Uekte barn

[dn30855]

Hei

Er det mulig at enkelte uekte barn ikke ble døpt, men likevel kunne konfirmeres, eller at dåpshandlingen ble gjort samtidig med konfirmasjonen for at konfirmasjonen kunne gjennomføres. Jeg tenkte da at kanskje det kan være en grunn til at en ikke finner dåpen til enkelte. Vet jo at det i dag også er personer som blir døpt i statskirken i voksen alder, som ikke ble barnedøpt.

Litt rart spørsmål, men kanskje noen likevel har kunnskap om dette?

Mvh

Kjell

[Ulf Ruud Simensen]

Hei..

Det du spør om gjelder barn generelt, vil jeg tro, ikke bare "uægte"

Jeg har vært borti et tilfelle hvor gutten var ca 18 mnd da han ble døpt.
Vet ikke grunnen, men sykdom kan kanskje være årsaken.

Da kan det være vanskelig å finne dåpen, men ved konfirmasjonen står ofte dåpsdato i kirkeboka. Det var slik jeg fant den jeg lette etter.

Det er ikke alle kirkebøkene hvor Dåpsdagen er notert ved Konfirmasjonen

Ulf S

[Else Berit Rustad]

Mange barn - både "ekte" og "uekte" - ble også hjemmedøpt, og i noen tilfeller var det vel slik at bekreftelsen av hjemmedåpen ble uteglemt i dåpslistene.
Uansett så måtte man jo være døpt for å bli konfirmert, det sier seg selv.

Jeg har også sett tilfeller hvor dåpen er skjedd umiddelbart før konfirmasjonen, dvs. en slags voksendåp, men det forekom nok ikke så veldig ofte (her snakker jeg om dåpshandlinger/konfirmasjoner på 1800-tallet).

Mvh
Else B.

[Magne Østhus]

Hei Kjell !

Jeg vet ikke hva loven viser til om det men er enig i at for å bli konfirmert i den norske stats kirke så må en først også døpes i den norske stats kirke, da også om en ønsker å bli viet i den norske stats kirke, da først døpe i den norske stats kirke.
Dette også om de er uæktfødt eller æktefødt.

Mye nevnt om den norske stats kirke herfra.

Mine meninger om det finnes også sikkert noe i loven om det som også jeg skal følge med videre på og hva som finnes.

Mvh. Magne

[dn30855]

Hei Else og dere andre

Takk for orientering. Det var nok slik også jeg tenkte, men visste ikke noe konkret om det. Da er det vel slik det har seg likevel kanskje, at det er derfor en ikke alltid finner en dåp.

Mvh

Kjell

[dn30855]

Hei Ulf.

Ja, det er nå en ting å bli døpt når en er 18 mnd, og jeg har vært ut for konfirmasjon har vært utført helt opp til 26år et par tre ganger den siste uken. Undrenes tid var ikke forbi på 1700 tallet heller.

Hilsen

Kjell

[dn18596]

Uekte barn? Det er vel et begrep vi bør venne oss av med å bruke? Alle barn er vel ekte? En del født av par som er gift, en del født utenfor ekteskap. Det forkortede ordet u(tenfor)ekte(skap) er brukt i både Sverige og Norge, Danmark også? og det skurrer i mine ører.

Til temaet, her Sverige må man også være døpt for å konfirmeres. Jeg husker selv att når jeg ble konfirmert (i Norge) så var det to i min gruppe som ble døpt søndagen før konfirmasjonen.

Mvh
Niels

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Er det mulig at enkelte uekte barn ikke ble døpt, men likevel kunne konfirmeres, eller at dåpshandlingen ble gjort samtidig med konfirmasjonen for at konfirmasjonen kunne gjennomføres. Jeg tenkte da at kanskje det kan være en grunn til at en ikke finner dåpen til enkelte. Vet jo at det i dag også er personer som blir døpt i statskirken i voksen alder, som ikke ble barnedøpt.

Litt rart spørsmål, men kanskje noen likevel har kunnskap om dette?

