddal Jan. 31. 1337.
Som "Kongens håndgagne menn" kongens menn fra de lavere lag ble et krevd at de først skulle komme til enighet sg imellom. Hvis det ikke gikk måtte en dommer dømme I saken. Meglingsforsøket var ikke vellykket. og dommeren ble Finn Ogmundsen.
De som møtte var:Erling Haukvik, Tord Låvell, Steinulv, hans sønn, og mange av de mannlige slektningene.
Som motpart møtte Torleiv Saksabjørnsson, hans sønn Bjørn, hans bror Bjørn Saksabjørnsson og mange andre fra Lindheim.
Begge parter klaget på drap, ødeleggelse av våpen og diverse andre forbrytelser. Før de møttes i Tinn hadde de prøvd å forhandle uten suksess.
Dec. 13. 1337 in Skien town.
Nå var de enige om at de ville ha en dom på en ny avtale og at den som ikke overholdt avtalen skulle være til skam for hele slekta.
DOMMEN:
Torleiv Saksabjørnsson skulle betale 2 Mark gull for drapet på Hallvard Erlingsson og Bjørn Saksabjørnsson skulle betale 4 Mark "forngilldær" I sølv til Geirmund Erlingsson for et øksehugg, 2 Mark betales i Nes kirke til "Hallvardsmesse" (Mai 15) and 2 Mark til "Martæins messo" (Nov 11)
Alle andre klagemål, store som små er dømt døde og det skal ikke være noen uenighet etter denne dag
Kong Magus Håkonsson Lagabøte´s lov for vekter from 1270 (varte til 1683)
1 Øre er 30 Gram (1 ounce is 28 Gram)
1 Mark er 218 Gram

Denne dommen hadde slekten med seg i bagasjen da de flyttet til Kirkeberg. Kanskje datteren til Guttorm ikke var så upassende parti til For Sigurd BONDE Gulsvik allikevel.

Kilder fra Kirkeberg:
DIPLOMATARIUM NORVEGICUM.
OLDBREVE
TIL KUNDSKAB OM NORGES INDRE OG YDRE FORHOLD, SPROG,
SLÆGTER, SÆDER, LOVGIVNING OG RETTERGANG
1 MIDDELALDEREN.
SAMLEDE OG UDGIVNE
AF
CHR. C. A. LANGE og CARL R. UNGER.

S 14717, NR 631- DEN 28 MARTS 1417 KIRKEBERG
Medgift til datter Thurid, dattersønnen Rolf og datterdatter Helga får jordegods

S 1418, NR 638 DEN 29 MARS 1418 KIRKEBERG
Salg fra Rolf Helgessøn og hustru Helga Reidarsdatter til Guttorm Rolfsen og Asgerd Aslaksdatter.

(Jeg har også funnet noen eventyrstamtrær som fører til ”konger og keisere” i utlandet. Utgangspunktet virker helt vilt: http://home.online.no/~dfredrik/Dagslekt/t2p83.htm)

Mvh Inger

[Jon Erik Berg-Hansen]

Borre bygdebok (som IKKE behøver å være noe sannhetsvitne i denne sammenhengen)
s.857 skåne nordre;

I. Steinar.
1.Arnulf - abbed 1355 i hovedøya kloster.
2.Tord - i Oslo.
a) Narve.
b) Sigurd.
c) Steinar - prest.
3.Helge - i Digre-skytningen i Oslo.
4.Aslak -på Skåne.
a) Øystein - biskop i Oslo.
b) Asgerd, g.1. Rolf Saulessøn, Berg i Eiker, g.2. Torbjørn, g.3. Guttorm Rolfssøn,
d.ca.1415.
1.Ingrid Torbjørnsdatter.
2.Rolf Guttormssøn.
3.Turid Guttormsdatter, g.Tarald Gunnarsøn av slekten Kane.

[gj00026]

Sigurd BONDE Gulsvik skal ha vært gift med Ei Guttormsdatter Kirkeberg.
Hun datter av Asgerd Aslaksdatter Skaane Berg og Guttorm Rolleivsson (Rolfsson) Kirkeberg.

Sigurd BONDE (Bjørnsen) Gulsvik er min stamfar 15 generasjoner tilbake. Var han gift med Ei datter av Guttorm Rolleivsson (Rolfsson) Kirkeberg?

Nei, det er ikke dokumentert at Sigurd Bonde på Gulsvik var gift med noen Guttormsdatter.

Sigurd Bondes enke het Una Vebjørnsdotter, og han hadde barna Guttorm og Torgunn. Kildene er ikke entydige, men Tore H. Vigerust mente i en artikkel i Gjallarhorn i 1997 at Una ikke var mor til Guttorm og Torgunn, dvs. at de var Sigurds barn fra et tidligere ekteskap.

