Kvalitetssikring

[dn22866]

Hei!

Jeg lurer på hvordan man best kan kvalitetssikkre at data man legger inn i sitt tre er korrekt. Jeg skjekker kirkebøker, bruker DIStreff og familysearch samt FT. Men det hender jo ofta at skrivemåter varieres og at kilder som Familysearch og Distreff gir motstridende data.Det hender at jeg får en magefølelse at det er noe jeg overser.. men vet ikke hva det er.

Er det noen eksperter der ute som tar på seg "sjekke" oppdrag?

Espen

[Per-Olav Broback Rasch]

Dette er et spørsmål alle vil møte i sin slektsforskning, altså om det er rett det man har funnet. Jeg vil anbefal å lage en etterlysning der du tar opp spørsmålet.

Generelt kan jeg si at det ikke trengs eksperter for å kvalitetssikre opplysninger, men derimot bruk av flere typer kilder. Her er kirkebøker, folketellinger og skifter første bud. Skifter (arveoppgjør) finnes på mikrofilm frem til ca 1850-1880. Anbefaler boken Våre Røtter, utgitt av Cappelen. Der finnes en grundig gjennomgang av både kilder, men også metoder. Som DIS-medlem får du litt rabatt på den.

Husk at Family Search og DIStreff inneholder feil. Disse "kildene" er basert på kirkebøker, folketellinger osv., og derfor skal de ikke brukes ukritisk. Man kaller de gjerne sekunderkilder siden de bygger på primærkildene, som er kirkebøker, folketellinger, skifter osv. Det er primærkildene du i hovedsak skal bruke og vektlegge.

[Asle Olaf Tuft]

Begir meg inn på et emne jeg neppe føler meg som noen ekspert på, men likevel....

Tror få slektskartleggere vil karaktrisere Familysearch og Distreff som kilder. I beste fall er disse veiledere og utgangspunkt for hjelp og assistanse når man selv sitter fast og ser seg blind på brikkene i puslespillet med å sette sammen familekartet. Eller et utgangspunkt for kontakt med andre slektskartleggere for utveksling av vurderinger, synspunkter, funn og kilder ukjent for den som sitter fast.

Kildene er vel de som reelt finnes nedtegnet og bevart. Og vårt valg i hva som synes mest sannsynlig ut i fra hva vi finner og hvorledes informasjonen kan fortolkes og forstås.

Kilder er vel heller ikke alltid å stole på, like så lite jeg i dag "fortolker" avisartikler og nyhetsoppslag som "sannheter". Og kildene vi bruker må vurdres ut i fra deres ståsted i samtiden, altså når de ble nedskrevet.

FT og kirkebøker har vel stort sett i Norge status som sikre kilder, sammen med andre offentlige nedtegnelser.

Det finnes vel mange andre slektsgranskere med meninger her. Er spent på fortsettelsen.

Vennlig hilsen Asle Olaf

PS! Når din magefølelse sier deg at noe er feil, har din magefølelse som regel rett!

[dn04942]

For å unngå en videre diskusjon om dette vil jeg presisere slik det også står på DIStreff sine sider, at DIStreff er ingen kilde.

Det er i hovedsak en mulighet for å komme i kontakt med andre som forsker på de samme personene. Alle data er innlevert av de respektive forskerne og står for den enkeltes regning. Imidlertid syns jeg det er fornuftig at man kontakter bidragsytere og på en pen måte informerer om feil, eller diskuterer hvordan opplysninger skal være.

Alle sammen tjener vi på at opplysningene blir riktigst mulig i DIStreff. Men jeg tror alle sammen minst en gang har kommet til at noe man tidligere trodde var korrekt, på et senere tidspunkt viser seg å være feil og følgelig medfører korrigering av egne data.

[dn22866]

Hei,

Ja jeg ser at å betegne DIStreff og sider som Familysearh som kilder. Men de er gode referansesider for å kunne finne kilder som FT, kirkebøker osv.
Slik er jo også andre sine hjemmsider uvurderlig. Fant akkurat en med samme aner som meg, men han har sporet de tilbake til 1200 taller... så da blir det noen timer med kilde leting på meg

Takk for gode innspill- håper flere hiver seg på hvis dere har gode tips til en amatør som meg.

Espen

[Helge Bjerkevoll]

Asle Olaf Tuft skrev:

Tror få slektskartleggere vil karaktrisere Familysearch og Distreff som kilder.

Hvorfor ikke?

Selv vil jeg karakterisere Mormonernes avskrift av kirkebøkene i en søkbar database som en fantastisk kilde. Tror mange burde lære mer om søkemetoder her.
Og nå når vi har fått kirkebøkene på nett så er det jo ikke noe problem å dobbelsjekke det meste.

På samme måte som digitalarkivets folketellinger er det avskrifter.

Jeg mener vi må gi FS mer status. Siden jeg begynnte å bruke dem har det vært til stor glede. Men sekunderkilder skal selvsagt sjekkes mot primærkilder.

Og min erfaring er at FS er mer pålitelig enn bygdebøker. Unntak er bidrag fra medlemmer som ikke refereres til Batch-nummer.

[Else Berit Rustad]

Det kommner jo an på hvordan man definerer begrepet kilde.

En kilde er (etter min oppfatning) det stedet hvor du har funnet opplysning(er).

Altså må også FS, Dis-treff osv. betegnes som kilder, på lik linje med muntlige kilder. Først etterpå kommer diskusjonen om hvorvidt en kilde er pålitelig, upålitelig, tvilsom mm.


Mvh
Else B.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Jeg regner blant annet kirkebøker, klokkerbøker, jordmorbøker og fødselsattester som førstehåndskilde. Det er også de jeg referer til når jeg legger inn data.

