Bind 4/side 188 - Pestua, Vågland

[Jonny Lyngstad]

Det er utrolig mye feil i Halsabøkene. Den eldste delen skulle vært gjennomgått på nytt før man trykte det opp igjen. Her er feil avskrift eller mangler i avskriftene i omtrent alle skifta som er brukt i den eldste delen. Det samme ser ut til å gjelde også det stoffet som er henta fra justisprotokollene.

Jeg ser at Tore Kristiansen har fått lagt ut de 2 skifta fra Skålvika som jeg har brukt som eksempler under mine kurs i tyding av gotisk skrift. Det er bra, men det er nok enda mer å hente i disse skifta enn det Tore skriver om. Her er enda flere detaljer som gir opplysninger om brukerne og deres slektsforhold.

Jeg skal gi dere et par eksempler på mangler og feil i den familien som dere nå skriver om under Pestua, Vågland, Halsaboka b. 4, s. 188ff.

På s. 188 står det: ”Ole Olsen døde i 1678. Han lot etter seg enka Anne Didriksdatter. Om hun hadde barn, er ikke kjent. Muligens ei datter.

I skifteprotokoll nr. 2 for Nordmøre, s. 121b er det skifte den 14. mai 1678 etter Ole Olsen på Vågland. Arvinger var enka etter ham ”Anne Dirichsdaatter,” samt deris uti ekteskapet sammenavla barn: Henrik og Ole Olssønner, og Lisbet Olsdtr., alle umyndige. På barnas vegne var deres avdøde fars søskenbarn Ole Olsen på Liabøen.

På samme side under brukeren Peder Andersen står det at han var framme på sommertinget for Halsa den 16. juli 1703. Ifølge Halsaboka skal han ha solgt til sin kones bror Erik Andersen Mogstad 1 øre 16 mrkl. i garden Hånes i Sunndal prestegjeld. Videre står det i Halsaboka: ”Det var enighet mellom partene innbyrdes om at Peder Andersens søster Anne Andersdatter eller broren O. Dragsetøren igjen kunne løse inn eiendommen, --.”

Det som står på s. 239 i Tingbok nr. 8 for Nordmøre den 16. juli 1703, er at han selger til konas bror Erik Andersen ”Naehstad” 1 øre 6 mrkl. i ”Hoaas” i Sunndal. Det står ikke Mogstad. Jeg får det til å være ”Naehstad” altså Nastad i Straumsneset.
Videre står det i tingboka: ”at Søsteren, dito Peder Andersens qvinde Anne Andersdatter, eller børn, bemeldte Ofuer Drag(e)r 1 øre 6 mrkl. maa igien indløse naar Gud hende eller dem der til raad og lejlighed gifuer.” Det står også at Erik Andersen ”Naehstad” fra før eide 2 øre 12 mrkl. i ”Hoaas,” og at han nå kom til å eie til sammen 1 spd. 18 mrkl. i Hoås med bøksel.
Her går det fram at kona til Peder Andersen Vågland het Anne Andersdtr. og var søster til Erik Andersen Nastad. I Gards- og ættesoge for Straumsnes, b. 3, s. 211 finner vi barna etter Anders Iversen på Nastad og hans kone Anne Knutsdtr. De hadde en sønn Erik Andersen som tok over på Nastad og ei datter kalt Anne Andersdtr. som på skiftet etter mora i 1692 var gift med Peder (Andersen) Fløystad. Under Fløystad, Gards- og ættesoge for Straumsnes, b. 1, s. 497, finner vi en Peder Andersen, men der er ikke nevnt navnet på hans kone.

Under Nastad, Gards- og ættesoge for Straumsnes, b. 3, s. 212, er nevnt skiftet etter Anne Knutsdtr. i 1692. Her står det at boet eide følgende jordegods: ”2 øre i Nastad, 1 spann 18 marklag i Hafsåsen i Sunndal og 1 øre 6 marklag i Oppdal.”

