Olga, en ung og ugift svensk jente står ute i gata, da hun får se noe ramle ned fra vogna som kjører forbi henne i full fart. Hun løper bort for se hva det er og oppdager at det er en baby! Hun prøver å få kontakt med personene på vogna, men de hører ikke ropene hennes og til slutt er vogna ute av syne. Olga tar med seg babyen, som viser seg å være en gutt, hjem og tar seg av han i håp om at følge skal komme tilbake å se etter han. De kommer imidlertid aldri tilbake og gutten blir boende hos Olga, hvor han vokser opp.
Dette finner sted i fattige kår på grønnlandsleiret i Oslo. Olga blir aldri gift og gutten vokser følgelig opp uten far, noe som gir han mange utfordringer gjennom oppveksten. Flere ganger blir han kastet i akerselva (- noe som mer enn en gang endte med døden for stakkars mobbeofre...) og han får kjenne tidens moral på kroppen. Han ble en tøff gutt som lærte å forsvare seg og gikk aldri noe sted uten et lærbelte rundt livet, på den måten kunne han slå fra seg når mobben ble for ille. Som voksen treffer han imidlertid en kar på den lokale puben, en kar som mener han har en kompis han må treffe. Møtet blir arrangert og det er som å treffe på en dobbeltgjenger! De to mennene er mer enn tilfeldig like og denne "andre" reiser hjem og forteller om møtet til sin far. Faren forteller da at dette er hans sønn, altså denne ”andre”s bror. Faren hadde mange år tidligere hatt et forhold til en kvinne som var blitt gravid, men hun hadde fått han til å love at han aldri skulle ha noe med barnet å gjøre. Han hadde holdt løftet sitt, men hadde allikevel fulgt med på sønnen sin og visste godt hvem han var. Nå var denne moren død og siden han var avslørt opptok han kontakt med sønnen sin.
Dermed falt historien om taterfølget og bylten som hadde falt av vognen. Spørsmålet ble da, hvor mye kunne man tro på av alt det andre denne kvinnen hadde fortalt? Hennes historie har alltid vært spesiell og gåtefull. Historien slik hun selv fortalte den var at hun vokste opp som eneste jente i en stor ungeflokk. Som liten jente fant hun moren sin død i sengen sin en morgen etter at faren og brødrene hadde dratt ut i skogen for å arbeide. Hele dagen var hun alene med den døde moren, før guttene kom tilbake. Etter dette ble det hennes jobb å stelle hjemme og innen hun ble voksen var hun gått lei av menn. Hun reiste til Norge, bestemt på å finne en mann, som skulle gi henne en datter, men hun skulle aldri gifte seg!
Min historie begynner egentlig med et søk på Google.
Jeg var nysgjerrig på hva jeg kunne finne om meg selv på nettet. Det jeg fant om meg selv var ikke så veldig spennende, men ett spor ledet meg inn på det svenske "anbytarforum".
Jeg visste jo at min mors farmor kom fra Sverige, i tillegg hadde hun et spesielt etternavn og resultatet på søket vekket nysgjerrigheten i meg. Jeg meldte meg inn i den svenske slektsforskerforeningen og postet en etterlysning etter min oldemor. Jeg fikk noen svar, men ingen som kunne gi noen sikre svar på hvem denne kvinnen egentlig var. Ettersom tiden gikk mistet jeg mer og mer håpet og hele prosjektet gikk litt i glemmeboken. Helt til jeg en dag fikk en mail fra en dame som hadde lest min etterlysning på anbytarforum og satte den i forbindelse med en etterlysning hun hadde lest tidligere. Hun gav meg navn og mailadresse til en mann som hadde etterlyst en kvinne med det samme navnet og samme fødselsår og sted som min oldemor. Jeg tok kontakt med denne mannen og det viste seg og være match! Det viste seg at denne mannen var en venn av det siste gjenlevende medlemmet, som var kjent, av den svenske slekten min. Dette førte meg, min mor og min søster til Stockholm, hvor vi fikk møte min morfars kusine og hvor vi også fikk den virkelige historien om min oldemor…
Dette er nå 2,5 år siden, og som en skjebnens ironi døde denne kvinnen, min morfars kusine, i fjor sommer. Jeg og min søster rakk å treffe henne en gang, min mor rakk to besøk før den siste kjente grenen av vår svenske slekt forsvant. Utrolig? Man kan lure på om det var meningen…
Dessuten kjenner vi jo nå den egentlige historien om min oldemor – eller hele historien kjenner vi ikke – mye blir spekulasjoner og gjetninger, men det er en annen historie…
Slektsforskning kan være så mye mer enn tørre papirer og kalde fakta
