Festeseddel Johannes Erikson Langø, Kvernes

[Lars Egil Kjønø]

Tinglysingsmateriale: SAT, Nordmøre sorenskriveri, 2/2A/L0015: Panteregister nr. 15I, 1867-1937, s. 363 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Vedlagt i denne linken finner jeg festeseddelen for Johannes i 1825 registrert på øverste linje. Jeg har et par spørsmål som jeg trenger litt hjelp til:

-Hvor finner jeg selve festedokumentet
-I kolonnen til høyre for teksten knyttet til festedokumentet står det anmerkninger. Hva betyr disse. Her er noen nummerreferanser samt at det refereres til en dødsattest i 1905
-I teksten "til Johannes Eriksen og" følger ett ord som ser ut som begynner på G. Hva er dette ordet 
 

[Paul Johan Hals]

Nr 2 på venstre side her: 
SAT, Nordmøre sorenskriveri, 2/2Ca/L0013: Pantebok nr. 9a, 1822-1826, s. 282
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080404610284

Mvh Paul

  

[Ivar Ståle Ertesvåg]

-I kolonnen til høyre for teksten knyttet til festedokumentet står det anmerkninger. Hva betyr disse. Her er noen nummerreferanser samt at det refereres til en dødsattest i 1905
-I teksten "til Johannes Eriksen og" følger ett ord som ser ut som begynner på G. Hva er dette ordet
 

"gl. Løbe N 181a fol 362" -  løpenummer var bruksnummer i matrikkelen som galdt 1838-1886.  Bla éi side fram, så finn du registeret for dette bruket.
(litt spesielt: her er det oppslaga, dvs. venstre+høgre side, nummererte og kalla "fol.[ium]".)

Den neste trur eg er "dødsattest thgl. [tinglyst](?) 9/6 03,  33-216"  Eg reknar med at det siste viser til panteboka (har ikkje sjekka om det stemmer med årstala). Elles må det vel vere boka der sorenskrivaren fører dødsmeldingar.

"Johannes Eriksen og Hustru paa plass Bakken..."

 

[Lars Egil Kjønø]

Super. Takker. Ikke så lett å lese hele teksten.  Jeg forstår litt i begynnelsen «Herved byksles og festes til Johannes Eriksen en husmannsplass i utmarken Bakken kallet, under min eiendomsgård Langøen. Svarer til landdrotten..... Så kommer vel noen dager han må arbeide i onner etc. Hvor kan jeg få hjelp til å "oversette" hele teksten. 

[Astrid Mollan]

Se privat melding.

[Lars Egil Kjønø]

Takker for bidrag så langt. Jeg har et spørsmål knyttet til festesedler. Johannes sønn Erik Johannesen blir også husmann på Langøya. Han gifter seg i 1847. Her finner vi ingen festeseddel i panteregisteret. Jeg har sett under begge Langøygårdene som vel ble delt i 1825. Betyr det at han overtok plassen etter sin far(som døde i 1849) og tilhørende festeavtale?  Kunne det være en muntlig avtale på en annen plass eller var festeseddelsystemet utgått på dato?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Retten til tinglysinga av plassfeste vart vel heller styrka enn svekka. Unge Erik "burde" ha hatt tinglyst festesetel.
Men... tinglysing kosta pengar - og det var plassemannen/bygslaren som måtte betale tinglysinga.

Det er nokså vanleg (varierer sikkert med geografien) at plass-setlar ikkje er tinglyste.
Vi har sett før (Slektsforum og Brukarforum/Digitalarkivet) fleire tilfelle der jamvel eigedomsoverføring ikkje er tinglyst.

[Lars Egil Kjønø]

Det høres nok rimelig ut. Jeg antar da at Erik flyttet inn på samme stua som sine foreldre. Nå har jeg lest et eller annet sted at når barna giftet seg så måtte de flytte ut av plassen siden festeseddel kun dekket familien med barn. Nå var det vel slik her kanskje at foreldrene begynte å bli gamle og at landeieren aksepterte overdragelse til Erik med familie. 

Johannes var husmann uten jord registrert i alle tellinger og da antar jeg at han ikke hadde noe husdyr. I hans festeseddel står det imidlertid følgende:
frit Torvskjær og Forbud for sine Kreature nyder for eget Brug i Udmarken, imod at holde Pladsens Gjærde i lovlig Stand, ikke at indtage nogen til behuselse, uden mit Villie og Vidende, langt mindre at overdrage Pladsens Agre og Eng til andens Benyttelse

Her ser jeg to muligheter:  Johannes hadde en sau eller to og således er denne klausul tatt inn. Alternativ to er at dette er en standard festeseddel brukt av landeierne her ute enten husmannen hadde jord eller ei. De fleste husmenn her ute var jo husmenn med jord, så jeg heller mot det siste. Hva tror du?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det er vanskeleg å tru så mykje om dette...
Det står kanskje noko i plass-setelen om kor stor plassen var?
Johannes hadde plass frå 1825 til seinast 1849. Då ville han vore med i folketeljingar 1825, -35 og -45. (alle numeriske, dvs. utan namn).
Men det var vel først i 1845 at dei talde husmenn med/utan jord. Eller er det fleire opplysningar i teljinga for Kvernes? (det kan det vere, somme
prestar samla jamvel namnelister).

Det spørs kva ein legg i "med/utan jord" i 1845 (står ikkje presisering i skjemaet; kan vere instruks utanom).
Ei tomt på eit mål eller tre er ikkje "jord", men ein kan likevel ha eit dyr eller to, om ein kan  ha beite i utmarka.