DNA og slektsforskning

[Vidar Sigurd Øverlie]

Vi ser at dette er et tema som blir mer og mer populært for tiden og i siste utgave av Slekt og Data var det også en artikkel om dette. Det finnes mange laboratorier som tilbyr DNA testing for slektsforskere og det kan være vanskelig å bestemme seg for hva man skal velge. Det er nesten som når man skal velge seg et slektsprogram. Som nybegynner på dette området virket opplegget til National Geographic seriøst og anonymitet synes å være ivaretatt. Selv om jeg neppe tilhører den primære målgruppen for prosjektet har jeg valgt å delta. Prosjektet fokuserer på menneskenes forflytninger ut fra Afrika. Dette kan vel neppe kalles slektsforskning slik vi vanligvis oppfatter det, men DNA analysene kan brukes i forbindelse med slektsforskning. Ser også risikoen for at DNA analyser kan komme på avveie og misbrukes. Er derfor interessert i å høre om andres erfaringer og råd på dette området.

[dn03022]

Jeg kan vise til

-- Lars Løberg omtale av: Genetikk og genealogi: Bryan Sykes: Evas sju døtre - En fortelling om våre genetiske formødre (Oslo 2003), trykt i Genealogen 2/2003, s. 10-11. Han viser bl a til firmaet Oxford Ancestors.
-- Hans.Hermann Goebel: Erfolgreiche Anwendung der DRA Genealogie zur Klärung der Frage: Hat der Goebel-Stamm der Tiegelmacher und Glasmacher den gleichen Ur-Vater?, trykt i Archiv für Familiengeschichtsforschung 2/2004 (Limburg an der Lahn), s. 96-102. Sistnevnte artikkel forklarer at DNA-genalogi viser at forskjellige familier med navnet Goebel er av samme slekt tilbake i middelalderen.

Min egen erfaring er som genealogisk sakkyndig i et drapssak [fra Larvik-traktene] som gikk for tingretten for 4 år siden (der en mann ble dømt for å ha begått drapet på grunnlag av mitokodrielt DNA og senere frifunnet).

[dn10375]

Vi ser at dette er et tema som blir mer og mer populært for tiden og i siste utgave av Slekt og Data var det også en artikkel om dette. Det finnes mange laboratorier som tilbyr DNA testing for slektsforskere og det kan være vanskelig å bestemme seg for hva man skal velge. Det er nesten som når man skal velge seg et slektsprogram. Som nybegynner på dette området virket opplegget til National Geographic seriøst og anonymitet synes å være ivaretatt. Selv om jeg neppe tilhører den primære målgruppen for prosjektet har jeg valgt å delta. Prosjektet fokuserer på menneskenes forflytninger ut fra Afrika. Dette kan vel neppe kalles slektsforskning slik vi vanligvis oppfatter det, men DNA analysene kan brukes i forbindelse med slektsforskning. Ser også risikoen for at DNA analyser kan komme på avveie og misbrukes. Er derfor interessert i å høre om andres erfaringer og råd på dette området.

Personlig har jeg ingen erfaring med bruk av tilbudene om DNAtesting, og har vært skeptisk til både nytte og kvalitet på analysene. Hvordan være sikker på at innsendt prøve (fra "inside of the cheek") er den som blir analysert? Er dette verdt $100-200?

Her er to tilbud i USA:
http://www.familytreedna.com
http://www.relativegenetics.com

Sitat fra sistnevnte nettside:
"The Y chromosome (Ycs) test is used to establish the genetic profile (haplotype) of deceased ancestors along one's direct paternal line (as indicated by the blue line in the pedigree image below). The Ycs is passed largely unchanged from father to son. This Ycs inheritance pattern follows the passing of the surname common to many cultures; therefore, the Ycs is useful in discovering clues along one’s paternal line. It is currently the most popular form of DNA testing. ....."

Torleif Haugødegård

[Vidar Sigurd Øverlie]

Takker for responsen. Jeg tror vår skepsis til DNA testing i stor grad bygger på at dette er et relativt nytt område for de fleste av oss hvor vi trenger mer kunnskap om hva dette innebærer. Slik jeg har oppfattet dette kan det deles opp i to forskjellige hovedområder:

- Genetisk slektsforskning som er nært knyttet til den tradisjonelle slektsforskningen på individ nivå.
- Fjerne forfedres vandring over kloden (genografi) eller kunnskap om våre dypeste røtter (anthrogenealogi)

Jeg har valgt å begynne med den fjerne fortid til jeg vet mer om hvordan dette fungerer.

Det finnes egne diskusjonsgrupper på disse temaene:
DNA-ANTHROGENEALOGY
DNA-NEWBIE
Rootswebs liste: GENEALOGY-DNA-L

Torleif, det vil vel alltid være usikkerhet om hvordan slike analyser utføres, men jeg vil tro at selskaper som er avhengig av et godt omdømme for å overleve også vil levere pålitelige analyser.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei igjen,

For de av dere som ønsker å vite mer om genetisk genealogi finnes det flotte oversikter på:

Wikipedia - Genetic Genealogy
Kerchner's DNA Testing & Genetic Genealogy Info and Resources Page
Cyndi's List - Surname DNA Studies and Projects

Når det gjelder norske forhold så kan kanskje følgende være av interesse:

GEMINI - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway


mvh
Vidar

[gj02415]

Jeg kan varmt anbefale The Genographic Project. Det kan også være et nyttig verktøy når folketellingene og kirkeboka ikke strekker til. Hvis du har benyttet seg av muligheten til å overføre dine data til FTDNA sine database øker nytteverdien betraktelig da per dags dato er 242 Nordmenn allerede er registrert i deres database. Dette antallet vil øke etterhvert.

Verdt å merke seg at DNA testen følger enten den direkte farslinjen eller den direkte morslinjen. Derfor vil testen bare være f.eks representativ for 1 av 128 forfedre og 1 av 128 formødre i syvende generasjon bakover.

Testen kan bestilles her:

https://www3.nationalgeographic.com/gen ... ipate.html

USD 126.5 (= ca NOK 845) Sendes med UPS express.

Eller direkte fra FTDNA:

https://www.familytreedna.com/products.html

Jeg anbefaler direkte bestilling fra FTDNA (gjennom et etternavnprosjekt som gir rabatt) da en kan unngå toll på ca 300 kr, men da med senere postgang.

[Otto Jørgensen]

Hvor mange er sjokkert over resutatet når det vises at slekteslinjene ikke er som man har funnet i skriftlige kilder?

[gj02415]

Ja, noen kan nok bli sjokkert, men som sagt det går bare til et lite fragment av dine fordedre. Da er alt mulig.

[Otto Jørgensen]

Jeg vil ikke omtale noen Folk som "annerledes" enn andre. Det vil vel uansett være "sjokk" hvis det viser seg av familiegrenen ikke er sin nab tror (er blitt fortalt).
Dette vil være likt i alle deler av folket, uansett status eller etnisk opprinnelse.

[gj02415]

Det er vel i de fleste tilfeller slik at resultatet ikke er overraskende og fullt forklarbar innen den norske etnisk genetiske konteksten, men noen resultater kan være overraskende fordi de slekten rett og slett har glemt et av sine mange opphav i den direkte fars eller morslinje.

Den testen som Genographic Project bruker som standard test er en lavoppløsningstest som viser slektskap tilbake innen ca 2 000 år. Det er derfor fullt mulig å få en mengde treff ikke bare i Norge men også i naboland og på kontinentet.

[Otto Jørgensen]

Eller at den man trodd var far til din Oldemor og hannes søsken ikke var samme kar.

Det er mang en husmannsømm som har annen far enn hva kirkeboka sier og det blir ikke så lett å forklare.

Gedde_Dahl sa det vel noenlunde slik; "det være nærmest umulig å finne hvem som er etterkommer til Harald Hårfagre, da vi neooe har noen gene etter han å bruke i en sitt prosess"

[gj02415]

Sånne overraskelser kan nok dukke opp, men det vil ikke være mulig å si dette med sikkerhet uten krysssjekking. Med krysssjekking tas DNA av to direkte linjer av mannlig avkom fra tippoldefar og hans bror. Hvis tallene er i samsvar er forfaderen reel. Men det er verdt å merke seg at denne DNA testen som tilbys her ikke egner seg for farskapstesting.

For kvinnelinjene er DNA'et adskillig mer i samsvar med kirkebøkene med mindre det har vært adopsjoner inne i bildet.

[Otto Jørgensen]

Men heller ikke av kvinner har så mye verifserbart DNA marerielll at vi kan sette opp slektsrelasjoner. Usikkheten bli uansett enorm. Hvor mye ligger i utroskap her. Så å bruke dette over generasjoer til å lage slektstre er ikke verd pengene.

Men til andre forskninger kan DNA være meget fornuftig.