På skiftet etter Anne Knutsdtr. på Nastad den 4. april 1692, skifteprotokoll nr. 4 for Nordmøre, s. 137 b, står det at boet eide 2 øre i Nastad, 1 sp. 18 mrkl. i ”Hofaas” i Sunndal og 1 øre 6 mrkl. i Oppdal. På skiftet fikk Erik Andersen utlagt 2 øre i Nastad pluss ”Echones vorpe.” Broren Augustinus fikk 2 øre 12 mrkl. i Hoås, samt 20 øre i Oppdal, mens søstera Anne fikk 1 øre 6 mrkl. i Hoås og 10 mrkl. i Oppdal. Under Hoås, Sunndalsboka b. 2, s. 266, står det at ”Auden Ivarsen Aspen og Peder Andersen Fløystad i Straumsnes” i 1696 utstedte bøkselbrev til Anders Steingrimsen på hans brukerpart i Hoås. Under Hafsåsen går det fram at denne garden var krongods til 1729.

Under brukeren Peder Andersen Vågland står på s. 188 i Halsaboka b. 4 at han på tinget 30. oktober 1708 var saksøkt for gjeld, 23 rdr. 1 ort 17 sk. Her står det at det ble tatt utlegg i 4 mrkl. i hans bruk på Vågland. Denne saka finnes i Tingbok nr. 9 for Nordmøre, s. 117. Her går det fram at han pantsatte ”hans paaboende OddelsGaard Wogland schylder 1/2 Spand med Bøxel.” Et 1/2 (spann) ble den gangen skrevet som j med et strek midt på j-en. Det går også fram at det var hans kone som møtte fram på tinget, da Peder Andersen ”iche kand Møde for svaghed.”

Jeg tror at det her er snakk om flere personer i tidsrommet 1660 – 1720 med navn Peder både på Fløystad og kanskje også på Vågland. Peder Andersen Våglands kone i 1703 het Anne Andersdtr. og kom fra Aspaslekta på Nastad. Samtidig er hun i 1692 og 1696 gift med Peder Andersen og de bor på Fløystad, mens de ved manntallet i 1701 bodde på Vågland, ifølge Halsaboka.

Den Anders Pedersen som tar over som bruker i 1720 på Vågland behøver ikke å være sønn av den Peder Andersen som var gift med Anne Andersdtr. fra Nastad. Ifølge skiftet i 1755 etter Anders Pedersen, s. 307 a, skifteprotokoll nr. 9b for Nordmøre het hans farbrødre:
Peder Pedersen Elven, Jon Pedersen Einesset og Nils Pedersen, mens hans morsøsken var: Morbroren Ole Olsen Liabøen, morbroren Augustinus Olsen Liabøen, morbroren Knut Olsen og morsøstra Ingeborg Olsdtr.

Dette skiftet fra 1755 kan du, Kjell, gå skikkelig gjennom når du får mikrofilmen. Jeg har skumlest det og funnet at det er mange feil i bygdeboka i avskrifta av dette skiftet. Se også på neste brukeren, Peder Pedersen. Ifølge bygdeboka skal vi ut fra dette skiftet fra 1755 finne ham eller kona, Siri Knutsdtr. Jeg skjønner ikke dat vi gjør det.

Bare på disse 2 sidene er det drøssevis av feil både om folket, jordegodset, hvor mange dyr de hadde på garden i 1755, etc. Jeg blir i alle fall motlaus når jeg skal leite tak i personer fra disse bøkene. Jeg må heile tida inn i originalkildene for å sjekke om det som står der, er korrekt.

[Tore Kristiansen]

Kjempeflott!

