Slektsforskning - Adoptiv og fosterbarn

[dn22321]

Jeg lurer på om adoptiv og fosterbarn er slekt, eller bare familie.
Det blir jo litt rart om man forsker på sin slekt og begynner å forske på biologiske foreldre til et fosterbarn feks.
Dessuten er det mindre interessant for andre enn kanskje etterkommerne av adopterte og fosterbarn at de i det hele tatt er i slektstreet.
Jeg så et program ha følgende tekst på sine hjelpesider:

Det kan være flere tilfeller der du ønsker å legge til adoptivbarn eller stebarn til treet ditt:
•Barn har nye adoptivforeldre (ikke beslektet med de biologiske foreldrene eller slektninger til de biologiske foreldrene).
•Barn har adoptivforeldre (mens biologiske foreldre er ukjente).

Hvis du la til et barn til de naturlige foreldrene og nå ønsker å legge til adoptivforeldre, som ikke er i slekt med resten av familien, bør du legge til nye foreldre til barnet.


Så spørsmålet blir; når er grensen for at man er i slekt? Og hvor går grensen for hva man skal legge til i slektstreet?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Her vert det vel spørsmål med fleire svar, og svar med fleire spørsmål...
- i tillegg kan det vere ein del kjensler knytt til spørsmåla.

Startar vi med opphavet, har ætt (nordisk) og slekt (frå tysk) nærliggande meiningar og
har med det biologiske opphavet å gjere.
"ætt" kan t.d. også tyde retning; "slekt" har same opphav som "slag" (som i "kvar av sitt slag") - og eigentleg i det same som å "slå".
Andre "slektord" som -grein, -stamme/stam-, -linje, opp- og nedstigande (latin: ascendent og descendent tyder oppstigar og nedstigar), -menning m.fl. viser også til ei oppfatning om samanheng gjennom ledda.

Familie skal kome av latin "famulus": tenar, og har tydinga husstand.

Sånn sett er eg "i slekt" eller av same "ætt" som barn, foreldre og sysken - men ikkje med kona mi (då ser eg bort frå at vi truleg er 9-menningar...). Kona mi er derimot familie, medan foreldra og syskena mine i streng forstand ikkje er det (eg flytta ut for fleire tiår sidan).
Besteforeldra mine er døde, og vi var ikkje i same husstand då dei levde - altså ikkje "famile" i streng forstand.
Til vanleg er vi ikkje så strenge - så då er vi "familie" likevel....

Tilsvarande kan ste-, foster- og adoptivbarn vere "familie", men ikkje "ætt"/"slekt" (dvs. dei kan vere slekt også, men med ei anna samband enn "barn").

Men så var det dette med spørsmåla til svara. Strenge svar kan vere enklare enn andre svar....
Og svar utløyser nye spørsmål

Kva når ingen (andre) veit at barnet er adoptert; eller at det er resultat av eit "sidesprang"?
I somme tilfelle veit ikkje ein gong mora kven som vart (biologisk) far til akkurat dette barnet.
"pater est..." -regelen, dvs. "far åt barnet er den mannen mora er gift med", har vore eit romersk og germansk rettsprinsipp i over 2000 år.
Kvar er grensa for "juridisk slekt"? - er det "pater est"-regelen? adopsjon? (sterk?, svak?,
offisiell?, uoffisiell?), fostring?, surrogati?, gensløyd?



Kva du skal legge inn i slektsprogrammet, legg ikkje eg meg borti...

Til spørsmålet om kven som får invitasjon til slektsstemnet (det finst nokre trådar her i forumet), ville eg seie ein burde vere generøs...