Nei, spørsmålet er ikkje rart - men noko upresist. Svaret er avhengig av tid. Det er stor skilnad
på 1700-talet og 1900-talet.

I prinsippet (og stort sett i praksis) var det obligatorisk dåp (og konfirmasjon) til eit stykke ut på 1800-talet. (Dissenterlova 1845, endringar 1891 og 1897).

Før den tida er det nok dei som er utegløymde i kyrkjebøkene langt fleire enn dei som ikkje er døypte.

[Helge Bjerkevoll]

Uekte barn? Det er vel et begrep vi bør venne oss av med å bruke? Alle barn er vel ekte? En del født av par som er gift, en del født utenfor ekteskap. Det forkortede ordet u(tenfor)ekte(skap) er brukt i både Sverige og Norge, Danmark også? og det skurrer i mine ører.

Mvh
Niels

Det er vel ingen i dag som sier at et barn er uekte om det ikke er fødd i ekteskap?
Vi tenker ikke på dagens barn hverken som ekte eller uekte.

Men begrepet uekte (uægte) brukt i tidligere kirkebøker kan vi da ikke venne oss av. Det er slik det var. Og når vi i dag bruker begrepet "uekte barn" så skjønner vel alle at vi refererer til tidligere tiders bruk. Står det i kirkeboka at et barn var uekte så bruker jeg gjerne den betegnelsen. Og det med den tro at folk flest i dag oppfatter dette barnet som like godt og verdifullt som alle andre barn.

Når det gjelder Kjells spørsmål om noen barn ikke var døpt, så avhenger jo det hvilken tid han mener.

Det var jo påbudt etter norsk lov å døpe sine barn i gamle dager, og unnlatelse av det medførte selvsagt straff.

http://snl.no/d%C3%A5p

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Uekte barn? Det er vel et begrep vi bør venne oss av med å bruke?

I historisk samanheng? Kvifor det? - det er eit presist og autentisk omgrep.

Men dei som er interesserte i historie (inkl. ættegransking) bør lære seg kva orda tyder.

Alle barn er vel ekte? En del født av par som er gift, en del født utenfor ekteskap. Det forkortede ordet u(tenfor)ekte(skap) er brukt i både Sverige og Norge, Danmark også? og det skurrer i mine ører.

Nei, alle var ikkje "ekte" - og det er ikkje ei forkorting for "utanfor ekteskap".

"Uekte" (i denne samanhengen) tyder illegitim eller "utanfor lova". Det hadde m.a. noko
med arverett å gjere.

Til temaet, her Sverige må man også være døpt for å konfirmeres. Jeg husker selv att når jeg ble konfirmert (i Norge) så var det to i min gruppe som ble døpt søndagen før konfirmasjonen.

Det same gjeld i Den norske kyrkja (og, vil eg tru, andre norske kyrkjer som praktiserer
konfirmasjon).

[Helge Bjerkevoll]

Nei, alle var ikkje "ekte" - og det er ikkje ei forkorting for "utanfor ekteskap".

"Uekte" (i denne samanhengen) tyder illegitim eller "utanfor lova". Det hadde m.a. noko
med arverett å gjere.

Så er spørsmålet. Når ble det legitimt å føde barn utenfor ekteskap?

Finner med søk at i 1915 så fikk alle barn arverett etter faren.
Finner ingen lov om dette med "ulovlige" barn i nyere tid.

Kanskje burde da prestene ha sluttet med betegnelsen uekte tidligere, ser at prestene i alle fall så lenge vi har tilgang på kirkebøkene brukte denne betegnelsen.
Eksempel: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-23

[dn30855]

Hei Helge

Da snakker jeg om 1775-1777 i Bergensområdet?

Ps. Morsomt med tema som skaper engasjement da
Mvh

Kjell

[dn07176]

Så er spørsmålet. Når ble det legitimt å føde barn utenfor ekteskap?

Fyrste og andre gongs "simpelt leiermål" vart vel avkriminalisert i 1821, for tre eller fleire i 1902.

