Gudmund Asbiørnsen, 1689-1746, Nymoen, Kongsberg

[gj23682]

Hei
Jeg trenger hjelp fra dere som har innsikt i kilder fra Kongsberg som ikke er tilgjengelig på nett.

Min farslinje går tilbake til en Gudmund Asbiørnsen (Ambiorensen), muligens født ca 1689, sted ukjent og døde 14. Januar 1746 i Nymoen, Kongsberg. Jeg har rimelig god dokumentasjon på hans liv etter han giftet seg men har ingen dokumentasjon av hans fødsel, fødested eller opphav, så der stopper det seg. Årstallet 1689 er fra en slektning som har drevet med slektsforskning men jeg finner ingen dokumentasjon på det.

Det jeg har av dokumentasjon er:

Han gifter seg med sin første kone, Ingeborg Erichsdatter 17. juni 1717.
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-107
Kongsberg kirkebøker, Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 409-410

Hans sønn Ole blir døpt 17. april 1718.
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-68
Kongsberg kirkebøker, Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 129-130

Hans datter Berte blir døpt 11. november 1725.
https://media.digitalarkivet.no/view/8569/23
Kongsberg kirkebøker, Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 46-47

Skifte etter sin kone som døde i 1744.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn ... 0000535765
Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801

Han gifter seg med sin andre kone Barbra Ionsdatter (Jonsdatter) 25. juli 1744
https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610547
Kongsberg kirkebøker, Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 249

Skifte etter sin egen død den 14. januar 1746.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn ... 0000532443
Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801

Det er verdt å merke seg at i sitt eget skifte blir hans etternavn skrevet Ambiorensen og det står videre at han var også kjent som Asbiornsen.

Jeg håper at dere som har adgang til kilder angående bergverket eller andre aktuelle kilder har tiden til å se om dere kan finne noe informasjon angående Gudmund Asbiørnsens opphav.

Med hilsen
Jarl Mosand

[gj10822]

I Kongsberg sølvverks eksaminasjonsmanntall 1732 står han med fødested Eiker, 43 år, knekt,,arbeidet 20 år ved sølvverket, gift, 2 sønner hvorav 1 arbeider ved sølvverket, eget hus,

[dn32133]

Først et par korreksjoner:
1) Dåpen til sønnen Ole er 7/4 1718 - ikke 17/4.
2) I 1732-manntallet er det oppført at Gudmund hadde 2 barn - ikke 2 sønner.

Dette er vel begravelsen hans 22/1 1746: Gudmund Asbjørnss., gammel enkemann, pensjonist, 70 år:
https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610467

Som er ser, er alderen ved begravelsen svært avvikende fra det som oppgis i 1732-manntallet. Min erfaring er at aldersoppgaver både i begravelseslister og sølvverksmanntall bør leses med noen solide klyper salt. At han skulle være født ca. 1689 må derfor anses som et i beste fall nokså usikkert anslag.

Det fins kirkebøker tilbake til 1683 for Eiker, men de første årene er kvaliteten svært dårlig, f.eks. er det som regel bare farens navn - ikke dåpsbarnets navn - som nevnes i dåpslistene. Jeg finner ingen Ambjørn (e.l.) nevnt i de søkbare kirkebøkene for Eiker i slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, men derimot noen Asbjørn'er og Asbjørnssønner og -døtre. Dermed antar jeg at det er overveiende sannsynlig at det er Asbjørnsen som er rett patronym.

I den første kirkeboka for Eiker som går frem til 1704 ser jeg at en Asbjørn Klunderud hadde barn til dåpen 26/12 1692: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002833893
En Asbjørn uten adresse 13/12 1696: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834160
Og en Asbjørn Korsgården 31/5 1700 og 24/6 1703:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834365
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834694

Siden jeg ikke finner noen Asbjørn (e.l.) som giftet seg på Eiker i denne perioden, vil jeg ikke se bort fra at alle de tre Asbjørn'ene var samme mann. Alle fadderne med oppgitt adresse var fra samme område i Fiskum sogn. Begge Asbjørn Korsgårdens sønner fikk navnet Hans, og når jeg ser på fadderlisten når Gudmund døpte datteren Berte i 1725 finner jeg nettopp en Hans Asbjørnsen der. En bror? Dessuten en Hans Kofstad, samme gårdsnavn som en av fadderne for Asbjørn Korsgården i 1700.

[Else Berit Rustad]

1) Dåpen til sønnen Ole er 7/11 1718 - ikke 17/11.

Du mener vel 7. april, Dag?

Mvh
Else B.

[dn32133]

Selvsagt, Else B! Mea culpa. Da er den rettet.

[gj23682]

Stor takk til begge for verdifull informasjon.

2 spørsmål til deg Anne. 1) Hvordan skrives navnet? 2) Hva er den nøyaktige referansen som jeg kan referere til?

Til Dag. Det er litt tvetydig datoen. Jeg mener riktig dåpsdag er den 7. Oppføringen etter er palmesøndag og det var den 10. april. Tallet 1717 som står skrevet over lurer jeg på om det kan antyde at han ble født i 1717 ? Bare min tolkning

Jeg synes dine tanker omkring de oppføringer rundt Asbjørn fra Eiker er spennende. Kan man forklare hvorfor en dåp av Gudmund ikke blir registrert? Var det ikke så uvanlig kanskje?

Jeg ser også at det er en Gudmund som er døpt i 1689, men med far Christen. Jeg har sjekket med skannet versjon og det står muligens Christen men jeg er ikke så sikker. Kanskje andre kan se på det. Det er faktisk samme gård som dåpen til Birgitta, Gården Klunerud. Det blir vel enda vanskeligere å forklare at farsnavn er forskjellig antagelig?

