Hvilke navn brukes på kvinner i anetavler?

[Marit Bue]

Hei!

Jeg lurer på hva som er vanlig når det gjelder registrering av navn på kvinner. I slektsprogrammet jeg bruker kan det registreres ulike navnevarianter på samme person. Men hva bør jeg bruke når anetavler o.l. skal skrives ut, pikenavnet eller navnet som gift? Og hva med patronym, bruker dere det konsekvent på alle personer født før navneloven kom?

[Bente Lillian Skjager]

Hei!

Jeg bruker ganske konsekvent patronym når jeg legger inn damer fram til ca 1900. Støtter meg også en del til hvilket navn de er innført med i kirkeboken ved dødsfall. Når det gjelder etternavn som ble knyttet til stedene de bodde, har jeg satt dem i parantes, ettersom noen kunne flytte en del og dermed ha ulike navn til ulike tider.

Men folk gjør nok litt forskjellig.

Mvh Bente

[Kari Sandberg]

Jeg gjør omtrent som Bente. Legger inn pikenavn med patronymikon - navn som gift føles helt feil. I tillegg registrerer jeg bosted ved fødselen da jeg synes jeg da får plassert vedkommende og har et utgangspunkt. Når alle heter Hansen eller Pedersen, synes jeg det blir litt intetsigende.

[Ulf Ruud Simensen]

Hei.
Jeg bruker også alltid patronym på personer født før 1900.Når de er giftbruker jeg også ofte gård/stedsnavn i tillegg.

Litt forvirrende med stedsnavn især på døtre og yngre sønner. Greiere med odelsgutten. Han overtar som regel gården og beholder sttedsnavnet.
Jeg gjør det oftest slik:
Ola Harkilson, odelsgutt fra Trymset = Ola Harilson - Trymset = (ofte) Ola H. Trymset
Nils Harildson, lillebror, gifter seg og overtar Berg gård = Nils H. Berg
Kari Harkilsdtr. lillesøster, gifter seg og flytter til Haugen gård = Kari Harilsdtr. - Haugen

[gj12483]

Eg ser ikkje nokon som skil menn og kvinner her. Namneendring er vanleg, mest ved bustadsnamn når folk flyttar (gjerne fleire gongar i livet), og stundom ved ulike oppnamn. Slektsnamn som vert endra med giftermål er sjeldne.

Det einaste faste punktet eg kan sjå er fødenamnet. Slektsgransking handlar om å finna opphav, og nærare opphav en fødenamnet er det vel ikkje råd å koma. Namn som eigentleg er slektnamn åt ektemaken gjev ikkje nyttig informasjon i ei anetavle; dén slekta er jo uansett vist på den andre sida i tavla.

Av og til kjennest fødenamnet likevel feil; når personen er godt kjend under eit namn, gjerne eit oppnamn, fått som vaksen. Det er derimot vanlegare når ein ser på gamal kongsætt enn i ein veldokmentert anetale for vanlege folk ...

Det er do ikkje lett å vera konsekvent, og ein vert avgrensa av kva kjeldene kan bidra med. Sekundærkjelder har gjerne freista sjølv å standardisera, med vekslande hell og kvar på sin måte. Eg skulle gjerne sjå den som klarer å vera konsekvent då.

Når eg les anetavlar, er det bustadsnamn og ikkje patronymikon, som hjelper meg mest i å plassera personane. Eg vil gjerne ha med begge delar, i alle fall dersom kjeldene gjev dekning for det, men det er bustadsnamnet eg finn det naturleg å skriva som etternamn.

So kort sagt trur eg ikkje ein skal leggja for stor vekt på å vera konsekvent. Historien var det ikkje, og den som absolutt skal vera konsekvent i nedteikningane endar opp med å tvinga gamle namn inn eit nytt mønster der dei ikkje passar.

[Helge Bjerkevoll]

...Jeg gjør det oftest slik:
Ola Harkilson, odelsgutt fra Trymset = Ola Harilson - Trymset = (ofte) Ola H. Trymset
Nils Harildson, lillebror, gifter seg og overtar Berg gård = Nils H. Berg
Kari Harkilsdtr. lillesøster, gifter seg og flytter til Haugen gård = Kari Harilsdtr. - Haugen

Hos meg ville disse bli innført som.

Ola Harkilson Trymset
Nils Harkilson Trymset Berg
Kari Harkilsdtr. Trymset Haugen

[Marit Bue]

Hei!

Tusen takk for alle nyttige innspill! Det blir til at jeg gjør omtrent som dere andre og bruker fornavn + patronymikon (for personer født før ca 1900) + gårdsnavnet der de kommer fra.