Logerende og Lægdslem

[gj23182]

I folketellingene står det Logerende og Lægdslem.
Kan noen fortelle meg hva det betyr.

[Per Vidar Barth Lilje]

I folketellingene står det Logerende og Lægdslem.
Kan noen fortelle meg hva det betyr.

Losjerende betyr rett og slett leieboer, eventuelt en som bor i huset/på gården midlertidig. Legd var en form for fattigvesen: Fattige som ikke kunne forsørge seg seg selv (særlig barn, invalide og gamle) ble plassert på legd, dvs. de skulle bo og få mat en kort tid på hver av gårdene i bygda etter et system. En som gikk på legd var et legdslem. Systemet er alt nevnt i Magnus Lagabøtes landslov og forsvant først ved fattigloven av 1900. Fra slutten av 1700-tallet ble det mer organisert fattigvesen, der man i stedet for legdssystemet "bortauksjonerte" de fattige, den som krevde minst betaling fra sognets fattigkasse for å ta vare på fattige fikk dem til opphold. Uansett om det var legd eller auksjon, for de fleste gjaldt det å bruke minst mulig ressurser på de fattige man hadde til opphold, og da kan man jo tenke seg hvordan de hadde det i et samfunn med generelt sparsomme ressurser....

[gj23182]

Takk for et utfyllende svar.

[Yvonne Roualet Thoresen]

Betyr dette at det er helt utelukket at en lægdslem er i slekt?

Ett eksempel:
Jeg prøver å finne ut om Boel Gulbrandsdatter var i slekt med Thorer Pedersen. Her i FT 1801 står hun oppført som inderst og at hun lever av almisse http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8225001449

15.02.1801 dør hun og her står hun oppført som nettopp lægdslem. https://media.digitalarkivet.no/kb20061101070125
Kan disse to kildene tyde på at et slektskap er utelukket?

Hilsen Yvonne

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ho var neppe mor til Thorer eller kona. Då ville nok fattigkommisjonen meine at dei fekk ta vare på mor si, og ikkje overlate henne til bygda.
Men ho kan ha vore ei bestemor, tante eller annan slektning.

Du kan sikkert finne henne i andre kjelder, t.d. ekstraskattemanntalet 1762. Der står kanskje ektemann og barn (over 12 år) også.

[Tore Kristiansen]

Det var mange former for legdslemmer (sosialhjelp ville vi ha kalt det i dag). Dem vi tenker på oftest i dag, er dem som ble sendt rundt "på legd", og de var i kortere eller lengre tid på en gard før de ble sendt videre til neste på lista.

Men det var også andre former for legdslemmer. I et fattigregnskap i en kommune på Nordmøre, riktignok mye seinere på 1800-tallet, hadde de fem forskjellige varianter av legdslemmer. En av dem var skolebarn som oppholdt seg på samme gard i årevis. Den femte varianten, og den med færrest personer, var legdslemmer som ble sendt fra gard til gard. Det var også legdslemmer som bodde hos sine barn, men da var det gamle husmannsfolk det dreide seg om.

Så jeg mener at du kan ikke utelukke at hun var i slekt med husmannsfolkene. Du kan heller ikke utelukke at hun var mora, for alderen hennes kan ha blitt satt for høyt av telleren.