[gj02415]

Direkte morslinje DNA i denne konteksten er pålitelig da det arves kun fra mor til datter. Er det noe som er vanskelig å bortforklare så er det en fødsel, da datteren fødes av moren. En farslinje derimot er det adskillig mer usikkerhet om siden farslinje DNA som kun arves fra far til sønn. Hvem som faktisk plantet "frøet" er det jo ingen som helt sikkert vet, annet enn moren.

[Otto Jørgensen]

I og med at det ikke er mange generasjoner vi har dna materille av, så blir ikke det store (og sikre) slektstre

[gj02415]

Feil,

Din DNA profil lar seg plassere ikke bare på verdi nivå, men også gruppenivå. De har klart ved slik DNA testing å klargjøre omtrentlig hvilke rute de tok på sin vandring fra Afrika til Skandinavia og da snakker vi ikke bare tusen med titusner av år.

Jeg anbefaler oppslag på det genetisk atlaset til Genographic Project for en god pedagogisk innføring.

https://www3.nationalgeographic.com/gen ... atlas.html

[Otto Jørgensen]

sier ukke noe om jeg er sønn av far min eller bror til min far

[gj02415]

Nei, men du tar ikke DNA test for å se om du er sønnen til far din. Du tar DNA test for å se om du er i slekt med folk du ikke finner i kirkebøkene. Altså den felles stamfader eller stammor går til tiden før det ble gjort opptegnelser. Jeg har funnet det riktig store stamtreene i mine DNA analyser.

Kirkeboka holder nok til å se at du sønnen til faren din eller tipp tippen.

[Otto Jørgensen]

Nå er b¨de min onkel og min far død, så der er ingen DMA; min onkel har ikke barn, så der brytes linjen med en gang og ellers er alle mine tanter/onkler og besteforeldre borte.

Med andre ord ikke mulig å lage stamtre uten en rekke usikkerheter og hull så dermed ikke egnet til slektstrebygging uten en mengde med usikkerheter.

Anser tema som dødt og begravet i skejtstresammenheng.

[gj02415]

Ja tema er nok ikke noe for den eldre garde, men jeg tror dette vil gripe om seg for den oppvoksende generasjon av slektsforskere. De store databasene som dere har lagt til grunn for oss nye generasjoner har jo en begrenset rekkevidde og da vil dna analysene overta spesielt når de kostnadsmessig kommer på et mer akseptabelt nivå for folk flest.

[Otto Jørgensen]

Men de problemer jeg har skissert vil ikke forsvinne uansett, Du kan nok finne at man er i slekt, men ikke "rene" stamtre på generasjon etter generasjon. Det tilfellet jeg laget på min far og onkel vil eksistere uansett og kan ikke avhjelpes om du tar aldri så mye DNA. Resultatet blir like usikkert uansett. Det er ikke DNA som her vil verifisere svaret men en tro på at den fødende mor sier at det er den mannen og ikke hans bror som er faren til barna. ei heller er kirkebiken noe bevis.

[gj02415]

Som en jeg kjenner fikk høre fra sin far "det eneste som er sikkert er at du ble født av mor di!"

[Otto Jørgensen]

Sansynligheten er stor men det har jo vært noen miss der også

[gj02415]

Det er nå 248 norske, svenske 328, danske 171 og finske 161 DNA profiler i FamilyTreeDNA's database av en total mengde på 53 263 på verdensbasis, hovedsaklig i USA og Europa.

[gj02415]

Personlig har jeg ingen erfaring med bruk av tilbudene om DNAtesting, og har vært skeptisk til både nytte og kvalitet på analysene. Hvordan være sikker på at innsendt prøve (fra "inside of the cheek") er den som blir analysert? Er dette verdt $100-200?

-------------

Jeg kan bekrefte at det er din test er den som ble analysert. Nytteverdien er en annen sak. Den kan antyde opphav til større geografiske områder på det laveste nivået, på det høyeste nivået som koster ekstra kan dette snevres inn ytterligere, men dette avhenger av hvor mange som har testet på høyeste oppløsning.

[gj02415]

Det er nå registrert ca 300 norske mannspersoner og et ukjent antall kvinner i deres database. Dette vil trolig fortsette i samme takt etterhvert som dette prosjektet skrider frem. Det er over 55 000 mannspersoner, og over 19 000 kvinner registrert.
hovedsakelig europeisk opphav.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Interessen for genetisk slektsforskning har vært sterk økende de siste årene etter at tilgjengeligheten av DNA tester har økt og prisene sunket til et nivå som gjør de tilgjengelig for de fleste. I tillegg finnes det nå også flere Y-DNA databaser søkbare på nettet. Etter hvert som kunnskapen om temaet øker vil flere og flere oppdage at her har man et verktøy som kan være meget nyttig også innefor den tradisjonelle juridiske slektsforskningen som de fleste av oss holder på med. Ingen tvil om at det er en sterkt økende interesse for genetisk slektsforskning og det er nok bare en liten begynnelse på hva som kommer. Samtidig må man passe på å ikke blande genetisk og juridisk slektsforskning.

Det virker som om skepsisen til genetisk slektsforskning er størst hos de som ikke har begynt å utforske dette spennende området. Derimot er entusiasmen stor blant de som benytter seg av dette verktøyet som opplever en enorm utvikling for tiden.

[gj02415]

Det virker som om skepsisen til genetisk slektsforskning er størst hos de som ikke har begynt å utforske dette spennende området. Derimot er entusiasmen stor blant de som benytter seg av dette verktøyet som opplever en enorm utvikling for tiden.

Kan jeg få lov til å spørre hvilke antropologisk gruppe du tilhører?

[Vidar Sigurd Øverlie]

Robert, nå vet jeg ikke hva du sikter til med antropologisk gruppe, men jeg tilhører haplogruppe R1a som 26% av menn i Norge gjør. Fordelingen i Norge blant de 4 største haplogruppene er R1b 37%, I1a 31%, R1a 26% og N3 4%. Min anerekke som bestemmer min haplogruppe utgjør kun en meget liten del av min anetavle og jeg regner derfor med at minst alle de tre største haplogruppene i Norge er representert blant mine forfedre. For norske forhold finnes det en fin beskrivelse av de forskjellige haplogruppers opprinnelse og migrasjon før og etter den siste store istid her hos DNA Heritage

[dn01013]

Ja tema er nok ikke noe for den eldre garde, men jeg tror dette vil gripe om seg for den oppvoksende generasjon av slektsforskere. De store databasene som dere har lagt til grunn for oss nye generasjoner har jo en begrenset rekkevidde og da vil dna analysene overta spesielt når de kostnadsmessig kommer på et mer akseptabelt nivå for folk flest.

Men det nettopp den eldre garde som hadde kanskje vært viktig å ta blodprøve av hvis man i fremtiden skal utvide med å undersøke f.eks. fellestrekk i totalgenomet, f.eks. for å identifisere felles krossover-punkter og hvorledes disse er nedarvet hos den enkelte.

Et krossoverpunkt er det stedet hvor to DNA-strand bytter plass ved rekombineringen som skjer ved meiosen, dvs. når man danner kjønnsceller, enten i eggcellen eller sædcellen. Sannsynligheten for at et barn eller en etterkommer lager nytt krossoverpunkt ved samme basepar er svært liten. Det betyr i praksis at de krossovere som ble opphav til en person omkring år 500 e.kr. kan vi fremdeles finne i befolkningen om han eller hun fremdeles har levende etterkommere (sannsynligheten for at vedkommende har etterslekt er på den annen side svært liten da de fleste etterkommerlinjer dør før eller senere helt ut, slik som med Harald Luvas som døde ut allerede før Svartedauen i flg. en del historikere)

[gj02415]

Ja, det er riktig at kombineringen er sjelden, det kan skje så sjelden som mellom noen hunder år til 40 000 år i enkelte steder i genomet, men de kan opptre mellom deg selv og oldefar og da kan det virke som om oldefar og en tremening er i nærmere slekt enn med deg hvis det hadde skjedd en mutasjon mellom deg og oldefar, men ikke mellom oldefar og din tremening. Så du har så absolutt et poeng, men det er nå dette kan en gammel hund fortsatt lære nye triks? Svaret er ja, jeg har vært i kontakt med pensjonister som har tatt i bruk den nye teknologien med entusiasme. Det er forresten ikke nødvendig med nåler og blodprøver, det holder med litt skraping med pensel i gummen.

Men det nettopp den eldre garde som hadde kanskje vært viktig å ta blodprøve av hvis man i fremtiden skal utvide med å undersøke f.eks. fellestrekk i totalgenomet, f.eks. for å identifisere felles krossover-punkter og hvorledes disse er nedarvet hos den enkelte.

