Aner til: Marit Olsdotter ?-1710 frå Nistuggu Arneklev 23/1

[gj03657]

Jeg leter etter aner til Marit Olsdotter ?-1710 frå Nistuggu Arneklev 23/1.

Mvh.
Kjetil Kjæreng

[Espen Berg]

Hei Kjetil

Det ble holdt skifte i Arnekleiv 1.oktober 1691 etter Oluf Larsen. Det står listet opp 6 barn etter han (samt hans kone). Det siste barnet i skiftet heter Marit Olufsd. Det står at hun er myndig, altså ble hun født før 1666 i og med at myndighetsalderen var 25 år på den tiden (tror jeg...). Det er jo absolutt en mulighet for at dette er den Marit Olsdatter som ble gift med Tore Nørstegård.

Hvis så er tilfelle så er Marits foreldre:
* Oluf Larsen (? - 1691)
* Ragnild Olufsd. (død etter 1691)

Jeg har dessverre ikke manntallene 1664 og 1666 tilgjengelig her (avskriften på Digitalarkivet inneholder ymse feil og mangler, og siden jeg ikke har film av originalen her kan jeg ikke her og nå si hva som stemmer og ikke).

[gj03657]

Takk for opplysningene.
I følge bygdebok for Dovre bind 2, har jeg nå funnet foreldrene.

Ola Larsson 1608 - 1691 fra Sygard Hågå
Ragnild Olsdotter f. 1610 fra Sel

Så om Oluf har blitt til Ola er jo ikke gått å si.

Tore Sivertsson er jo født i 1638 så Marit må vel være født før 1660 vil jeg tro.

Når det gjelder Ola Larsson så ser han ut til å nedstamme fra Tynnøl-ætten.
I følge Tor Onshus webside om Ringebuslekter.
Han var og gift med Ingeborg Pedersdatter fra Tallerås.

Mvh.
Kjetil Kjæreng

[gj01872]

Er Ole Larsen fra Hågå sønn til lensmann Lars (Laurits) Hågå som var lensmann i Dovre da skottene kom i 1612?

[dn05808]

I følge bygdeboka for Dovre er svaret på Bjørn sitt spørsmål - ja.

Lars Gunnarson (ca 1570-ca 1650) «overtok truleg Hågå før 1608, dette året betalte han holding av garden. Han vart bondelensmann på Lesja og Dovre, og han nådde stort ry som ein av førarane for bøndene i kampen mot den skotske leigehæren i 1612. Etter tradisjonen skal han ha kome inn i Dovdrekyrkja under messa tredje søndagen i august, slått tre gonger i golvet med stavøksa si og sagt: «Gjev ljod! Fienden er komen i landet!» Han var så med og organiserte bondehæren som vann over skottane i slaget ved Kringen 26. august 1612. Som takk for dette fekk han frå kongen to gardar i gåve, Hågå og Lannem.

Lars Hågå var etter si tid ein relativt stor jordeiegar. I 1620 åtte han Hågå og Lannem, kvar gard på to huder. Dessutan åtte han ei hid og eitt skinn i Ekre, 3 skinn i Vesl-Kolstad på Lesja, 2 skinn i Korshus på Dovre, og tre skinn i Synstbø på Lesja. Lars var elles første lagrettemann som sette seglet sitt under koppskattmanntallet i 1645. Merket han brukte var armbrøstbogen, same merket som Tynnøl- og Valbjærgætta brukte.

Rundt 1645 tok han føderåd, og delte gardane sine mellom barna. Garden der han budde delte han i to. Sonen Siver fekk Søre Hågå og sonen Ola d.y. fekk Nørdre Hågå. Sonen Per, som truleg var eldst, fekk Ekre, og sonen Gunnar fekk Lannem. Sonen Ola d.e. vart brukar i Nistugu Arnekleiv, og sonen Eirik vart brukar på Korsvoll, Det ser ut til at Lars sjølv busette seg på garden Hundnes på vestsida av Lågen.»

[gj22883]

Jeg har noen spørsmål angående barna til Lars Hågå. Hadde Lars døtre og i tilfelle finnes det opplysinger om navn fødselsår? Jeg ser at en av sønnene er omtalt som Per og andre steder som Peder. Hva er riktig?. Lars ser ut til å ha to sønner som heter Ola; dy og de. Hvem av de er git med Ragnild Olsdatter?