Det som er litt synd med den nye redigeringa i Halsabøkene, er at bygdebokforfatter Nils M. S. Vaagland i mange tilfeller henviste til sida i tingboka, panteboka eller skifteprotokollen når han siterte eller henviste til ei kilde. Alle disse henvisningene er dessverre tatt bort i den nye utgaven av Halsabøkene. Jonny har jo vist i innlegget over at dessverre må vi sjekke alle kildehenvisningene som Vaagland brukte, og da sparer det litt tid å få et konkret sidetall å gå til. (Så dere som har, eller har tilgang til, de gamle bøkene, de kan fremdeles brukes.)
--------------------------
Så til saken om folkene som er nevnt på denne sida i Halsaboka og spesielt Peder Andersen:
Jeg mener at det kan være holdepunkter for at det er en og samme mann på Fløystad og på Vågland i perioden 1660-1711.

Grunnlaget for det er alderen til Peder Andersen på Vågland ved manntallet i 1701. Jeg har lagt ved et utdrag av de som står på Vågland i 1701, og Peder Andersen er den femte og siste brukeren. Jeg mener at det der står at han var 80 år gammel. Han hadde sønnene Anders Pedersen 12 år, Oluf Pedersen 9 år og Oluf Pedersen 6 år. Hos Vaagland i Halsaboka står det på side 188 at Peder Andersen var f. 1661. Vel, 40 står det ikke i manntallet, det ligner ikke noe som helst på andre 4-tall på samme side. Det kan kanskje være et uheldig 5-tall, men ligner mer på et 8-tall.

På Fløystad ved manntallet ca. 1665 het den ene brukeren Peder og var 40 år gammel. (Denne internettavskriften skal inneholde en del feil, så det er med forbehold om at jeg ikke har sett originalen her.)
I matrikkelen i 1667 het denne brukeren på Fløystad, Peder Andersen, men eieren var Canestrømgodset med 2 øre 6 marklag.

På det andre bruket på Fløystad både i manntallet ca. 1665 og i matrikkelen i 1667 var Sivert Andersen og Elling Knutsen brukere. De brukte sammen 2 øre og 6 marklag.

Brukerne på Fløystad ved matrikkelen i 1690 het Peder, Siver og Elling. Peter brukte 1 spann mens Siver og Elling brukte 1 øre 12 marklag hver. Dette er de samme navnene som 23 år tidligere. På Fløystad i 1701 står det bare en bruker, Iver Ellingsen.

Alderen til Peder Andersen på Fløystad ca. 1665 var 40 år, og Peder Andersen Vågland var 80 år i 1701. Det kan være samme mann.

Det som jeg synes kompliserer bildet littegrann, er at ved skoskatten og parykkskatten i 1711 heter den ene av brukerne på Vågland Peder Andersen. Han betalte ikke noe i parykkskatt da han ikke hadde tjenestefolk og det kan bety at han hadde voksne barn hos seg. Ved skoskatten i 1711 betalte Peder Andersen for 4 personer. Er det samme mann som ved 1701-manntallet, må han ha vært en gammel mann i 1711. Alderen ved manntallet i 1701 kan selvsagt være overdrevet.

Dette er bare et fåtall kilder som jeg har kikket i. Hvis de tre sønnene ved manntallet i 1711, var fra et av hans senere ekteskap, kan det kanskje finnes et skifte etter Peder Andersens første kone?

En annen ting som kan undersøkes er denne opplysninga i Halsaboka:
På side 161 under Oppistu - Vågland står det på linje 4 under brukeren Peder Knudsen:
Kring 1690 ble Anders P. Fløystad eier av dette bruket. Han solgte igjen gården til futen Fr. Munch, som igjen solgte den til futen Børge Nilsen kring 1723.
Kan bygdebokforfatter Vaagland her ha lest feil? Skal det være Peder A. Fløystad i stedet for Anders P.? Og kan dette være Peder Andersen som står under Pestua?

--------------------
På side 188 står det også: Peder Andersens far, Anders Wogland, drev også Settemsdal bekkesag kring 1657.
Den eneste Anders på Vågland jeg finner nevnt i bygdeboka i dette tidsrommet er på Inner Vågland. Men der står det på side 12 at ved kvegskatten i 1657 var Anders død for da var det enka som var bruker. Denne saga i Settemsdalen står ikke nevnt andre steder under Vågland eller Inner Vågland. Det er ei opplysning som står helt alene i bygdeboka og blir dessverre ikke fulgt opp andre steder.