Et krossoverpunkt er det stedet hvor to DNA-strand bytter plass ved rekombineringen som skjer ved meiosen, dvs. når man danner kjønnsceller, enten i eggcellen eller sædcellen. Sannsynligheten for at et barn eller en etterkommer lager nytt krossoverpunkt ved samme basepar er svært liten. Det betyr i praksis at de krossovere som ble opphav til en person omkring år 500 e.kr. kan vi fremdeles finne i befolkningen om han eller hun fremdeles har levende etterkommere (sannsynligheten for at vedkommende har etterslekt er på den annen side svært liten da de fleste etterkommerlinjer dør før eller senere helt ut, slik som med Harald Luvas som døde ut allerede før Svartedauen i flg. en del historikere)

[Vidar Sigurd Øverlie]

International Society of Genetic Genealogy har kommet med en ny utgave av Y-DNA Haplogroup Tree som har blitt enda mer finmasket. Det blir spennende å følge den videre utviklingen. Er det noen som vet om en oversikt over oppdelingen av haplogruppe R1a og geografisk fordeling i den nordvestlige delen av Europa.

[dn18098]

Jeg testet meg via Genographic prosjektet og tilleggstestet meg via FamilyTreeDNA. Det jeg undrer meg over er at DNA treet som Genographic prosjektet viser ikke stemmer overens med Family Tree treet. Genographic viser min gren rett nord i Russland, mens FMT viser treet lenger sør i Europa. Hvorfor?

[gj02632]

Her er noen oversikter som inkluderer R1a også i Europa:

http://www.scs.uiuc.edu/~mcdonald/WorldHaplogroupsMaps.pdf


Her finnes det en oversikt fra Science Magazine http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/290/5494/1155/F1

M173 (R1) er en 40.000-30.000 år gammel linje og fra den utviklet R1b og R1a (M17) seg. R1a er en yngre linje som utviklet seg for ca. 10.000 år siden.


http://www.ysearch.org/haplosearch_start.asp?uid=
Her skriver du inn R1a under haplogruppe, velg en region f.eks. Vest-Europa, Øst-Europa, Skandinavia og du vil få opp en oversikt over hvor R1a finnes.

http://www.ysearch.org/haplomap_europe.asp?haplo=%2CR1a

Y-seach gir en statistisk oversikt over de som er registrert der, men bildet man får av fordelingen er ganske sikkert helt skjevt fordi det er folk i de rike landene som har råd til å ta DNA tester. Da er det bedre å se på frekvensfordelingen i ulike studier og de finnes det mange av.

____________________

[Vidar Sigurd Øverlie]

Berit, for hvilken haplogruppe er det du har funnet disse to migrasjonsrutene? Jeg har alltid fått gode og raske svar ved epost henvendelser til Family Tree DNA. Kanskje de kan gi deg en forklaring.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Øystein, hvilken referanse er det som anslår at R1a utviklet seg for ca. 10 000 år siden? Ser at det i alle fall i et forum har vært mye diskusjon om dette.

En studie av M. Brion et al: A collaborative study of the EDNAP group regarding Y-chromosome binary polymorphism ananlysis, 2004 viser at majoriteten av R1a i Norge er R1a1. Har du eller noen andre informasjon om R1a1a, R1a1b og R1a1c som nå er med i Y-DNA Haplogroup Tree 2006?

[gj02632]

Øystein, hvilken referanse er det som anslår at R1a utviklet seg for ca. 10 000 år siden? Ser at det i alle fall i et forum har vært mye diskusjon om dette.

En studie av M. Brion et al: A collaborative study of the EDNAP group regarding Y-chromosome binary polymorphism ananlysis, 2004 viser at majoriteten av R1a i Norge er R1a1. Har du eller noen andre informasjon om R1a1a, R1a1b og R1a1c som nå er med i Y-DNA Haplogroup Tree 2006?

Hei Vidar her er noe som muligens kan være til hjelp. Det dreier seg kun om estimater derfor er det selvsagt mange kontroverser.

Her er et sammendrag av boken "The Journey of Man a genetic odyssey" av Spencer Wells.
http://oghgul.org/quest/dna_research/y-dna_haplotable.htm

Artikkelen til Semino et.al sier noe om tidsestimater:
http://www.sciencemag.org/cgi/reprint/290/5494/1155.pdf

Et asiatisk studie av R1a:

Alternatively, an Asian source (Zerjal et al. 1999) or a deeper Palaeolithic time depth of ∼15,000 years before present for the defining M17 mutation has been suggested (Semino et al. 2000; Wells et al. 2001). Interestingly, the high frequency of the M17 mutation seems to be concentrated around the elevated terrain of central and western Asia. In central Asia, its frequency is highest (>50%) in the highlands among Tajiks, Kyrgyz, and Altais and drops down to <10% in the plains among the Turkmenians and Kazakhs (Wells et al. 2001; Zerjal et al. 2002). Our low STR diversity estimate of haplogroup R1a in central Asians is also consistent with the low diversities found by Zerjal et al. (2002) and suggests a recent founder effect or drift being the reason for the high frequency of M17 in southeastern central Asia.

http://www.pubmedcentral.gov/articlerender.fcgi?artid=379225



Her er et studie hvor over 46% av utvalget har R1a1:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=16161635

_______________________

[dn10731]

Har sjøl ingen erfaring med DNA testing. Men er imponert over hvor langt vitenskapen nå er kommet på dette feltet. Montro om den omdiskuterte Richard Dawkins allikevel var inne på noe, i boka *Det egoistiske genet*? Mvh Ellef Ellefsen

[Vidar Sigurd Øverlie]

Mange takk til Øystein for mange interessante lenker. Etter litt mer Googling fant jeg på Rootsweb også en grei oversikt for
Y haplogruppe R1a1

[gj02415]

Det er nå over 400 norske mannslinjer og 326 kvinnelinjer representert i FamilyTreeDNA.com sin database 100 000 hovedsaklig av Europeisk opphav. Kostnadene ved testing er nå også ganske lave, bestiller man direkte fra FamilyTreeDNA kan man nå få gjort en test for ca NOK 630 kr (USD 99+4) inkludert frakt og ingen tollkostnader, forutsatt at man bestiller gjennom et prosjekt, dette er en pris fullt oppnåelig for de fleste.

Mvh
RA

[gj02415]

Det er nå tilgjengelig gratis DNA test fra www.smgf.org/.

De vil teste direkte farslinje, direkte morslinje og autosomalt (alle linjer, tilgjengelig neste år).

At det er gratis er gitt under følgende betingelser.

*Du for ikke tilbakesendt testresultater, det er i dag ikke mulig å bare søke på etternavn, du må søke på sekvenser fra ditt DNA, så hvis du ikke har begrep for hva ditt resultat er det vanskelig å finne ditt eget resultat. Mulig dette endrer seg.
*Testresultatet ditt kan ta opp til et år før de er tilgjengelig.
*Du må vedlegge et slektstree på minst 4 generasjoner hvor den eldste generasjonen må være født før 1900.

Testen tas ved å skylle munnen med en spesiell munnvask som spyttes tilbake igjen til beholderen etter 45 sekunder.

RA

[dn05459]

Robert, har du tatt denne testen hos Sorenson?

Jeg har i dag mottatt National Geograpic sin test. Håper den kan gi meg svar på min problemstilling:

Oldefars far er ukjent. Mulige kandidater er:
Svensk bokbinder
Svensk/norsk konge med sydfransk farslinje
Morfars far er ikke nødvendig vis den angitte oldefar. Mulig far kan være
meksikansk offiser med "native" indiansk farslinje-

Svensk bokbinder finner vi ingen informasjon om selv om vi har nyttet proffesjonell slektsforsker. Ingen i slekten har engang hørt om ham før jeg sporet opp navnet, som også varierer mellom tre ulike.
Svensk/norsk konge har vi private fotos av som er arvet gjennom oldefar og han er dessuten den muntlig sterkeste kandidat i familien. Dessuten familielikhet.
Meksikansk offiser har vi kjærlighetsbrev og bilde fra ham og oldemor i vår eie, og vil i så fall føre til at om oldefar var sønn av svensk/norsk konge, så ville morfar muligens være sønn av meksikaner og ikke "prinsen".

Håper at Y-DNA testen kan gi svar når jeg tester meg selv og en direkte mannlig etterkommer etter oldefar. Håper å kunne skille mellom nordisk, sydeuropeisk og indiansk haplogrupper.

Kan noen kommentere dette? Har jeg for høye forhåpninger om å få noen indikasjoner?
Er denne testen for min del for lavoppløselig???

[gj02415]

Jan Terje,

Det har jeg, men resultatet vil nok ta tid før det blir tilgjengelig.

Det skal være mulig å finne haplogrupper som kan relateres til verdensdeler du finner mer info i Genographic Atlaset som gir en god innføring.

