Denne slektsboken/bygdeboken var ferdig for snart 10 år siden. Den er ikke å få fatt i hos bokhandlerne lenger.
Jeg har restopplaget for salg.
Her er litt om innholdet:
I forrige århundre sto kjemper og kraftkarer høyt i kurs på bygdene. De gikk ikke av veien for å vise kreftene sine om de ble utfordret. Men de er ikke bare forbundet med bråk. De tok svake i forsvar, holdt villstyringer i sjakk og forsvarte bygda og familien sin.
Bjørgulv Eivindsson Uppstad, eller Setesdalkjempa som han ble kalt på folkemunne var kjent i hele Sør-Norge. Mye er sagt, men lite er skrevet om kraftkaren fra Hylestad i Setesdal. Nå er historiene om han, legendene og mytene samlet mellom to permer. Noe av det spesielle var samhørigheten i familien og i bygda på denne tiden. De tok vare på identiteten sin og kjempet for slekten.
— Vend, ropa dei etter han. Dei drep deg, sa dei.
Da svarte Bjørgulv med de berømt ordene: "Ko agtar eg livet mot a stort namn og rykti."
I dag sliter Setesdal som så mange andre bygdesamfunn med å holde på menneskene. Men røtter slites ikke så lett over. Røtter skaper tilhørighet og identitet. Denne boka forteller historien om mennesker som har satt spor etter seg, blant de Bjørgulv Myhola, Hans Haugen, Jørgen Løvås og Johannes Skar. Sammen med Kjempa for Norge tegner de et bilde av styrke, verdighet og levd liv som preger setesdøler den dag i dag.
Forfatteren Olav Mosdøl har skrevet spelet Kjempa for Noreg som ble urframført i Marnadal i august 1999.
Selges: Kjempa for Norge og andre setesdøler
Moderator: MOD_kjopsalg
Re: Selges: Kjempa for Norge og andre setesdøler
Høres interesant ut. Hva er prisen?
Re: Selges: Kjempa for Norge og andre setesdøler
den selges for 200 nå......
Re: Selges: Kjempa for Norge og andre setesdøler
Det var en større sak i Fevennen onsdag, som er hentet fra boka:
Kjempene og voldskulturen i Setesdal
I fredagens avis skriver avisen om voldskultur i Setesdal. Mytene om Vonde-Åsmund har levd i dalen i uendelige tider siden han levde fra ca. 1545 til 1596. Han skal ha drept flere, uten at det er bevist gjennom skriftlige kilder.
Setesdal har en helt unik historie på kjempekarer og voldskultur, som det er trist ikke blir tatt vare på. Det er en særs viktig del av historien til dølene. Volden var nært knyttet til alle kjempekarene som regjerte i dette området. Skal en tro P.M. Søegaard (sønn til futen på Hornnes) er Setesdal den egn hvor den fysiske kraft, på oldtidens vis, stilles høyest av alle menneskelige fullkommenheter. Da er det heller ikke rart at det dølene satte høyest hos lensmannen og Eidsvollmannen Olav Tveiten nettopp var at han var kjempe.
Kjempene levde i dalen lenge etter Vonde-Åsmunds tid. Den mest kjente kjempa i nyere tid er Setesdalskjempa Bjørgulv Eivindsson Uppstad (1789-1866) hvis sønner også ble beryktet. Setesdal kan på den tiden på mange måter sammenlignes med Ville Vesten, men skiller seg ut ved at kjempene sjelden tok livet av folk som vi vet revolvermenn som Billy ”The Kid” og Jesse James gjorde. Professor Olav Bø (1918-1998) skrev at setesdølene ikke var helt uten lov og rett, men et slagsmål var ikke noe man brydde lensmannen med. Det er litt mytisk hvorfor nettopp Setesdal skilte seg ut som et område der kjemper herjet. Noe av årsaken er at samfunnet var innestengt og lå ganske langt fra ”sivilisasjonen”. Men i tiden fra 1840, begynner ting å skje også i dalen, som fremdeles i dag bærer preg av spesielt arkaisk dialekt, særeget kulturliv og særegen klesstil. På sett og vis kan kanskje setesdølene sammenlignes med indianerne over Atlanteren i samme tidsrom.
