Jeg leser i Jacob Aalands "Nordfjord fra gamle dagar til no" Innvik-Stryn, første utgåva datert 1973. Men det er hyppige forekomster av forkortelser i beskrivelsen av de enkelte gårdene - og ingen steder gir forfatteren noen forklaring på de forkortelsene han så flittig bruker.
Jeg har lett forjeves på nettet etter tolkninger - men jeg finner ingen ting.
Følgelig tror jeg at dette er noe alle vet - bare ikke jeg?
Noen forkortelser (enkelt bokstaver) skjønner jeg av sammenhengen, andre ikke.
Er det noen som kan opplyse meg?
På forhånd takk!
Forkortelser i bygdebøker
Moderator: MOD_tydehjelp
- Paul Johan Hals
- Innlegg: 13093
- Registrert: 17. oktober 2007 kl. 20.33
Re: Forkortelser i bygdebøker
Kan du ikke gi noen eksempler på de forkortelsene du ikke forstår? Det vil da være enklere for andre å hjelpe deg.
Mvh Paul
Mvh Paul
Re: Forkortelser i bygdebøker
Det er flere forkortelser hvis tolkning sikkert er avhengig av sammenhengen de står i. Derfor må jeg ta med litt tekst rundt forkortelsen.
Eksempel
S. Ola, br. 1636 1 pd. 21 mk. odg. K.: Gyda, n. 1646; ho br. 1667.
S. betyr vel sønn av forrige bruker?
br. betyr vel bruker, at Ola var bruker i 1636?
Jeg hopper frem til K.: som jeg tror betyr at Gyda var kona..
Men hva betyr n. i denne sammenhengen?
Varianter på forkortelse etter K.: er for eksempel K.: e. Helga
Hva betyr e. ? Kan det bety enke? at han giftet seg med en enke?
Andre forkortelser, sk. 1705 - kan det bety at vedkommende fikk skjøte på gården i 1705?
Og hva betyr setningen "La lgmb. for lgm. med Brite Torsd. Rise"?
Det finnes flere forkortelser, men dette får være nok i begynnelsen.
Jeg savner virkelig en forklaring i selve boken. Men jeg kommer langt med å forstå de som her er nevnt.
På forhånd takk!
Eksempel
S. Ola, br. 1636 1 pd. 21 mk. odg. K.: Gyda, n. 1646; ho br. 1667.
S. betyr vel sønn av forrige bruker?
br. betyr vel bruker, at Ola var bruker i 1636?
Jeg hopper frem til K.: som jeg tror betyr at Gyda var kona..
Men hva betyr n. i denne sammenhengen?
Varianter på forkortelse etter K.: er for eksempel K.: e. Helga
Hva betyr e. ? Kan det bety enke? at han giftet seg med en enke?
Andre forkortelser, sk. 1705 - kan det bety at vedkommende fikk skjøte på gården i 1705?
Og hva betyr setningen "La lgmb. for lgm. med Brite Torsd. Rise"?
Det finnes flere forkortelser, men dette får være nok i begynnelsen.
Jeg savner virkelig en forklaring i selve boken. Men jeg kommer langt med å forstå de som her er nevnt.
På forhånd takk!
- Else Berit Rustad
- Innlegg: 18144
- Registrert: 3. november 2006 kl. 9.10
Re: Forkortelser i bygdebøker
Hvis boka er på nynorsk, tror jeg at "La lgmb. for lgm. ..." osv., betyr at han har betalt leiermålsbot for leiermål med osv.
Mulig at "br". står for brukar og "odg" for odelsgard
Trur eg....
Mvh
Else B.
Mulig at "br". står for brukar og "odg" for odelsgard
Trur eg....

Mvh
Else B.
-
- Innlegg: 5700
- Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Forkortelser i bygdebøker
Dersom det er fornuftig frå samanhengen, må vel "S." vere son av førre brukar. Hugsar eg ikkje gale, så er ikkje barneflokkane lista opp i denne boka(?).
Vidare "Ola, brukte (eller vart brukar) 1636 av 1 pund 21 mark odelsgods. Kona Gyda er (første gong) nemnd i 1646 (i ei eller anna kjelde - kan t.d. vere ei skatteliste); i 1687 står ho som brukar."