Kildene sier ingenting om hvem som var Sigurds eventuelt første kone. At hun skulle være datter av Guttorm Rolvsson på Kirkeberg, må være ren gjetting.

[58174]

Hei
Takk for svar fra dere begge. Det er mye om og men og ingen bevis om forbindelsen til Skaane-slekten. Hadde vært morsomt da siden nåtidens Skaane-slekt er inngiftet i familen og jeg har tilbrakt flere sommerferier der som barn i 1950åra.

Siden det på nettet opereres med så mange fantasifulle stamtavler for slekta til Guttorm Rolvsen og Asgerda hadde det alikevel vært morsomt om noen kan fortelle det som faktisk er riktig og sporbart og man vet til nå.

Mvh
Inger

[gj01081]

Inger,

Svært mye av det du har trukket frem i ditt første innlegg må dessverre forkastes. Det meste av litteraturen rundt biskop Øystein Aslaksson og hans ætt er fremstilt som rene kopier av P. A. Munch sin fremstilling fra 1863. Dette er siden spredt overalt i lokalhistorisk og slektshistorisk litteratur og vil trolig overleve der og på internett i mange år fremover.

Til saken: P.A. Munch sin fremstilling mangler analyse og hans gjetning på at denne kretsen skulle være tilknyttet Skåne på Nykirke er nok en skivebom av dimensjoner. Det har aldri eksistert noen Steinar på Skåne, som stamfar til denne ætten. Det har i grunn aldri eksistert noen Skåne-ætt knyttet til biskop Øystein og/eller hans søster på Kirkeberg på Eiker.

Aslak Steinarsson skal derimot knyttes til Jare i Ramnes og hans brødre har i all hovedsak tilknytning til Oslo eller Follo. Om vi noen gang finner grunnlag for å identifisere den ukjente Steinar, far til femkløveret av Steinarssønner på 1300-tallet, så er det mer trolig at vi kanskje kan finne ham i eller nær Oslo, enn i Vestfold.

Jeg har gjort muntlig rede for dette i et foredrag på Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 2009, og vi har en tråd om denne kretsen på NSFs Middelalderforum: http://www.genealogi.no/phpbb/viewtopic ... 2833aa4166

Den mulige koblingen til Sigurd Bonde på Gulsvik må sies å være svært spenstig. Trolig er den basert ene og alene på mannsnavnet Guttorm. Dette er ikke nok.

Forskningsstatus er at vi per i dag ikke kjenner noen etterkommere etter folket på Kirkeberg etter at linjen til herr Gaute Kane Toraldesson døde ut med jomfru Turid omkring 1460 eller kort tid etterpå. Slekten er på ingen måte ferdig utforsket, men inntil noen kan bevise eller sannsynliggjøre en forbindelse til Kirkebergfolket, så må disse utgå.

Mvh Are

[58174]

Takk for svar. Det er bra at noen tar tak i gamle feil og prøver å rette dem opp. Jeg har fått det inntrykk at det fins mange fantasifulle forestillinger ute i eteren, som ikke er kildebelagt. Etter svartedauen var det vel ikke så mange igjen, verken til å skrive om eller til å skrive ned, men det var jo rettsaker og arvesaker.
Lurer på hvor PA Munch fikk sine konklusjoner fra, kilder eller folkemunne?

Blir spennende å lese når artikkelen blir ferdig.

mvh
Inger

[gj00026]

Lurer på hvor PA Munch fikk sine konklusjoner fra, kilder eller folkemunne?

Munchs kilder var nok utelukkende skriftlige kilder, funnet i ulike arkiv. Kildegrunnlaget for middelaldergenealogien har kanskje ikke endret seg veldig fra Munchs tid (han døde i 1863) til i dag, men generelt er moderne genealoger vesentlig mer forsiktige med å trekke konklusjoner på tynt grunnlag.

Samtidig må vi huske på at Munch ikke var genealog, men en historiker som forsøkte å skrive vårt lands historie. Som en av pionerene på dette området, ble han på mange måter nødt til å utrede middelalderens genealogier, som et bakteppe til den nasjonale historien. Da kunne konklusjonene tidvis bli raske og i overkant dristige, for Munchs konklusjoner omkring den nasjonale historien var ofte ikke avhengig av at alle detaljene i bakteppet var korrekte.

Munch gjorde et enormt grunnarbeid, og som Are er inne på, lever hans genealogiske konklusjoner videre i stort omfang. Men egentlig er det behov for å gjennomgå Munchs konklusjoner og hypoteser på dette området med moderne slektshistorikerøyne.