Søkbar versjon: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002822859
Skannet versjon: https://media.digitalarkivet.no/kb20061219670264

[gj23682]

Etter nærmere ettersyn så står det nok Christen.

[dn32133]

Jeg merket meg også at det står skrevet 1717 fremfor datoen. Ditt forslag til tolkning kan godt være riktig, det var mange barn som først ble hjemmedøpt, og så kunne det ta sin tid før dåpen ble bekreftet i kirken. Dessverre presiserer ikke kirkebøkene for Kongsberg slike tilfeller på denne tiden. Det er neppe tvil om at datoen var 7. Hvis du blar litt i dåpslistene ser du at det var mange barn som ble døpt på datoer midt i uken, mange på torsdager.

Jeg leser også farens navn som Christen ved dåpen på Eiker 1/11 1689.

At vi ikke finner ham døpt på Eiker kan skyldes flere forhold, f.eks.:
1) At han var født før kirkebøkene der tar til, jfr. oppgitt alder ved begravelsen.
2) At han var døpt et annet sted enn Eiker, f.eks. på Kongsberg som ikke har så tidlige kirkebøker. Det fins en masse eikernavn i kirkebøkene for Kongsberg, og den delen av Øvre Eiker der han sannsynligvis var født ligger ikke mange kilometerne fra Kongsberg. En forklaring på dåp på Kongsberg i stedet for Eiker kan være at også faren arbeidet ved Sølvverket, noen mange i den delen av Eiker gjorde.
3) At han av en eller annen grunn er utelatt. En mulig grunn kan vært at han var hjemmedøpt, og så "glemte" foreldrene å få dåpen bekreftet i kirken. Jeg har en ane som det var tilfelle med og der det er kommentert ved konfirmasjonen.
4) At han var født utenfor ekteskap og at uriktig far ble oppgitt ved dåpen.

Kilden Anne henviser til er:
"Bjørn Ivar Berg:
Eksaminasjonsmanntall Kongsberg Sølvverk 1732
En datamaskinell bearbeiding
Bergverksmuseets skrift nr. 1
Kongsberg 1983"

Navnet hans er der skrevet rett frem: Gudmund Asbjørnsen.


Det er mulig at du kan komme deg videre ved å kikke på skiftekortene for Eiker: https://media.digitalarkivet.no/view/4890/1

Men det er ikke så sikkert. Jeg prøvde å se på Klunderud (gnr. 125), Korsgården og Kofstad (Korsgården var plass eller underbruk under Kofstad, nåværende gnr. 135-9 av Kofstad) uten å finne noen navn som fanget min interesse. Du kan likevel være heldig å finne noe ved en systematisk gjennomgang av alle gårdene i Fiskum sogn.

En annen mulighet er å se på navnene de to barna hans ga sine barn. Kan det ligge noen spor der? Er det Ole eller Berte du stammer fra?


Her er imidlertid et annet mulig spor: I dette skiftet fra 1752 er sønnen Ole oppført som søskenbarn av arvelaterens barn: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000533234

Arvelateren var nok søster av Oles mor. Hennes ektefelle het Ole Fredriksen. De hadde giftet seg på Kongsberg i 1723. Tidspunktet for skiftet får meg til å mistenke at han er samme mann som Ole Fredriksen Ringen, enkemann, som 16/9 1752 gifter seg igjen med Aase Jonsdatter Korsgården: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610559

Noe dette skiftet bekrefter: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000548988

Tilfeldig? Kan Aase ha vært en slektning av Gudmund? Den eneste Aase Jonsdatter jeg finner døpt på Eiker frem til 1738 er 19/9 1697 som datter av Jon Torgjersen: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002828366

Jeg er ikke så sikker på at dette er rett Aase siden de to fadderne som står oppført med bosted begge bodde på Temte (ved dagens grense mellom Øvre og Nedre Eiker), men jeg ser i det minste at en av fadderne het Christen. Det fins også en kandidat døpt på Kongsberg 24/2 1720 som datter av en Jon Larsen: https://media.digitalarkivet.no/kb20070315660710


Jeg ser også at datteren Berte fikk seg ektemann med bakgrunn fra det samme området i Fiskum, Jon Henriksen Ruud/Rue: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000532500

De ble viet 2/12 1747 på Kongsberg: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610552

Både Rue og Ruud er varianter av gårdsnavnet Rud i Fiskum (gnr. 151 og 152) som gjerne skrives slik i de samtidige kildene. Om Jon heter det i Sølvverkets 1765-manntall at han var 39 år og født på Eiker.

[Bjørg Lunde]

Register for de eldste skifteprotokollene for Eiker, Modum og Sigdal ligger på sidene til Buskerud Slektshistorielag. Lett å søke i

http://www.buskerudslekt.no/KilderB/Eik ... andreK.htm

[gj23682]

Takk Dag og Bjørg. Dere har bidratt med mye spennende info som jeg må bruke litt tid på å gå gjennom og fordøye

Jeg ser ikke bort i fra at det kommer flere spørsmål etterhvert.

Jarl

[gj03027]

Klunderud er ikke noe dårlig valg når det gjelder navnene Asbjørn og Gudmund.

I mine notater fra lensregnskap, stiftamtstueregnskap, fogderegnskap, militærruller m.m. som er noenlunde systematisert har jeg notert meg noen navn knyttet til Klunderud
Gudmund 1593
Gulbrand 1617-1645 (1657)
Gudmund Asbjørnsen 1647-1683 (44 år i 1666)
Asbjørn Gudmundsen 1689-1695
Erik Pedersen 1697-


Jan

[gj23682]

En annen mulighet er å se på navnene de to barna hans ga sine barn. Kan det ligge noen spor der? Er det Ole eller Berte du stammer fra?