Historikeren Johannes Skar (1837-1914) var spesielt fascinert av Bjørgulv Uppstad, til tross for at han aldri møtte han selv. Skar kom fra Gudbrandsdalen men kom til Setesdal for å finne ”Draumkvedet”, men fant i stedet noe annet og noe han mente var mye mer spennende. Skar møtte mennesker som kjente Bjørgulv og skrev:
Bjørguv Eivindsson Uppstad dro til Østlandet og ville vise styrke.
De ropte etter ham:
Vend Bjørguv; ausmennan drepe deg,” sa de.
”Ko agtar eg livi mot a stort namn og rykti!” sa Bjørguv.
Hylestad vil ennå en stund bli husket for å ha alt opp Uppstad-kjempene. Bjørgu(l)v Uppstad var berømt fra Stavanger i vest til Kongsberg i øst. O.S. Moy, en kjent skikkelse i Setesdal og i avisspaltene fram til nyere tid, sa at ingen bygd i Sør-Norge har hatt så sterke menn som Uppstad-sønnene. Og ingen var så sterke som far sjøl; Bjørguv Uppstad.
Bjørguv giftet seg med datter til Eidsvollmann Olav Tveiten, men ikke uten dramatikk.
Tveiten som var lensmann ville ikke ha en slåsskjempe til svigersønn. Bjørguv løftet lensmannen opp etter veggen, og lensmannen var også kjempe. Det ble sagt på Eidsvoll at han brukte kreftene der. Og datteren Sigrid Kveda:
”Då Bjørguv Uppsta kåm inn i stoga
Å spur ’um fair enni ville lova –
Fair enni lova å slo seg bli:
Jau, du lyt visst have dotte mi.”
Det finnes mange historier om Bjørgulv og hans kamper, mange av dem ble fortalt av oldefaren min Bjørgulv Myhola (1872-1968) som ofte ble kalt ”den siste store fortelleren”. Sammenligningen med Ville Vesten er lett å forstå når man hører disse historiene:
Såvi Bjugsson Brokke eide en støl som var inntil Bjørguvs mark. Da bestemte Bjørguv seg for at den skulle være hans, så han oppsøkte naboen. Stølen hadde vært hans i mange år, og han ville ikke kvitte seg med den. De ble enige om å møtes når sola sto opp for å slåss. Såvi var først ute: ”Gumåren, granni min,” sa han. Og Bjørguv svarte: ”gumåren, granni min”.
Såvi fikk skikkelig juling, så det var ei gru. Blodet rant av ørene da han kom hjem på stølen. Siden da var bruket Bjørguvs. Rike Mikkel Skomedal hadde sånt et fint dyr. Da han stod og hogget ved, kom Bjørguv ridende og ville bytte med han. Men Mikkel ville ikke kvitte seg med dyret. Da grep Bjørguv tak, og baklengs over hoggestabben med han. ”Jau, du veit eg vi byte beisl,” sa Mikkel.
Bjørgulv Eivindsson Uppstad var frikar i sju år, og kunne stort sett gjøre som han ville.
På denne måten ble kjempene til dels rike og mektige i ei bygd som Setesdal, slik enkelte av de raskeste revolvermennene ble det i Ville Vesten. Forskjellen var at kjempene sjelden drepte. Det å slåss var kulturen på den tiden, ingen reagerte negativt på det. Forfatteren Svein Hovet (1907-1982) som skrev mye i denne avis, sammenlignet det med boksesporten i dag. Et boksemesterskap står høyt i kurs i dag, selv om boksekampene kan føre til blod og ende med døden; idrett var det like fullt. Kjempene gjorde mye godt også, som å forsvare bygdesamfunnet mot fulle kjemper som kom utenfra for å stjele, bedrive vold og ramponere.
På sine gamle dager flyttet Sigrid og Bjørgulv til Evje, der de slo seg ned på Gautestad. Det finnes uttalige etterkommere etter dem rundt forbi på Sørlandet. Hvordan samfunnet var annerledes i Valle enn nærmere Kristiansand, som Evje var, fortalte Bjørguv selv med den etter hvert berømte setningen: ”Her e kje verande i Evje Sokn, dei brukar lovi,” sa han.
