Etisk dilemma.

[Gunnar Larssen]

En slektsforskerkollega av meg har støtt på et tilfelle som volder et etisk dillemma.
I sin forskning har hun kommet over personer som med sikkerhet er resultat av incest.
Personene det gjelder og en del av slekten kjenner til forholdet, andre sannsynligvis ikke.
Så nå spør hun: Hva gjør jeg her?
Jeg for min del har egentlig ikke noe godt svar å gi henne, det blir jo en avveining
her – skal slektsforskningen være kynisk korrekt, eller skal man omgå sannheten i
slike tilfeller?
Er det noen som har råd om etikken i slike tilfeller?

[Else Berit Rustad]

Etter min oppfatning bør alle opplysninger man legger inn i et slektsprogram være korrekte, så langt det er mulig å få visshet, selvsagt.

Det etiske dilemma dukker vel først opp i det øyeblikk man har tenkt å legge ut slektsopplysningene på nett - eller å dele dem med andre slektninger?

Selv har jeg unngått problemet: Alle opplysninger ligger i programmet på egen maskin - og bare der. Om noen ønsker opplysninger fra meg, blir de - om nødvendig - gitt i "sensurert" utgave

Det er sikkert mange som har andre meninger her...

Mvh
Else B.

[Otto Jørgensen]

Har ikke vært borte i slikt tilfelle direkte.

Men i flere sammenheng har jeg fått mange opplysninger om opphavet til barn. Det kan være oppgitte foreldre (gjerne fedre) som man ikke snakker om i åpen tale, men jeg har allikevel fått disse opplysningen av f.eks. moren med betingelse om at navn ikke skal oppgis. Opplysningene er registrert, men informasjonen er lagt inn slik at det ikke kommer ut i rapporter eller grafikk. Av og til kan det se litt rart ut, men det får heller se noe rart ut i noen år fremover til tiden kan bli moden for å snakke om det.
Saken er vel slik at før eller siden vil det allikevel komme ut. Situasjonen vil ikke være hemmelige i all fremtid.
Tilsvarende tilfeller er jo mye av det som skjedde relatert til krigen. Man snakker ikke om det, men alle vet det!! Og det vil komme frem.

Akkurat ditt tilfelle vil jo en gang komme frem; spesielt hvis det finnes i offentlige dokumenter. Jeg ville ha registrert det, men hatt den respekt overfor de berørte at jeg ikke skulle være kilde til eventuelle lekkasjer.

Hvis programmet ikke har slik mulighet til beskyttelse, ville jeg nok ikke registrert det i programmet.

[Gunnar Larssen]

Finns denne muligheten i BK?

[Arild Jarle Kompelien]

For min del vil tida ha litt å si. For nyere tid sier det seg selv at man bør være forsiktig, men går det så langt tilbake som 1700-tallet vil jeg ha få skrupler med å ta det med.

[dn21920]

De svarene som har kommet fram her syns jeg dekker veldig godt hva jeg mener om det, og trenger for så vidt ingen presisering. Man "omgår" jo sannheten om man ikke sprer det som er rett. Av hensyn til nålevende er det kanskje like greit, eller greiere, å ikke være kilde til å skape negative følelser hos nålevende. På spørmål om å få innblikk i slektshistorien, ville jeg nok ha spurt "er du rede til å ta imot hva du får?" Allerede nå må den som spør ane at ikke alt behøver å være rosenrødt, noe man ser innimellom i sin ferd med å avdekke slektsskap, som vi gjør.

[Gunnar Larssen]

Ja, jeg er enig med deg, Henning. Kan nok være lurt å forberede folk på at kanskje noen illusjoner sprekker.
Ser at de som har deltatt her, sier det samme om temaet. Det var egentlig likt med det jeg tenkte.
Så takk til dere alle

Hilsen
Gunnar