Det er Ole som er min forfar.

Sønner: Hans (x2), Jens, Gudmund, Hartvig
Døtre: Ingebor, Martha, Christine.

Det er Hartvig som er min forfar og treet etter han går på Hans og Hartvig.

[dn32133]

Med de navnene Jan viser til i gårsdagens innlegg, tror jeg Klunderud er blink for Gudmunds opphav.

Samtidig tror jeg det er stor sjanse for at den Christen som døpte sønnen Gudmund 1/11 1689 het Christen Asbjørnsen, et navn jeg finner flere ganger i dåpsprotokollene for Eiker sent på 1600-tallet. Legg også merke til at en av fadderne ved denne dåpen kalles Gulbran Gundmundsøn, et navn som jo passer som hånd i hanske til de navnene Jan viser til fra Klunderud: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002822859

Og her har vi en Gulbrand Gundmunsøn i Vestfossen, kanskje samme mann, som døper datteren Martha i 1691: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002824167

Blant fadderne ser jeg en Erik Pedersen. Kan han være samme mann som i henhold til Jan var på Klunderud fra 1697? Jeg finner også en Erik Klunderud som fadder i 1696, vel samme mann: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834120

Jeg har sett på Asbjørn på Klunderud i dåpen fra 1692 og Asbjørn i Korsgården i dåpene i 1700 og 1703 og finner da at begge var fadder for Herman Eriksen Kofstads barn i henholdsvis 1691 og 1700:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002833798
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834391

Kona til Herman het Ingeborg Hansdatter: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000112281

Når jeg ser på de som opptrer med Klunderud som adresse i dåpslistene, synes det for meg som om at har vært et bytte av personer der mellom 1692 og 1696.
I tiden inntil 1692 finner jeg navnene Anders, Asbjørn og Christen Klunderud og fra 1696 Erik Pedersen og Anne Torkildsdatter.
Skiftekort etter Anne datert 21/1 1706: https://media.digitalarkivet.no/sk20100224632782

Men innimellom finner jeg et navn som kanskje kan være av interesse her, Lisabeth Hansdatter Klunderud som fadder i 1694: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002833980

Jfr. at Asbjørn Korsgården døpte begge sine sønner i 1700 og 1703 for Hans, at en Hans Asbjørnsen opptrer som fadder for Gudmund Asbjørnsens datter Berte i 1725 og at Ole Gudmundsen døpte to av sine sønner for Hans. Jeg ser at også datteren Berte fikk en sønn som ble døpt Hans. Kan Lisabeth Hansdatter ha vært Gudmunds mor og søster av Ingeborg Hansdatter?

Berte Gudmundsdatter og Jon Henriksen Rud hadde i hvert fall disse barna:
Gudmund, døpt 21/9 1748: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610357
Ingebor, døpt 20/12 1749: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610377
Henric, døpt 30/10 1751: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610406
Hans, døpt 20/10 1753: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610437
Jon, døpt 24/4 1755: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610533
Christopher, døpt 2/10 1756: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610595
Christen, døpt 23/6 1759: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610628
Ingebor Carine, døpt 13/1 1762: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610669
Johan, døpt 9/6 1764: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610703
Christen, døpt 7/9 1766: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316620027

Ifølge sølvverksmanntall hadde Jon i 1765 3 sønner og 1 datter i live og i 1771 4 barn. De 3 sønnene er Henric, Christopher og Johan som jeg finner i ulike sølvverksmanntall.

Det er to ting som slår meg med listen over. Det første er at navnene fra Bertes familie synes å ha hatt rangen ved å bli oppkalt først, noe som nok kan skyldes at Jon var såkalt "slegfredsbarn". Det andre er at her finner vi 2 sønner døpt Christen og ingen Asbjørn.

Navnet Christen finner jeg ikke så langt jeg er i stand til å følge Henriks slekt.
Dette er vel dåpen hans 6. søndag etter påske (25/5) 1721:
https://media.digitalarkivet.no/kb20061220610226
I tilfelle het moren Kari Jonsdatter.
Og her er skiftekortet etter farmoren hans: https://media.digitalarkivet.no/sk20100224633967

Når jeg ser på navnene Ole Gudmundsen ga sine barn ser jeg dette mønsteret:
Hans: Se ovenfor,
Jens: Etter konas farfar,
Gudmund: Etter Oles far,
Hartvig: Ukjent for meg,
Ingebor: Etter Oles mor,
Martha: Etter konas mor,
Christine: Trolig fra konas side - hun var jo døpt Anna Christina (og senere også nevnt som Anne Kirstine og Anne Kistine og Anne Christine).


Jarl, du ga meg i dagens innlegg akkurat tilstrekkelig med opplysninger til å finne ut hvilken familie dette er. Den er omtalt i Flesbergboka bind 6 fra side 461. Der finner du for øvrig også svaret på det opprinnelige spørsmålet du stilte, og som er besvart i denne tråden.

En merknad til det som står der: Forfatteren skriver at Ole Gudmundsen ant. hadde en sønn kalt Svein som skrev seg Saga til etternavn og hadde en sønn Kristoffer i 1777. Det er nok ikke tilfelle. Denne Svein har jeg kontroll på. Han var barnebarn av et av mine anepar. For øvrig var Ingeborg Kirstine Ellefsdatter Lurdalen (f. 1796), kona til Hartvig Olsens sønn Hans Hartvigsen Krummehagen (f. 1795), datter av Sveins søster Jøran. Vet du hvor lenge Hans og Ingeborg Kirstine levde?