[dn20182]

Finner med søk at i 1915 så fikk alle barn arverett etter faren.
Finner ingen lov om dette med "ulovlige" barn i nyere tid.

Kanskje burde da prestene ha sluttet med betegnelsen uekte tidligere, ser at prestene i alle fall så lenge vi har tilgang på kirkebøkene brukte denne betegnelsen.

For ordens skyld: Det var "De castbergske barnelover" som Stortinget vedtok i 1915, og lovene ble satt i kraft for dem som var født fra og med 1.1.1917. Her ble uekte barn for første gang gitt arverett etter faren og farsslekten. Lik arverett for alle barn, enten de var født i eller utenfor ekteskap ble vedtatt med 49 mot 37 stemmer.

Det ble selvsagt stort rabalder om disse lovforslagene. Det ble avholdt massemøter og sendt protestresolusjoner. Fra en avis: Forfatteren " Nils Kjær er meget opphisset over loven, han kaller det uekte barnet for "slampen" og fremstiller moren som "en fet, blussende kvinne i 40-årsalderen" der hun kommer for å kreve sin rett i salig von Hjelms dødsbo."

Videre heter det i avisen: "Rekorden satte Jacob Hilditsch i en liten novelle om en 40-årig underbudeie, vamp av sjuende rang, som forførte en 20-årig godseiersønn og ble mor til hans første og hennes femte "naturlige" barn. Barnefaren ble også smittet av venerisk syke og tok livet av seg - skal nå det "naturlige" barnet arve hans gods? Det grøvste er at den virkelige barnefaren sannsynligvis er en gift husmann og ikke godseiersønnen..."

Disse sitatene er hentet fra boken "Norge under Haakon VII" (1952) som er en samling avisartikler i hovedsak fra Dagbladet og Tidens Tegn.

De castbergske barnelover av 1915, satt i kraft fra 1.1.1917, var gjeldende rett i Norge frem til vi fikk Lov om born i ekteskap av 21.12.1956 nr. 9 og Lov om born utanom ekteskap av 21.12.1956 nr. 10. Begge lover ble satt i kraft fra 1.10.1957.

Disse lovene var gjeldende inntil vi fikk någjeldende Lov om barn og foreldre (barnelova) av 8.4.1981 nr. 7, satt i kraft fra 1.1.1982. Først ved denne loven forsvant det begrepet som er blitt kalt "ekte" og "uekte" barn fra lovgivningen.

Det skal nevnes at i samtlige nevnte lover er det dessuten foretatt justeringer ved lovendringer underveis, men dette lar jeg ligge her.

Før De castbergske barnelover hadde vi forskjellige bestemmelser om "uekte" barns rettsstilling rundt om i lovgivningen. Bl.a. hadde ikke barn utenfor ekteskap odelsrett til eiendommer i farsslekten før ved någjeldende odelslov av 1974, iverksatt 1.1.1975 med virkning for dem som er født etter 1.1.1965. Tidligere kunne likevel faren gi odelsrett til det utenomekteskapelige barnet ved å "lyse barnet i kull og kjønn", dvs. tinglyse en erklæring om at barnet var hans og at det skulle ha odelsrett.

[Helge Bjerkevoll]

Ja der kom det frem mye interessant Kjetil.
Det har heldigvis skjedd holdningsendringer siden 1915.

Det er jo ikke så lenge siden folk "måtte gifte seg". Og det handlet altså ikke bare om hva kirke og de "rettroende" mente var usømelig, men hadde vel da en viss juridisk betydning helt frem til 1982.

Så får vi håpe på at rubrikken ekte eller uekte for lengst er fjernet fra kirkebøkene.

Kjell.
Regner med at du også har sjekket de egne bolkene om "uækte" fødte og døpte som en blant annet har i Domkirken i Bergen i perioden du oppgir.

