Generelt spørsmål om skifte i 1953*

[Ivan Bjarne Kristensen]

En slektning av min kone ble gift i Sødorp 12.11.1938 og døde allerede i 1947.
Hans gjenlevende ektefelle gifter seg igjen i 1953, og i kirkeboken anføres ved denne vielsen kun at brudens første mann var død.
Mitt spørsmål er da om man utfra dette kan konkludere, at det ikke hadde vært barn i dette første ekteskapet ettersom det ikke er referert til noe skifte.
Rent teoretisk kunne det naturligvis vært barn, som har dødd som små, slik at det ikke var noen i live ved kvinnens annet ekteskaps inngåelse, slik at det ikke var noen som skulle ha sin farsarv utbetalt.

På forhånd takk
Ivan Kristensen
 

[gj12185]

Umiddlebart vil jeg si at du aldri må trekke konklusjoner om slike ting, det er mange merkelige løsninger som ofte kommer for dagen langt senere.

Når det er sagt, så ville det vel kanskje være naturlig at etterlevende satt i et uskifte bo, dersom det ikke var særkullbarn, særeie eller store verdier tilhørende avdøde, eller andre årsaker til at det måtte foretas et skifte. Med det skal stå nevnt et eller annet sted at gjenlevende ektefelle satt i uskifte bo, det ble vel laget en uskifteattest. Ta en titt i den gamle arveloven, og søk litt på nettet om du kan finne de involverte myndigheter som protokollførte dødsfallet. Mange offentlige registre ble gjort om like etter krigen, så det er ikke sikkert at dagens rette myndigheter er de samme som dengang.

Går vi enda 100 år bakover i tid, så sto det i loven at hvis det var mindreårige/umyndige barn i boet, så skulle det gjennomføres et skifte. Men, det var nok helst blant de velsituerte at skiftene ble avholdt, for et skifte medførte utgifter for myndighetene, dersom det ikke var midller i boet. Jeg har sett mange dødsmeldinger hvor det bare står: 'Et lite bo uden verdi, intet at skifte'.

[Ivan Bjarne Kristensen]

Takk for det

Ivan Kristensen