Jeg skjønner imidlertid hvorfor den vanligvis svært etterrettelige forfatteren kom til å tenke i de baner: Da Hartvig Olsens kone, Gunhild Hansdatter, døde i 1832, ble skiftet etter henne holdt på Svendsplassen u. Kolberg på Eiker, og da ble denne utlagt til sønnen Hans Hartvigsen. Denne plassen er oppkalt etter nevnte Svein (Svend) Olsen Saga, som var rydningsmannen.

[gj23682]

Takk for informasjon Dag. Det er nesten overveldende mye informasjon å få når man er på ferie

Jeg har mye å ta tak i når jeg kommer hjem.

Vet du hvor lenge Hans og Ingeborg Kirstine levde?

Jeg har bare begravelse på Hans i 1877. Siden Ingeborg ikke er med i 1875 folketelling døde hun antagelig før det.

Det jeg har på Hans er:
Dåp 1795
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-205

1801 folketelling
http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn ... 8280001679

Vielse 1816
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-201

Sønnens Fødsel/dåp 1824
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-61

Sønnens Vielse 1851
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000594799

Folketelling 1875
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 2123013397

Dødfall/Begravelse 1877
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-77

Og det jeg har på Ingeborg:

Dåp 1796
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-215

Folketelling 1801
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8275003969

[gj23682]

Den er omtalt i Flesbergboka bind 6 fra side 461. Der finner du for øvrig også svaret på det opprinnelige spørsmålet du stilte, og som er besvart i denne tråden.

Det var bind 6 du mente? Jeg finner dessverre bare bind 1-5 på Nasjonalbiblioteket som E-bok.
Er det noen som vet et annet sted den finnes digitalt? Ellers må jeg se om jeg får lånt den.

[dn32133]

Ja, bind 6 er korrekt. Det er også korrekt at bare de fem første bindene fins på bokhylla.no, så du må nok skaffe deg papirutgaven. Totalt er det 7 bind, men de to siste er fortsatt for ferske til å legges ut der.

Takk for informasjonen om Hans Hartvigsen! Når jeg ser på hans registrering i FT 1875, får jeg en sterk mistanke om at her er det noe som ikke kan stemme:
1) Hans står under sivil status oppført med "g f.", noe jeg leser som både gift og fraskilt.
2) Han hadde en husholderske som kalles Marie Jakobsdatter, som oppgis å være født 1810 i Sandsvær og skal være hans søster.

Samtidig finner jeg hverken Hans, Ingeborg eller denne Marie i FT 1865, selv når jeg søker over hele landet.

Heller ikke finner jeg noen Marie Jakobsdatter (e.l.) døpt rundt 1810 i Sandsvær eller på Kongsberg som jeg ikke klarer å gjøre rede for. Uansett klarer jeg ikke å finne noen mening i at hun skulle være søster av Hans, hvordan det nå skulle ha gått til.

Jeg prøvde å se på hva som står om Hans i lensmannens dødsfallsprotokoll, men der ser det ut som om tiden mellom mai 1877 og juli 1878 mangler.

Har du noen forklaring på hvordan dette henger sammen?

[gj23682]

Nei Dag, jeg har ikke noe som forklarer det.

Det er to generasjoner jeg ikke har jobbet mye med enda og det er nettopp Hans sin generasjon og sønnen hans Hartvig Hansen (25.08.1824-23.03.1921). Jeg har ikke oversikt over søskene til Hans eller Hartvig enda. Det er på "skal-gjøres-snart" lista.

[dn32133]

Hans Hartvigsen hadde 5 kjente søsken, hvorav 4 vokste opp. Du finner dem i Flesbergboka. I 1805 oppga farens hans at han hadde 3 barn hjemme som han var ansvarlig for å forsørge.

Sønnen Hartvig Hansen, derimot, har jeg notert at var enebarn. I hvert fall er ikke foreldrene hans, så langt jeg kan se, registrert med flere barn til dåpen.

Jeg prøvde å se om jeg kunne finne Ingeborg registrert som fadder på Eiker, men dessverre er ikke faddere tatt med i de fleste av de søkbare dåpsprotokollene derfra på 1800-tallet. Dermed er det vel den møysommelige letingen som gjenstår. Spørsmålet blir da om det kan finnes noen sikre registreringer av henne etter dåpen hans.

Jeg ser at Hartvig oppgis med Kongsberg som adresse ved konfirmasjonen i 1839: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000943994

Det fins et manntall for Kongsberg fra 1840, men der finner jeg ingen av dem. Adressen Kongsberg kan vel også være en misforståelse med grunnlag i at han var døpt på Kongsberg.

[gj23682]

Jeg må se å få tak i Flesbergboka. Vet du hvor den kan kjøpes?

Kongsberg er sikkert en utfordring siden det er så mange kommuner som grenser til og er naturlig å bo i en annen kommune selv om man arbeidet i Kongsberg.

Det jeg har om boseted for min farslinje er

Gudmund Asbiørnsen. Bor på Nymoen

Ole Gudmundsen. Bor på Nymoen men i dødsfallet står det Ulland. https://media.digitalarkivet.no/kb20070316620059

Hartvig Olsen. Fra han gifter seg bor han hele livet i Dorksiøe Øvre Plads (Haugen) under Ulland.

Hans Hartvigsen. Som barn på Dorksioe. Når han gifter seg bor han på Krommehaugen i Flesberg. Fra Folketellingen i 1875 og til sin død bor han på Lundteigen i Øvre Eiker.

Hartvig Hansen. Folketelling i 1865 bor han på Darbeie under Darbo Nordre, Øvre Eiker. Folketelling 1875 Paule Rudstøen, Øvre Eiker. Folketelling 1900 Skjøl pleiehjem, Øvre Eiker.