1636 er mest truleg det året bruksretten vart tinglyst på Ola; det står i så fall i panteboka. Dersom denne manglar, kan det vere året for den eldste kjelda som fortel at Ola var brukar for denne eigedomen.
1 pund 21 mark er landskylda, dvs. verdimålet for jorda; pund og mark var masse av eit visst slag varer, oftast korn eller tørrfisk og svara (iallfall i prinsippet) til den jordleiga Ola måtte ha betalt dersom det var nokon annan som åtte jorda. I tillegg var skatten (til kongen) i prinsippet (og i noko mon i praksis) fastsett etter kor stor landskylda var.
At kona var brukar i 1667, vil normalt seie at Ola er død.
"e." må vel vere enkje, ja; det kan godt vere enkja etter den førre brukaren.
sk. 1705 brukar å tyde at det var skifte etter vedkomande i 1705; dvs. at han/ho døydde seinast i 1705.
For den siste setninga held eg med Else.
Har du sett etter i det første bindet i Aaland sitt bokverk, om det står forkortingsliste der?
"Nordfjord frå gamle dagar til no" var lagt opp som eit kjempeprosjekt, der del I skulle vere allmennsoga for heile Nordfjord og del II gardssoge for alle gardane i Nordfjord. Del I trur eg ikkje det vart noko av. Del II kom med første bind i 1909 (Eid - Hornindal), og det vart fem "bind" (men fleire av "binda" kom i to halvbind, så det vart meir enn fem). Innvik-Stryn var nr 3 og kom i 1932, revidert ("av ei nemnd") i 1973.
Vidare "Ola, brukte (eller vart brukar) 1636 av 1 pund 21 mark odelsgods. Kona Gyda er (første gong) nemnd i 1646 (i ei eller anna kjelde - kan t.d. vere ei skatteliste); i 1687 står ho som brukar."
1636 er mest truleg det året bruksretten vart tinglyst på Ola; det står i så fall i panteboka. Dersom denne manglar, kan det vere året for den eldste kjelda som fortel at Ola var brukar for denne eigedomen.
1 pund 21 mark er landskylda, dvs. verdimålet for jorda; pund og mark var masse av eit visst slag varer, oftast korn eller tørrfisk og svara (iallfall i prinsippet) til den jordleiga Ola måtte ha betalt dersom det var nokon annan som åtte jorda. I tillegg var skatten (til kongen) i prinsippet (og i noko mon i praksis) fastsett etter kor stor landskylda var.
At kona var brukar i 1667, vil normalt seie at Ola er død.
"e." må vel vere enkje, ja; det kan godt vere enkja etter den førre brukaren.
sk. 1705 brukar å tyde at det var skifte etter vedkomande i 1705; dvs. at han/ho døydde seinast i 1705.
For den siste setninga held eg med Else.
Har du sett etter i det første bindet i Aaland sitt bokverk, om det står forkortingsliste der?
"Nordfjord frå gamle dagar til no" var lagt opp som eit kjempeprosjekt, der del I skulle vere allmennsoga for heile Nordfjord og del II gardssoge for alle gardane i Nordfjord. Del I trur eg ikkje det vart noko av. Del II kom med første bind i 1909 (Eid - Hornindal), og det vart fem "bind" (men fleire av "binda" kom i to halvbind, så det vart meir enn fem). Innvik-Stryn var nr 3 og kom i 1932, revidert ("av ei nemnd") i 1973.
Re: Forkortelser i bygdebøker
Takk for svar!
Jeg har fått tak i bind 2 og i den er det oversikt!
Dere har vært på rett spor viser det seg. Forfatteren skiller ikke mellom store og små bokstaver i forkortelsene, de betyr det samme. F.eks. N. (eller n.) står for "nemd", e. står for enke.
Takk for hjelpen, da kan jeg fortsette å lete etter røttene mine!
Hvis det er av interesse for noen kan jeg skrive opp hele listen siden den ikke finnes i alle bindene.
Jeg har fått tak i bind 2 og i den er det oversikt!
Dere har vært på rett spor viser det seg. Forfatteren skiller ikke mellom store og små bokstaver i forkortelsene, de betyr det samme. F.eks. N. (eller n.) står for "nemd", e. står for enke.
Takk for hjelpen, da kan jeg fortsette å lete etter røttene mine!
Hvis det er av interesse for noen kan jeg skrive opp hele listen siden den ikke finnes i alle bindene.