Når du for resultatet overfør til FTDNA's database, du vil få mer info om mulig opprinnelsesland der, er det samlinger av treff innen Skandinavia eller Iberia eller Frankrike kan det gi støtte til hypotesene dine.

Robert

Robert, har du tatt denne testen hos Sorenson?

Jeg har i dag mottatt National Geograpic sin test. Håper den kan gi meg svar på min problemstilling:

Oldefars far er ukjent. Mulige kandidater er:
Svensk bokbinder
Svensk/norsk konge med sydfransk farslinje
Morfars far er ikke nødvendig vis den angitte oldefar. Mulig far kan være
meksikansk offiser med "native" indiansk farslinje-

Svensk bokbinder finner vi ingen informasjon om selv om vi har nyttet proffesjonell slektsforsker. Ingen i slekten har engang hørt om ham før jeg sporet opp navnet, som også varierer mellom tre ulike.
Svensk/norsk konge har vi private fotos av som er arvet gjennom oldefar og han er dessuten den muntlig sterkeste kandidat i familien. Dessuten familielikhet.
Meksikansk offiser har vi kjærlighetsbrev og bilde fra ham og oldemor i vår eie, og vil i så fall føre til at om oldefar var sønn av svensk/norsk konge, så ville morfar muligens være sønn av meksikaner og ikke "prinsen".

Håper at Y-DNA testen kan gi svar når jeg tester meg selv og en direkte mannlig etterkommer etter oldefar. Håper å kunne skille mellom nordisk, sydeuropeisk og indiansk haplogrupper.

Kan noen kommentere dette? Har jeg for høye forhåpninger om å få noen indikasjoner?
Er denne testen for min del for lavoppløselig???

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei,

En 12 markør yDNA test (Genographic Project test) blir nok alt for lite spesifikk for å sannsynligjøre noe nært slektskapsforhold mellom to personer selv om alle 12 markørene er like. Jeg begynte også med en 12 markør test og har fått resultatene etter at testen ble utvidet til 37 markører. Vurderer nå å utvide testen til 67 markører.


mvh
Vidar

[dn05459]

Takk for gode innspill.

Hvordan får man tak i slike multi-markør tester?

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei Jan Terje,

Det finnes mange firma som utfører slike tester og du finner nok de fleste dersom du sjekker ut noen av lenkene i mitt innlegg her i denne tråden datert 31.12.05. Personlig har jeg brukt Family Tree DNA.


mvh
Vidar

[gj02415]

Jan Terje,

Du tester nå via Genographic Project, det er FamilyTreeDNA's laboratories som gjør jobben for dem. Når du endelig for testresultatet fra Genographic Project så kan du via en lenke nederst på resultat siden til GP enkelt og gratis overføre til FamilyTreeDNA''s database hvor du kan bestille oppgraderingstester via FamilyTreeDNA uten å måtte sende inn ny prøve. Der kan du oppgradere fra 12 til 25, 37 eller 67 markører og du kan også få testet din mtDNA linje som er din direkte morslinje i slektstreet hvis det skulle være av interesse.

Robert

[dn05459]

Hui, her har man lært mye om et nytt fagfelt for å henge med.
Ser ut til at jeg begynner å forstå i det minste hva DNA-testing dreier seg om, nå.
Har nok tenkt i samme baner som når man kjøper ny bil; man forventer å vri om tenningen, så er man i gang, men DNA krever nok en god del forkunnskaper før man hiver seg utpå.

Har virkelig vurdert super-testen til FT, men den er jo ganske dyr.
Sorensons testen er gratis, men innebærer risiko.

Jeg er litt engstelig for å eksponere meg her...

[Vidar Sigurd Øverlie]

Jan Terje,

Du kan jo bruke de enkle 12 markør testene til å eliminere kandidater i første omgang. Deretter utvide de testene som gir deg 12/12 treff til flere markører og dermed øke sansynligheten til å bekrefte slektskapsforhold.

Jeg har ikke benyttet meg av Sorenson's tilbud da det forutsetter at man oppgir en anetavle på 4 generasjoner. Ved å publisere en anetavle sammen med et DNA profil kan det bli nokså enkelt for den som ønsker det å koble et slikt DNA profil til nålevende slektninger. Er ikke så sikker på at alle synes at dette er den rette måten å gjøre det på. Samtidig er det gjerne litt naivt å tro at man har full kontroll over sitt DNA profil.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei,

Det kommer stadig nye produkter som f.eks. X-Chromosome DNA Tests fra Family Tree DNA. Dette er kanskje en type test som vil øke interessen for DNA testing blant slektsforskere.

[dn05459]

Jeg har endelig fått svar fra Family-Tree i NG prosjektet, men jeg er litt usikker på hva resultatet innebærer.

Det blir nevnt haplogrupper, spesiellt R1a og R1b. Men jeg har bare fått opplyst R1 med M173. Betyr det at jeg ikke tilhører noen av de nevnte undergrupper, eller betyr det at jeg må bla opp for å utvide med flere markører for å finne ut undergruppe?

Resultatet er som følger:
DYS 393 13
DYS 19 16
DYS 391 11
DYS 439 11
DYS 389-1 13
DYS 389-2 18
DYS 388 12
DYS 390 25
DYS 426 12
DYS 385a 11
DYS 385b 14
DYS 392 11

Eldste kjente i direkte farslinje (antatt!!! Kan jo ikke bevises) var Peder Olsen Rostbakken, (Sel, Vågå 1768-1833). Dette skulle vel bety at han også har de samme markørene.

Hadde det vært interessant med et Haplo-forum på DIS? En form for database hvor man kan legge inn testresultatet sitt og sammenlikne med andre? Eller vil dette være i strid med personvern loven ettersom du da legger ut DNA som du deler med andre i familien?

Vi har jo eksperter her som kan kommentere dette, "If you would be so kind..."

Jeg har nettopp fått mitt andre nederlag ettersom jeg har funnet bevis for at oldefar nummer to har "feil" far. En genealogisk identitetskrise? Ja, jeg opplever det sånn... Når ikke engang et skifte med arv av eiendom beviser farskap (i tillegg til folketelling!).

Fra nå av skal jeg kun flagge at mine forfedre var "omtrent den og den fra der og der...". noe mer presist kan man altså ikke si uten exhumering og DNA testing. Derfor mitt engasjemang.

[Odd Stuvstad]

Jan Terje,

NG tester ikke for undergruppene R1a og R1b.

Men ifølge With Atheyshaplogrup predictor tilhører du haplogruppen R1a
R1a=87, R1b=20

https://home.comcast.net/~whitathey/predictorinstr.htm

"Values above 50 indicate a good fit with the haplogroup. Values between 20 and 50 indicate a fair fit. Values below 20 indicate an unlikely membership in that haplogroup." - With Athey

Tror ikke flere markører vil forandre på dette. Du kan nok trykt si at du tilhører haplogruppen R1a, men hvis du skal bruke Y-dna i slektsforskning bør du likevel teste minst 37 markører.

I utgangspunktet har du og Peder Olsen de samme verdiene, men det kan jo ha skjedd en mutasjon mellom han og deg. I gjennomsnitt er det en mutasjon på en markør mellom far og sønn ca 0.2% av tiden.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei,

Jeg er slettes ingen ekspert på dette området, men har litt informasjon som kanskje kan være av interesse.

Vet ikke hvorfor de kun har oppgitt R1, men for meg virker det som om du tilhører haplogruppe R1a som meg selv. Et verktøy til å estimere haplogruppe finnes på hapest. Legg inn dine egne verdier og du vil får et beregnet resultat. Verdien som her skal brukes for 389ii er summen av 389i og 389ii som i ditt tilfelle er 31.

Selv om det kanskje er stor sannsynlighet at den direkte farslinje tilbake til slutten av det 18. århundrede har de samme markørene som deg selv så kan det ha skjedd en mutasjon. Dessuten er det ikke nødvendigvis sikkert at den juridiske og biologiske anetavle er den samme.

Når det gjelder å etablere et eget forum på Slektsforum for DNA og slektsforskning så kan den relativt meget store interessen for denne tråden kanskje indikere et slikt behov. Jeg er derimot generelt tilhenger av få fora på Slektsforum da mange har problemer med å finne det rette forumet.

Ser ikke behovet for å etablere en nye database da det allerede eksisterer slike som f.eks. Ysearch som man bør støtte opp om. En oversikt over slike databaser finnes på Wikipedia Genetic genealogy.

[gj02415]

Jan Terje,

Har du overført resultatet fra GP til FTDNA's database? Da for du også tilgang til deres interne database som viser eksakte og nære treff med folk i forskjellige land og til nærmeste haplogruppe. Dette kan gjøres helt nederst på GP siden. Hos FTDNA kan du også bestille flere tester.