Johan Hartvigsen. Som barn bor han på Darbo. Jobber som jernbaneslusk under bygging av Rørosbanen. Bor en periode i USA. Bor i Kongsberg noen år før han flytter igjen til California og stifter familie.

Det er en interessent historie rundt Johan Hartvigsen og han må vel sies å være av den noe uansvarlige typen.

Han arbeidet med bygging av Rørosbanen og fikk i den forbindelse en uekte barn (min oldefar) Peder med ei jente fra Støren Ingeborg i 1876. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-57

Han reiste ut av området og han ble etterlyst av politiet i forbindelse med barnebidrag. Han reiste til USA i 1881 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000069455
Han ble der til ihvertfall til 1896.

I folketellingen 1900 er han i Kongsberg. Han eier en bygård og der bor også hans bror Hans Jakob og familie. Datteren til broren, Kaspara, er registrert som hushjelp i bopelen til Johan. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 7108000341
Hans bror http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 7108000342

I 1901 gifter han seg med Kaspara. https://media.digitalarkivet.no/kb20060607110731
Presten skriver i kirkeboka at "bruden er brudgommens brors datter"

De reiser så til USA der de får flere barn. Minst en sønn ble født i Norge tror jeg. Familien der går under navnet Darbo. Jeg har vært i kontakt med ei i familien der.

Jeg håper at det personlighetstrekket ikke går i farsarv

[dn32133]

Jeg kjøpte mine bind av Flesbergboka direkte fra Flesberg kommune, men de kan helt sikkert bestilles gjennom hvilken som helst bokhandel. Hvis du ikke vil kjøpe vil jeg anbefale at du sjekker om boka fins på et bibliotek ikke altfor langt fra deg evt. kan den bestilles som fjernlån på et hvilket som helst bibliotek.

I mellomtiden kan du kikke på dette heftet som har en bred omtale av en del av dine aner, deres nærmeste slektninger og naboer, deres liv og virke og det miljøet de var en del av: http://www.eiker.org/Arkiv-Oe/Litteratu ... k-1997.pdf
Jeg vil anbefale at du leser det hele for omtalen er spredt utover det meste av heftet. Du finner også en del gode kart slik at du kan plassere deres bo- og arbeidssteder.

Kongsberg Sølvverk hadde på 1700-tallet gruvevirksomhet i 4 prestegjeld og skogsinteresser også i hvert fall i et femte. Bestemmelsen var at de som arbeidet innenfor bygrensene også skulle tilhøre byens juristriksjon selv om de bodde utenfor, og siden kirken jo var en del av staten, betyr det at de (i hovedsak) fikk utført sine kirkelige handlinger på Kongsberg. Men også blant de som både bodde og arbeidet utenfor bygrensene, finner en at de som regel benyttet kirken på Kongsberg. I tillegg var det en del steder der de kirkelige og verdslige grensene ikke samsvarte samt at en del områder etter hvert fikk hevd på å bruke kirken på Kongsberg selv om bostedet formelt tilhørte et annet prestegjeld. Og attpå til skiftet jo en del av dette over tid. Så, ja, det kan være en utfordring - særlig hvis en ikke er lokalkjent og vet hvilke områder som kan være problematiske.

Her er litt supplerende opplysninger om farsrekken din:

Ole Gudmundsen fikk, ifølge Flesbergboka, festebrev på plassen Haugen (også kalt Søre Dørsjø og Øvre Dørsjø) u. Ulland i 1758. Min erfaring er at formelle festebrev eller -sedler i mange tilfeller kunne bli utstedt lang tid etter at en muntlig festeavtale ble inngått. Jeg har imidlertid ikke studert om så er tilfelle her. Da han ble gravlagt oppgis adressen som Ulland Marken.
Ole i Sølvverkets eksaminasjonsmanntall av 1732: 14 år, født på Kongsberg, arbeider som gruvejunge ved Gottes Hülffe in der Noht gruve, 5 års tjenestetid, bor hos far som er bergmann.

Hartvig Olsen tok innflytting fra Eiker til Flesberg like etter at han hadde giftet seg. Han overtok Haugen fra broren Jens i 1785 for 150 riksdaler.
Hartvig i Sølvverkets 1765-manntall: Hertvig Ols. Gundmundsen, 10 år, født på Kongsberg, arbeider som jungslemmer/bühntrekker ved et av Sølvverkets pukkverk, 1,5 års tjenestetid, første arbeidssted var et av pukkverkene i Sølvverkets 4. revir, bor hos faren som er pensjonist. 4. revir omfattet østsiden av Lågen.
Da Sølvverket ble nedlagt første gang i 1805 arbeidet han som fyrhauer ved Anne Sophia gruves søndre gang med en ordinær månedslønn på 4 1/2 riksdaler. Han er videre oppført som gift med 3 barn å forsørge og bosatt i Numedal. Han ble gitt avskjed med 5 års etterlønn, men med trekk fordi han disponerte en plass.

