Hva er en "VOG"?

[dn17341]

Hva er en ”vog”. Jeg har truffet på dette begrepet flere ganger. Jeg finner det forklart som vektenhet ved oppslag, men i den sammenheng jeg ønsker det definert står det:

”Det gjorde han med skjøte på 1 ½ vog i Flovik.”

Jeg er meget takknemlig for hjelp.

Jann Wisløff

[gj00477]

Kan det her være snakk om "våg"? Gårdens landskyld, eller verdi og skattegrunnlag, ble før 1836 regnet ut etter et utall forskjellige naturprodukter. Rundt 150 forskjellige, som igjen varierte litt i verdi fra landsdel til landsdel og opp gjennom tidene.

Fiskevekten ble ofte regnet i våg (1 våg = ca.18 kg). Som sagt varierte disse noe fra landsdel til landsdel.

[gj00477]

Tilføyer : Våg ble også skrevet "Wog" (sikkert også "Vog" og andre varienter).

Når det gjelder landskylden før 1683, er det forhåpentligvis lov å henvise til en liten bok, uten at dette blir sett på som reklame???

"Mål, Vægt og Landskyld i Norge fra 1270 til 1683" utg. av Norsk Lokalhistorisk Institutt, 1989. (Forfatter L. E. Fauerholdt Jensen) ISBN 82-90176-34-1. Denne vesle boka tar for seg en del vareslag, omregninger o.s.v., også på 1600-tallet.

[dn03022]

Denne boka er en katastrofe.
Våg er også behandlet (korrekt) i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, Nordisk Kultur bind 30 og i Norsk historisk leksikon.

[gj00477]

Stoler på Tore H. Vigerust sin karakter av boka jeg "reklamerte" for. (Gjør for orden skyld merksom på vekta av 1 våg ikke er hentet fra den).

Sjøl trodde jeg at boka var et brukbart hjelpemiddel, i alla fall for oss amatører. Er jo klar over at den bare gir en helt grov sammenligning mellom endel vareslag.

Bindet Tore refererer til har jeg aldri lest. Regner med at det gir en mer detaljert beskrivelse. Savner et oppslagsverk, som gir flere detaljer. som f.eks. hvorfor ellers like varer ble verdsatt ulikt i de forskjellige distrikter. Nok om det, skal i alla fall ikke reklamere for denne vesle boka mer. mvh Ellef Ellefsen.

[dn17341]

Jeg takker for svar, men må innrømme at jeg er like klok.
Jeg benytter bl.a. Norsk Historisk Leksikon. Den forklarer en VÅG med ulike vektarter eller vekter på ulike enheter (fisk, korn, oa).
Da mine aner overtok gården, og min "tipp" i 1750, var den et mensalgods under Veø kirke. Jeg TROR, men er ikke sikker, at kirken fortsatte å eie 1 1/2 vog i denne gården. Altså en slags 50 -50 deling.
Kan det ha vært slik at gårdene ble taksert / verdsatt til et antall vog eller våg?
Jann

[gj00477]

Ja.

Håper dette ikke blir enda mer forvirrende. Henviser ikke til noe oppslagsverk, kun hva jeg sjøl har fått med meg.

Kan grovt regne 1 hud = 1 våg (1 1/2 våg nordpå) = 5 lispund (korn). 20 lp korn var igjen lik 1 skippund (korn).

Vil ta en skikkelig titt, i alla fall i det siste bindet Tore henviste til. For disse verdiene av de forskjellige vareslag varierte endel, fra distrikt til distrikt. Kan ikke sammenlignes korrekt nabodalfører i mellom. Håper du også får svar av folk som har bedre viten om dette enn meg. Prøver i alla fall å hjelpe, sjøl om det hadde vært lurest å begrense svaret til det første ordet: "Ja".

[Arild Jarle Kompelien]

Jeg takker for svar, men må innrømme at jeg er like klok.

Kan det ha vært slik at gårdene ble taksert / verdsatt til et antall vog eller våg?
Jann

Svaret er både ja og nei.
Svaret er nei hvis du tenker verdi i form av salgsverdi.
Våg betyr her det man kaller skylda på garden, dvs. den verdi garden hadde som utleieobjekt (og ofte også som skatteobjekt). En gard på 2 våger ble da leid ut for 2 våger fisk eller andre varer av tilsvarende verdi.

[dn03022]

Jeg mener at Asgaut Steinnes' artikkel i Nordisk Kultur bind 30 er selve *standardverket* om norske mål- vekt- og verdiforhold i eldre tid.

[dn08389]

Ja, jeg er også like lite klok og det hjelper meg ikke å vise til biblioteksböker som jeg ikke har adgang til i min utlendighet.

Mitt problem ?
Jeg hadde en t.t.t.oldefar (husker ikke riktig) som ca. 1725 i Bærum (= Asker), ble dömt til döden ved halshugging for et uforsettlig drap (neppe mord) på sin nabo i et juleselskap. Han var da en 79 år gammel bonde (fra Aamot i Lommedalen, v. Bærum). Det ble appelert til "Kongen" i Köbenhavn og dommen ble heldigvis omgjort slik at denne formodentlig noe senile mannen isteden skulle betale:

30 vog i sölv (eller voger ? = vekter ?)
==========

en kilde sier 20, en annen 30 "voger.
Jeg har tidl. spurt om dette i DA men ikke klart å få entydig svar.
Hvis en "vog" skulle være hele 18 kg. måtte det ha blitt uhorvelig mye sölv !
Jeg tror derfor at en slik vektenhet varierte i vekt. verdi eller volum fra den ene trade til den annen, ettersom det gjaldt fisk, sölv, korn, smör osv. som alle hadde sine helt spesielle måle-verdier, som vi godt vet.

Finnes det en god nett-kilde for dette ?
--------------------------------------------------
Jeg trodde likevel at dommen ville ha ruinert mannen, men neida, skiftet hans 10 år senere (da han hadde nådd 89 år) viste at han fremdeles var en ganske velholden mann.... Ufattelig.
Taknemlig for inform.
Hilsen Helge R. Næss (London)

[Arild Jarle Kompelien]

Voger virker merkelig i denne sammenhengen.

Det vanlige var å bli bøtelagt i x antall lodd sølv. Et lodd var 1/16 mark. I verdi på denne tida var det vanlig å regne 2 lodd pr. ridksdaler, slik at 30 lodd sølv kunne betales med 15v riksdaler.

[dn03022]

Helge Næss, jeg er sikker på at du finner bokverket Nordisk Kultur i enkelte engelske biblioteker, hvis du forsøker.