Jeg tror du også er "østfra" (tilhører R1a).

mvh
RA

[dn05459]

Hei, takk for flotte svar.

Ja, da er jeg nok østfra!
Men er det noe tvil om at jeg er M173?

Jeg har selvsagt registrert meg på FTDNA og ønsker å utvide testen til maks markører og fullstendig Mt-DNA når jeg føler at jeg har råd til det. Jeg har i middlertid ikke helt skjønt alt rundt DNA genealogi så jeg forstår ikke helt poenget før man har noen konkret å teste seg mot.

Ellers synes jeg det er litt defensivt hvis DIS ikke skal kunne ha rom for forum som finnes andre steder. Hvis det er vanskelig å finne fram så kan man jo vurdere å gjøre noe med portalen...? Poenget mitt med at DIS skulle ha en slik DNA samling er jo at vi får nok en mulighet til å finne slektskap med andre medlemer. Jeg er nok en av dem som er mer opptatt av genetisk slektskap enn juridisk slektskap.

Når det gjelder min fars forfader og eventuelle mutasjoner antar jeg at disse ikke vil ha noe å si for det resultatet jeg fikk på 12 markør testen ift. haplogruppe?

[gj02415]

Men er det noe tvil om at jeg er M173?

Hvis du sjekker menyen "Haplogroup" så kan du få svar på det i teksten "Haplogroup Test: your matches suggest that you belong to Haplogroup [.]". Hvis det er tvil for du beskjed om det i denne teksten.

Mvh
RA

[dn05459]

Betyr dette at R1a er identisk med M173?

Dessuten, hva innebærer det at man har identisk treff på FTDNA? Synes ikke dette kommer godt fram, jeg matcher på 12 markører med 23 personer, men disse kommer jo fra hele verden og selv åtte generasjoner bakover er vi fortsatt i forskjellige land. Er det slik at med 12 treff så er man i MRCA (most recent common ancestor) modellen fortsatt sannsynlig vis et sted mellom 7 og 23 generasjoner unna hverandre, og heller nærmere 23 enn 7? Vi snakker kanskje om vikingtiden eller omkring 1000 år? Trelle-ættling fra østeuropa?

[Vidar Sigurd Øverlie]

Jan Terje,

NG tester ikke for undergruppene R1a og R1b.

Det virker som om NG har forandret praksis. For et års tid siden ble mitt NG resultat rapportert som haplogruppe R1a (M17).

Jan Terje, jeg er usikker på hva du mener med "Ellers synes jeg det er litt defensivt hvis DIS ikke skal kunne ha rom for forum som finnes andre steder. " Dersom du ønsker deg et eget forum for genetisk genealogi her på Slektsforum så bør det foreslås i forumet Fora du savner? Kom med ønsker.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Jan Terje, her finnes en oversikt over oppdelingen av haplogruppe R.

Jeg hadde også et titalls 12/12 treff når jeg sammenlignet resultatene fra min yDNA 12 markør test med resultater fra andre databaser. Alle mine 12/12 treff var med personer som bor utenfor Norge. Ingen av disse hadde sin farslinje tilbake til Norge hvor jeg har min. Men dette betyr ikke noe særlig mer enn at det er høy sannsynlighet for at man har en felles ane i farslinjen i løpet av de siste 1000-2000 årene avhengig av mutasjonsraten. Her er Dough McDonald MRCA kalkulator. Det ser ut til å være stor usikkerhet når man skal anslå MRCA.

Jeg utvidet deretter min test til en 37 markør test og da ble mitt beste treff et 34/37 treff med en amerikaner som kan føre sin farslinje tilbake til sørvest England. Fortsatt stor usikkerhet når det gjelder tidsangivelse for MRCA. Kanskje han og jeg har en viking som felles ane. Så i mitt tilfelle har den utvidede testen ikke gitt meg så mye ny informasjon og jeg har derfor ventet med å utvide testen til en 67 markør test.

Min erfaring med det Skandinaviske yDNA prosjektet på FTDNA er heller dårlig da det ikke ser ut til å være noe aktivitet der og så langt har jeg ikke klart å oppnå kontakt med prosjektlederen. Er det noen andre med samme erfaring?

Flott at Robert Andersen nylig har startet et Skandinavisk mtDNA prosjekt på FTDNA. Jeg har nettopp blitt deltaker i dette prosjektet og håper at mange andre gjør det samme.

[Rolf Bjerke Holte]

Nå har jeg ikke fulgt med på alle innleggene, men tenkte bare på denne tråden når jeg så "God Morgen Norge" i dag.

Se annen lenke - jakten på superoldemor -http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=172062#172062

[Vidar Sigurd Øverlie]

Boka "Jakten på Superoldemora" har naturlig nok fokus på mtDNA. DIS-Norge har medlemstilbud på denne boka som omfatter en mindre del av "Evas sju døtre, en fortelling om våre genetiske formødre" av Bryan Sykes, oversatt av Kåre A. Lie. Jeg hadde utbytte av å lese begge bøkene. Kanskje dette er passende julegaver for både liten og stor.

[Arnfinn Kjelland]

La denne lenka på DA, men ho er sikkert like nyttig å ha her: http://hpgl.stanford.edu/publications/E ... 21-529.pdf

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei,

På RootsTV finnes det noen videoer om DNA og slektsforskning som kanskje kan være av interesse for de som vil lære mer om dette på en enkel måte.


Mvh
Vidar

[9601]

Har nå fått svar fra NG, jeg er R1a1 (M17):

393: 13
19: 17
391:10
439:11
439:11
389-1: 13
389-2: 17, her er søkene <21, hva betyr dette?
388: 10
390: 25
426: 12
385a: 11
385b: 13
392: 11

Hehe, fant to eksakte matcher, en i Norge faktisk, og en i Sverige, hadde vært moro å tatt kontakt med de

[dn25293]

Kjell-Erik,
For markør 389-2 må du legge inn summen av 389-1 og 389-2, dvs for deg 30.

[dn21490]

Har akkurat fått svar fra The Genographic Project --> R1a1 [M168 > M89 > M9 > M45 > M207 > M173 > M17]

Har søkt litt på R1a1 og funnet noen spennende artikler. Funnene av R1a1 hos skandinavere og briter med "viking-forfedre" forsøkes nå brukt for å styrke Thor Heyerdals teori om Odins og hans folks opprinnelse jfr Jakten på Odin (Azerbajdzjan).

Se forøvrig:

http://freepages.genealogy.rootsweb.com ... 1a_two.htm

og

http://freepages.genealogy.rootsweb.com ... roups.html

Har bestilt en oppgradering til 67 markører. Venter i spenning

Interessert i høre deres tanker rundt dette!

[Vidar Sigurd Øverlie]

Alf Einar, jeg har også tatt en 67 markører test, men den har så langt ikke gitt meg noe særlig ekstra informasjon i forhold til 37 markører testen. Det vil nok ta en del år før slike tester blir så vanlig at emigrasjonsrutene kan bli kartlagt noe nærmere. Hvilke forventninger har du til 67 markører testen?

Ser at en del av oss som har skrevet i denne tråden tilhører haplogruppe R1a. Er det noen av dere som kan være interessert i å være med på å danne en gruppe/nettverk med det formål å studere nærmere denne haplogruppens utbredelse i Norge/Skandinavia?


mvh
Vidar

[dn21490]

Hei Vidar!

Jeg kunne godt tenkt meg å være med på å danne en gruppe/nettverk slik du beskriver.

Med 67 markørs-testen håper jeg(muligens lite sannsynlig på nåværende tidspunkt, men allikevel verdt et forsøk) å finne tilnærmede like resultater/markører hos andre, for så å finne ut hvor vi har felles forfedre. Håper også en 67 markørs test vil kunne gi meg mer kunnskap om om DNA-sporing, da dette inntil nå var et helt ukjent felt for meg

Det lengste jeg har kommet på farslinjen min i slektsforskningen er 4 x tippoldefaren min fra Vefsn i Nordland. I følge en del litteratur finner man de fleste R1a'ene i Norge på vestkysten (opptil 30%). Har noen en oversikt over hvordan R1a fordeler seg i Norge?

Det som er så spennende er at M17 pilen ender til høyre for det Kaspiske Hav. På andre siden ligger Asov i Azerbaïdjan. Her i området har man altså funnet mummifiserte lik med blondt og rødt hår, rundt 180cm i høyde og tom noen ikledd lusekofter. Hadde Thor Heyerdahl rett? Kommer vi i Norden fra Svartehavsområdet? R1a1 sier i allefall det!

[dn10731]

Hadde Thor Heyerdahl rett? Kommer vi i Norden fra Svartehavsområdet?

Hei.
Trolig gammelt og kjent stoff for dere. Men mye tyder på at i
hvert fall Osebergdronningen hadde aner derfra.