Ved skiftet etter Hartvig fikk sønnen Hans Hartvigsen eiendomsretten til Haugen, men moren hans fortsatte å bo der. Skiftet etter moren ble holdt på Svendsplassen i Lurdalen (i Øvre Eiker). Denne ble da utlagt til sønnen Hans Hartvigsen. Jeg har ikke studert originalskiftet, men her er det noe jeg har mistanke om at ikke stemmer. Min magefølelse er at Hans har fått tilgang på Svendsplassen gjennom kona, men det kan jo være at det var moren hans som satt på pengene. Etternavnet Krummehaugen har jeg bare støtt på når det gjelder ham. Jeg kjenner det heller ikke som plassnavn. Jeg vet derfor ikke bakgrunnen for navnet. En mulighet er at det har med leverandørfamilien Krum å gjøre. Den er kjent for å ha hatt interesser både i Øvre Eiker og på Kongsberg. En annen mulighet er at det Haugen u. Ulland som en tid har gått under det navnet.
Hans solgte Svendsplassen i 1838 til Johannes Frodesen.
I 1841 leide Hans et jordstykke i sameiet til gårdene Hegstad, Skjelbred og Lundeteigen, alle i Fiskum sogn i Øvre Eiker. Det lå omkring sakkerhusene ved Skarrahaugen og omfattet tangen ned mot elva Dørja. Trolig er dette samme sted som han døde i 1877.
På side 41 i det nevnte hefte kan du lese at forfatterne også har hengt seg opp i Hans sin sivilstatus, og konkluderer med at han ble skilt.

Moderne skrivemåte på bostedet til Hartvig Hansen i 1865 er Darbu og Darbueiet. Jeg ser at kildene spriker om hvor han var født. Ifølge Flesbergboka skal FT 1891 oppgi Flesberg kommune som fødested. Den er nå tilgjengelig i skannet, men ikke i søkbar versjon for Eiker.

Jeg har også merket meg vielsen til Johan Hartvigsen i 1901. Dette er det nærmeste slektskapet mellom ektefeller jeg har vært borti. Hadde de levd noen generasjoner før hadde de vel blitt brent på bålet eller halshogd! Jeg ser også at de må ha hatt hastverk med å gift seg siden sønnen Harald ble født 10/8, mindre enn 3 måneder etter bryllupet 12/5. Dermed var han vel trolig alt unnfanget da FT 1900 ble tatt opp 2/12 1900. Det må ha vært litt av en skandale! Han virker å være prototypen på sånne mannfolk alle foreldre advarer døtrene sine mot!
Jeg ser at de hadde 3 småbarn med seg da de utvandret i 1905, men finner kun dåpen til Harald.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000644500
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000644501
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000644502
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000644503
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000644504
Når jeg ser i det gamle Digitalarkivet, som gir litt flere opplysninger om utvandrerne enn det nye, ser jeg at også de to siste er oppført som deres barn:
http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webce ... 53300#ovre
Noe også denne flytteregistreringen tyder på (nr. 13-15 til høyre): https://media.digitalarkivet.no/kb20060607110833
Men hvor er foreldrenes flytteregistrering? Den finner jeg ikke. Merkelig!
I tillegg ser jeg at Kasparas søster reiste sammen med dem: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000644499
Her har du innflyttingen hans til Kongsberg (nr. 14 til venstre): https://media.digitalarkivet.no/kb20060607110821
Den er åpenbart tatt ut rett før han giftet seg og sier at han kom flyttende fra Fiskum i 1898.

[gj23682]

Jeg må si du sitter inne med mye kunnskap om gamle slekt i Kongsberg området, Dag. Jeg må virkelig takke deg for lenken til heftet om Skaragruvene. For første gang har jeg fått lese noe som gir meg en personlig kontakt til de som er mine relative "nære" slektninger. Jeg var ikke klar over at de bodde ved gruva og var del av et nærgruvesamfunn. Som jeg har sagt før må jeg vente til jeg kommer hjem fra ferien før jeg får gått gjennom all informasjon som har kommet gjennom denne tråden. Det skal bli morsomt.

Jeg sier nære slektninger fordi jeg har tatt DNA analyse og gjennom en spennende reise gjennom Kaukaskus til nord Europa til vestlandet for 4000 år siden kan jeg tidsfeste en forfar i farslinjen min til et sted mellom norge og sverige, kanskje hedemarken, for 1600 år siden. Når flere tester seg etterhvert er det tenkelig å kan definere og stedsfeste en mutasjon innenfor skriftlig historisk tid. Jeg har mange Y-DNA treff med svenske slektslinjer og forventer at min slektslinje fører i den retning. Men det kan være over 1000 år siden.

Men når det er sagt, vet du/dere noe om svensk innvandring til Kongsberg distriktet? Jeg har forstått at det har vært mye innvandring av finsker og svensker gjennom finnskogen.

[dn32133]

Kjekt at heftet falt i smak, Jarl. Det er godt skrevet slik at en kommer nær innpå livene til disse menneskene. Det fins flere lignende lokalsamfunn spredt rundt på alle sider av Kongsberg som grodde opp i nærheten av der det til enhver tid ble gjort malmfunn. Men dette er det som er studert grundigst i sammenheng.

Selv har jeg en database der jeg har registrert en del tusen mennesker som har bodd på og rundt Kongsberg gjennom tidene. Noen av disse har jeg mange opplysninger om, andre er bare enkeltregistringer av personer som jeg har vært innom i forbifarten. Men jeg har gjort det til en regel aldri å slette informasjon selv når den viser seg å være verdiløs i øyeblikket, i tilfelle den skulle vise seg å komme til nytte en gang i fremtiden. Samtidig har jeg god oversikt over de kildene som fins for Kongsberg-området, slik at jeg vet hvor jeg skal lete etter tilleggsinformasjon om personene.

Så langt jeg kjenner til er Finnemarka ved Drammen det sørvestligste stedet med konsentrert finnebosetning i Norge: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Finnemarka Dette er rett på østsiden av Eiker, slik at avstanden til Fiskum og Kongsberg ikke er stor. I tillegg beretter kildene om noen enkeltpersoner og -familier av finsk avstamning også videre vestover. Så har en jo en god del mennesker som tilsynelatende dukker opp fra "det store intet" i den forstand at kildene er tause om opphavet deres. Det kan selvsagt ikke utelukkes at en liten andel av disse kan ha hatt østnordisk opphav.

