Gaardslæs - betyr?

[dn27404]

Nok en gang kommer jeg med et spørsmål som ikke akkurat er "slektsrelevant" - men som jeg håper noen av dere kan svare på uansett.

Hva betyr gaardslæs? Ordet ble brukt i et dokument som ble skrevet rundt 1910-1920.

[dn20182]

Hvis du legger inn kopi av dokumentet, så kanskje konteksten kan bidra til å finne svaret?

[dn27404]

Godt forslag - men det vil være for mye hjelp.

Av konteksten er det enkelt å forstå hva ordet betyr sånn omtrent - men jeg leter etter noen som vet hva det betyr. Dersom ingen vet det, kan jeg gjerne poste hele setningen her i morgen, for eksempel.

Ingen som har en ordbok fra 1910?

[dn20182]

Godt forslag - men det vil være for mye hjelp.

Av konteksten er det enkelt å forstå hva ordet betyr sånn omtrent - men jeg leter etter noen som vet hva det betyr. Dersom ingen vet det, kan jeg gjerne poste hele setningen her i morgen, for eksempel.

Ingen som har en ordbok fra 1910?

Javel, da så.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Nok en gang kommer jeg med et spørsmål som ikke akkurat er "slektsrelevant" - men som jeg håper noen av dere kan svare på uansett.

Hva betyr gaardslæs? Ordet ble brukt i et dokument som ble skrevet rundt 1910-1920.

Det står ikkje i nokon ordbøker som eg har tilgang til. ("læs" er dansk for lass, men samansetjinga gjev ikkje noko særleg meining.)

Er du sikker på at det er bokstavrett lest?
Kva for språk/målform er dokumentet på?

[dn27404]

Takk takk!

Nå tror jeg det gav mening ja! Hele setningen går slik: (det gjelder et krav ved regulering av en elv)

"bygge og vedlikeholde en for almindelig gaardslæs sterk nok bro"

Så jeg antar at det er et dansk ord som har sneket seg inn, og at man dermed tolker det slik at broen skal være sterk nok for et alminnelig gårdslass.

[dn26464]

Her er en annen tekst som gjelder en bro og dens styrke:

"100 MAND KAN JEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH"

Dette står hugget inn på den gamle Åmot bru som nå går over Akerselva der man en gang i tiden hadde planlagt å bygge Teknisk Museum (som isteden kom på Kjelsås).
Språket her er også preget av dansk, for vi hadde et rent dansk skriftspråk når vi går langt nok tilbake.

Så det danske ordet "læs" hadde nok ikke sneket seg inn, det hadde rett og slett ikke kommet seg ut ennå, i den teksten du fant fra 1910 - 1920.
For på denne tiden var det danske skriftspråket på god vei ut av det norske, for å si det slik.

Et eksempel er ordet "amt" som ble erstattet av "fylke" i 1918. Smaalenenes Amt ble da Østfold fylke og Christians Amt ble Oppland fylke, for å nevne to av dem.