Mange år senere hadde barnebarnet Bjørgulv Myhola tilpasset seg det nye systemet, men likte det tydeligvis ikke. Tidligere Justisminister Jens Haugland (1910-1991) skrev om lovbrudd i Setesdal og følgende historie:
”Bjørgulv Myhola kom køyrande med stuten sin til ting i Bygland og ålboga seg fram til skrivaren Anders Grindland. ”Kva er det du vil Bjørgulv,” spurde skrivaren. ”Eg fylgjer lovi,” svarte Bjørgulv. ”Nei, det gjer du ei,” sa Grindland. ”Jau, gu gjer eg det,” sa Bjørgulv Myhola og slo neven i bordet. Det var rettergang det. Og dei aller fleste gjør som Bjørgulv i dag. Dei fylgjer lovi”.
Likevel er det ikke overraskende at Margit Løyland i fredagens avis slår fast at det var langt mer farefullt å gå på fest i Setesdal og Telemark på 1600-tallet enn å ta en tur på byen i 2010. Det skyldtes nok mer et ellevilt lovløst samfunn enn at det bodde kjemper i nabolaget.
Kjempene og voldskulturen i Setesdal
I fredagens avis skriver avisen om voldskultur i Setesdal. Mytene om Vonde-Åsmund har levd i dalen i uendelige tider siden han levde fra ca. 1545 til 1596. Han skal ha drept flere, uten at det er bevist gjennom skriftlige kilder.
Setesdal har en helt unik historie på kjempekarer og voldskultur, som det er trist ikke blir tatt vare på. Det er en særs viktig del av historien til dølene. Volden var nært knyttet til alle kjempekarene som regjerte i dette området. Skal en tro P.M. Søegaard (sønn til futen på Hornnes) er Setesdal den egn hvor den fysiske kraft, på oldtidens vis, stilles høyest av alle menneskelige fullkommenheter. Da er det heller ikke rart at det dølene satte høyest hos lensmannen og Eidsvollmannen Olav Tveiten nettopp var at han var kjempe.
Kjempene levde i dalen lenge etter Vonde-Åsmunds tid. Den mest kjente kjempa i nyere tid er Setesdalskjempa Bjørgulv Eivindsson Uppstad (1789-1866) hvis sønner også ble beryktet. Setesdal kan på den tiden på mange måter sammenlignes med Ville Vesten, men skiller seg ut ved at kjempene sjelden tok livet av folk som vi vet revolvermenn som Billy ”The Kid” og Jesse James gjorde. Professor Olav Bø (1918-1998) skrev at setesdølene ikke var helt uten lov og rett, men et slagsmål var ikke noe man brydde lensmannen med. Det er litt mytisk hvorfor nettopp Setesdal skilte seg ut som et område der kjemper herjet. Noe av årsaken er at samfunnet var innestengt og lå ganske langt fra ”sivilisasjonen”. Men i tiden fra 1840, begynner ting å skje også i dalen, som fremdeles i dag bærer preg av spesielt arkaisk dialekt, særeget kulturliv og særegen klesstil. På sett og vis kan kanskje setesdølene sammenlignes med indianerne over Atlanteren i samme tidsrom.
Historikeren Johannes Skar (1837-1914) var spesielt fascinert av Bjørgulv Uppstad, til tross for at han aldri møtte han selv. Skar kom fra Gudbrandsdalen men kom til Setesdal for å finne ”Draumkvedet”, men fant i stedet noe annet og noe han mente var mye mer spennende. Skar møtte mennesker som kjente Bjørgulv og skrev:
Bjørguv Eivindsson Uppstad dro til Østlandet og ville vise styrke.
De ropte etter ham:
Vend Bjørguv; ausmennan drepe deg,” sa de.
”Ko agtar eg livi mot a stort namn og rykti!” sa Bjørguv.
Hylestad vil ennå en stund bli husket for å ha alt opp Uppstad-kjempene. Bjørgu(l)v Uppstad var berømt fra Stavanger i vest til Kongsberg i øst. O.S. Moy, en kjent skikkelse i Setesdal og i avisspaltene fram til nyere tid, sa at ingen bygd i Sør-Norge har hatt så sterke menn som Uppstad-sønnene. Og ingen var så sterke som far sjøl; Bjørguv Uppstad.