I ditt tilfelle tror jeg finneinnvandringen er et blindspor siden Jan i sitt innlegg 4/7 sannsynliggjør at din farslinje har bodd på Eiker i hvert fall siden slutten av 1500-tallet, altså både før en mener at finneinnvandringen startet og før Kongsberg Sølvverk ble grunnlagt.

Dette blir utelukkende en hypotese, men forut for sølvfunnet ved Kongsberg i 1623 var det i flere omganger gruvevirksomhet på Eiker, og da Kongsberg Sølvverk ble anlagt ble arbeidsstokken derfra etter kongelig befaling overført til Kongsberg. Det er kjent at kjernen blant dem besto av tyskere. Jeg kan ikke huske å ha sett omtale av svensker i den forbindelse, men det er slett ikke usannsynlig at det også kan ha vært svenske innslag siden Sverige jo var tyngdepunktet for gruvevirksomhet i Norden og personer med gruvefaglig bakgrunn utenfra var svært etterspurt ved alle nyanlagte (og gjenopptatte) bergverk da slike var mangelvare her hjemme på Berget. Det kan kanskje sies noe mer om sannsynligheten av denne hypotesen hvis du kjenner til hvor i Sverige de slektslinjene du refererer til har sine eldste kjente utspring.

Ellers er det kjent personer med svensk opphav på Kongsberg og omegn i mesteparten av tiden Sølvverket var i drift. F.eks. teller jeg 18 personer som var født i Sverige i Sølvverket 1711-manntall. De utgjør 1,8% av navnene.

Muligens et spor til hvor navnet Hartvig i slekten din kom fra: I Sølvverkets 1711-manntall finner jeg disse personene:
John Hartwigs enke, 52 år, født på Kongsberg, levde av "nådelønn"
Christen Hartvigsen, 43 år, født på Eiker
Knud Hartwigsen, 48 år, født på Eiker
Ole Hartwigsen, 23 år, født på Eiker
Tore Hartwigsens enke, 45 år, født på Eidsvold, lever av "nådelønn"

Mønsteret er altså at alle de tre Hartvigsen'ene var født på Eiker, mens de to enkene hadde andre fødesteder. Det er mulig at en nærmere analyse av dem kan avsløre en forbindelse til din slekt.

[gj23682]

Når jeg ser på de som opptrer med Klunderud som adresse i dåpslistene, synes det for meg som om at har vært et bytte av personer der mellom 1692 og 1696.
I tiden inntil 1692 finner jeg navnene Anders, Asbjørn og Christen Klunderud og fra 1696 Erik Pedersen og Anne Torkildsdatter.

Nå har jeg fått tida til å begynne å se på informasjonen i denne tråden. Det slår meg umiddelbart at det er god grunn til å anta at Asbjørn Gudmundsen har flyttet fra Klunderud til Korsgården en gang mellom 1692 0g 1696. Dåpene til de to guttene som heter Hans tyder på det,
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834365
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834694
men det er særlig dåpene til barna til Herman Eriksen som antyder forbindelsen mellom Klunderud og Korsgården.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002833798
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834391

Det er noe jeg ikke klarer å tyde. I Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, E/Ea/L0484: Akershusiske regiment, 1662-1693, Militærruller s. 385 (1689)
https://media.digitalarkivet.no/ru20111020671125
står Asbjørn Gudmunsen oppført på linje 4.

Spørsmålet mitt er hva er kolonne 3? Er det antall sønner eller er det en våpentype eller....?

[Else Berit Rustad]

Spørsmålet mitt er hva er kolonne 3? Er det antall sønner eller er det en våpentype eller....?

Det står (kolonnene fra venstre mot høyre):
Mandskab
Musqueter
Snaphaner
Smaa bøsser
Nyt gevehr

Snapphane:

https://no.wikipedia.org/wiki/Snapphane

Mvh
Else B.

[gj23682]

Takk for lenken.
Jeg trodde kanskje det var et våpen men på wikipedia står det følgende:

"Snapphane var en betegnelse for geriljasoldater og partisaner på 1600-tallet i Norden"

og videre

"Vi vet lite om norske snapphaner i norsk krigshistorie. Dersom det var nordmenn i Båhuslen, Jemtland og Herjedalen som var snapphaner ble de raskt glemt. Men fra Gyldenløvefeiden er det antydninger om at norske snapphaner hadde vært i kamp med svenskene selv om deres kamp var mindre intens og mer basert på å gi indirekte assistanse til de norske styrkene i form av rekognosering og spionasje."

Betyr det at han hadde vært i kamp mot svenskene?

[gj23682]

Jeg ser gjennom et søk på internett at snaphane kan også være et betegnelse på et våpen med snaphanelås som fremkom rundt 1570.

http://www.sortkrudt.dk/historie.htm

[dn32133]

Jarl, jeg er enig med dine betraktninger fra tidligere i dag. Kanskje Herman Eriksen kan være et spor som kan bidra til løsningen her? Her ser jeg en dåp fra 1694 som knytter også ham til Korsgården u. Kofstad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002833992

Jeg har tidligere fremsatt en hypotese om at han og Asbjørn Gudmundsen kan ha vært svogere. En fortsettelse av den tankerekken kan være at det var konene deres som var fra Korsgården og at det var gjennom kona at Asbjørn kom dit etter at den i en kort periode hadde blitt brukt av Herman.