[dn01013]

Det kommner jo an på hvordan man definerer begrepet kilde.

En kilde er (etter min oppfatning) det stedet hvor du har funnet opplysning(er).

Altså må også FS, Dis-treff osv. betegnes som kilder, på lik linje med muntlige kilder. Først etterpå kommer diskusjonen om hvorvidt en kilde er pålitelig, upålitelig, tvilsom mm.


Mvh
Else B.

DIStreff kan sies å være kilde for et spor å forske på, men det er en fjerdehåndskilde hvor det har skjedd en betydelig maskinell tolking av bl.a. stedsnavn, noe som fort kan lede en på feil villspor, og man må ha i mente at når det ikke står uttrykkelig en f. foran eller en d. foran årstallet, så er det hverken snakk om født eller død som er trukket ut, men f.eks. sted for emigrasjon, konfirmasjon, giftemål eller hva som helst som registrator har funnet om vedkommende.

Og stedsnavnet kan være totalt misvisende. Regelen "Garbage in - Garbage out" gjelder til fulle. Registrerer registrator kun gårdsnavn som sted for begivenheter i personenes liv kan det bli mange fornøyelige forvrenginger ut av det. I hvertfall hvis gårdsnavnet er navn på et sokn, kommune i Norge, Sverige, Danmark, Finnland eller på Færøyene, eller et township eller county i USA.

F.eks. vil født 1769 i Sogn bli godtatt, selv om Sogn er et distrikt eller fogderi i og med township Sogn finnes i Goodhue i Minnesota, og man får "ny slekt" der.

Men, hvis andre også registrerer samme årstall og Sogn som sted, så vil disse få match med en og samme person, og hensikten med DIStreff er oppnådd. Selv om sted hvor vedkommende skulle ha bodd er komplett feil.

Sogn og No i Hind i Ringkøbing amt er så vanlig forvrening av GEDtreff viser disse i eget tre under bearbeidingen. Sandøy bør vel også bli varslet, (et sokn på Færøyene)

Tips. Les nøye gjennom listen over godkjente stedsnavn etter kjøring. Ikke alle godkjente stedsnavn er strengt tatt reelle, men er feiltolkinger fordi man ikke har vært nøye nok ved registrering av stedsnavna.

[dn21920]

Det kommner jo an på hvordan man definerer begrepet kilde.

En kilde er (etter min oppfatning) det stedet hvor du har funnet opplysning(er).

Altså må også FS, Dis-treff osv. betegnes som kilder, på lik linje med muntlige kilder. Først etterpå kommer diskusjonen om hvorvidt en kilde er pålitelig, upålitelig, tvilsom mm.


Mvh
Else B.

Dette er jeg fullstendig enig med deg i. Finn noe og der du finner det er kilden for opplysningene, let senere i en mer pålitelig kilde og pålitelighetsnivået øker.

Vi har på chatten hatt noe omganger med hvorvidt Dis-treff er en kilde eller ei - jeg mener at selvfølgelig er Distreff en kilde, men i hvilken grad den er en god kilde kan diskuteres, noe Alfs forrige innlegg sier mye om. Og pålitelighetnivået med kun Distreff som kilde ville jeg være svært betenkt til ved en eventuell utveksling av data med en som kun har brukt dette.

[Asle Olaf Tuft]

Hei igjen

Ja, det mangler jo ikke på synspunkter og jeg er vel enig med alle over i det store og hele.

Men litt tilbake til det som egentlig trigget mitt første svar til ditt (Espen) innlegg:

Kvalitetssikring.

Selv om man bruker alle kilder, førstehånds som fjerdehånds osv., og kvalitessjekker, er det fortsatt bare en god indikasjon, gjerne med 99,9% sikkerhet, for at det er rett. Når man da igjen skal få familien til å henge sammen ("puslespillet"), gjelder det å ha samme gode dokumenterte informasjon i alle sammenhenger (far, mor, søsken, barn osv.). En glipp kun i ett ledd fører oss på gale "familieveier".

Derfor er jeg spesielt skeptisk til informasjonssider hvor man finner familietrær. Plutselig sitter du der med flere generasjoner fra nettet og beundrer en fin familiesammenheng, men har ingen egen etterprøvbar kontrol på sammenhengen.

Kvalitetssikringen du spør om er vel i brunn og grunn to grunnregler:

Samle så mye som mulig av informasjon for hver person og sammenhenger i slektsledd du kan, og har tid til.

Ha selv kontroll på kilden til informasjonen, slik at du, gjerne med andres hjelp, kan trekke slutninger om familiesammenhengen.

Det er det beste vi kan gjøre for å kvalitetssikre.
Og for meg er det faktisk det som er det morsomme og interessante med slektskartlegging.

Med vennlig hilsen Asle Olaf

PS: Beklager Helge, Family Search kommer ikke inn i min kategori som kilde, selv om den brukes ofte også av meg.

[Anne Lise Hovdal]

Jeg vil kalle Family Search for en kilde, men for en dårlig kilde når det gjelder hva som er riktig der. Jeg har opplevd 7 forskjellige dåpsinnføringer på en og samme person, og det var da en variasjon på flere år. Men det er jo et fint grunnlag for å sjekke videre i de utlagte kirkebøkene. Når det gjelder kilder så har det iallefall vært en fordel for meg å kjøpe
bygdebøker, slektsbøker, bøker med skifter osv. Da har man kilden der når man trenger den. Nå er jo også bygdebøker andrehåndskilder, hvor opplysninger bør sjekkes mot kirkebøker, skifter og andre førstehåndskilder.