[Tore Kristiansen]

Jeg oppdaget en liten sak i går kveld som ikke har noe med opphavet til Peder Andersen å gjøre. Men gardene som det ble skiftet i 1692 etter Anne Knutsdatter, svigermora til Peder Andersen Fløystad. Det var han som seinere kanskje ble bruker i Pestua på Vågland.

Jonny skriver:

På skiftet etter Anne Knutsdtr. på Nastad den 4. april 1692, skifteprotokoll nr. 4 for Nordmøre, s. 137 b, står det at boet eide 2 øre i Nastad, 1 sp. 18 mrkl. i ”Hofaas” i Sunndal og 1 øre 6 mrkl. i Oppdal. På skiftet fikk Erik Andersen utlagt 2 øre i Nastad pluss ”Echones vorpe.” Broren Augustinus fikk 2 øre 12 mrkl. i Hoås, samt 20 øre i Oppdal, mens søstera Anne fikk 1 øre 6 mrkl. i Hoås og 10 mrkl. i Oppdal. (min utheving)

(De 20 ørene som Augustinus fikk må være en feilskriving for 20 marklag.) Jeg trodde først da jeg leste dette at det var 30 marklag (= 1 øre og 6 marklag) i en gard i Oppdal i Sør-Trøndelag.

Jeg oppdaget i går kveld da jeg bladde i odelsskattelista for 1690 at Anders Nastad svarte odelsskatt i Sunndal tinglag for Hoås og Opdøl.
I matrikkelen for 1667 står det at Anders Iversen eide 1/2 spann i garden Opdahl. De andre eierne var kongen med 2 øre 8 marklag, Jesper Lambertsen med 10 marklag og Gunder Iversen med 18 marklag. Til sammen 4 øre.
I matrikkelen i 1690 heter garden Opdøl og eierne var: kongen med 1 øre 4 marklag, Anders Nastad med 1 øre 6 marklag, Gunder Flå med 16 marklag og sl. Jesper Juuls arvinger med 10 marklag. Til sammen 1 spann 12 marklag.

Og i Sunndalsboka bind 5 side 130 (helt nederste linje) står det at brukeren på Opdøl, Lars Einarsen hadde fått innløst all landskyld som private eide i garden, nemlig 1 øre 6 marklag hos Erik Nastad i Strømsneset, ........

Da har jeg fått oppklart denne misforståelsen hos meg sjøl, og håper at det kan være til hjelp også for andre.

[Tore Kristiansen]

Brukaren fra 1720; Anders Pedersen, var nok sønnen til Peder Andersen og Anne Andersdatter.
Men han døde allerede i 1735, og den Anders Pedersen som det var skifte etter i 1755, og det skiftet som er omtalt i bygdeboka på store deler av side 189, kom fra Liabø.

Anders Pedersen, sønnen til Peder og Anne, står også omtalt under Nistu, side 230, og i denne rettinga viser jeg at det er stor sannsynlighet for at han var sønnen deres. Han kalles for Anders Pedersen Fløystad da han kjøper jord i Vågland i 1726, og jordekjøpet bevitnes av Erik Nastad (broren til Anne Andersdatter som Jonny har påvist tidligere i denne rettinga). Og Erik Nastad var også til stede på vegne av barna til Anders Pedersen i skiftet etter ham i 1735. Det viser at det var en forbindelse fra Anders Pedersen og til Anne Andersdatter. Hennes mann het Peder Andersen og de hadde en sønn som het Anders Persen, 12 år gammel i side 90 i manntallet i 1701. At han var sønnen deres, mener jeg er sannsynliggjort. Se kildehenvisningene i rettinga på side 230.

Kanskje Anders Pedersen og Guri Gudmundsdatter drev både Pestu og Nistu, for i prøvematrikkelen i 1723, nederst på side 154, står det bare 3 brukere på Vågland; Trond, Knut og Anders.