Da jeg prøvde å se om det var mulig å grave opp noe mer informasjon om Herman Eriksen, så jeg via skifteregisteret for Kongsberg at han hadde en datter Anne som jeg ikke finner døpt på Eiker: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ge ... 0000531206

Forklaringen kan selvsagt være at hun var døpt på Kongsberg før kirkebøkene der begynner noen år etter de for Eiker. Men jeg har en snikende mistanke om at heller skyldes at de første kirkebøkene for Eiker ikke er fullstendig slik at ikke alle dåper ble registrert, jfr. at det heller ikke er mulig å finne dåpen til Gudmund Asbjørnsen der. I tilfelle kan feilen ligge både i originalen og i transkriberingen.

Jeg har prøvd å se om det kan ledes noen flere mønstre ut av det tilgjengelige, søkbare kirkebokmaterialet, og da finner jeg at Anders Klunderud og Asbjørn Klunderud døpte hver sin datter for Birgitta:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002822464
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002833892

Det er et indisium på at de er brødre, evt. svogere. Kan det være navnet på moren deres? Navneformen Birgitta forsvinner stort sett fra kirkebøkene for Eiker midt på 1690-tallet for å bli erstattet av Berette som hovedform, og flere personer opptrer med begge navneformene. Min erfaring fra Kongsberg er at navn som Bergit, Birgit og Berit med varianter der ofte ble til Berte, jfr. at Gudmund Asbjørnsen hadde en datter med det navnet.

Jeg ser også det som kanskje var et gjensidig fadderskap: I 1691 er Asbjørn Klunderud fadder for Alf Siveruds barn: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002833815
I 1703 er Alf Hansøn fadder for Asbjørn Korsgårdens barn: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834698
Også i 1703 er en Alf Korsgården fadder sammen med Asbjørn Korsgården: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834677

Det fantes minst tre andre samtidige Alf'er i Fiskum sogn, men det kan være nærliggende å tenke seg at disse tre Alf'ene var en og samme mann. Patronymet Hansøn kan, dersom min hypotese ovenfor er riktig, bety at han var Asbjørns svoger.

Tidlig på 1690-tallet finner vi også en Ole Jonsen i Korsgården u. Kofstad. Han hadde 3 barn til dåpen i Fiskum:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002833808
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834042
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002834049

Det kan være han som giftet seg i 1690 med ei Mari Olufsdatter: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000112285

Vær obs. på at det fins flere Korsgårder på Eiker. I Nedre Eiker finner vi Korsgården som egen matrikkelgård delt i flere bruk. De fleste personene som opptrer med Korsgården som adresse i kirkebøkene for Eiker hører utvilsomt hjemme der. Aase Jonsdatter Korgården, som jeg nevnte i innlegget 3/7, kan derfor ha vært hjemmehørende der. Da passer faddere fra Temte godt.

[gj23682]

Jeg tok opp tråden om Birgitta/Berte. Jeg sjekket skifteregisteret for Skifteprotokoll 3a og b for Eiker, Modum og Sigdal som omfatter perioden 15.6.1697 - 27.11.1720.

Der fant jeg 2 Berte'er som var registrert på Fiskum. Jeg er ikke stø på gotisk skrift så jeg forstår ikke sammenhengen men jeg ser Klunderud er nevnt i begge skifter. Jeg synes også å se andre kjente navn uten at jeg klarer å sette det i sammenheng. Men jeg klarer ikke å se navnene Asbjørn/Gudmund.

De er:

Bakkerud, Fiskum, Øvre Eiker, Berte Hendricksdtr, 397b
https://media.digitalarkivet.no/sk20081024630581
Klunderud nevnes

Stavlum Nordre, Fiskum, Øvre Eiker, Berte Erichsdtr, 446b
https://media.digitalarkivet.no/sk20081024630631
Klunderud nevnes

[gj03027]

Jeg har egentlig ikke så mye å tilføye her, men kan nevne fra brukerrekken på Koffstad på 1600-tallet.

Hans Gisbertsen -1672 (født ca 1604)
Christen 1673-1690
Ole Hansen 1691- (født ca 1667)


Hans Gisbertsen var gift med Lisbet Alfsdatter 1633 eller før. Han hadde i hvert fall tre barn født i 1630-40 årene. En av disse var Alf født ca 1645.

I ei militærrulle fra 1689 nevnes Christen Tostensen Kopfstad, det er ikke utenkelig at dette er Christen nevnt her ovenfor. Kristen Koffstad hadde stedatteren Åse Hansdatter.
Hvis det er Hans Koffstads enke Kristen er gift med, har jeg liten tro på at det er Lisbet Alfsdatter.

Jan

[dn32133]

I det første skiftet du, Jarl, lenker til, etter Berte Hendrichsdatter Bakkerud, er koblingen til Klunderud at hun hadde datteren Dorthe Engebretsdatter som var gift med Erich Pedersen Klunderud.

I det andre er Erich Klunderud nevnt som lagrettemann. Andre koblinger klarer jeg ikke å lese ut av teksten.

Jeg har dessverre ikke tilstrekkelig oversikt over persongalleriet i Fiskum på denne tiden til å sette navnene inn i en større sammenheng.

[dn32133]

Vedr. etternavnet Krummehaugen som Hans Hartvigsen (1795-1877) delvis brukte da han giftet seg i 1816. I mitt innlegg 9/7 gir jeg to mulige forklaringer på det navnet. Nå ser jeg tilfeldig at søsteren hans Olene/Oline brukte samme etternavn da hun ble konfirmert i 1800. Dermed er det vel trolig at det var Haugen u. Ulland som gikk under navnet Krummehaugen. De andre søsknene konfirmeres enten med etternavn Hougen eller bare med patronym.