[dn30855]

Hei Helge.
Ja du kan være sikker på at jeg har fulgt med og sjekket. Ja dette er nå likevel et underlig tema, og har hatt mange lover og meninger gjennom tidene. Ikke noen god benevnelse i alle fall, Det er jo noen godt voksne som forteller om lausunger ennå da, en sjelden gang, som også var det samme som uekte

Kjell

[dn20182]

Så er spørsmålet. Når ble det legitimt å føde barn utenfor ekteskap?

Tja, som Håvard skriver ovenfor forsvant den siste rest av straffebud mot den ugifte moren ved den "nye" straffeloven av 1902 som avløste kriminalloven av 1842. 1902-loven med senere endringer gjelder forøvrig fremdeles og ble i sin samtid ansett som meget human. (Det er vedtatt en ny straffelov i 2005, men den er i all hovedsak ikke trådt i kraft ennå fordi politiet ikke har fått sine dataprogrammer på plass, så loven kan ikke settes i verk og tas i bruk (!!!).

MEN: Straffeloven av 1902 inneholdt den såkalte "konkubinatparagrafen" i § 379 frem til den ble opphevet i 1972 samtidig med "homo- og dyreparagrafen" i § 213. http://no.wikipedia.org/wiki/Konkubinatparagrafen

Hvis da et samboende par fikk barn, var jo det et håndfast bevis på at bestemmelsen i § 379 var overtrådt. Nå skal det sies at denne bestemmelsen ikke ble håndhevet de siste tiår før den ble opphevet, jeg mener å huske at den ikke har vært brukt siden 1930-40-tallet.

Men uansett stemplet derfor samfunnet i realiteten det "uekte" barnet som uønsket og illegitimt helt fram til 1972, til tross for at barnets juridiske rettigheter (unntatt odelsretten) var blitt sikret i annen lovgivning langt tidligere.

Jeg skulle tro at studentopprøret i 1968 og den samtidige starten på kvinneemanispasjonen og den moderne kvinnebevegelsen kan ha vært sterke faktorer som har vært medvirkende til å fjerne den siste rest av gamle fordommer, med lovendringer som følge.

En annen sak er at det fremdeles i dag ikke alltid er juridisk og økonomisk fornuftig å velge ugift samboenhet fremfor formelt ekteskap: Fremdeles i dag har ikke en etterlatt samboer rett til etterlattepensjon fra de to største pensjonskassene, Statens Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse. Her kreves formelt ekteskap. Dette er ganske utrolig ettersom et stort antall mennesker velger en slik samlivsform!

Vel, dette ble vel litt på siden av det opprinnelige temaet, men jeg tror det viser en helhet i samfunnsutviklingen, så ha meg unnskyldt.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Nei, alle var ikkje "ekte" - og det er ikkje ei forkorting for "utanfor ekteskap".

"Uekte" (i denne samanhengen) tyder illegitim eller "utanfor lova". Det hadde m.a. noko
med arverett å gjere.

Så er spørsmålet. Når ble det legitimt å føde barn utenfor ekteskap?

Finner med søk at i 1915 så fikk alle barn arverett etter faren.
Finner ingen lov om dette med "ulovlige" barn i nyere tid.

Ikkje "ulovleg", men "utanfor lova".

Det er (minst) ein viktig skilnad til...: Lovregulering av farskap.
Både i dag og på 1700-talet kunne "uekte" barn risikere å stå utan juridisk far.

For "ekte" barn gjeld "Pater est"-regelen - altså at "Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen."
jf. Barnelova http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981- ... _2#%C2%A73

For barn utanfor ekteskap, må faren ærklære farskap etter nærare reglar.
Dersom mor og mannsperson(-ar) er usamde om samanhengen, kan dette vere ei omstendeleg sak.

[dn30855]

Hei Ivar.

Satt å så på noen kirkebøker fra 1700 tallet i går fra Bergen. Finner det ikke igjen, men det sto i en dåp. Hjemmedøpt. Døpt av Arbeidsmann. Var det legitimt da? Skal prøve i løpet av dagen å se om jeg finner det igjen

Hilsen Kjell

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Hei Ivar.