Mvh Ellef Ellefsen.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei,

De tre dominerende haplogruppene i Norge er I, R1b og R1a. "Map2" på denne nettsiden viser hvor disse haplogruppene oppholdt seg under siste store istid. Så vårt opphav har nok vært spredd over et meget stort område.

Den beste oversikten jeg kjenner over spredningen av R1a i Norge er gitt i artikkelen Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway av Berit Myhre Dupuya, Margurethe Stenersena, Tim T. Lub og Bjørnar Olaisena.

Flott at Alf Einar blir med i R1a gruppa. Håper det er flere som ønsker å være med på dette. Send meg en pm (trykk på knappen nede til venstre på dette innlegget) eller send en epost til oeverlie at online dot no.


mvh
Vidar

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei,

En kort statusrapport om R1a gruppa nevnt ovenfor. Vi er nå fire persjoner med i denne gruppa og vi lærer utrolig mye av hverandre om dette temaet. Det første konkrete resultat begynner også å ta form på wikipedia siden Nordic R1a Y-DNA Project. Det er plass til flere i gruppa, så det er bare å ta kontakt og bli med på reisen. Veien blir til mens vi går.


mvh
Vidar

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei,

For de som ønsker å lese artikkelen "DNA-test som et mulig verktøy i slektsforskning" av Svein Davidsen finner den i siste nummer av Gjallarhorn (nr 41, desember 2007). Dette er en meget bra artikkel på dette temaet for norske forhold.


mvh
Vidar

[21592]

Kanskje jeg kan spørre dere her i denne tråden, siden dere diskuterer DNA

En av mine forfedre har ukjent far, eller han er ikke helt ukjent men jeg har funnet ham oppgitt med hele tre forskjellige navn i diverse dokumenter. I tillegg har det gått rykter rundt på bygda fra gammelt av om hvem som var faren hans. Sistnevnte mann har jeg funnet et avisutklipp om m/bilde i en eske med ting fra min tippoldemor. Denne mannen ligner veldig på min slektning. Er det slik at man kan finne ut av om de nåværende slektningene til denne mannen og jeg er i familie ved hjelp av DNA?

[dn25293]

Hei Mari,
Svaret er vel at en kan lett eliminere kandidater, men det er vanskeligere å si med 100% sikkerhet at en har funnet en rett anen.

Foreslår at du studerer informasjonen på denne websiden hvor de også tilbyr de nødvendige testene. http://www.dnatest.no/

La oss høre om du bestemmer å gå videre med dette og hva resultater du finner.

mvh, Svein

[Bjørn-Tore Olsen]

Ja da var det gjort, test utstyret er nå bestilt og da er det bare å smøre seg med tolmodighet og vente til det kommer. En 67-markør fra Family Tree Dna skal tas, og det skal bli spennende å få lest av resultatet når det er ferdig. Etter å ha lest mye her og rundt på nettet så fikk jeg lyst til å prøve dette ut. Enn så lenge er dette relativt nytt for meg og mye må studeres opp og ned,
men spennende JA!
Kunne vell være lurt å bli med i R1a gruppa, så en forespørsel er herved oversendt.

[dn09215]

Familytreedna er absolutt å anbefale. Jeg ble medlem der for ca. 2 år siden og jeg har hatt kjempe utbytte av det medlemskapet. Det er høy aktivitet og det er mye hjelp å få.

Min test gav r1b1c i resultat (67 marker test) og en menge med treff 12-25-37 og 67.
Etter noe søken så forsøkte jeg å bli med i et skotsk prosjekt, men fikk til svar at jeg måtte heller melde meg på en "viking prosjekt" he, he. Hun var amerikansk og noe "snerpete" i begynnelsen men er helt ok nå. Jeg returnerte mailen og ba dem se nærmere på testen min. På deres hjemmeside hadde de satt opp "Colla Uais modal'n" og der var jeg nærmere den modalen enn de fleste av dem. De ble stumme først, men tok det fattning etterhvert .

I den klanen jeg hadde nærmeste treff var Buchanan klanen. I min samtale med dem kom det frem at noen av mine forfedre het Ausland. Dette navnet var et kjent etternavn i klanen Buchanan, og dermed brukte de det navnet på meg "McAusland", det gjorde seg bedre.

Siden så har kontaktene blitt mange og hyggelige. Men jeg savner nordmenns deltagelse!
http://www.ourfamilyorigins.com/scotland/r1b.htm

.

[Vidar Sigurd Øverlie]

Hei,

Sitter her og leser gamle meldinger. Ser at Bjørn-Tore allerede i mai spurte om han kan få være med i R1a gruppa. Det kan han selvsagt. Spesielt nå som han har data på at han også tilhører haplogruppe R1a1 Bjørn-Tore, send meg din epost adresse så skal jeg ordne resten.

Oppfordrer gjerne andre til å etablere grupper for andre haplogrupper da dette er en fin måte å lære mer om DNA og slektsforskning på. Dersom noen ønsker hjelp til å komme igang så er det bare å ta kontakt med undertegnede.


Hilsen
Vidar

[Liv Christin Heggelien-Tetlie]

Heisann, DNA interesserte !

Jeg tilhører selv mtdna haplogruppe x , og er interessert i å få vite om det finnes noen norske grupper/fora for denne gruppen ? har googlet det, men ikke funnet andre norske så langt.

Finnes det andre med tilhørighet i haplogruppe x (uansett underkategori som x1-x2 osv) hadde det vært artig å fått vite det Er det norske grupper eller fora om X er dette også av interesse (jeg er med i ancestry-gruppa bla.).

[Vidar Sigurd Øverlie]

Liv Christin,

Jeg kjenner ikke til noen egen gruppe med medlemmer som tilhører haplogruppe X. I følge oversikten som finnes på nettsidene til det Skandinaviske mtDNA prosjektet hos FamilyTreeDNA er det kun ca 1 % av den norske befolkningen som tilhører haplogruppe X.

http://www.familytreedna.com/public/Sca ... fault.aspx

Med så få kan det nok bli en utfordring å skape en egen X gruppe i den nærmeste fremtid.


Med hilsen
Vidar

[Liv Christin Heggelien-Tetlie]

Hei Vidar !

Tusen takk for svaret ditt ! ,
ja med så liten prosentandel spørs det vel om det blir noen gruppe

[dn18250]

Jeg håper på å kunne bekrefte eller avkrefte en gammel historie om slektskap til en kjent adelig person født i Sverige på 1740 tallet.
Det er spesielt et navn som har vært nevnt som en potensiell farsgren, men jeg har nå større tro på en annen potensiell farsgren.
Det spesielle er at det finne etterkommer(e) i Sverige idag som har gener ifra begge grener, som jeg har en mulighet til å teste meg imot.

I mitt tilfelle har vi ingen ren manns- eller kvinnelinje etter den potensielle anen og det er nok også tvilsomt for personen(e) i Sverige.
Jeg er sjette generasjon i rekkefølgen etter den svenske adelspersonen, født i 1737 eller 1746. Rekkefølgen blir deretter hans datter født i 1788 i Karlshamn, datterdatter, født i 1815 i Skee fs. i norra Bohuslen, datter datters sønn, født i 1842 i Skee fs., datter datters sønnesønn, født i 1885 i Håbol fs. i Elvsborgs len, min far, født i 1915 i Oslo.

Kan det være mulig å finne genfelleskap med nålevende i Sverige.

Hvilken type test kan benyttes? Jeg har sett det har vært nevnt kjønnsnøytrale tester, autosomale og etnobiografiske?

Jeg venter selv svar på en SMGF-gentest jeg sendte inn i mars for ett år siden. Kan den brukes i min sak mot den nålevende svenske?

[dn01013]

Jeg venter selv svar på en SMGF-gentest jeg sendte inn i mars for ett år siden. Kan den brukes i min sak mot den nålevende svenske?

Det er nok kun når du har en rett farslinje (til felles stamfar), evt. en rett morslinje (til felles stammor) at du kan få bekreftet slik tilknytning (forutsetter også rett farslinje for de to grenene)

Dessverre er det genetiske materialet hos deg å sammenlikne med om du tar to og to egg med forskjellig farge for alle dine aner på samme ane nivå og blander sammen, deler eggedosisen fra alle parene i to parter og kaster den ene delen (representerer DNA-strengen som ble etterlatt i kulden, enten som en annen spermie som aldri nådde frem, eller et søsteregg som aldri ble noe av:-) ) og lar det representere DNA-materialet for barnet, så tar man en del av den eggedosisen (som har fått ny farge ant.) og blander med eggedosisen som kommer fra ektefellen (som er laget på samme vis ved å blande to eggeplommer med ulik farge og delt i to) og når blandet, deler du den i to som representant for din ane som er deres barn.

