Kirkevinduer

[dn32949]

Bildet viser støpejernvindu som sitter i veggen på et gammelt fjøs ved Gjøvik bygget i 1888. Vinduet er et av flere og tydeligvis beregnet å være større idet nederste rad med ruter har vært innmurt i veggen. Størrelsen og utførelsen kan tyde på at det stammer fra en kirke eller et annet praktbygg. Kan noen ut fra gamle bilder finne ut hvor disse stammer fra?

[Bjørn Kåre Nilssen]

Det tror jeg kan bli vanskelig dersom det er støpejern.
Tror nok heller de har stått i et industribygg enn en kirke.
Se f.eks. vedlagte bilde fra Christiansands Møller.
Ser vel ganske likt ut?
En annen sak er at mange gamle fabrikker må ansees som "praktbygg" - bl.a. nevnte mølle i Kristiansand, som virkelig er praktfull

[dn32949]

Industribygg kan definitivt være praktbygg, spesielt fra denne perioden og det ser utvilsomt ut for at vinduene kan ha felles opphav. Som du kanskje la merke til så har "mitt" vindu en rad ruter mer enn det fra Christansands Møller. For øvrig er vinduene bemerkelsesverdig like. For vinduene fra Gjøvik har vinduene åpenbart vært for store for formålet og den nederste raden med ruter er derfor murt inn. Man skulle derfor tro at vinduene har vært benyttet i et annet bygg tidligere men det kan jo hende at de har blitt til overs i en eller annen sammenheng. Vet du om det finnes noe historikk fra byggingen av møllene?

[Paul Johan Hals]

Jeg bodde et par år i Gjøvik. Det er riktignok over 30 år siden, men mener å huske at det var endel teglsteinsbygg langs elva. Blant annet Mustad fabrikker. En tanke som slo meg angående bildet: Har bygningen hele tiden vært brukt som fjøs? Kan det tenkes at den opprinnelig har hatt et annet formål og er omgjort til fjøs senere. Det kan forklare at den nederste delen av vinduet er innmuret. Er det f.eks ting som tyder på at endel av murerarbeidet er gjort på et senere tidspunkt?

Dette blir jo bare spekulasjoner, men det kan jo være greitt å se på mulighetene.

Mvh Paul

[dn32949]

De aktuelle vinduene sitter i veggen på fjøset på gården Bjørnsveen nord for Gjøvik sentrum. Området skal benyttes til boliger og låven og fjøset skal rives innen kort tid. I flg. bygdebok for Vardal bygget eieren, garver Alfstad nytt uthus med "mursteinsfjøs". I flg. Norske Gardsbruk skal dette ha skjedd i 1888. Alfstad solgte gården igjen i 1892. Jeg har ingen grunn til å tro at det har blitt bygget fjøs på gården senere enn det. Vinduene må ha sittet i en mursteinsvegg og det er riktig som du sier at det er mange teglbyginger langs Hunnselva, spesielt på Mustad. Jeg har kopier av en rekke malerier fra Mustadmiljøet som må være utført på tredvetallet. På ett av disse vises faktisk vinduer som kan være maken til det på Bjørnsveen. Jeg skal undersøke om det kan finnes fotografier av disse. Mustad hadde eget jernstøperi i Oslo og produserte bl.a. vindusrammer. Jeg har en katalog derfra men finner ingen rammer som stemmer. Jeg vedlegger kopi av maleriet.

Arve

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Størrelsen og utførelsen kan tyde på at det stammer fra en kirke eller et annet praktbygg.

Kvifor skulle det det?
Er det nokon som helst grunn til å tru at dei ikkje er originale? (bortsett frå at lysopninga kan vere gjort mindre i ettertid).

Når ein først set inn vindauge i eit mursteinsbygg, er nok dette (rundboge over) den enklaste måten å gjere det på.

Det "spesielle" er vel at han bygde fjøsen i murstein, og ikkje i enklare materialar.

[dn32949]

Kanskje du har rett Ivar. Bilde av et av de andre vinduene gir ikke noe godt svar. Imidlertid ser det ut til at byggherren har fått et støpejernsvindu for lite i det han har satt inn et trevindu med samme mål og nesten samme utførelse i den samme veggen.

Arve

[Bjørn Kåre Nilssen]

Jeg er ingen ekspert på vinduer etc, men denne bygningen ble så vidt jeg vet satt opp i 1888 - dvs samtidig med dette fjøset.
Her er en link til en side med med historikk: http://www.industrimuseum.no/bedrifter/ ... s%20moller
Vi hadde også i mange år et jernstøperi her i byen, som ble nedlagt for et par år siden.
Har ikke hørt at de støpte vinduer der, men de holdt jo på lenge da.
Synes nok at Mustad høres ut som et naturlig sted å "lete"?
Om man ser på veggens spor etter endringer så virker det ikke som toppen av vinduet har blitt endret. I tillegg til vinduets (delvis gjenmurte) åpning så er det litt lenger ned spor etter en mye større bue. Denne har ingen bue i tegl, så det kan se ut som det kan ha vært en "fløy"? Dette er jo ganske underlig også?
Uansett så tror jeg denne bygningen ikke ble bygd som fjøs, men startet sitt liv som en industribygning av et eller annet slag.

[dn32949]

Jeg har nå sett over bygningene til Mustad men har ikke funnet spor der. Imidlertid ligger bygningene etter Holmen Brænderi i sentrum av Gjøvik. Eksisterende vinduer i mølla (jeg skal sjekke byggeår) ser ut til å være utført i samme stil som vinduene på Bjørnsveen men er ikke like. På Holmen har det vært branner, ombygninger og riving av bygninger så det kan være muligheter for at "våre" vinduer kan ha en sammenheng. Se bilde av nåværende fasade.

Arve