Satt å så på noen kirkebøker fra 1700 tallet i går fra Bergen. Finner det ikke igjen, men det sto i en dåp. Hjemmedøpt. Døpt av Arbeidsmann. Var det legitimt da? Skal prøve i løpet av dagen å se om jeg finner det igjen

Heimedåp har ikkje noko med "ekte"/"uekte" å gjere, men om barnet stod i fare for å døy før det kunne kome i kyrkja.

Og, ja - ein "arbeidsmann" kunne legitimt utføre ein heimedåp.

[dn30855]

Takk for det Ivar

Jeg var nok klar over at hjemmedåp ikke hadde med uekte eller ekte å gjøre, men jeg visste ikke dette med en arbeidsmann var legitimt. Tok sjansen på å ta det med likevel, selv om det ble litt feil tema.


Mvh

Kjell

[Tore Haraldsen Trollsaas]

Ikkje "ulovleg", men "utanfor lova".

Hmm... Jeg mener å huske å ha sett brukt "u.ekte" flere steder i skannede kirkebøker, uten å jeg nå kan gi referanser på dette i farten.

Så min forståelse har hele tiden vært at bruken har vært
- opprinnelig "utenfor ekteskap"
- forkortet til "u.ekte"
- og deretter "uekte"
- og derfra videre til flere ulike tolkninger i nåtidens (?) lys.

Tror en generell konsensus på dette blir vanskelig, dersom man ikke finner kilder som forklarer bruken. Bruken har vel også endret seg opp gjennom årene. Men vi lever jo godt med det, likevel

[dn30257]

Hvorfor vi slektforskere skriver at et barn er ekte eller uekte født tror jeg bare er en terminologi vi selv har skapt. Presten mente aldri å si at barne var ekte eller uekte, her er det snakk om om foreldrene var ekte"t" eller uekte"t", med andre ord om de var gifte eller ugifte. Ektet eller uektet er en gammel termineolog som burde ha vært kuttet ut for mange tiår siden. Dette vises i senere kirkebøker der det står gift eller ugift.

Om vi skriver at barnet er født av gifte eller ugifte foreldre vil vi få frem det presten den gang mente.

Ekte eller uekte skal ikke brukes i sammenheng med barna (de hadde ingen ting med ektepakten å gjøre), dette må bare brukes i sammenheng med foreldrene. Men gammel vane er vond å vende!

Mvh, Morten Nasch Sandvold

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Spørsmålet er vel ikkje å verte samde i oppfatning, men å finne fram til fakta.

Då er ordbøker og lovbøker nyttige kjelder.
Lovbøker - då er det Kristian IVs og Kristian Vs - som er mest aktuelle i vår samanheng -
forklarar konsekvensane og dermed innhaldet i omgrepet.
Ordbøker gjev meir eller mindre detaljerte forklaringar til opphavet. Dei enklaste fortel at "ekte-" kjem frå lågtysk/plattysk, og dei større gjev ei meir omfattande utgreiing.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Hvorfor vi slektforskere skriver at et barn er ekte eller uekte født tror jeg bare er en terminologi vi selv har skapt. Presten mente aldri å si at barne var ekte eller uekte, her er det snakk om om foreldrene var ekte"t" eller uekte"t", med andre ord om de var gifte eller ugifte. Ektet eller uektet er en gammel termineolog som burde ha vært kuttet ut for mange tiår siden. Dette vises i senere kirkebøker der det står gift eller ugift.

Om vi skriver at barnet er født av gifte eller ugifte foreldre vil vi få frem det presten den gang mente.

Ekte eller uekte skal ikke brukes i sammenheng med barna (de hadde ingen ting med ektepakten å gjøre), dette må bare brukes i sammenheng med foreldrene. Men gammel vane er vond å vende!

Nei... dette vert feil på alle punkt....
- Det er ikkje ein terminologi skapt i nyare tid.
- Presten den gongen heldt seg til jussen og terminologien i samtida; kva han personleg meinte eller ikkje meinte er underordna.
- Historiske omgrep skal ikkje kuttast ut frå historiske samanhengar, sjølv om dei aktuelle samanhengane vert drøfta i vår tid.
- Barna var i høgste grad "ekte"/"uekte" - ved at dei "uekte" m.a. (ofte) var utan juridisk far og utan arverett. (For dei fleste var det ofte ikkje så mykje å arve likevel, uavhengig av status, men det vert ei anna sak.)