Du startet kanskje med 16 tippoldeforeldre, dvs. 16 ulike fargete egg og får i første generasjon 8 nye eggedosiser, de tar du så parvis og blander og kaster igjen DNA-materialet som ikke blir noe og får nå 4 nye egg med muligens ulike farger, disse blandes så på samme vis og gir 2 nye eggedosiser og til sist får du en eggedosis som representerer ditt DNA.

Ta nå en milliliter ut av dette og forsøk å bestemme ut fra fargen hvilket egg det kommer fra.

Dessverre, ikke enkelt, heller umulig fordi alt er blandet sammen.

Så er det nemlig med DNA i kromosomene. Når en vanlig forløper for kjønnscellene finner ut, jeg vil bli ett egg eller en spermie, så skjer det en prosess som splitter først DNA-strengen i 2 og fordeler dette på to kjønnsceller med en halvpart i hver, men hvor DNA materialet i den ene cella som kanskje ble din farmor kommer fra både mor og far ved at foreldrenes DNA-materiale krysses. Sklike kryssingspunkt er dog unike og kan teoretisk følges i 20-30 generasjoner og mer.

Ulempen er, vi har i dag ingen biokjemisk metode for å bestemme slike kryssningspunkt. Ei heller har vi noen matematisk metode som evt. kan se nærmere på en familiegruppe hvor man totalsekvenserer hvert eneste kromosom fra ende til annen og så kombinererer disse til å finne ut hvor har vi fellesnevnere innen slekten, og hva skiller.

[dn18250]

Takk til Alf Christophersen!

I denne uka mottok jeg mail ifra SMGF om at de har hatt en oppdatering av slektsbasen i samme uke.
Jeg mottok en melding ifra SMGF at de hadde mottatt mitt ordrenummer den 14. mars i 2008.
Kit materialet ble sendt ifra USA den 8.1.2008 og jeg returnerte prøven ikke mange dagene etter mottagelsen.

Jeg finner ikke mitt etternavn(surname) i basen til SMGF etter oppdateringen.
Mitt spørsmål er om andre har vært innom lignende sak og det kan virke som at min prøve ikke har blitt med i oppdateringen(batchen) eller at jeg ikke trykker på de rette kanppene for å få resultatet frem?

[dn25293]

Du trykket nok helt sikkert på de rette knoppene Hans Petter. Jeg forsøkte også å søke mot Engh navnet med mine resultater, men med null resultat. For meg tok det over ett år før mine fulle resultatene ble satt inn. For min kones resultater var det litt under ett år.

Hva andre navn sendte du inn for dine patrilineale aner? Var de alle Engh?
Har du også forsøkt å søkt på dine mtDNA resultater? Det kan tenkes at de har blitt satt inn før Y-kromosom resultatene.

[dn18250]

Til Svein Davidsen.

Etter å ha søkt en del i mtdna før jeg ikke fikk lov å søke lenger idag fant jeg faktisk Gjertesen, Hansen, ved åp søke på Gjertsen. Mitt familietre fremkom med min mormor Emly Lovise Gjertsen og hennes mor Alvilde Hansen med flere.

Jeg fikk svaret No match og c 16256, c16270 og A 16399, som akkurat nå ikke sier meg noe hva det betyr.

Det kan se ut som at det er noe på gang når det gjelder registreringen på meg?

Mine øvrige navn Steen, Moen, Paulsen, Olsen, Olsson, Brynildsdatter, Christensen og Petersdotter

[dn25293]

Hans Petter,
Jeg fant også dine mtDNA resultater, og så vidt jeg kunne finne før jeg ble stengt ut er at du har de følgende variasjoner fra CRS:

HVR1: 16126T, 16256T, 16270T, 16294C og 16399G
HVR2: 00073G og 00263G

Endringene i 00073, 16126 og 16294 betyr nok sikkert at du tilhører mtDNA haplogruppen T, men hvilken subclade kan jeg ikke si ennå. Må vel vente til du har fått alle resultatene fastslått. Du kan nå i hvert fall lese om mtHg T. (Min skottiske kone er også mtHg T2).

Good luck.
Svein

[dn18250]

Takk for svar og hjelp Svein!

Jeg kommer nok med flere innspill for jeg er en nybegynner her.

Har disse numrene foran haplogruppene noen spesiell betygning eller er det bare et nummer for den enktelte haplogruppe?
Det kunne ha vært interessant å finne matcher som ligger nærmere enn 10000 og 60000 år tilbake i tiden.
Jeg kunne tenke meg fra 250 år siden og bakover.
Jeg kjenner mine fleste aner fra minimum år 1800 og frem til idag.

Jeg skal forsøke å søke mer og sjekke litt i haplogruppene.

[dn01013]

Så vidt jeg vet representerer nummeret plasseringen av en mutasjon i forhold til "normalgenet" til mitokondrier.
Referansen er en vilkårlig standard basert på en tidlig analyse.

Kodene består av to deler, nr i sekvensen i "minnet" (mtDNA er en sirkulær sak, tilsvarende genomet i bakterier (hinter også i retning av at opprinnelsen til alle flercellede organismer som bærer mitokondrier har oppstått i urtiden som en "infeksjon" av en celle med en annen celle som hadde mulighet til å lage energi på en effektiv måte)

Den andre delen av koden står for hvilken nukleinsyre som gir avviket der A står for Adenin, T for Thymin, G for Guanin og C for Cytosin, de fire byggeklossene til DNA. Sekvensen av disse er det som utgjør all genetisk informasjon ved at om man kombinerer disse 4 bokstaver på alle mulige måter med 3 og 3 bokstaver kan man få totalt 64 kombinasjoner. I dag er det kjent at minst 62 av disse gir opphav til at man får inn en spesifikk aminosyre inn i proteinkjeden som pruduseres (via RNA). Minst en av kombinasjonene er et signal om at nå er det ikke flere koder som skal tolkes. Da jeg selv studerte biokjemi opererte man med 3 stoppkoder, selv om det allerede da i utenlandsk litteratur hadde dukket opp en ny aminosyre, selenocystein, som måtte ha egen kode (det stoffet var bakgrunnen for min hovedoppgave en oppgave som i seg selv måtte gies opp pga. dogmatisk tenking i norsk forskingsmiljø og manglende vilje til å se annerledes på et problem og jeg gikk over til å jobbe med edb-spørsmål innen enzymologisk forsking)

Alle mitokondrier har et felles opphav i ursuppa (muligens ca. 2 milliarder år tilbake eller mer) og om man sekvenserer mtDNA fra forskjellige dyrearter vil man nok se mer eller mindre strukturlikhet og ikke total kaos i forhold til hverandre om alle levende organismer som er kjente eller kjent som fossiler skulle vært skapt samtidig. Dess fjernere slektskap i disse Darwinske tider, dess flere mutasjoner i forhold til hverandre, men enkelte kodende tema er skremmende like likevel, så som kode for cytokromer, bærerne av energi fra karbohydrat i form av elektroner til det blir dannet vann og ATP fra glukosemolekylene.

I planter finnes også en annen "organisme" som står for lyshøsting og produksjon av glukose fra CO2 i lufta og energi fra lyset.

Til hjelp har de molekyler som fungerer som lyshøstere og sender inn denne energien til disse "organismene". Disse lyshøsterne høster lys spesielt i områder som gjør at lyset som reflekteres fra plantene ser grønne ut, altså klorofyllet.

Håper dette var popularisert ned på et relativt forståelig nivå, men er ikke vitenskapelig eksakt av samme årsak.

[dn01013]

For øvrig, for de som har sett hvordan maskinkoden til et program ser ut i minnet i RAM på en datamaskin, er det nesten skremmende likhet mellom dette og hvordan DNA er formet og fungerer

Derfor er det også både biologer og informatikere som ser på DNA og hjelpeapparatet rundt som en levende datamaskin med mulighet til informasjonsoppbevaring og uttrykking.

[dn25293]

Hei igjen Hans Petter,
Jeg var litt for fort ute den forrige kvelden og hva jeg rapportere var ikke helt rett. Nå har jeg har hatt litt mere tid på SMGF og har fått dine mutasjoner relativt til CRS til å være,

HVR1: 16256T, 16270T, 16399G
HVR2: 00073G, 00263G, 315.1C

HVR betyr Hyper Variable Region. Dvs den delen av mtDNA som har de fleste mutasjonene og på den måten er den delen som kan hjelpe mest i Genetisk Genealogy. HVR1 er den delen av mtDNA som du får lest for minst penger, men som også forteller deg minst, HVR2 er den neste delen som blir lest og med HVR 1 og 2 kan en idag ganske nøye si hvilken mtDNA Haplogruppe en hører til. Som Alf sier er mtDNA en ring og HVR1 og 2 delene ligger på hver side av null posisjonen.