Bjørguv giftet seg med datter til Eidsvollmann Olav Tveiten, men ikke uten dramatikk.
Tveiten som var lensmann ville ikke ha en slåsskjempe til svigersønn. Bjørguv løftet lensmannen opp etter veggen, og lensmannen var også kjempe. Det ble sagt på Eidsvoll at han brukte kreftene der. Og datteren Sigrid Kveda:
”Då Bjørguv Uppsta kåm inn i stoga
Å spur ’um fair enni ville lova –
Fair enni lova å slo seg bli:
Jau, du lyt visst have dotte mi.”
Det finnes mange historier om Bjørgulv og hans kamper, mange av dem ble fortalt av oldefaren min Bjørgulv Myhola (1872-1968) som ofte ble kalt ”den siste store fortelleren”. Sammenligningen med Ville Vesten er lett å forstå når man hører disse historiene:
Såvi Bjugsson Brokke eide en støl som var inntil Bjørguvs mark. Da bestemte Bjørguv seg for at den skulle være hans, så han oppsøkte naboen. Stølen hadde vært hans i mange år, og han ville ikke kvitte seg med den. De ble enige om å møtes når sola sto opp for å slåss. Såvi var først ute: ”Gumåren, granni min,” sa han. Og Bjørguv svarte: ”gumåren, granni min”.
Såvi fikk skikkelig juling, så det var ei gru. Blodet rant av ørene da han kom hjem på stølen. Siden da var bruket Bjørguvs. Rike Mikkel Skomedal hadde sånt et fint dyr. Da han stod og hogget ved, kom Bjørguv ridende og ville bytte med han. Men Mikkel ville ikke kvitte seg med dyret. Da grep Bjørguv tak, og baklengs over hoggestabben med han. ”Jau, du veit eg vi byte beisl,” sa Mikkel.
Bjørgulv Eivindsson Uppstad var frikar i sju år, og kunne stort sett gjøre som han ville.
På denne måten ble kjempene til dels rike og mektige i ei bygd som Setesdal, slik enkelte av de raskeste revolvermennene ble det i Ville Vesten. Forskjellen var at kjempene sjelden drepte. Det å slåss var kulturen på den tiden, ingen reagerte negativt på det. Forfatteren Svein Hovet (1907-1982) som skrev mye i denne avis, sammenlignet det med boksesporten i dag. Et boksemesterskap står høyt i kurs i dag, selv om boksekampene kan føre til blod og ende med døden; idrett var det like fullt. Kjempene gjorde mye godt også, som å forsvare bygdesamfunnet mot fulle kjemper som kom utenfra for å stjele, bedrive vold og ramponere.
På sine gamle dager flyttet Sigrid og Bjørgulv til Evje, der de slo seg ned på Gautestad. Det finnes uttalige etterkommere etter dem rundt forbi på Sørlandet. Hvordan samfunnet var annerledes i Valle enn nærmere Kristiansand, som Evje var, fortalte Bjørguv selv med den etter hvert berømte setningen: ”Her e kje verande i Evje Sokn, dei brukar lovi,” sa han.
Mange år senere hadde barnebarnet Bjørgulv Myhola tilpasset seg det nye systemet, men likte det tydeligvis ikke. Tidligere Justisminister Jens Haugland (1910-1991) skrev om lovbrudd i Setesdal og følgende historie:
”Bjørgulv Myhola kom køyrande med stuten sin til ting i Bygland og ålboga seg fram til skrivaren Anders Grindland. ”Kva er det du vil Bjørgulv,” spurde skrivaren. ”Eg fylgjer lovi,” svarte Bjørgulv. ”Nei, det gjer du ei,” sa Grindland. ”Jau, gu gjer eg det,” sa Bjørgulv Myhola og slo neven i bordet. Det var rettergang det. Og dei aller fleste gjør som Bjørgulv i dag. Dei fylgjer lovi”.
Likevel er det ikke overraskende at Margit Løyland i fredagens avis slår fast at det var langt mer farefullt å gå på fest i Setesdal og Telemark på 1600-tallet enn å ta en tur på byen i 2010. Det skyldtes nok mer et ellevilt lovløst samfunn enn at det bodde kjemper i nabolaget.