[dn24337]

Hei Kjell

Hvem kan "oversette" ordet lausunge, som ble sagt om barn født utenfor ekteskap ?

Når, ca kom dette navnet i bruk ?...........

Det var jo blant "løsjentene",altså de som var "løse på tråden, at muligens " navnet" oppsto ?

Hvem vet..............

[Helge Bjerkevoll]

Takk til Kjetil og Ivar for gode og utfyllende svar på spørsmåla jeg stilte.


Men når paret giftet seg ble barnet "ekte".

<<Giftet partene seg med hverandre, ble barnet regnet som ektefødt, og foreldrene slapp med en bot for «for tidlig sammenleie». Etter 1791 falt denne boten bort om paret giftet seg før fødselen, og i 1812 ble første og annengangs simpelt leiermål avkriminalisert og bøtene opphevet>>

http://no.wikipedia.org/wiki/Leierm%C3%A5l

Når det gjelder lausunge Annette så kunne det vel også være at barnet var fødd i et laust og ikke i et fast forhold?
For øvrig et ord som i mine ører skurrer mye mer enn uekte, for her var/er det vanlig folk som trakasserer og er nedlatende.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Hei Kjell

Hvem kan "oversette" ordet lausunge, som ble sagt om barn født utenfor ekteskap ?

Når, ca kom dette navnet i bruk ?...........

Det var jo blant "løsjentene",altså de som var "løse på tråden, at muligens " navnet" oppsto ?

Hvem vet..............

Ja kven veit... - har du gjort undersøkingar sjølv?

Det var neppe dei "lause" som fann på dette ordet.

Det står ikkje i Ivar Aasen si "Norsk Ordbog" (1873) - men det kan kome av at han var ein god moralist, som ikkje tok med ord han meinte folk ikkje burde bruke om kvarandre.
Rimelegvis kjende han godt til ordet likevel.

Eilert Sundt brukte det - i hermeteikn - i "Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge" (1857) -
s. 162 http://www.nb.no/nbsok/nb/f3bacd0c01153 ... ndex=5#171
Han brukar det utan forklaring, så han må ha rekna det som kjendt.

[dn24337]

Hei igjen , Helge

En lausungevar ikke mer Uekte enn et annet barn født utenfor ekteskap.
Jeg tror ikke at en lausunge var mer Uekte enn et uekte barn.
Det var på folkemunne i forrige århundre jeg tror det "kom som et skjellsord blant folk."

Altså tror du at når to var kjærester over lang tid,og fikk ett [/b]Barn uten å være gift, så var
dette et ektere barn, enn om barnet ble unnfanget etter 1 ukes bekjennskap. ?

Et løst forhold er kun når barnet er født, av foreldre som ikke er gift............
Et uekte forhold er presis det samme.................!

I Innføringen før i tiden ble bokstavene [b]uekte ut hevet med store bokstaver,altså tegn på at dette var "synd" og "skam". Det er det det var..............
Helst blant de kristne, godt var det at de fleste ble døpt...........

Vanskelig å gi seg inn på..............

[dn30855]

Hei Ivar og andre som lurer.

Jeg ble født på Rosenborg i Trondheim etter krigen. I våre miljøer var det ikke uvanlig å bruke ordet lausunge som skjellsord, og det hørtes også i skolegården. Lausunge for oss var egentlig brukt i sammenheng med at ikke barnet var født med mor og far i ekteskap, bodde sammen alene med sin mor, eller at kvinnen var gift, men barnet hadde en annen far.

Kjell

[Arild Jarle Kompelien]

Artig med disse begrepene. Det jeg sier nå viser kanskje at jeg har glemt, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hørt folk snakke om ekte eller uekte unger. Det er noe som har kommet etter jeg begynte med slektsforskning, leste det og hørte andre som dreiv med slektsforskning si det.