Hvis du går til http://www.mitosearch.org/ og setter dine HVR1 og HVR2 verdier inn i søkemaskinen finner du ut at du er en "medlem" av mtHgU5a1a, en av de eldste mtDNA haplogruppene i Europa. Under den siste istiden, 15 - 20 000 år siden, "overvintret" de kvinnene som hadde denne haplogruppen i nord Spania/syd Frankrike området og som isen smeltet flyttet de fleste nordover, men noen drog også sydover til nord Afrika og er i dag blant Berber folka.

Du har idag 21 folk som er registrert med mitosearch som har akkurat de samme mutasjonene som du har som du da kan forsøke å ta kontakt med, men håp ikke for mye. Jeg kjenner ikke historien til Hg U5a1a, men det er flere fora hvor denne gruppen er diskutert hvor du kan lære deg, men jeg gjetter at den "yngste" felles ane er minst 5000 år gammel!

Go have fun.
Svein

[dn25293]

Jeg glemte å si Hans Petter at på SMGF har du 88 treff og av dem er det 2 eller 3 norske også.

[dn18250]

Til Svein Davidsen

Takker for hjelp.

Jeg greier ikke å finne mine resultater da jeg søker i SMGF.
For øvrig søker jeg så mye at jeg hver gang blir kastet ut etter kort tid.
Den eneste jeg har funnet i slektstreet mitt er Gjertsen. Hansen Norway under mtDNA

Hva gjør jeg?

[dn25293]

Hans Petter,
Sign in på SMGF og gå til "search mtDNA database" som jeg tror du har allerede gjort.
Sett inn de 6 verdien jeg ga deg i mitt innlegg 1 mars. Husk å sette dem inn i de rette rekkene, HVR1 og HVR2. Sett inn både nummer og bokstaver. På toppen av siden velger du "Search for Differences" og velg "None".

Når du da trykker på "Search" knappen skulle du få opp 88 resultater av alle de som har disse mutasjonene, inkludert Gjertsen som kommer langt uti lista jeg får opp.
La oss høre hvordan det går!

[dn18250]

Nok en gang takk til Svein Davidsen!

Jeg skal gjøre et forsøk såsnart min karantenetid går ut.

Jeg forstår ikke hvordan du har fått tak i verdiene mine. Jeg har søkt etter Engh i SMGF flere ganger i mtDNA og i Surname oversikten?

Jeg kommer tilbake da jeg har gjennomført søket i morgen.

[dn25293]

Hans Petter,
Hvis du "Search by Surname" og skriver in Gjertsen i boksen og velger Approximate og "Clear Values" dvs ingen verdier vises i de HVR1 og HVR2 rekkene, og kjører Search vil du finne at de 6 mutasjonene du har kommer opp i Gjertsen linjen. Det er fordi at "ingen verdier" er det samme som mtDNA haplogruppe H og i mtDNA er haplogruppene definitert som forskjellen mot mtHg H. Dessverre er det ikke fullt så enkelt for nå må du finne ut hvilken nukleotid har endret seg, dvs A, C, T eller G. Jeg vet ikke noen smart måte å gjøre dette på så jeg endrer en bokstav i hvert søk til jeg får et 100% treff.
Have fun!

[dn18250]

Til Svein Davidsen.

Jeg har søkt og funnet 88 matcher til verdiene for Gjertsen/Hansen, mtDNA etter min mormor og hennes kvinnerekke til Afrika. Gjertsen/Hansen fremkommer som nr. 72.

Jeg har søkt på Gjertsen i HVR1 den 28. februar og 1. og 3. mars og verdiene har endret seg på alle søkene. Hvorfor?

Den 28. februar fikk jeg oppgitt C16256, c16270 og a16399 som No match merket med lilla farge, De var også merket med lilla farge som no match den 1. mars, men i tillegg fikk jeg match på 11 matcher i rosa farge og idag fikk jeg de seks verdiene i HVR1 og HVR 2 som senest nevnt, T16256, T16270, G16399, G00073, G 00263 og C 00315.1.

Det er min mors anerekke på kvinnesiden, som nå har blitt analysert. Jeg regner med at jeg ikke vil få Y-testen på hennes farsrekke.

For meg virker det som om SMGF arbeider stykkvis etter batchkjøringen som ble gjennomført i februar i og med at verdiene endrer seg flere ganger?

Jeg undrer på når jeg vil få Y testen for min far og mannsrekkefølgen for hans anerekke.

mvh
Hans P.

[dn25293]

Hei Hans Petter,
Det er vanskelig å si hvorfor du fikk forskjellige resultater da du søkte i SMGF, men husk at når du søkte på Gjertsen forsøkte SMGF søkemaskinene å finne de med Gjertsen navnet som hadde de samme mutasjonene som de som var satt inn i HVR1 og HVR2 rekkene. Hvis det var forskjellige verdier der i de søkene du gjorde ville det vise forskjellige treff på resultat siden.

Du må nok bare være tolmodig når det gjelder dine y resultater, mange av oss ventet mye over ett år!

Fra den prøven du sendte til SMGF er det bare mulig å finne din mors mtDNA og din fars y DNA resultater. For å finne din mors y DNA resultater trenger du en bror av din mor, eller en mannlig etterkommer av din onkel.

[dn18250]

Hei Svein!

Jeg får smøre meg med tålmodighet og sjekke innimellom da det gjelder Y resutlater, som vil fremkomme på Olsen/Olsson, Sverige antar jeg.

Jeg søkte også på de samme mtDNA verdiene i Mitosearch og fant 66 stk. hvorav en i Danmark.

Har det egentlig noe verdi for meg å kontakte noen av de med felles haploverdier. Det må vel bare bli å dele felles verdier for minst tusen år tilbake i tiden.
Min ektefelle har finske aner poå morsiden ifra Finnskogen i Solør så der vil hun sikkert får haplogruppe som peker i samme retning.

Den eldste kvinne som jeg har funnet i vår slekt som inngår i mtDNA testresultatet var i Berg- Asak i Østfold, født i ca. 1785.

Jeg har sjekket min slekt på begge sider relativt langt tilbake i tiden og det nordligste jeg har kommet er til Røros i Østerdalen, Vågå og Lesja i Gudbrandsdalen og nord i Vermlands len i Sverige. Det sydligste er til Blekinge i Sverige og Svendborg i Danmark.
Historisk sett skal det ha forekommet slektsforbindelser via Sverige, Tyskland og muligens Finland. I disse geografiske områder inngår også slekten, som jeg i denne omgang ikke får sjekket haplogrupper for

I haplogruppene jeg vil få sjekket blir den geografiske beliggenhet, som jeg kjenner lengst tilbake til, ifra Skee fs. i Norra Bohuslen fra 1700 tallet som vil inngå i Y testen.
Tilsvarende i mtDNA testen er til slutten av 1700 tallet i Asak-Berg i Østfold.

[dn18250]

Igår mottok jeg en klar og konkret mail ifra SMGF i Salt Lake City.

De gir uttrykk for at det er fint at jeg har funnet mitt mtDNA resultat.
De rakk ikke å bli ferdig med Y testen innen siste oppdatering i februar 2009 og den vil komme noe senere.

Mailen ender med takk for min deltagelse i slektsbasen.

[dn25293]

Hans Petter,
Det er rett at det er veldig liten sjanse på å finne "søskenbarn" via mtDNA resultatene, men jeg har selv tatt kontakt med, og fått email fra, folk som har de samme mtDNA mutasjonene / tilhører den samme haplogruppen som meg - en vet aldri om en kan treffe noen som kommer fra det samme området som ens maternale aner. Til nå har det ikke vært noen mulig familie sammenheng.
En annen ting du kan gjøre er å følge med i forskjellige fora som diskuterer mtDNA og de forskjellige haplogruppene. F.eks. er det en på DNA Forum spesielt for Hg U
http://dna-forums.org/index.php?s=f6a60 ... owforum=60
Hvis linken ikke virker gå til http://dna-forums.org/ og ta det vidre der fra.

Det blir litt lettere når du får dine Y DNA resultater, men det kommer an på hvilken Hg du tilhører. Jeg er Hg N1c1, som er en minoritets gruppe i Norge (ingen i syd Norge, men opp til 8-10% i nord Norge) og jeg har masse med 12/12 treff i Finnland, men bare 3 i Norge, Med 37 markører har jeg ingen nære treff, de nærmeste er fremdeles Finnland med 30/37, men også 29/30 i Storbritannia. Mine patrilineale familie har jeg sporet tilbake til ca 1600 i Vestfold, hvor Hg N er veldig sjelden, så idag er min "teori" at en del finnner reiste på Viking med normennene. Noen slo seg ned i Storbritannia og noen kom tilbake til Oslofjord området. Et 29-30/37 treff betyr ca 800 - 1000 år for TMRCA, så det er min "teori"!

Have fun!