Lausunge derimot hørte jeg folk si. Den forståelsen jeg da fikk av det begrepet var at det ikke ble brukt som helt identisk med uekte, men at det ble brukt i de tilfellene der faren var helt ukjent.

[gj14269]

Slik jeg kjenner bruken av begrepet lausunge(r) er det brukt om barn født utenom ekteskap, barnefar kan godt være kjent – f. eks. kan det hete om den og den personen at han har en lausunge her og der, og da ment nedsettende ovenfor barnefar (les: horebukken eller hannreien). Forstår «lausunge» som synonymt med «horunge», men ikke fullt så negativt ladet. Har aldri hørt «uekte» brukt i det virkelige liv utenfor slektshistorisk sammenheng.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

No er vi inne på "manns minne" - og det skal vistnok ikkje rekke så langt.... - så difor med same atterhald som Arild:

Eg trur ikkje eg har høyrt "uekte" brukt i daglegtale - men vil ikkje avvise det. Som Espen meiner eg "lausunge" har vore brukt om nokon sitt avkom (altså ikkje berre ukjend far).

[Helge Bjerkevoll]

Hei igjen , Helge

En lausungevar ikke mer Uekte enn et annet barn født utenfor ekteskap.
Jeg tror ikke at en lausunge var mer Uekte enn et uekte barn.
Det var på folkemunne i forrige århundre jeg tror det "kom som et skjellsord blant folk."

Altså tror du at når to var kjærester over lang tid,og fikk ett [/b]Barn uten å være gift, så var
dette et ektere barn, enn om barnet ble unnfanget etter 1 ukes bekjennskap. ?

Et løst forhold er kun når barnet er født, av foreldre som ikke er gift............
Et uekte forhold er presis det samme.................!

I Innføringen før i tiden ble bokstavene [b]uekte ut hevet med store bokstaver,altså tegn på at dette var "synd" og "skam". Det er det det var..............
Helst blant de kristne, godt var det at de fleste ble døpt...........

Vanskelig å gi seg inn på..............

Hva jeg tror og hva som var oppfatning i tidligere tider er nok ikke sammenfallende.
Vi får håpe at i dag er det få eller ingen som ser på barn som uekte eller lausunger.

Jeg har heller ikke hørt/sett ordet uekte brukt i andre forbindelser enn med slektsforskning.
Lausunge derimot i forskjellige sammenhenger der moren ikke er i et fast forhold til barnefaren har vært mye brukt, som regel i nedsettende betydning.

La oss slå fast at et barns verdi skal ikke verdsettes/klassifiseres basert på foreldres levemåte. Punktum!
Tror vi er enige

Mvh Helge
Hjemmeside

[Hilgunn Henriette Pedersen]

Jeg sitter her med en leiekontrakt utstedt i Spania 1. mai 2012 – standardkontrakt i henhold til husleielov av 24.11.1994. Her er det spesifikt nevnt «legitime barn født i ekteskap» under spesifisering av hvem som har rett til å bo i leiligheten. Alternativet er ikke nevnt, men synes jo å framgå av teksten. Undrer på hvor evt. «illegitime» barn er forventet å bo? Har dette noe å gjøre med at vi er i et katolsk land?

Mvh
Hilgunn Pedersen

[gj11938]

Hm. Mulig de har et faktisk problem med unger man har anskaffet på annet vis i det landet? Eller at man tar til seg et barn? Har vi slikt i leiekontrakter her også? Jeg har sett noen rare leiekontrakter, verst er vel kommunen. Unnskyld digresjonen. Men jeg lurte på om vi har lignende leiekontrakter her

[dn20182]

Men jeg lurte på om vi har lignende leiekontrakter her

I så fall er en slik bestemmelse i leiekontrakten ikke gyldig, se § 7-1 i husleieloven: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999- ... KAPITTEL_7
Husleieloven er ufravikelig for leieforhold til bolig, se § 1-2.